View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

utgjør til sammen kun 6 %. Figur 5.2 viser hvordan det øvrige keramikkmaterialet, materialet, ute utenom
steingods, fordeler seg på de ulike typene.
50
40
30
20
10
0
Figur 5.2 Fordelingen ordelingen av det øvrige keramikkmaterialet
keramikkmaterialet, utenom steingods, på de ulike ke typene i rom1 i
Vinkjelleren.
60 53
Som det fremgår av figur 5.2 er Rødgods, Grågods og Grimston de vanligste
keramikktypene som m er identifisert i materialet ffra
Vinkjelleren utenom steingodset. Jeg vil nå
komme med en kort oversikt, ersikt, hvor jeg beskriver de ulike keramikktypene fra Vinkjelleren.
5.1.1 Siegburg
17
Siegburg-keramikk utgjør den en desidert største gruppen med 85 % av keramik keramikkmaterialet fra
rom 1. Siegburg-keramikk er relativt lett gjenkjennelig. Det er steingods som er brent på høy
varme, 12-1400 grader, og er dermed svært kompakt og har stor grad av sintrethet sintrethet. Godset er
lys grå/hvit på farge på grunn av en spesiell type råleire eire som har lavt jerninnhold. Keramikken
har tydelige riller etter dreiing og oransje askeglasur forekommer kommer ofte på deler av karene.
Mesteparten esteparten er udekorert, men dekor dekor, i form av rosetter, relieffer, filigransteknikk og
saltglasur, forekommer fra 1500 1500-tallet og utover. Formmessig består Siegburg Siegburg-keramikken av
mugger og kanner for servering, og ulike typer drikkekar, som begre, krus krus, , seidler og skåler.
Det ble produsert keramikk i Siegburg helt fra 1100 1100-tallet, men det fullt lt utviklede steingodset,
som er det et vi finner i materialet fra Vinkjelleren, ble produsert i perioden ca. 1300 1300-1600
(Beckmann 1974).
Fordelingen av de øvrige keramikktypene utenom
steingods
1 1
3
24
6
2 3
1
7
Antall tilvekstnummer N=118
27