View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

eksempel tabellform. Både database og diagram er nyttige hjelpemidler for meg i analysen av
materialet, men det er likevel viktig å være bevisst på at det å ta i bruk denne typen verktøy
kan bidra til å utydeliggjøre materialets opprinnelige kontekst, og dermed kan være med på å
fjerne materialet ytterligere fra den virkelighet som de opprinnelig var en del av, og som til
syvende og sist er det en ønsker å si noe om, og forsøke å forstå, gjennom analysen.
På grunnlag av disse metodiske tilnærmingene vil jeg nå nærme meg selve
funnmaterialet.
5. Identifikasjon og klassifikasjon
Målet med dette kapitlet er å identifisere og klassifisere keramikkmaterialet med sikte på å
bestemme hvilke keramikktyper og undergrupper som finnes i Vinkjelleren, og hvordan
materialet fordeler seg på de ulike gruppene. Den overordnede målsetningen er å forsøke å
identifisere en funksjonsdeling i materialet, av materiale som er knyttet til henholdsvis vin og
øl, og hva som har blitt brukt til å drikke av og hva som har blitt brukt til servering. Rom 1 i
Vinkjelleren (Bygning 33), på lokaliteten Rosenkrantzgate 4 (BRM 076), dekkes av
utgravningsrutene F26, F27, G26 og G27. Utgravningsmetodikken, hva gjelder inndeling av
feltet, har fulgt prinsippene fra Brygge-utgravningene, med ruter på 8 x 8 m.
Keramikkmaterialet omfatter totalt 2117 tilvekstnummer, og en totalvekt på 13728 gram. De
aller fleste av tilvekstnumrene består av kun ett fragment. Noen få tilvekstnummer omfatter
mer enn ett fragment, men tilhører da samme krukke. I de tilfellene hvor et tilvekstnummer
har inneholdt flere fragment som ikke hører sammen, har jeg gitt disse undernummer. Jeg
kommer derfor i den følgende analysen til å oppgi alle forekomster i antall tilvekstnummer.
Materialet er i sin helhet svært fragmentert, dette ser en for eksempel av at hvert fragment i
gjennomsnitt veier 6 gram. Identifikasjonen og klassifikasjonene er basert på en
makroskopisk analyse, det vil si at den er undersøkt ut fra karakteristikker i gods, form og
dekor som lar seg observere med det blotte øye. Første ledd i klassifikasjonen består i å
identifisere og gruppere all keramikken i typer, med utgangspunkt i produksjonssted, som for
eksempel Siegburg, Grimston og Werra, eller godsets karakteristika, som for eksempel
grågods og rødgods. Videre skal jeg undersøke Siegburg-keramikken, og klassifisere denne i
grupper og undertyper ut fra form og funksjon. Materialet er som nevnt svært fragmentert,
noe som kommer tydelig frem ved å beregne EVE (jf. kapittel 4). En slik beregning viser at
antall hele kar representert i materialet er 33, og ved å dele dette på antall randskår, som er
25