View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

nevnt i skriftlige kilder, men de skriftlige kildene kan imidlertid gi viktige bidrag til
dateringen og til forståelsen av Vinkjellerens bruk og funksjon, og også om spørsmål knyttet
til drikkekultur. Det finnes noen samtidskilder fra før 1702 som inneholder opplysninger om
Vinkjelleren. Dette dreier seg hovedsaklig om diplom, lovverk og dagbøker. Dette er publisert
i Diplomatarium Norwegicum, Norges gamle Love og enkeltpublikasjoner som for eksempel
Absalon Pederssøn Beyers dagbok og Edvard Edvardsens Bergensbeskrivelse fra 1694. I
tillegg har en arkivet til Det hanseatiske Kontor, som etter oppløsningen i 1754 ble sendt til
Lübeck. Dette er spesielt viktig fordi Bergens eget byarkiv gikk tapt i brannen i 1702.
Opplysninger fra dette arkivet har vist seg helt avgjørende for å fastslå brukstiden til
Vinkjelleren, som tidligere har vært ukjent. I tillegg kommer jeg til å benytte bildemateriale,
som et bindeledd mellom den arkeologiske gjenstanden og dens kontekst, først og fremst for å
få et innblikk i funksjon og brukskontekst for ulike typer keramikkar. Det finnes ingen
relevante samtidige bildefremstillinger fra Bergen eller det øvrige norske området, men siden
det dreier seg om en internasjonal vare, finner jeg det relevant å bruke samtidige
nordeuropeiske fremstillinger. Bruk av bildemateriale på denne måten krever likevel en
bevissthet rundt at keramikkens bruk og funksjon kan være ulik i avbildningenes
produksjonssted og på keramikkens importsteder, i dette tilfellet Bergen.
4.7 Kvantitativ metode
I en analyse av et arkeologisk gjenstandsmateriale kommer en nærmest uunngåelig i kontakt
med en eller annen form for kvantitativ metode, og jeg vil derfor raskt gjøre rede for de
verktøyene som jeg selv kommer til å anvende i den sammenheng. Den kvantitative
undersøkelsen vil være basert på det grunnlaget som er lagt i den kvalitative delen av analysen
gjennom identifikasjon og klassifikasjon. Jeg bruker databaseprogrammet Access som
verktøy i klassifikasjonsarbeidet, for å lagre og ordne data systematisk. Jeg har laget en
database, med kolonner for informasjon om keramikktype, undergrupper av Siegburg-
keramikk, skårets vekt, eventuelt randmål og prosentvis andel av rand, og eventuell annen
relevant informasjon (se appendiks). Access er en såkalt relasjonell database. Dette innebærer
at det er et system som er basert på tabeller, hvor alle data, og relasjonene mellom disse lagres
og presenteres i tabellform. Analysene av klassifikasjonsarbeidet bygger i stor grad i å se på
forholdet mellom ulike grupper og typer, presentert gjennom deskriptiv statistikk, riktignok i
en meget enkel form. For å ordne og presentere materialet vil jeg bruke diagrammer, nærmere
bestemt histogram og søylediagram, for å vise størrelser i relasjon til hverandre. Dette gir en
bedre oversikt, som er lettere tilgjengelig både for leseren og meg selv, enn fremstilling i for
24