View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

en lokalitet. Det er imidlertid sjelden at hele kar er bevart, dette gjelder også i Vinkjelleren.
Det er nødvendig å påpeke at dette er et svært fragmentert materiale, i den forstand at de fleste
skårene er relativt små. Det er naturlig å anta at dette har sammenheng med avfallshåndtering,
noe som forsterkes av det faktum at vi befinner oss inne i en bygning. Avfall har
sannsynligvis blitt deponert utenfor selve bygningen, eller eventuelt blitt fraktet enda lengre
bort, slik at mesteparten av de større fragmentene har blitt borte. Vi vet også at
avfallshåndteringen ble mer omfattende og systematisert i løpet av senmiddelalderen (Økland
1998). På grunn av størrelsen på skårene er det naturligvis en stor andel av skårene som ikke
lar seg identifisere, men på grunn av det store totalantallet av analysematerialet mener jeg
likevel at representativiteten er tilstrekkelig til å trekke konklusjoner. I tillegg kommer som
nevnt problemet med opprydning og utjevning, for eksempel i forbindelse med restaurering
og gjenoppbygging etter en brann, og eventuelt utfylling med fyllmasser utenfra i forbindelse
med restaurering som omfatter legging av nytt gulv, som kan føre til at eldre funnmateriale
kan forekomme i yngre lag lenger oppe i stratigrafien. Det er også på sin plass å påpeke at
utgravningen foregikk under tidvis svært ugunstige arbeidsforhold, med pågående
bygningsarbeid, noe som dessverre har medført at den stratigrafiske dokumenteringen ikke
alltid er så tilfredsstillende som man kunne ønske sett fra et arkeologisk perspektiv. En del av
tilvekstnumrene har ikke opplysninger om stratigrafisk kontekst, og disse har jeg av praktiske
årsaker måtte utelate fra denne analysen. Jeg står da igjen med totalt 2819 tilvekstnummer fra
rom 1, som er grunnlaget for analysen, hvorav 2117 er keramikk.
Når det gjelder keramikkmaterialets representativitet i forhold til det øvrige
funnmaterialet, som grunnlag for å belyse forhold som gjelder Vinkjelleren og drikkekultur
generelt, vurderer jeg det slik at både keramikk generelt, og Siegburg spesielt, er et
forholdsvis representativt materiale, særlig på grunn av den kvantitative størrelsen. I tillegg er
Siegburg-keramikkens produksjons- og omløpstid som nevnt sammenfallende med
Vinkjellerens brukstid. På grunn av materialets sammensetning ville det heller ikke vært
mulig å foreta en slik analyse basert på noen annen keramikktype representert i Vinkjelleren
enn nettopp Siegburg.
4.6 Andre kilder
Når en studerer en historisk periode, og på den måten befinner seg i det den svenske
arkeologen Andres Andrén omtaler som et spenningsfelt mellom ting og tekst (Andrén 1997),
ser jeg det som helt nødvendig også å ta i bruk de skriftlige kilder og avbildninger som er
tilgjengelig, fordi disse kan være med på å belyse materialets kontekst. Keramikk er svært lite
23