View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

eller kulturmessige årsaker. I Bergen er det særlig de mange brannene, med påfølgende
opprydning og utfylling som er årsaken til denne omrotingen av de stratigrafiske lagene. Men
denne problemstillingen blir noe mindre relevant i en såpass lukket kontekst som en
steinbygning av denne typen representerer, og med forekomst av forskjellige gulvsjikt, hvor
det sannsynligvis først og fremst er opprydning etter eventuelle branner i forbindelse med
gjenoppbygging, generell restaurering og avfallshåndtering som byr på de største
utfordringene.
Jeg vil som nevnt bruke funnmaterialet for å forsøke å gi en mer presis datering av de
ulike bruksfasene i bygningen. Det er da særlig keramikkmaterialet som er aktuelt som
dateringsgrunnlag, da de ulike keramikktypene i stor grad er standardiserte og identifiserbar,
og siden vi gjennom arkeologisk dokumentasjon av produksjonsstedet har kjennskap til de
ulike typenes produksjonstid. Her er det selvfølgelig viktig å ta hensyn til at det sannsynligvis
også har vært en etterslepende sirkulasjonstid etter at en type ikke lenger har blitt produsert,
og dette er kanskje særlig relevant i Bergen med tanke på at alt keramikkmaterialet her har
blitt importert. I praksis innebærer dette at et lag eller en fase blir datert på grunnlag av det
yngste funnet i det aktuelle laget, altså dersom det i et lag er tilstedeværelse av en
keramikktype som ble produsert fra 1450, så kan ikke dette laget være eldre enn 1450, selv
om det selvfølgelig kan være yngre. Vi får altså en såkalt terminus post quem (TPQ) datering.
Det motsatte, en såkalt terminus ante quem (TAQ) datering, er vanskelig å oppnå kun ved
hjelp av funndatering, da en gjenstands etterslepende sirkulasjonstid i teorien kan være
ubegrenset. Derimot kan et datert stratigrafisk lag utgjøre et slikt dateringsredskap for laget
under, som da nødvendigvis må være eldre enn laget over forutsatt at den stratigrafiske
konteksten er intakt. I tillegg kommer jeg til å benytte skriftlige kilder der dette er tilgjengelig,
for å belyse bruksfasenes absolutte datering.
4.4 Romlig distribusjon
Den romlige distribusjonen byr i mitt tilfelle på en del utfordringer, siden det dreier seg om et
relativt lite område, og det faktum at utgravningsrutene hadde en størrelse på 8 x 8 m, som er
ganske stort i forhold til det som er vanlig praksis i dag. Det en imidlertid har å forholde seg
til er funnmaterialets distribusjon fordelt på de to rutene som dekker rom 1.
4.5 Representativitet
Keramikk er et materiale som har særdeles gode bevaringsegenskaper som arkeologisk
kildemateriale. Dette fører til at keramikk ofte utgjør den kvantitativt største funngruppen på
22