View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

også utgangspunktet for meg. Keramikk er generelt et materiale som gir et godt grunnlag for
datering, siden keramikk varierer over tid avhengig blant annet av hvor og hvordan den ble
produsert og hvordan den ble brukt. Dette gjenspeiler seg i form, teknologi, dekor og selve
råmaterialets sammensetning.
Den relative datering av bruksfasene i Vinkjelleren er basert på stratigrafisk kontekst,
slik den ble dokumentert under utgravning. Stratigrafi som metode bygger på det enkle
prinsippet at avsetningslagenes plassering i utgangspunktet har en kronologisk rekkefølge
hvor lagene under er eldre enn lagene over. Stratigrafi kan dermed si noe om lagenes relative
alder. Middelalderbyene er kanskje de mest kompliserte eksemplene på stratigrafi vi har i
norsk arkeologi, med sine tykke avsetninger av bosetnings-, avfalls-, brann- og utfyllingslag.
Datering av kulturlagene i en bykontekst har tradisjonelt vært basert på at de ulike lagene har
blitt relatert til brannlag og bruksfaser. I Bergen har det i stor grad vært vanlig å tolke
stratigrafien ut ifra de ulike brannlagene som er identifisert. Det er satt opp en kronologi
basert på brannlag som er identifisert og datert, ut fra skriftlige kilder og datering av artefakter
i brannlagene (f.eks. Hansen 1998; Helle 1998). Det er generelt stor grad av samsvar mellom
de skriftlige og de arkeologiske kildene når det gjelder dateringen av brannene (f.eks. Dunlop
1998). En del av disse brannene har naturligvis også rammet lokaliteten som er fokus for
denne oppgaven. Under utgravningene av lokaliteten Rosenkrantz 4, ble det påvist spor etter
fire brannlag. Det er imidlertid en viss uenighet omkring hvilke branner dette er, noe som
kompliserer dateringsforholdene noe. Det er i all hovedsak tre teorier, hvor to er basert på en
relasjon til skriftlige kilder og til den øvrige brannlagskronologien på Bryggen (Lindh 1980;
Ekroll 1984), og den siste er basert på C-14-prøver som ble tatt ut og analysert av brannlagene
i Rosenkrantzgt 4 (Krzywinski & Gulliksen 1984). Arkeolog Gitte Hansen har imidlertid
foreslått en fjerde dateringsramme som er basert på en revurdering de tre foregående (Hansen
[2003]). Dette gjelder imidlertid stratigrafien i området utenfor selve Vinkjelleren, og en kan
selvfølgelig ikke uten videre relatere stratigrafien utenfor bygningen til stratigrafien inni
bygningen. Inne i rom 1 i Vinkjelleren er det imidlertid bare spor etter to branner. Den
relative stratigrafien inne i rom 1 i Vinkjelleren er inndelt i 7 bruksfaser, som er adskilt
gjennom delvis bevarte gulvlag (Ekroll 1990). Disse er imidlertid ikke nærmere datert. Et mål
er at analysen av keramikkmaterialet kan bidra til en nærmere datering av de ulike
bruksfasene.
Det knytter seg imidlertid en del utfordringer til stratigrafi som metode.
Hovedproblemet er at kulturlagene ikke alltid er intakt, på grunn av omroting av naturlige
21