View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

historisismen (Gaimster 1997: 335). Dersom dette er riktig skulle ikke denne problematikken
være spesielt relevant i Vinkjellerens kontekst, som tidsmessig avgrenser seg til perioden før
1650.
4.2 Kvantifisering og representativitet
Det finnes ulike metoder for å beregne størrelsen på et materiale. Den enkleste er å måle den i
antall tilvekstnummer eller antall fragmenter. Å basere en mengdeberegning kun på antall
tilvekstnummer kan være misvisende da et tilvekstnummer kan inneholde alt fra ett til flere
hundre enkeltfunn eller fragmenter. I mitt tilfelle består imidlertid de aller fleste
tilvekstnummer av kun ett fragment, og kun unntaksvis er det flere på samme nummer, men
da fordi disse fragmentene tilhører samme krukke. Jeg kommer derfor ikke til å vektlegge
antall fragmenter i mine egne beregninger, men bruke antall tilvekstnummer som
standardmål. Men denne metoden alene er ikke alltid tilstrekkelig for å gi en god indikasjon
om et materiales kvantitative størrelse, da det ikke gir noen informasjon om størrelsen på de
enkelte fragmentene, eller hvor mange hele objekter det har representert. En annen metode er
vekt. Dette gir en god indikasjon på et fragment eller en samlet funnmengdes størrelse. Jeg
har derfor veid alle fragmentene som jeg har gått gjennom i min egen analyse. For å beregne
antall hele kar representert har alle randskår blitt målt på en randmåler som viser diameter og
prosentvis del av den totale omkretsen av et helt kar. Det lar seg da gjøre å angi et
minimumsantall av hele kar, såkalt EVE (Estimated Vessel Equivalent). Det reelle tallet vil
naturligvis etter all sannsynlighet være høyere enn det anslaget man vil få i en slik analyse.
Ifølge de britiske arkeologene Clive Orton, Paul Tyers og Alan Vince er vekt og EVE i
kombinasjon i utgangspunktet de beste metodene for kvantifisering av et arkeologisk
keramikkmateriale (Orton, Tyers & Vince 1993: 171). I tillegg vil jeg beregne
fragmenteringsgraden i materialet ved å dele EVE på antall fragment. Jeg kommer
hovedsaklig til å benytte antall tilvekstnummer og vekt i mine egne mengdeberegninger i
denne oppgaven, men også EVE, men da først og fremst for å se på materialets
fragmenteringsgrad.
4.3 Datering
Etter at materialet er blitt identifisert og klassifisert er det neste skritt å plassere materialet i et
tidsmessig perspektiv. Dette kan gjøres på ulike måter. Når det gjelder en importert vare, som
keramikk, dateres materialet gjerne ut fra produksjonsstedets dateringer og daterbare
funnkontekster, ved å sammenlikne med kronologiske sekvenser fra opphavsstedet. Dette blir
20