View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

godsets karakteristika, som for eksempel rødgods eller grågods. De ulike typene lar seg
identifisere gjennom godsets hardhet, farge, dekor og/eller form. Det har vært nødvendig å
tilegne seg kunnskap om de ulike keramikktypenes karakteristikker for å kunne gjennomføre
dette arbeidet. Her har hjelp fra arkeolog Rory Dunlop ved NIKU i Bergen vært av uvurderlig
betydning. Jeg har også i stor grad benyttet publikasjonene Eighteen centuries of pottery from
Norwich. East Anglian Archaeology Report no. 13 (Jennings 1981) og Rotterdam Papers VI
(Hurst, Neal & van Beuningen 1986).
Den videre identifikasjonen og klassifikasjonen er fokusert på keramikk av typen
Siegburg. Dette er en type steingods som er forholdsvis lett å identifisere, med sin
karakteristiske lyse farge på godset. Funksjonelt kan man si at det innenfor Siegburg-
keramikken finnes to hovedtyper; mugger og kanner for servering og dekantering og mindre
krus, beger og skåler for drikking. Klassifikasjonen og identifikasjonen har gått ut på å
forsøke å plassere skårene i undergrupper basert på funksjon og form. De ulike undergrtypene
er forholdsvis uniform og standardisert og dermed i stor grad innarbeidet i den europeiske
middelalderarkeologiens fagområde som forhåndsdefinerte typer. Mitt arbeid har dermed vært
å identifisere disse ulike typene i materialet fra Vinkjelleren. Dette er i stor grad basert på den
oversikten som Beckmann har gitt i sin artikkel ”The Main Types of the First Four Production
Periods of Siegburg Pottery” (Beckmann 1974) som er basert på utgravninger av verkstedene
i Aulgasse utenfor byen Siegburg. Identifikasjonen er hovedsakelig basert på karakteristiske
trekk ved utforming av rand og hals, andre karakteristiske særtrekk som for eksempel
skulderlist og buklist, og ellers basert på form dersom det er snakk om større skår hvor dette
lar seg identifisere. Dette vil jeg komme nærmere inn på i kapittel 5. Min egen identifikasjon
og klassifikasjon har jeg i stor grad basert på de ulike typene som er definert, beskrevet og
avbildet i Beckmann sin artikkel som nevnt over, i tillegg til Rotterdam Papers IV, som er en
systematisert katalog over keramikkfunn fra The van Beuningen-de Vriese Collection i
Nederland (Hurst, Neal & van Beuningen 1986), Siegburger Steinzeug, som er en katalog
over utstillingsmaterialet fra Rheinischen Freilichtmuseum i Kommern (Hähnel 1987) og
German Stoneware 1200-1900 (Gaimster 1997).
Etterlikninger, reproduksjoner og forfalskninger kan være et problem i forhold til
identifisering av typer knyttet til bestemte produksjonssted, men ifølge Gaimster er det først
på 1800-tallet at det begynte å bli produsert forfalskninger av Siegburg-keramikk blant annet
for å tilfredsstille etterspørselen fra antikvariske samlere, i tillegg til at keramikk i historiske
stilarter for husholdningsbruk i stor grad ble mote i denne perioden gjennom den såkalte
19