View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

opposisjonelle kategorier. Elias påpeker at mennesker er både individ og samfunn, og at en
ikke kan se disse som opposisjonelle kategorier (Elias 1994: 452, 469). Han betegner det
istedenfor som et samfunn av individer, og på den måten som to komponenter som er
gjensiddig avhengig av hverandre (Elias 1991). Han hevder imidlertid at det har skjedd en
endring i balansen mellom jeg og vi mot en større grad av fokus på den første kategorien på
bekostning av den andre (Elias 1991). Elias har likevel det man må kunne kalle et
objektivistisk perspektiv, i betydningen at han legger vekt på overordnede strukturer og
utilsiktede konsekvenser av handling. Dette står i motsetning til et subjektivistisk perspektiv,
som legger hovedvekt på aktørenes bevissthet og intensjonalitet i forklaringen av
samfunnsprosesser. Det har blitt rettet kritikk mot de objektivistiske perspektivene i form av
at de ikke tar hensyn til menneskenes rolle i samfunnet, og i arkeologisk sammenheng,
menneskene bak gjenstandene (f.eks. Hodder & Hudson 2003). Bourdieu har også blitt
kritisert for ikke å ta tilstrekkelig hensyn til individets evne til å ta bevisste og selvstendige
valg, og for noe forenklede og universaliserte syn på den førmoderne fortiden, hvor individer
hadde mindre makt enn i en moderne setting (f.eks. Smith 2001; Dornan 2002). Jeg finner de
aktørorienterte perspektivene som har et ensidig fokus på enkeltmenneskers intensjonelle
handlinger og bevissthet rundt konsekvensene av disse noe problematisk. Selv om individer
handler ut fra en hensikt, er jeg enig med dem som fremhever at individer ikke alltid er
bevisst de større konsekvenser av alle sine handlinger, og uansett synes det vanskelig å spore
dette arkeologisk. Sett i en middelalderkontekst kan man kanskje si at folk drakk ikke vin i
Vinkjelleren først og fremst med det formål å opprettholde hanseatenes dominerende
maktposisjon i det bergenske samfunnet. En mellomting hvor det fokuseres på individer og
gruppers handlinger, og konsekvensene av disse, som kan være både intensjonelle eller
utilsiktet, og hvor individ og samfunn står i en gjensidig relasjon til hverandre, er kanskje en
mer fruktbar tilnærming, og det er på denne måten jeg vil bruke et aktørorientert perspektiv i
denne oppgaven. Her mener jeg at for eksempel Giddens` struktureringsteori er balanserende
i det at han, som Elias, ser individ og samfunn som en gjensidig avhengig relasjon Han mener
mennesker kun handler ut fra en delvis kunnskap om det sosiale og kulturelle system de
opererer innenfor, og at handlinger dermed også har en betydelig grad av utilsiktede
konsekvenser, og at hvert individs handlinger er basert på det han kaller en ”praktisk
bevissthet” (Giddens 1986). Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at menneskene i
middelalderen hadde mindre makt til å utføre reflekterte og intensjonelle handlinger, eller at
de hadde en mindre grad av forståelse for det samfunnet de opererte innenfor. Jeg kommer til
å prøve å fokusere både på et strukturperspektiv, hvor jeg vil se på utviklingen innen
17