View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

49-50, 65). Dette er viktige poeng som bør tas hensyn til, og kanskje kan en si at den
prosessen Elias omtaler innebar en endring av heller enn en fremvekst av normer knyttet til
adferd. Jeg vil bruke Elias sine teorier i mine egne analyser, for å forsøke å spore denne
eventuelle siviliseringsprosessens materialitet. Perspektivet som Elias skisserer kan være
relevant i forhold til den urbaniseringsprosessen som fant sted i middelalderens Norge, og den
relativt nye statsdannelsen. Middelalderbyene var et sosialt rom hvor bånd som tidligere var
knyttet til familien og det kollektive i større grad opphørte å fungere som de viktigste
strukturerende element, og hvor ulike grupper av mennesker var tvunget til å leve tett sammen
på en ny måte.
Studiene til Elias er basert på, og gir ifølge han selv et utfyllende tilskudd til,
forståelsen av den individualiseringsprosessen som mange forskere hevder fant sted i
moderne tid i form av at den gir et mer detaljert bilde av utviklingen relatert til endringer i
personlighetsstrukturer (Elias 1994: 479). Individualisering betegner en strukturell,
sosiologisk transformering av sosiale institusjoner og forholdet mellom individ og samfunn
(Beck & Beck-Gernsheim 2002: 202). Elias setter denne prosessen inn i et historisk
perspektiv i Changes in the we-I-balance fra 1987, hvor han mener å kunne spore en
individualiseringsprosess som startet i overgangen mellom middelalderen og renessansen,
som medførte en dreining fra den kollektive tankegangen i tidlig middelalder og tidligere
perioder mot et større fokus på individet når vi nærmer oss nyere tid. Han ser dette i
sammenheng med etablering av institusjoner som øker distansen mellom individet og
makteliten, som for eksempel staten. Han hevder at distansering mellom maktelite og individ
går hånd i hånd med individualisering, og at gjennombruddet for en mer kompleks form for
samfunnsorganisering medførte et endret individualiseringsmønster (Elias 1991). I Norge
starter denne overgangen i middelalderen, og det er derfor interessant å se om det finnes spor
etter en slik individualiseringsprosess nettopp i denne perioden. Disse perspektivene vil jeg
trekke inn i analysen av keramikkmaterialet fra Vinkjelleren. Denne prosessen har utvilsomt,
som Elias selv og andre studier har vist, hatt relevans for mat- og drikkekultur (Elias 1994).
Disse perspektivene gir et interessant grunnlag for sammenligning med Lüdtke sine studier
som jeg var inne på i kapittel 2, for å se om det er mulig å spore en utvikling over tid, mot
større grad av bruk av individuelle drikkebegre. Denne individualiseringsprosessen kommer
til å være et viktig diskusjonstema i min egen analyse.
Individualiseringsprosessen som Elias omtaler er nært knyttet til debatten om forholdet
mellom individ og samfunn. Dette forholdet har vært mye debattert, ofte som to
16