View/Open - BORA - Universitetet i Bergen
View/Open - BORA - Universitetet i Bergen View/Open - BORA - Universitetet i Bergen
En måte å opparbeide seg slik kulturell kapital kan være å beherske kunnskapen og kodene rundt drikkeskikker. Alkohol har trolig spilt en viktig distingverende rolle i tilknytning til sosial status, og legemliggjøringen av sosial identitet gjennom utviklingen av preferanser både for ulike typer alkohol og ulike drikkemåter. Konstruksjon av identitet gjennom drikkepraksis kan skje på ulike måter, for eksempel gjennom romlig distinksjon, ved at drikking foregår på ulike steder i det fysiske rom bestemt ut ifra sosial stratifisering, eller andre strukturerte differensieringer av grupper og individer som drikker sammen. Dette er et svært relevant moment i forhold til min studie, når jeg skal se på keramikken i et sosialt perspektiv med fokus på den materielle kulturens symbolske betydning knyttet til status, for eksempel i forholdet mellom dekorert og udekorert keramikk og mellom keramikk og glass. En annen inspirasjonskilde jeg vil benytte i det teoretiske rammeverket for denne undersøkelsen er Elias sine perspektiver fra hans avhandling fra 1939, Über den Prozess der Zivilisation, utgitt på engelsk i 1994. Denne omhandler det han kaller siviliseringsprosessen av det europeiske mennesket fra middelalder til moderne tid, som omfatter nye og strengere normer knyttet til manerer, aggresjons- og affektkontroll og kroppsbeherskelse. Normene for hva som var god og riktig adferd ble først definert av de øvre sosiale lag, særlig knyttet til hoffet, som et uttrykk for hva som skilte disse fra resten av samfunnet, for så å spre seg videre til resten av samfunnet som et forbilde eller standard til etterfølging (Elias 1994: 54-55). Etter hvert som normene og skikkene spredte seg til de bredere samfunnslag, måtte stadig nye utvikles i de øvre. Nødvendigheten av denne prosessen oppstod ifølge Elias som resultat av at stadig større menneskegrupper var tvunget til å fungere sammen og samhandle med hverandre. Elias ser dette i relasjon til større samfunnsmessige endringsprosessene som innebar større grad av differensiering og gjensidig avhengighet, økende grad av sentralisering, og monopolisering av fysisk vold og økonomisk kontroll i forbindelse med statsdannelser (Elias 1994: 450-451). Historikeren Sverre Bagge har imidlertid sett nærmere på relevansen av Elias sine studier for det norske middelaldersamfunnet, og rettet noe kritikk mot Elias for hans syn på middelalderens mentalitet. Bagge hevder at selv om Elias nok langt på vei har rett når det gjelder de faktiske beskrivelsene av middelalderens mennesker, finner han tolkningene hans mer problematiske, fordi han mener Elias ser fortiden med nåtidens øyne, og konstaterer fravær av vår tids normer. Han mener Elias ikke tar hensyn til middelalderens kultur, og hvordan middelalderens normer ikke var fraværende, men annerledes enn våre, og at middelaldermenneskets tilsynelatende spontane oppførsel må sees i lys av dette (Bagge 1990: 15
49-50, 65). Dette er viktige poeng som bør tas hensyn til, og kanskje kan en si at den prosessen Elias omtaler innebar en endring av heller enn en fremvekst av normer knyttet til adferd. Jeg vil bruke Elias sine teorier i mine egne analyser, for å forsøke å spore denne eventuelle siviliseringsprosessens materialitet. Perspektivet som Elias skisserer kan være relevant i forhold til den urbaniseringsprosessen som fant sted i middelalderens Norge, og den relativt nye statsdannelsen. Middelalderbyene var et sosialt rom hvor bånd som tidligere var knyttet til familien og det kollektive i større grad opphørte å fungere som de viktigste strukturerende element, og hvor ulike grupper av mennesker var tvunget til å leve tett sammen på en ny måte. Studiene til Elias er basert på, og gir ifølge han selv et utfyllende tilskudd til, forståelsen av den individualiseringsprosessen som mange forskere hevder fant sted i moderne tid i form av at den gir et mer detaljert bilde av utviklingen relatert til endringer i personlighetsstrukturer (Elias 1994: 479). Individualisering betegner en strukturell, sosiologisk transformering av sosiale institusjoner og forholdet mellom individ og samfunn (Beck & Beck-Gernsheim 2002: 202). Elias setter denne prosessen inn i et historisk perspektiv i Changes in the we-I-balance fra 1987, hvor han mener å kunne spore en individualiseringsprosess som startet i overgangen mellom middelalderen og renessansen, som medførte en dreining fra den kollektive tankegangen i tidlig middelalder og tidligere perioder mot et større fokus på individet når vi nærmer oss nyere tid. Han ser dette i sammenheng med etablering av institusjoner som øker distansen mellom individet og makteliten, som for eksempel staten. Han hevder at distansering mellom maktelite og individ går hånd i hånd med individualisering, og at gjennombruddet for en mer kompleks form for samfunnsorganisering medførte et endret individualiseringsmønster (Elias 1991). I Norge starter denne overgangen i middelalderen, og det er derfor interessant å se om det finnes spor etter en slik individualiseringsprosess nettopp i denne perioden. Disse perspektivene vil jeg trekke inn i analysen av keramikkmaterialet fra Vinkjelleren. Denne prosessen har utvilsomt, som Elias selv og andre studier har vist, hatt relevans for mat- og drikkekultur (Elias 1994). Disse perspektivene gir et interessant grunnlag for sammenligning med Lüdtke sine studier som jeg var inne på i kapittel 2, for å se om det er mulig å spore en utvikling over tid, mot større grad av bruk av individuelle drikkebegre. Denne individualiseringsprosessen kommer til å være et viktig diskusjonstema i min egen analyse. Individualiseringsprosessen som Elias omtaler er nært knyttet til debatten om forholdet mellom individ og samfunn. Dette forholdet har vært mye debattert, ofte som to 16
- Page 1 and 2: Drikkekultur i en urban kontekst i
- Page 3 and 4: Innhold Forord ....................
- Page 5 and 6: 7.2.1 Hva har blitt drukket, og hvi
- Page 7 and 8: Figur 1.1 Vinkjellerens plassering
- Page 9 and 10: Figur 1.2 Oversikt over Vinkjellerr
- Page 11 and 12: 1.1 Problemstillinger Den overordne
- Page 13 and 14: funksjon. Jeg har i stor grad benyt
- Page 15 and 16: keramikkens funksjon og brukskontek
- Page 17 and 18: et al. 1994: 175, 178-179). Det er
- Page 19: lokale, fungere denne ofte som en s
- Page 23 and 24: drikkekultur i relasjon til større
- Page 25 and 26: historisismen (Gaimster 1997: 335).
- Page 27 and 28: eller kulturmessige årsaker. I Ber
- Page 29 and 30: nevnt i skriftlige kilder, men de s
- Page 31 and 32: 179, ser en at hver hele rand i gje
- Page 33 and 34: Figur 5.3 Siegburg-keramikk fra Bry
- Page 35 and 36: Figur 5.5 Fragment av etterreformat
- Page 37 and 38: grått på farge, men kan også væ
- Page 39 and 40: 5.1.8 London London-ware er leirgod
- Page 41 and 42: Figur 5.15 viser en skjematisk over
- Page 43 and 44: 1974: 220), fig. 88.257 i Hurst et.
- Page 45 and 46: Andre typer krus: Dette er en samle
- Page 47 and 48: Figur 5.25 Fragment av Jakobakanne
- Page 49 and 50: 120 100 80 60 40 20 0 Figur 5.28 Fu
- Page 51 and 52: trakthalsbeger i bruk som bordkar,
- Page 53 and 54: 200 150 100 50 0 Antall tilvekstnum
- Page 55 and 56: vestre del av rom 1, som i utgangsp
- Page 57 and 58: 6.1.1 Fase 7 Dette er den eldste fa
- Page 59 and 60: interessante keramikken i denne fas
- Page 61 and 62: tre eller fire mindre rom. Fasen be
- Page 63 and 64: mellom de bergenske rådmennene og
- Page 65 and 66: allerede før 1437, og det betyr at
- Page 67 and 68: Periode 2 Fase 6 5 4 3 2 Totalt Dri
- Page 69 and 70: Fordelingen mellom vin og øl i per
En måte å opparbeide seg slik kulturell kapital kan være å beherske kunnskapen og<br />
kodene rundt drikkeskikker. Alkohol har trolig spilt en viktig distingverende rolle i<br />
tilknytning til sosial status, og legemliggjøringen av sosial identitet gjennom utviklingen av<br />
preferanser både for ulike typer alkohol og ulike drikkemåter. Konstruksjon av identitet<br />
gjennom drikkepraksis kan skje på ulike måter, for eksempel gjennom romlig distinksjon, ved<br />
at drikking foregår på ulike steder i det fysiske rom bestemt ut ifra sosial stratifisering, eller<br />
andre strukturerte differensieringer av grupper og individer som drikker sammen. Dette er et<br />
svært relevant moment i forhold til min studie, når jeg skal se på keramikken i et sosialt<br />
perspektiv med fokus på den materielle kulturens symbolske betydning knyttet til status, for<br />
eksempel i forholdet mellom dekorert og udekorert keramikk og mellom keramikk og glass.<br />
En annen inspirasjonskilde jeg vil benytte i det teoretiske rammeverket for denne<br />
undersøkelsen er Elias sine perspektiver fra hans avhandling fra 1939, Über den Prozess der<br />
Zivilisation, utgitt på engelsk i 1994. Denne omhandler det han kaller siviliseringsprosessen<br />
av det europeiske mennesket fra middelalder til moderne tid, som omfatter nye og strengere<br />
normer knyttet til manerer, aggresjons- og affektkontroll og kroppsbeherskelse. Normene for<br />
hva som var god og riktig adferd ble først definert av de øvre sosiale lag, særlig knyttet til<br />
hoffet, som et uttrykk for hva som skilte disse fra resten av samfunnet, for så å spre seg videre<br />
til resten av samfunnet som et forbilde eller standard til etterfølging (Elias 1994: 54-55). Etter<br />
hvert som normene og skikkene spredte seg til de bredere samfunnslag, måtte stadig nye<br />
utvikles i de øvre. Nødvendigheten av denne prosessen oppstod ifølge Elias som resultat av at<br />
stadig større menneskegrupper var tvunget til å fungere sammen og samhandle med<br />
hverandre. Elias ser dette i relasjon til større samfunnsmessige endringsprosessene som<br />
innebar større grad av differensiering og gjensidig avhengighet, økende grad av sentralisering,<br />
og monopolisering av fysisk vold og økonomisk kontroll i forbindelse med statsdannelser<br />
(Elias 1994: 450-451).<br />
Historikeren Sverre Bagge har imidlertid sett nærmere på relevansen av Elias sine<br />
studier for det norske middelaldersamfunnet, og rettet noe kritikk mot Elias for hans syn på<br />
middelalderens mentalitet. Bagge hevder at selv om Elias nok langt på vei har rett når det<br />
gjelder de faktiske beskrivelsene av middelalderens mennesker, finner han tolkningene hans<br />
mer problematiske, fordi han mener Elias ser fortiden med nåtidens øyne, og konstaterer<br />
fravær av vår tids normer. Han mener Elias ikke tar hensyn til middelalderens kultur, og<br />
hvordan middelalderens normer ikke var fraværende, men annerledes enn våre, og at<br />
middelaldermenneskets tilsynelatende spontane oppførsel må sees i lys av dette (Bagge 1990:<br />
15
Change language