View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

Studiet av drikkekultur fra et arkeologisk perspektiv, har de siste tiårene medført en
mer systematisk søken etter å utvikle en teoretisk forståelse også av drikking som sosial
praksis, og utvikling av metoder for å spore alkoholproduksjon og konsum i det arkeologiske
materialet. Teoriene til Dietler vil spille en viktig rolle i mitt arbeid, da han har forsøkt å
utvikle et teoretisk og metodisk rammeverk omkring studiet av drikkekultur fra et arkeologisk
perspektiv. Jeg vil derfor utdype noen av perspektivene hans, som jeg mener kan være nyttig
som rammeverk for min egen analyse.
Det er en utbredt oppfatning at drikking bidrar til å markere sosiale kategorier, grenser
og identitet. Det å drikke sammen skaper en felles identitet som samtidig skaper et skille mot
de som befinner seg på utsiden (Dietler 2006). Dietlers artikkel ”Driven by Drink: The Role
of Drinking in the Political Economy and the Case of Early Iron Age France” fra 1990 har
vært en viktig inspirasjonskilde for forståelsesrammen i mitt eget arbeid. Her har han sett på
alkoholens økonomiske, politiske og sosiale rolle. Målsetningen til Dietler er å tilby en
metode for å overføre antropologiske perspektiver omkring import av nye former for alkohol
og eventuelt tilhørende drikkeskikker gjennom handel og kulturkontakt til det arkeologiske
materiale på en hensiktsmessig og fruktbar måte, og hvilke maktstrukturerende konsekvenser
monopolisering av dette kan ha i et samfunn, og hvordan dette kan fungere som en katalysator
for sosiale endringsprosesser (Dietler 1990). Når det gjelder endringer i drikkeskikker som
følge av kulturkontakt skiller han da, basert på antropologiske studier, mellom samfunn hvor
man allerede hadde kjennskap til alkohol, men av en annen type enn den som ble innført, og
samfunn hvor man ikke hadde kjennskap til alkohol i det hele tatt. Han skiller også mellom
det å ta opp nye former for drikke, men hvor den opprinnelige, lokale drikkepraksisen blir
beholdt, og det å importere ”hele pakken”. Til slutt skiller han mellom samfunn hvor den nye
drikk og/eller drikkepraksis blir innført som et tillegg til den lokale, og samfunn hvor den nye
erstatter den opprinnelige. I samfunn uten en lokal kjennskap til alkohol og hvor en ny
drikkepraksis har blitt innført, er resultatet ofte mer sosialt destruktivt enn der hvor denne
kunnskapen allerede var tilstede. Når det gjelder adoptering av nye former for drikke kan
dette potensielt føre til svekking av etablerte maktstrukturer, og en eskalering av
statuskonkurranse. Fremmede drikkeskikker vil først og fremst bli innført for sitt symbolske
potensial, og fungere som symbolsk distinksjon mellom grupper, kategorier og klasser, eller
de kan fungere som symbolsk kobling mellom slike. Kunnskapen rundt den opprinnelige
betydningen og funksjonen har en tendens til å minske jo større sosial og geografisk avstand
det er mellom sender og mottaker. Når en ny form for drikk blir innført som et tillegg til den
13