View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

of Cana fra 1200-tallet (se appendiks 1.1) viser seks mugger på gulvet i front av bildet, mens
det kun er ett drikkebeger i omløp rundt bordet (Lüdtke 1989: 55-58). Forholdet mellom
mugger og begre kan dermed indikere en drikkekultur i tidlig middelalder og
høymiddelalderens første del, hvor den kollektive tankegangen stod sterkt, noe som blant
annet kom til uttrykk i at man delte et drikkebeger som gikk på rundgang rundt bordet. Lüdtke
mener på bakgrunn av det arkeologiske materialet og de samtidige billed- og skriftkildene at
det er belegg for å si at det ikke bare var den utenlandske vinen og keramikken som ble
importert, men også de tilhørende drikketradisjonene (Lüdtke 1989: 58). Det er interessant å
undersøke nærmere hvordan denne fordelingen kommer til uttrykk i mitt eget materiale. Det
er imidlertid viktig å være bevisst på at Lüdtke sin undersøkelse er foretatt i en
husholdningskontekst, som skiller seg fra den særegne konteksten som Vinkjelleren
representerer. Det finnes imidlertid ikke noe Pingsdorf-keramikk i mitt materiale, men dette er
naturlig da denne keramikkens produksjonstidstid er såpass mye tidligere enn da denne
bygningen antas å være oppført. Det er likevel en interessant studie for sammenlikning, da
begge keramikktypene er forbundet med drikkekultur, og er foretatt innenfor noenlunde
samme geografiske og kulturelle område.
De franske arkeologene Daniel Dufournier og Didier Deroeux har studert det franske
keramikkmaterialet fra Bryggen i Bergen. Opphavsbestemmelsen ble utført ved hjelp av
kjemiske analyser av materialet, og viste at den franske keramikken hovedsaklig kom fra to
områder, Seine-dalen og Sørvest-Frankrike, begge områder som er assosiert med
vinproduksjon og vinhandel (Deroeux et al. 1994: 165-172). I tillegg er disse franske
keramikktypene tolket som beholdere og drikkeutstyr for vin, og det er derfor nærliggende å
koble dette materialet til innførselen av fransk vin. Den vanligste formen er fint dekorerte
mugger, og disse er funnet langs hele Nordsjø-kysten; i England, Skottland, Wales, Irland,
Skandinavia, Flandern og Nederland. Nord-Europa var da også det viktigste markedet for
fransk vin. Den fint dekorerte franske keramikkens distribusjon har vært tolket til å reflektere
en ny sosioøkonomisk situasjon hvor vin ikke lenger var forbeholdt eliten, men også en
voksende bybefolkning med en høyere levestandard. På den annen side var finere
keramikkprodukter langt billigere enn produkter av for eksempel metall og glass, og dermed
mer tilgjengelig for et bredere samfunnslag. Deroeux og Dufournier hevder at den dekorative
kvaliteten er knyttet til et krav om at den estetiske kvaliteten skulle stå i forhold til kvaliteten
på innholdet, i dette tilfellet vin, og dermed kan ha fungere som et slags identifiserende
varemerke hvor spesielle typer keramikkbeholdere var knyttet til spesielle typer vin (Deroeux
11