View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

keramikkens funksjon og brukskontekst. Keramikk er godt representert i europeisk kunst fra
1400- og 1500-tallet som viser motiv fra sosiale samlinger, noe som kan gi et innblikk i den
sosiale rolle keramikken spilte blant ulike grupper av konsumenter. Et eksempel på dette er
Pieter Bruegels maleri Kermis fra 1566 (se appendiks 1.7) som viser Raeren- og Siegburg-
keramikk i bruk til konsum av øl, som sannsynligvis ble drukket av begre med videre åpning,
mer stabile baser og større kapasitet enn begre beregnet for vindrikking (Gaimster 1997: 115-
118). Religiøse malerier viser også keramikkens økende rolle i forbindelse med drikkeritualer.
Conrad von Soests bilde Last Supper fra 1403 (se appendiks 1.2) viser keramikktyper som
ofte forekommer i arkeologiske kontekster, som for eksempel en såkalt Jakobakanne av
Siegburg-keramikk, brukt i forbindelse med vindrikking (Gaimster 1997: 117-118). På denne
måten kan bildene fungert som bindeledd mellom objekt og kontekst. Gaimster mener den
nederlandske kunsten fra 1400–1600-tallet bekrefter den trenden som kommer fram i det
arkeologiske materialet, nemlig at keramikk fikk en høyere status i husholdningen, fra å ha en
ren nytteverdi til også å ha en sosial og symbolsk verdi. Dette kommer blant annet til syne i
den økende graden av overflatedekor og etter hvert også lokk av tinn og sølv fra 1500-tallet.
Han mener at utviklingen av keramikkens sosiale og symbolske rolle fant sted blant den
voksende handels- og håndverksklassen i byene i Nord-Europa, med deres økte levestandard
og makt. Med dette fulgte en økende grad av formalisering og ritualisering av spise- og
drikkevaner, med individuelle sitteplasser og servise som signaliserte sosial status (Gaimster
1997: 126-127). Han mener også at distribusjonen av den tyske keramikken viser at
hanseatenes innflytelse var langt mer dyptgående enn det de skriftlige kildene antyder, og at
keramikken indikerer framveksten av en hanseatisk kultur og livsstil fra 1300–1500-tallet
(Gaimster 1997: 65). Bildet er imidlertid sannsynligvis noe mer nyansert og sammensatt enn
det Gaimster her skisserer, noe jeg vil se nærmere på i min egen studie.
Når det gjelder keramikk fra Bergen er studiene til den tyske arkeologen Hartwig
Lüdtke av interesse for mine egne analyser, først og fremst som et sammenligningsgrunnlag
for å se på en eventuell tidsmessig utvikling. Lüdtke har studert Pingsdorf-keramikk fra
Brygge-utgravningene. Denne keramikktypen ble produsert i byen Pingsdorf, mellom Köln og
Bonn i Tyskland, og hadde sin største utbredelse på 11/1200-tallet. Pingsdorf kom i to
hovedtyper: mugge og beger. Et interessant fenomen i Pingsdorf-materialet fra Bryggen er
imidlertid at antall mugger er fire ganger høyere enn antall beger. For å søke forklaringen på
denne sammensetningen har også Lüdtke søkt svar i samtidige bilder, for å se nærmere på
middelalderens drikketradisjoner. En drikkescene fra en engelsk avbildning av The Marriage
10