View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

Norge i middelalderen slik som det ble i Sør-Skandinavia er det interessant å trekke paralleller
til Linaas studie hva gjelder importkeramikkens status og betydning.
Den britiske arkeologen Sarah Jennings har foretatt en studie av lokal og importert
keramikk i Norwich i England i middelalder og etterreformatorisk tid i sin publikasjon
”Eighteen centuries of pottery from Norwich” fra 1981 (Jennings 1981) og arkeologene John
G. Hurst, David S. Neal og H. J. E. van Beuningen har gitt en oversikt over keramikk som ble
produsert og distribuert i nordvest-Europa i perioden 1350-1650 i Rotterdam Papers VI fra
1986 (Hurst et al. 1986). Den norske arkeologen Ian Reed har studert keramikkmaterialet fra
Folkebibliotekstomten i Trondheim, med fokus på handel og bruk (Reed 1990). Samlet vil
disse publikasjonene være av stor betydning for mitt eget identifikasjons- og
klassifikasjonsarbeid, og også for å trekke sammenligninger.
Som nevnt innledningsvis har det ikke vært foretatt undersøkelser av Siegburg-
keramikk fra Bergen. Sigurd Griegs publikasjon Middelalderske byfund fra Bergen og Oslo i
1933, som et pionerverk som fortsatt er i bruk innenfor norsk middelalderarkeologi har
imidlertid et eget avsnitt om Siegburg-keramikk fra Bergen, men det er imidlertid kun de hele,
uskadede eksemplarene, av kunsthistorisk verdi, som er nevnt (Grieg 1933: 178-179), men
uten nærmere analyse.
2.3 Studier av drikkekultur fra et arkeologisk perspektiv, med fokus på
keramikk som kildemateriale
Drikkekultur er et relativt nytt forskningsfelt i arkeologisk sammenheng. Det er først og
fremst innenfor den post-prosessuelle forskningstradisjonen at dette har blitt et aktuelt tema.
Keramikkmaterialet er kanskje den arkeologiske kildegruppen som først og fremst er knyttet
til det å belyse drikkekultur i forhistorisk tid og middelalder. Det er også ofte den største
funngruppen på en lokalitet. Det betyr imidlertid ikke at keramikk nødvendigvis var det
vanligste materiale for produksjon av drikkekar og beholdere for oppbevaring og servering,
men heller at det representerer det materialet som har blitt best bevart.
Studiene til den britiske arkeologen David Gaimster er svært interessante i forhold til
mitt eget arbeid. Han har studert den sosiale bruken av ulike typer tysk keramikk i Europa i
middelalderen og tidlig nytid. Gaimster har i sine studier også gjort bruk av bildemateriale
som kildegrunnlag i tolkningen av det arkeologiske materialet. Samtidige og senere
avbildninger er en svært interessant kildegruppe i denne sammenheng, og er etter min mening
en svært fruktbar og informativ tilnærming som kan gi nyttig informasjon om både
9