View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

funksjon. Jeg har i stor grad benyttet disse forhåndsdefinerte typene i min egen klassifikasjon
av funnmaterialet fra Vinkjelleren.
Ellers er det først og fremst den engelske arkeologen David Gaimster som har foretatt
relevante studier av Siegburg-keramikk (Gaimster 1997). Han har sett på distribusjon av
Siegburg- og annet tysk steingods i Nord-Europa gjennom import og eksport. I tillegg har han
som nevnt sett på keramikk som et funksjonelt og sosialt medium, noe som er et relativt nytt
perspektiv innenfor keramikkforskning. Jeg kommer derfor i stor grad til å bruke hans studier
og hans tilnærminger, da disse er interessante og relevante for mitt prosjekt. Det har imidlertid
også blitt foretatt en del studier av tysk steintøy generelt, blant annet av den tyske arkeologen
Hans-Georg Stephan, som har sett på utviklingen av steingodsproduksjon i Tyskland i
middelalderen (Stephan 1983; Stephan 1988).
Den danske arkeologen Jette Linaa har i sin doktoravhandling fra 2000, Keramikk,
kultur og kontakter, foretatt en studie av kjøkken- og bordtøy av keramikk i bruk på Jylland i
perioden 1350-1650, med sikte på å avklare spørsmål rundt keramikkens spredning i tid og
rom, men med hovedfokus på keramikkens bruk og betydning. Hun ser blant annet på
forholdet mellom hjemlig produsert keramikk og importkeramikk, og ser den importerte
keramikken på 1400- og 1500-tallet som et vitnesbyrd om en hanseatisk dominert varehandel
og kulturpåvirkning blant handelsborgerskapet. Hun mener å se at den importerte keramikken
har hatt særegne eksotiske kvaliteter eller spesielle bruksegenskaper, som for eksempel
steintøyet som har hatt bruksegenskaper som ikke var mulig å oppnå i det lokalproduserte
materialet. Hun ser likevel ikke tegn til en stor grad av import av hverdagskeramikk i
materialet, og hun hevder at keramikken i seg selv sannsynligvis har hatt en forholdsvis lav
økonomisk materialverdi, selv om dette ikke betyr at den er uten kulturell verdi, og at dette er
noe av årsaken til at keramikk ikke nevnes i særlig grad i skriftlige kilder, som hovedsakelig
nevner kar av metall, noe som står i sterk kontrast til det arkeologiske materialets eget
vitnesbyrd. Hun registrerer at 1400-tallet har vært relativt akeramisk, sannsynligvis med stor
grad av bruk av bordtøy av tre, mens 1500-tallet er funnmessig rikere, med stor grad av
dekorert bordtøy fra det nordtyske området, og som blir etterliknet i den hjemlig produserte
keramikken, noe hun tolker som et tegn på en tendens mot en stadig større kløft mellom fattig
og rik. Linaas undersøkelse konkluderer med at funnsteder med samme sosioøkonomiske
status har stor grad av likhet i materialsammensetningen, at materialets karakter avhenger av
geografisk beliggenhet og tilførselsforhold og at også høystatusmiljøer fremviser en betydelig
andel av representativ keramikk (Linaa 2006). Selv om det ikke ble produsert keramikk i
8