View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

I 1970 ble det lagt fram planer om bygging av et parkeringshus på tomten. I den
forbindelse var det nødvendig med omfattende utgravninger før byggearbeidet kunne starte.
De første utgravningene ble ledet av Lindh i 1978-79. Disse første utgravningene var
konsentrert om området sør for Vinkjelleren, siden det var avtalt at selve ruinen skulle bevares
og inkorporeres i nybygget. Av selve Vinkjelleren ble bare rom 2 gravd ut i denne omgang
(Lindh 1980). I perioden 1981-1983 ble resten av bygningen fullstendig gravd ut, under
ledelse av Ekroll (Ekroll 1990: 30). Denne gangen ble hele ruinen og en del av det
omkringliggende området utgravd. Denne utgravningen skjedde parallelt med, og etter at
byggearbeidet var ferdig. Bygningen består av fire rom, hvor rom 1 altså er tolket som selve
utskjenkingsrommet, rom 2 er tolket som vinlageret, og rom 3 og 4 er tolket som fengselsrom
(Ekroll 1990). Det foreligger imidlertid ikke noen samlet rapport fra denne utgravningen av
Vinkjelleren, og mitt arbeid er derfor i stor grad basert på notater fra dagbøker og annen
upublisert dokumentasjon fra utgravningene. En bygningsarkeologisk undersøkelse ble senere
foretatt av Ekroll i hans magisteravhandling fra 1986. Denne omfatter en bygningsarkeologisk
undersøkelse av ruinen og kulturlagene i den (Ekroll 1986). En nedkortet versjon er publisert i
Riksantikvarens Skrifter nr. 6 i 1990 under tittelen Byens Herlighed (Ekroll 1990). Rådhus
med vinkjeller var en vanlig institusjon i middelalderen i det nordtyske området, og det er
ifølge Ekroll disse som er inspirasjonen for den bygningen vi har ruinen av her i Bergen
(Ekroll 1990: 65). Gjenstandsmaterialet inngikk ikke som en del av denne undersøkelsen da
det er for stort i omfang; ca 6-7000 funn bare fra Vinkjelleren (Ekroll 1990: 8). Dette
materialet har blitt plassert i magasinet i Middelaldersamlingen til Bergen Museum, lokalisert
i Bryggens Museum, og har ikke blitt nærmere studert i ettertid. Det vil være Ekrolls arbeid
som er det empiriske grunnlaget for min egen analyse, hvor jeg tar utgangspunkt i databasen
over funn fra disse utgravningene, men hvor jeg har måttet foreta en fysisk gjennomgang av
hele dette materialet.
2.2 Siegburg-steintøy og annen middelalderkeramikk
Studiet av middelalderkeramikk er et omfattende, og i stor grad spesialisert, forskningsfelt.
Generelt har middelalderkeramikk hovedsaklig blitt klassifisert på bakgrunn av
produksjonssted, og de ulike typene har ofte fått sitt navn med utgangspunkt i dette. Dette
gjelder også Siegburg-keramikk. Produksjonsstedet, Aulgasse, utenfor byen Siegburg, er godt
dokumentert arkeologisk, gjennom utgravninger på 1960-tallet ledet av den tyske arkeologen
Bernhard Beckmann, med påfølgende publikasjoner (f.eks. Beckmann 1968; Beckmann
1974). Her er de ulike undertypene definert, basert på keramikkens formtrekk og antatte
7