View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

gjenstandsmaterialet. Undersøkelsen består i første fase av å identifisere de ulike
keramikktypene som er tilstede, så å se på typevariasjon innenfor Siegburg-keramikk. I tillegg
vil også det øvrige funnmaterialet bli presentert, men på en mer overfladisk måte. Jeg vil
bruke materialanalysen til å forsøke å si noe om drikkekultur i byen, og hvordan denne
eventuelt har endret seg gjennom senmiddelalderen og tidlig moderne tid. Det er først og
fremst keramikkens funksjon som vil være i hovedfokus, og jeg er særlig interessert i å se
nærmere på forholdet mellom drikkekar og serveringskar, og forholdet mellom fragment
knyttet til henholdsvis vin og øl. Jeg vil også bruke keramikkmaterialet til å forsøke å si noe
om dateringen av de ulike bruksfasene i bygningen. Dette har to hensikter; for det første er det
en nødvendig forutsetning for å kunne sette materialet inn i et tidsperspektiv og si noe om en
eventuell utvikling relatert til drikkekultur, og for det andre fordi en slik datering har en verdi
i seg selv da noe slikt ikke har vært gjort tidligere. Til slutt vil jeg forsøke å sette resultatet av
analysen inn i en større sosial kontekst, og forsøke å se den i sammenheng med større
samfunnsmessige prosesser, som individualisering, og den såkalte siviliseringsprosessen, som
den tyske sosiologen Norbert Elias hevder har funnet sted i Vest-Europa på denne tiden, som
innebar en endring i normene for hva som var sosialt akseptert adferd, og et større fokus på
individet fremfor fellesskapet (Elias 1991; Elias 1994). Jeg ønsker å undersøke hvordan dette
eventuelt har gitt seg utslag i endringer i drikkekultur som lar seg spore i det arkeologiske
materialet.
Drikking er en sosial aktivitet, som potensielt kan spille en viktig strukturerende rolle i
sosiale relasjoner knyttet til identitet, status og makt, og drikkemønstre kan dermed være
svært informativ om samfunn og kultur generelt, og dette gjelder også forhold i et sammensatt
bysamfunn. Det er i den sammenheng interessant å se nærmere på hvordan import av nye
former for alkohol, eventuelt med de tilhørende drikkeskikker, har blitt tatt opp og inkorporert
i den lokale kulturen, og hvordan dette har satt materielle spor på en lokalitet som var spesielt
utformet til dette formålet, men likevel i en annen type kontekst enn den type konsum som har
foregått i sosiale sammenkomster i en mer privat sfære knyttet til husholdet. I følge den
britiske arkeologen Andrew Sherratt er mat og drikke de mest essensielle formene for
materiell kultur (Sherratt 2007). Det er også den eneste kulturformen som absolutt alle
mennesker er nødt til å forholde seg til. Det er derfor et interessant og viktig tema å studere
for å forsøke å forstå fortidens samfunn, og i min sammenheng for å forstå et urbant samfunn
i endring.
5