Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
nødvendig å analysere konsekvens av import<br />
av utenlandske patologer og derfor innhente<br />
opplysninger om de erfaringer som <strong>norske</strong><br />
patologiavdelinger besitter på <strong>det</strong>te områ<strong>det</strong>.<br />
Endringer i formelle kompetansekrav for leger<br />
i og utenfor EU-områ<strong>det</strong> har også skaffet store<br />
ulikheter i godkjenningsordninger for leger<br />
med spesialistutdanning fra utlan<strong>det</strong>. Dette har<br />
medført store vansker for den enkelte avdeling<br />
når utenlandske patologer utenfor EØSområ<strong>det</strong><br />
søker tjeneste.<br />
Når utvalget er blitt bedt om å vurdere<br />
hensiktsmessig oppgavefordeling mellom ulike<br />
kategorier arbeidskraft (punkt 2) har vi forstått<br />
mandatet slik at potensiale for endringer kan<br />
eventuelt tas ut som en gevinst som kan øke<br />
kapasiteten og redusere den legeintensive<br />
delen av virksomheten. Faget patologi har<br />
lange tradisjoner i en forutsigbar til rettelegging<br />
av arbeidsoppgaver mellom ulike<br />
personellgrupper og virksomheten styres av<br />
pasientbehov, lovgiving, spesialistutdanning<br />
og ferdigheter og kompetanse til ulike<br />
profesjoner. Dette skaper klare, men også<br />
tradisjonsbundne grenser mellom ulike aktører<br />
i faget.<br />
Patologi har en svært viktig betydning<br />
i beslutninger som er avgjørende for pasienten.<br />
Det gjelder spesielt vurdering av sykdomsforløp<br />
(prognose), men særlig beslutning om valg<br />
av behandling. Det er derfor viktig at informasjon<br />
om patologisk-anatomisk diagnostikk<br />
tilfaller de nivåer i helsetjenesten som har<br />
behov for denne tjenesten og at informasjonen<br />
er presis, komplett og til rett tid.<br />
Moderne informasjonsteknologi (punkt<br />
3) er en viktig katalysator i en prosess som<br />
øker muligheten til kvalitative og kvantitative<br />
forbedringer i all kommunikasjon. Dette kan<br />
gjelde prøvesvarformidling, men vil også<br />
kunne bidra til å forbedre rutiner for kvalitetskontroll<br />
samt gi mulighet for en forbedret<br />
dokumentasjon av <strong>det</strong> diagnostiske grunnlag<br />
(billeddokumentasjon), åpne for maskinell<br />
“screening” av prøver og åpne for mer bruk av<br />
telepatologi. Dernest vil moderne informasjonsteknologi<br />
kunne bringe patologifaget<br />
nærmere opp mot rekvirentene. Dette vil igjen<br />
kunne styrke interaksjonen mellom klinisk<br />
medisin og patologi, som igjen kan skape en<br />
bedre samhandling og mer riktig bruk av fagets<br />
tjenester (punkt 4).<br />
Utvalget har sett <strong>det</strong> som viktig å<br />
fremstille rapporten på en slik måte at den er<br />
4<br />
forståelig for helsepolitikere. Rapporten tar<br />
også sikte på å gi en bred beskrivelse av faget<br />
patologi som kan gi økt allmenn forståelse for<br />
fagets ytelser.<br />
1.4 Politiske og faglige grunnlagsdokumenter<br />
<strong>Patologifaget</strong> har i relativt beskjeden<br />
grad vært vurdert i offentlige rapporter i<br />
forbindelse med kapasitetsforhold, rekruttering<br />
og betydning av faget for annen medisinsk<br />
virksomhet. Først den siste 5-års periode er <strong>det</strong><br />
kommet utredninger som er initiert av <strong>Helsetilsynet</strong><br />
og Sosial- og helsedepartementet;<br />
“Laboratoriemedisin i Norge”, “Nasjonal<br />
Kreftplan”. Den <strong>norske</strong> patologforening har<br />
derimot ved flere høve tatt initiativ til<br />
utredninger som har belyst fagets vanskeligheter.<br />
I <strong>det</strong> følgende vil vi kort omtale de<br />
utredninger som har vært mest sentrale i<br />
forhold til <strong>det</strong> mandat komiteen er blitt gitt.<br />
“Generalplan for patologi”<br />
Utredningen “Generalplan for patologi”,<br />
le<strong>det</strong> av professor Olav A. Haugen var<br />
den første store utredning i patologifaget og<br />
ble utført etter oppdrag for Den <strong>norske</strong><br />
patologforening. Den ble avlevert mars 1981.<br />
Hovedkonklusjonen i utredningen var at med<br />
<strong>det</strong> økende behov for fagets tjenester (økt<br />
prøvetall og økt geografisk utbygging de<br />
seneste år) var den eksisterende utdannelseskapasitet<br />
ikke stor nok til å dekke fremtidens<br />
behov for patologer. Det ble foreslått å øke<br />
antall utdannelsesstillinger.<br />
“Stillingsstrukturutvalget”<br />
I juni 1981, noen måneder senere<br />
avleverte Stillingsstrukturutvalget nedsatt av<br />
Sosialdepartementet, Norske Kommuners<br />
Sentralforbund, Oslo kommune og Den <strong>norske</strong><br />
lægeforening sin innstilling hvor <strong>det</strong> ble<br />
foreslått omgjøring av flere tidsbegrensete<br />
stillinger til overordnete legestillinger ved<br />
<strong>norske</strong> sykehus i alle fag. Begrunnelsen var at<br />
antall utdannelsesstillinger i de fleste<br />
spesialiteter var for høyt.