Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Norges offentlige utredninger: Pasienten først! Ledelse og organisering i sykehus. NOU 2 - 1997. Norges offentlige utredninger: Sykehusobduksjon. NOU 37 – 1985. Norges offentlige utredninger: Norsk kreftplan. NOU 20 – 1997. Regional Helseplan for Helseregion 2: Medisinsk faglige vurderinger og anbefalinger, Rammeplan pr. 15. juni, 1996. Sauer T, Amin A, Gjeldseth A, Mecsei R & Bofin AM: Kvalitetssikring i cytologiske laboratorier. Norsk Forening for Klinisk Cytologi. 1994. Sosial- og helsedepartementet: Tilgjengelighet og faglighet. Om sykehus og annen spesialisthelsetjeneste. Stortingsmelding 24, 1997. 73 Statens helsetilsyn: Godkjenning som lege i Norge. Om vilkårene for norsk godkjenning for leger utdannet i andre land. 1-1994. Statens helsetilsyn: Laboratoriemedisin i Norge. 8-1994. Statens helsetilsyn: Smittevernloven. Melding og varsling av smittsomme sykdommer. IK-9/95, Saknr. 95/00561. Oslo. 1995. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 6:118, 1998. Underwood JCE: Introduction to biopsy interpretation in surgical pathology. Springer Verlag Berlin Heidelberg New York. 1981.
Etterord Komiteen har brukt lang tid på dette oppdraget fra Statens helsetilsyn. Noe av dette skyldes at vi sent i prosessen ble klar over at det var en relativt stor diskrepans i antall hjemler og godkjente stillinger i ULS og antall stillinger som avdelingene selv opplyste at de hadde. For å løse dette problemet ble vi nødt til å be om nye tall fra Helsetilsynet hvor det i mellomtiden var gitt ”amnesti” for ikke godkjente stillinger. Av den grunn måtte vi bearbeide sentrale fremstillinger i rapporten. Nyttige korreksjoner og bekreftelser til våre fremstillinger og konklusjoner i en første rapportversjon fikk vi da komiteen hadde et heldags møte i januar 1999 med fremstående eksperter innenfor onkologi, kirurgi, gynekologi og fylkeslegenivå. Disse har kommet i tillegg til de innspill som Helsetilsynet har fremført og har bidratt til å sikre korrekte fremstillinger og nyansere viktige vurderinger på sentrale områder. Komiteen har nedlagt betydelig arbeid i å få fremstillingen så lettfattelig og interessant som mulig slik at flest mulig personer kan ha nytte av å lese rapporten. Komiteen er også meget fornøyd med at Helsetilsynet har villet gjøre rapporten til ”sin” rapport og håper derved at den vil bidra til å styrke patologifaget etter de retningslinjer som er trukket opp i vår innstilling. Tor J. Eide Rikshospitalet, mai 1999 74
- Page 28 and 29: Ytre forhold som innvirker på hist
- Page 30 and 31: 3 Utfordringer og problemområder 3
- Page 32 and 33: introdusere en så drastisk endring
- Page 34 and 35: Det har vært en innarbeidet rutine
- Page 36 and 37: innsendende lege inneholder pasient
- Page 38 and 39: prosjekt mellom Telenor forskning i
- Page 40 and 41: Tabell 3.4.A -Gjennomsnittlig forde
- Page 42 and 43: Kvinnen sperret øynene opp. Hun be
- Page 44 and 45: for over femti år siden, men har g
- Page 46 and 47: (for lite og uhensiktsmessig materi
- Page 48 and 49: 3.4.5 Det vitenskapelige referanseg
- Page 50 and 51: sjoner. Slik Statistisk Sentralbyr
- Page 52 and 53: Siden denne virksomheten ble etable
- Page 54 and 55: 3.5 Spesialistutdanningen 3.5.1 Sen
- Page 56 and 57: 3.5.2 Fagets innhold og tjenestetid
- Page 58 and 59: en mer klinisk orientert patologiut
- Page 60 and 61: Tabell 3.6.B -Antall spesialistårs
- Page 62 and 63: spesialister i patologi i perioden
- Page 64 and 65: ansett som et viktig forhold ved an
- Page 66 and 67: med automatisert “screening” b
- Page 68 and 69: grupper har vist seg å bidra til d
- Page 70 and 71: vært en tradisjon særlig for kiru
- Page 72 and 73: Tabell 4.4.A -Region- og fylkesvise
- Page 74 and 75: I de foreliggende beregninger er de
- Page 76 and 77: Det må derfor taes et nasjonalt kr
- Page 80 and 81: STATENS HELSETILSYNS UTREDNINGSSERI
- Page 82 and 83: Samling av lover, forskrifter og ru
Etterord<br />
Komiteen har brukt lang tid på <strong>det</strong>te oppdraget fra Statens helsetilsyn.<br />
Noe av <strong>det</strong>te skyldes at vi sent i prosessen ble klar over at <strong>det</strong> var en relativt stor<br />
diskrepans i antall hjemler og godkjente stillinger i ULS og antall stillinger som<br />
avdelingene selv opplyste at de hadde. For å løse <strong>det</strong>te problemet ble vi nødt til<br />
å be om nye tall fra <strong>Helsetilsynet</strong> hvor <strong>det</strong> i mellomtiden var gitt ”amnesti” for<br />
ikke godkjente stillinger. Av den grunn måtte vi bearbeide sentrale fremstillinger<br />
i rapporten.<br />
Nyttige korreksjoner og bekreftelser til våre fremstillinger og<br />
konklusjoner i en første rapportversjon fikk vi da komiteen hadde et heldags<br />
møte i januar 1999 med fremstående eksperter innenfor onkologi, kirurgi,<br />
gynekologi og fylkeslegenivå. Disse har kommet i tillegg til de innspill som<br />
<strong>Helsetilsynet</strong> har fremført og har bidratt til å sikre korrekte fremstillinger og<br />
nyansere viktige vurderinger på sentrale områder.<br />
Komiteen har nedlagt betydelig arbeid i å få fremstillingen så lettfattelig<br />
og interessant som mulig slik at flest mulig personer kan ha nytte av å lese<br />
rapporten. Komiteen er også meget fornøyd med at <strong>Helsetilsynet</strong> har villet gjøre<br />
rapporten til ”sin” rapport og håper derved at den vil bidra til å styrke<br />
patologifaget etter de retningslinjer som er trukket opp i vår innstilling.<br />
Tor J. Eide<br />
Rikshospitalet, mai 1999<br />
74