Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet

Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet

helsetilsynet.no
from helsetilsynet.no More from this publisher
26.07.2013 Views

Det må derfor taes et nasjonalt krafttak for å styrke patologifaget: • Innen utgangen av år 2000 bør 25 % av 60 manglende legeårsverk i patologi være dekket og innen 2002 bør 75 % være dekket. • Innen år 2005 bør patologifaget ha en dekning svarende til behov. Dette vil i 2005 være ca. 236 legeårsverk. På dette tidspunkt vil to, muligens tre store screeningprosjekter (bryst-, livmorhals- og tykktarmskreft) være nasjonalt dekkende. Dette vil være en formidabel oppgave som ikke kan løses uten import av patologer. • Rekruttering av norske leger til patologifaget må styrkes ved ulike tiltak samtidig som det må opprettes flere utdannelsesstillinger på sentralsykehusene og flere fordypningsstillinger for assistentlegene på regionsykehusene som et strakstiltak i løpet av 2-3 år. Forholdet mellom overleger og assistentleger bør på regionsykehusene være 1:0,5-1 og på sentralsykehusene 1:0,3-0,5. Sentralsykehusene må gis minimum tre års tjenestegodkjenning under forutsetning av tilfredsstillende tjenesteinnhold. • Cytologi må styrkes ved å bedre utdanningen for assistentleger. Flere cytoteknikere må utdannes. Automatisert screening av celleprøver må utprøves og tas i klinisk bruk når kvaliteten er tilfredsstillende. • Innen år 2005 bør alle regionsykehus ha en obduksjonsfrekvens på over 50% og resultater av obduksjonsundersøkelser bør inngå i sykehusenes overordnete kvalitetskontroll. Det bør tilstrebes en nasjonal obduksjonsfrekvens på 20%. Et nasjonalt obduksjonsregister knyttet til dødsårsaksregisteret i Statistisk Sentralbyrå bør opprettes for å ivareta kvalitetssikring og kontroll av dødsårsakstatistikk. 71 • Klinisk riktig bruk av patologisk-anatomiske undersøkelser bør utarbeides i forbindelse med regionale og nasjonale handlingsplaner for diagnostikk og behandling av sykdommer (særlig kreftsykdommer). Bruk av moderne informasjonsteknologi vil kunne bidra til å spre informasjon om hensiktsmessig prøvetaking. • Implementering av moderne informasjonsteknologi er nødvendig for en forbedret patologitjeneste og innen 2005 bør alle patologiavdelinger her i landet ha innført nye elektroniske systemer som ivaretar alle nødvendige datafunksjoner. • Telepatologi gir ingen ressursbesparende effekt for bruk av patologitjenester, men kan gi diagnostiske kvalitetsforbedringer og gi mulighet for kunnskapsformidling. • Ved opprettelse av overlegestillinger må det samtidig opprettes minst èn bioingeniørstilling og ½ kontorstilling for hver overlegestilling. • Kompetansen til støttepersonale på patologiavdelinger må forbedres i samarbeid med bioingeniørhøyskolene. Det må gis videreutdanning til bioingeniører og obduksjonspreparanter. • I takt med utviklingen av nye teknikker med klinisk nytteverdi (f.eks. molekylær patologi) må disse tas i bruk og utstyr og driftsmidler må stilles til disposisjon. • Tid og ressurser må avsettes til forskning og metodeutvikling, særlig for regionsykehusene. Faget må gjenreises som en sentral arena som knytter basalforskning med klinisk virksomhet.

5 Kildehenvisninger Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner: Udredning af fælles løsninger for laboratorie-tjenester for Aust-Agder og Vest-Agder, Ernst & Young Management Consulting.1996. Bostad L, Berner Aa & Sauer T: Kvalitetssikring i spesialiteten patologi. Den norske patologforening. 1994. Brørs O, Olsen H: Bivirkninger. I Norsk legemiddelhåndbok 1998-99 for helsepersonell. Norsk legemiddelhåndbok I/S Oslo. 963-969, 1998. Den norske lægeforening: Ledelse av sykehusavdelinger og kommunehelsetjenesten. Mål og strategier.1996. Den norske lægeforening: Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for patologi. 1995. Den norske lægeforening: Rapport fra Regionssykehusutvalget. 1995. Den norske patologforening: Generalplan for patologi. 1981. Den norske patologforening: Årsrapport. 1997. Den norske patologforening: Årsrapport. 1998. Den norske patologforening. 75 års jubileum 1923-1998. 1998. ISBN 82- 91613-02-8. Det regionale helseutvalg: Regional arbeidsgruppe i patologi. Helseregion 2. 1998. 72 Egevad L & Sundström C: Vakans- ock bemanningsutredningen. Svensk Förening för Patologi. 1996. Eide J & Gundersen R: Kapasitet, arbeidsbelastning og lønnsforhold i patologiavdelingene. Rapport fra et utvalg. Den norske patologforening. 1996. Eide, Johan: ”Strupetak på kreftdiagnostikken”. Aftenposten 19. september, 1996. Eide TJ & Nordrum I: Current status of telepathology. Review article. APMIS 102:881-890, 1994. German W. McKee: Anonyme leger. Eckhardts bokhandel A/S, Oslo. 1946. Helsedirektoratet: Normer for arbeidsbelastning i patologi. 1975. Hermanek P, Sobin LH: TNM classification of malignant tumours. Springer Verlag Berlin Heidelberg New York Fourth edition, 2nd revision. 1992. Horowitz R. E.: The succesful community hospital pathologist – what it takes. Human Pathology 29:211-214, 1998. Jørgensen L, Hartveit F, Abeler V & Farstad IN: Rapport fra utvalg for utredning av behovet for B-stillinger for utdannelse av spesialister i patologi samt fordeling av stillingene på de forskjellige sykehus. Den norske patologforening. 1988. Løchen Yngvar: Det gjenstridige livet, Tiden Norsk Forlag A/S. 1998.

Det må derfor taes et nasjonalt krafttak for<br />

å styrke patologifaget:<br />

• Innen utgangen av år 2000 bør 25 % av 60<br />

manglende legeårsverk i patologi være dekket<br />

og innen 2002 bør 75 % være dekket.<br />

• Innen år 2005 bør patologifaget ha en<br />

dekning svarende til behov. Dette vil i 2005<br />

være ca. 236 legeårsverk. På <strong>det</strong>te tidspunkt<br />

vil to, muligens tre store screeningprosjekter<br />

(bryst-, livmorhals- og tykktarmskreft) være<br />

nasjonalt dekkende. Dette vil være en<br />

formidabel oppgave som ikke kan løses uten<br />

import av patologer.<br />

• Rekruttering av <strong>norske</strong> leger til patologifaget<br />

må styrkes ved ulike tiltak samtidig som <strong>det</strong><br />

må opprettes flere utdannelsesstillinger på<br />

sentralsykehusene og flere fordypningsstillinger<br />

for assistentlegene på regionsykehusene<br />

som et strakstiltak i løpet av 2-3 år.<br />

Forhol<strong>det</strong> mellom overleger og assistentleger<br />

bør på regionsykehusene være 1:0,5-1 og på<br />

sentralsykehusene 1:0,3-0,5. Sentralsykehusene<br />

må gis minimum tre års tjenestegodkjenning<br />

under forutsetning av tilfredsstillende<br />

tjenesteinnhold.<br />

• Cytologi må styrkes ved å bedre utdanningen<br />

for assistentleger. Flere cytoteknikere må<br />

utdannes. Automatisert screening av celleprøver<br />

må utprøves og tas i klinisk bruk når<br />

kvaliteten er tilfredsstillende.<br />

• Innen år 2005 bør alle regionsykehus ha en<br />

obduksjonsfrekvens på over 50% og resultater<br />

av obduksjonsundersøkelser bør inngå i<br />

sykehusenes overordnete kvalitetskontroll.<br />

Det bør tilstrebes en nasjonal obduksjonsfrekvens<br />

på 20%. Et nasjonalt obduksjonsregister<br />

knyttet til dødsårsaksregisteret i<br />

Statistisk Sentralbyrå bør opprettes for å<br />

ivareta kvalitetssikring og kontroll av<br />

dødsårsakstatistikk.<br />

71<br />

• Klinisk riktig bruk av patologisk-anatomiske<br />

undersøkelser bør utarbeides i forbindelse<br />

med regionale og nasjonale handlingsplaner<br />

for diagnostikk og behandling av sykdommer<br />

(særlig kreftsykdommer). Bruk av moderne<br />

informasjonsteknologi vil kunne bidra til å<br />

spre informasjon om hensiktsmessig prøvetaking.<br />

• Implementering av moderne informasjonsteknologi<br />

er nødvendig for en forbedret<br />

patologitjeneste og innen 2005 bør alle<br />

patologiavdelinger her i lan<strong>det</strong> ha innført nye<br />

elektroniske systemer som ivaretar alle<br />

nødvendige datafunksjoner.<br />

• Telepatologi gir ingen ressursbesparende<br />

effekt for bruk av patologitjenester, men kan<br />

gi diagnostiske kvalitetsforbedringer og gi<br />

mulighet for kunnskapsformidling.<br />

• Ved opprettelse av overlegestillinger må <strong>det</strong><br />

samtidig opprettes minst èn bioingeniørstilling<br />

og ½ kontorstilling for hver overlegestilling.<br />

• Kompetansen til støttepersonale på patologiavdelinger<br />

må forbedres i samarbeid med<br />

bioingeniørhøyskolene. Det må gis videreutdanning<br />

til bioingeniører og obduksjonspreparanter.<br />

• I takt med utviklingen av nye teknikker med<br />

klinisk nytteverdi (f.eks. molekylær patologi)<br />

må disse tas i bruk og utstyr og driftsmidler<br />

må stilles til disposisjon.<br />

• Tid og ressurser må avsettes til forskning og<br />

metodeutvikling, særlig for regionsykehusene.<br />

Faget må gjenreises som en sentral<br />

arena som knytter basalforskning med klinisk<br />

virksomhet.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!