Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet

Det må derfor taes et nasjonalt krafttak for
å styrke patologifaget:
• Innen utgangen av år 2000 bør 25 % av 60
manglende legeårsverk i patologi være dekket
og innen 2002 bør 75 % være dekket.
• Innen år 2005 bør patologifaget ha en
dekning svarende til behov. Dette vil i 2005
være ca. 236 legeårsverk. På dette tidspunkt
vil to, muligens tre store screeningprosjekter
(bryst-, livmorhals- og tykktarmskreft) være
nasjonalt dekkende. Dette vil være en
formidabel oppgave som ikke kan løses uten
import av patologer.
• Rekruttering av norske leger til patologifaget
må styrkes ved ulike tiltak samtidig som det
må opprettes flere utdannelsesstillinger på
sentralsykehusene og flere fordypningsstillinger
for assistentlegene på regionsykehusene
som et strakstiltak i løpet av 2-3 år.
Forholdet mellom overleger og assistentleger
bør på regionsykehusene være 1:0,5-1 og på
sentralsykehusene 1:0,3-0,5. Sentralsykehusene
må gis minimum tre års tjenestegodkjenning
under forutsetning av tilfredsstillende
tjenesteinnhold.
• Cytologi må styrkes ved å bedre utdanningen
for assistentleger. Flere cytoteknikere må
utdannes. Automatisert screening av celleprøver
må utprøves og tas i klinisk bruk når
kvaliteten er tilfredsstillende.
• Innen år 2005 bør alle regionsykehus ha en
obduksjonsfrekvens på over 50% og resultater
av obduksjonsundersøkelser bør inngå i
sykehusenes overordnete kvalitetskontroll.
Det bør tilstrebes en nasjonal obduksjonsfrekvens
på 20%. Et nasjonalt obduksjonsregister
knyttet til dødsårsaksregisteret i
Statistisk Sentralbyrå bør opprettes for å
ivareta kvalitetssikring og kontroll av
dødsårsakstatistikk.
71
• Klinisk riktig bruk av patologisk-anatomiske
undersøkelser bør utarbeides i forbindelse
med regionale og nasjonale handlingsplaner
for diagnostikk og behandling av sykdommer
(særlig kreftsykdommer). Bruk av moderne
informasjonsteknologi vil kunne bidra til å
spre informasjon om hensiktsmessig prøvetaking.
• Implementering av moderne informasjonsteknologi
er nødvendig for en forbedret
patologitjeneste og innen 2005 bør alle
patologiavdelinger her i landet ha innført nye
elektroniske systemer som ivaretar alle
nødvendige datafunksjoner.
• Telepatologi gir ingen ressursbesparende
effekt for bruk av patologitjenester, men kan
gi diagnostiske kvalitetsforbedringer og gi
mulighet for kunnskapsformidling.
• Ved opprettelse av overlegestillinger må det
samtidig opprettes minst èn bioingeniørstilling
og ½ kontorstilling for hver overlegestilling.
• Kompetansen til støttepersonale på patologiavdelinger
må forbedres i samarbeid med
bioingeniørhøyskolene. Det må gis videreutdanning
til bioingeniører og obduksjonspreparanter.
• I takt med utviklingen av nye teknikker med
klinisk nytteverdi (f.eks. molekylær patologi)
må disse tas i bruk og utstyr og driftsmidler
må stilles til disposisjon.
• Tid og ressurser må avsettes til forskning og
metodeutvikling, særlig for regionsykehusene.
Faget må gjenreises som en sentral
arena som knytter basalforskning med klinisk
virksomhet.