Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Det må derfor taes et nasjonalt krafttak for å styrke patologifaget: • Innen utgangen av år 2000 bør 25 % av 60 manglende legeårsverk i patologi være dekket og innen 2002 bør 75 % være dekket. • Innen år 2005 bør patologifaget ha en dekning svarende til behov. Dette vil i 2005 være ca. 236 legeårsverk. På dette tidspunkt vil to, muligens tre store screeningprosjekter (bryst-, livmorhals- og tykktarmskreft) være nasjonalt dekkende. Dette vil være en formidabel oppgave som ikke kan løses uten import av patologer. • Rekruttering av norske leger til patologifaget må styrkes ved ulike tiltak samtidig som det må opprettes flere utdannelsesstillinger på sentralsykehusene og flere fordypningsstillinger for assistentlegene på regionsykehusene som et strakstiltak i løpet av 2-3 år. Forholdet mellom overleger og assistentleger bør på regionsykehusene være 1:0,5-1 og på sentralsykehusene 1:0,3-0,5. Sentralsykehusene må gis minimum tre års tjenestegodkjenning under forutsetning av tilfredsstillende tjenesteinnhold. • Cytologi må styrkes ved å bedre utdanningen for assistentleger. Flere cytoteknikere må utdannes. Automatisert screening av celleprøver må utprøves og tas i klinisk bruk når kvaliteten er tilfredsstillende. • Innen år 2005 bør alle regionsykehus ha en obduksjonsfrekvens på over 50% og resultater av obduksjonsundersøkelser bør inngå i sykehusenes overordnete kvalitetskontroll. Det bør tilstrebes en nasjonal obduksjonsfrekvens på 20%. Et nasjonalt obduksjonsregister knyttet til dødsårsaksregisteret i Statistisk Sentralbyrå bør opprettes for å ivareta kvalitetssikring og kontroll av dødsårsakstatistikk. 71 • Klinisk riktig bruk av patologisk-anatomiske undersøkelser bør utarbeides i forbindelse med regionale og nasjonale handlingsplaner for diagnostikk og behandling av sykdommer (særlig kreftsykdommer). Bruk av moderne informasjonsteknologi vil kunne bidra til å spre informasjon om hensiktsmessig prøvetaking. • Implementering av moderne informasjonsteknologi er nødvendig for en forbedret patologitjeneste og innen 2005 bør alle patologiavdelinger her i landet ha innført nye elektroniske systemer som ivaretar alle nødvendige datafunksjoner. • Telepatologi gir ingen ressursbesparende effekt for bruk av patologitjenester, men kan gi diagnostiske kvalitetsforbedringer og gi mulighet for kunnskapsformidling. • Ved opprettelse av overlegestillinger må det samtidig opprettes minst èn bioingeniørstilling og ½ kontorstilling for hver overlegestilling. • Kompetansen til støttepersonale på patologiavdelinger må forbedres i samarbeid med bioingeniørhøyskolene. Det må gis videreutdanning til bioingeniører og obduksjonspreparanter. • I takt med utviklingen av nye teknikker med klinisk nytteverdi (f.eks. molekylær patologi) må disse tas i bruk og utstyr og driftsmidler må stilles til disposisjon. • Tid og ressurser må avsettes til forskning og metodeutvikling, særlig for regionsykehusene. Faget må gjenreises som en sentral arena som knytter basalforskning med klinisk virksomhet.
5 Kildehenvisninger Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner: Udredning af fælles løsninger for laboratorie-tjenester for Aust-Agder og Vest-Agder, Ernst & Young Management Consulting.1996. Bostad L, Berner Aa & Sauer T: Kvalitetssikring i spesialiteten patologi. Den norske patologforening. 1994. Brørs O, Olsen H: Bivirkninger. I Norsk legemiddelhåndbok 1998-99 for helsepersonell. Norsk legemiddelhåndbok I/S Oslo. 963-969, 1998. Den norske lægeforening: Ledelse av sykehusavdelinger og kommunehelsetjenesten. Mål og strategier.1996. Den norske lægeforening: Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for patologi. 1995. Den norske lægeforening: Rapport fra Regionssykehusutvalget. 1995. Den norske patologforening: Generalplan for patologi. 1981. Den norske patologforening: Årsrapport. 1997. Den norske patologforening: Årsrapport. 1998. Den norske patologforening. 75 års jubileum 1923-1998. 1998. ISBN 82- 91613-02-8. Det regionale helseutvalg: Regional arbeidsgruppe i patologi. Helseregion 2. 1998. 72 Egevad L & Sundström C: Vakans- ock bemanningsutredningen. Svensk Förening för Patologi. 1996. Eide J & Gundersen R: Kapasitet, arbeidsbelastning og lønnsforhold i patologiavdelingene. Rapport fra et utvalg. Den norske patologforening. 1996. Eide, Johan: ”Strupetak på kreftdiagnostikken”. Aftenposten 19. september, 1996. Eide TJ & Nordrum I: Current status of telepathology. Review article. APMIS 102:881-890, 1994. German W. McKee: Anonyme leger. Eckhardts bokhandel A/S, Oslo. 1946. Helsedirektoratet: Normer for arbeidsbelastning i patologi. 1975. Hermanek P, Sobin LH: TNM classification of malignant tumours. Springer Verlag Berlin Heidelberg New York Fourth edition, 2nd revision. 1992. Horowitz R. E.: The succesful community hospital pathologist – what it takes. Human Pathology 29:211-214, 1998. Jørgensen L, Hartveit F, Abeler V & Farstad IN: Rapport fra utvalg for utredning av behovet for B-stillinger for utdannelse av spesialister i patologi samt fordeling av stillingene på de forskjellige sykehus. Den norske patologforening. 1988. Løchen Yngvar: Det gjenstridige livet, Tiden Norsk Forlag A/S. 1998.
- Page 26 and 27: offentlige avdelinger og private la
- Page 28 and 29: Ytre forhold som innvirker på hist
- Page 30 and 31: 3 Utfordringer og problemområder 3
- Page 32 and 33: introdusere en så drastisk endring
- Page 34 and 35: Det har vært en innarbeidet rutine
- Page 36 and 37: innsendende lege inneholder pasient
- Page 38 and 39: prosjekt mellom Telenor forskning i
- Page 40 and 41: Tabell 3.4.A -Gjennomsnittlig forde
- Page 42 and 43: Kvinnen sperret øynene opp. Hun be
- Page 44 and 45: for over femti år siden, men har g
- Page 46 and 47: (for lite og uhensiktsmessig materi
- Page 48 and 49: 3.4.5 Det vitenskapelige referanseg
- Page 50 and 51: sjoner. Slik Statistisk Sentralbyr
- Page 52 and 53: Siden denne virksomheten ble etable
- Page 54 and 55: 3.5 Spesialistutdanningen 3.5.1 Sen
- Page 56 and 57: 3.5.2 Fagets innhold og tjenestetid
- Page 58 and 59: en mer klinisk orientert patologiut
- Page 60 and 61: Tabell 3.6.B -Antall spesialistårs
- Page 62 and 63: spesialister i patologi i perioden
- Page 64 and 65: ansett som et viktig forhold ved an
- Page 66 and 67: med automatisert “screening” b
- Page 68 and 69: grupper har vist seg å bidra til d
- Page 70 and 71: vært en tradisjon særlig for kiru
- Page 72 and 73: Tabell 4.4.A -Region- og fylkesvise
- Page 74 and 75: I de foreliggende beregninger er de
- Page 78 and 79: Norges offentlige utredninger: Pasi
- Page 80 and 81: STATENS HELSETILSYNS UTREDNINGSSERI
- Page 82 and 83: Samling av lover, forskrifter og ru
Det må derfor taes et nasjonalt krafttak for<br />
å styrke patologifaget:<br />
• Innen utgangen av år 2000 bør 25 % av 60<br />
manglende legeårsverk i patologi være dekket<br />
og innen 2002 bør 75 % være dekket.<br />
• Innen år 2005 bør patologifaget ha en<br />
dekning svarende til behov. Dette vil i 2005<br />
være ca. 236 legeårsverk. På <strong>det</strong>te tidspunkt<br />
vil to, muligens tre store screeningprosjekter<br />
(bryst-, livmorhals- og tykktarmskreft) være<br />
nasjonalt dekkende. Dette vil være en<br />
formidabel oppgave som ikke kan løses uten<br />
import av patologer.<br />
• Rekruttering av <strong>norske</strong> leger til patologifaget<br />
må styrkes ved ulike tiltak samtidig som <strong>det</strong><br />
må opprettes flere utdannelsesstillinger på<br />
sentralsykehusene og flere fordypningsstillinger<br />
for assistentlegene på regionsykehusene<br />
som et strakstiltak i løpet av 2-3 år.<br />
Forhol<strong>det</strong> mellom overleger og assistentleger<br />
bør på regionsykehusene være 1:0,5-1 og på<br />
sentralsykehusene 1:0,3-0,5. Sentralsykehusene<br />
må gis minimum tre års tjenestegodkjenning<br />
under forutsetning av tilfredsstillende<br />
tjenesteinnhold.<br />
• Cytologi må styrkes ved å bedre utdanningen<br />
for assistentleger. Flere cytoteknikere må<br />
utdannes. Automatisert screening av celleprøver<br />
må utprøves og tas i klinisk bruk når<br />
kvaliteten er tilfredsstillende.<br />
• Innen år 2005 bør alle regionsykehus ha en<br />
obduksjonsfrekvens på over 50% og resultater<br />
av obduksjonsundersøkelser bør inngå i<br />
sykehusenes overordnete kvalitetskontroll.<br />
Det bør tilstrebes en nasjonal obduksjonsfrekvens<br />
på 20%. Et nasjonalt obduksjonsregister<br />
knyttet til dødsårsaksregisteret i<br />
Statistisk Sentralbyrå bør opprettes for å<br />
ivareta kvalitetssikring og kontroll av<br />
dødsårsakstatistikk.<br />
71<br />
• Klinisk riktig bruk av patologisk-anatomiske<br />
undersøkelser bør utarbeides i forbindelse<br />
med regionale og nasjonale handlingsplaner<br />
for diagnostikk og behandling av sykdommer<br />
(særlig kreftsykdommer). Bruk av moderne<br />
informasjonsteknologi vil kunne bidra til å<br />
spre informasjon om hensiktsmessig prøvetaking.<br />
• Implementering av moderne informasjonsteknologi<br />
er nødvendig for en forbedret<br />
patologitjeneste og innen 2005 bør alle<br />
patologiavdelinger her i lan<strong>det</strong> ha innført nye<br />
elektroniske systemer som ivaretar alle<br />
nødvendige datafunksjoner.<br />
• Telepatologi gir ingen ressursbesparende<br />
effekt for bruk av patologitjenester, men kan<br />
gi diagnostiske kvalitetsforbedringer og gi<br />
mulighet for kunnskapsformidling.<br />
• Ved opprettelse av overlegestillinger må <strong>det</strong><br />
samtidig opprettes minst èn bioingeniørstilling<br />
og ½ kontorstilling for hver overlegestilling.<br />
• Kompetansen til støttepersonale på patologiavdelinger<br />
må forbedres i samarbeid med<br />
bioingeniørhøyskolene. Det må gis videreutdanning<br />
til bioingeniører og obduksjonspreparanter.<br />
• I takt med utviklingen av nye teknikker med<br />
klinisk nytteverdi (f.eks. molekylær patologi)<br />
må disse tas i bruk og utstyr og driftsmidler<br />
må stilles til disposisjon.<br />
• Tid og ressurser må avsettes til forskning og<br />
metodeutvikling, særlig for regionsykehusene.<br />
Faget må gjenreises som en sentral<br />
arena som knytter basalforskning med klinisk<br />
virksomhet.