Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet

være alle brukeres behov. Det er derfor viktig
at behovet styrer utviklingen og ikke
tilgjengeligheten av kostbart utstyr med
unødige funksjoner som får liten brukerutnyttelse.
Komiteen vil gå inn for etablering av
følgende telepatologiske tjenester som
kvalitetsforbedrende tiltak.
• Frysesnittservice bør etableres for de
sykehus hvor dette er et behov.
• Det bør etableres et undervisningskonsept
innenfor rammen av telepatologi som kan
styrke undervisning og utdanning i patologi
særlig ved sentralsykehusene.
• Konsultasjonstjenester og “second opinion”
bør inngå i den fremtidige samhandling
mellom sentralsykehus og regionsykehus.
Sammenfatning av forslag pkt 4.5
Moderne informasjonsteknologi er
et viktig redskap i forbedring av
patologitjenester. Integrering av
skrivefunksjoner, pasientdata, undersøkelsesmetoder,
debeteringsrutiner, produksjonsstatistikk,
kvalitetskontroll og intern
meldingstjeneste vil styrke kvaliteten på all
service. Fremtidig elektronisk prøvesvarformidling
vil ytterligere bidra til å lette
tilgjengeligheten og hurtigheten på undersøkelsessvar.
Moderne datateknologi basert
på PC/Mac løsninger er for mange aktører i
helsevesenet fremmed og vanskeliggjør full
utnyttelse av alle funksjoner over kort tid.
Dette må taes hensyn til når ny teknologi
taes i bruk og krever nødvendig tid til
opplæring og tilpasning.
Telepatologi er en aktivitet som kan
bidra til en kvalitativ forbedring av
patologitjenester, men vil ikke ha noen
effekt som reduserer behovet for nødvendig
bemanning på patologiavdelingene. Tvert i
mot krever ny teknologi styrking av
bemanning for at denne tjenesten skal
kunne implementeres og at kvaliteten skal
være god. Komiteen vil anbefale en gradvis
utbygging av telepatologi da dette er en
aktivitet som det vil ta tid for fagmiljøene å
omstille seg til. Det er viktig at faglig behov
er de førende elementer når denne
virksomheten implementeres og at dette
vurderes opp mot de økonomiske investeringer
som er nødvendig, men også tilstrekkelig
for at virksomheten skal kunne utøves.
70
4.6 Sammenfatning av forslagene og tidsplan
Komiteen er bekymret for den store
arbeidsbelastning flere av patologiavdelingene
har. Dette gir seg utslag i lang
svartid på prøver. Det er eksempler på
patologiavdelinger som har gjennomsnittlig
svartid på èn måned på livmorhalsprøver
og gjennomsnittlig svartid på
over 10 dager på vevsundersøkelser
med en viss andel prøver som først blir
besvart over èn måned etter prøven er
tatt. Obduksjoner er som vi flere ganger
har fremhevet en nedprioritert oppgave
og ferdigstillelse av resultatene kan ta
mange måneder og i enkelte tilfeller
over ett år. Skal intensjonen i bl.a.
“Norsk Kreftplan” komme til
anvendelse må svartiden reduseres og
større kvalitet legges i en del oppgaver.
Til dette kreves ressurser. Det er
eksempler på fylker som har
patologiavdeling som ikke har maktet å
gå inn i “screening” på brystkreft og
som derfor har medført at fylket ikke
har kunnet gå inn i det nåværende
prøveprosjektet. Når mammografitilbudet
skal gjøres nasjonalt og med
utvidelse til også å gjelde aldersgruppen
40-49 i tillegg til gruppen 50-69 år sier
det seg selv at dette kan bli en
vanskelig, for ikke å si umulig oppgave
for mange patologiavdelinger. Det er
derfor viktig at det lages en handlingsplan
i hver helseregion for utbygging av
patologitjenestene i tråd med de
retningslinjer vi har trukket opp.