Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
vært en tradisjon særlig for kirurger å ta hele<br />
eller deler av sideutdannelsen på en<br />
patologisk-anatomisk avdeling. <strong>Med</strong> den<br />
underbemanning som eksisterer vil vi<br />
imidlertid ikke kunne anbefale at utdannelsesstillinger<br />
blir foretrukket for leger med behov<br />
for sideutdannelse. Assistentlegestillinger bør<br />
forbeholdes leger med ønske om spesialistutdanning<br />
i patologi i den nåværende<br />
situasjon.<br />
Komiteen ser for seg at en økende<br />
internasjonalisering trolig vil medføre at <strong>det</strong><br />
innføres spesialisteksamen i patologi en gang i<br />
fremtiden. Utdanningsinstitusjonene i samarbeid<br />
med spesialitetskomiteene bør forberede<br />
en slik utvikling. Dette vil ha betydning<br />
for organisering av assistentlegetjenesten og<br />
den tid som må avsettes til faglig fordypning.<br />
Dersom kravet til sideutdannelse bortfaller bør<br />
tjenestetiden forbli fem år hvor alle årene<br />
inngår i hovedutdannelsen. Faget har et meget<br />
vidt spenn og omfatter oppgaveløsninger for<br />
alle kliniske spesialiteter. Det er derfor viktig<br />
at <strong>det</strong> ikke skjer en beskjæring av den totale<br />
utdanningstiden dersom krav om sideutdanning<br />
bortfaller.<br />
Vi har tidligere i denne rapporten<br />
etterlyst en bedre klinisk innsikt for patologer<br />
for å stå bedre rustet til å gi klinisk veiledning.<br />
Det bør derfor inngå i utdanningen en mer<br />
organisert klinisk rettet virksomhet som gir<br />
mulighet for deltagelse i kliniske aktiviteter<br />
som har direkte relevans for utføringen av<br />
patologifaget. Dette er nærmere omtalt i kap.<br />
3.5.2.<br />
Ved opprettelse av assistenlegestillinger<br />
ved sentralsykehusene må disse<br />
institusjonene få en godkjenning som<br />
utdanningsinstitusjon for av minimum 3 av 4<br />
(eller 4 av 5) år. Dette er nødvendig for å<br />
oppnå at leger søker seg utdanning på et slikt<br />
sted. Dersom godkjent tjenestetid på sentralsykehusene<br />
blir for kort (< 3 år) vil søkergrunnlaget<br />
reduseres. Den tradisjonelle<br />
gruppeføring av utdanningsinstitusjoner er<br />
ikke lenger gjeldende. Dette er også i overensstemmelse<br />
med komiteens syn.<br />
I en endring av utdanningsmønsteret i<br />
patologi ved en større deltagelse av sentralsykehusene<br />
bør interaksjonen med regionsykehusene<br />
bli mer formalisert. Dette gjelder<br />
deltakelse for assistentleger i spesialiserte<br />
rutiner som i større grad forekommer på<br />
regionsykehusene (nevropatologi, punksjons-<br />
65<br />
cytologi, rettsmedisin, hematopatologi, nyrepatologi<br />
etc). Dette kan ivaretaes ved opphold<br />
ved regionsykehusene innen samme helseregion,<br />
kursvirksomhet og fjernundervisning<br />
(telepatologisk nettverk).<br />
Det må komme til en vesentlig økning<br />
i stillingsantallet for overleger for å<br />
overkomme alle behov for patologitjenester i<br />
årene fremover. Dette vil ikke kunne la seg<br />
realisere i løpet av kort tid uten import av<br />
utenlandske patologer i tillegg til egenrekruttering.<br />
Hver fjerde patolog i Norge i dag<br />
har sin spesialistutdanning fra utlan<strong>det</strong>.<br />
Erfaringer med utenlandske patologer i<br />
Norge er gjennomgående gode når <strong>det</strong> gjelder<br />
faglige kvalifikasjoner. Det er likevel nødvendig<br />
å være kritisk til en for stor import av<br />
utenlandske patologer over kort tid uten en<br />
tilfredsstillende organisert tilpasning til <strong>norske</strong><br />
forhold. Komiteen anser <strong>det</strong> som svært viktig<br />
at den faglige kompetansen blir nøye vurdert i<br />
hvert enkelt tilfelle og at man unngår å ansette<br />
personer som ikke er hverken faglig eller<br />
personlig skikket til å arbeide under <strong>norske</strong><br />
forhold. Vi vil slik <strong>det</strong> er foreslått anbefale<br />
bruk av begrenset lisens for spesialister i<br />
patologi som kommer til Norge fra land<br />
utenfor EØS-områ<strong>det</strong>.<br />
Flere patologiavdelinger har aktivt<br />
prøvd å rekruttere patologer fra utlan<strong>det</strong>. Det<br />
har fortrinnsvis vært benyttet avertering i<br />
tidsskrift supplert med telefonkontakt og besøk<br />
til institusjoner i utlan<strong>det</strong> som en vet kan ha<br />
aktuelle kandidater.<br />
Den senere tids tiltak med aktiv<br />
rekruttering (kongresser, foreninger, institusjoner)<br />
fra arbeidsformidlingsetaten og kontor<br />
for rekruttering av utenlandske spesialister ved<br />
Haukeland sykehus er en positiv vei å gå. Det<br />
vil sansynligvis ta noe tid før en ser effekten<br />
av disse tiltakene. Det er viktig at et sentralt<br />
kontor i Norge har oversikt over kvalifiserte og<br />
motiverte patologer som kan tenke seg arbeid i<br />
Norge. Dette vil lette arbei<strong>det</strong> med å få godt<br />
kvalifiserte patologer. Siden lønnsnivået ikke<br />
er spesielt høyt i forhold til andre vesteuropeiske<br />
land er <strong>det</strong> viktig at utenlandske<br />
patologer tilbys sosiale fordeler som gjør <strong>det</strong><br />
attraktivt for dem å arbeide i Norge.