Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet

med automatisert “screening” bør etableres på
de store patologiavdelingene for å skaffe seg
tilstrekkelig erfaring med denne type
teknologi.
4.1.3 Obduksjoner
Obduksjoner er et typisk eksempel på
“kvalitetskontroll av diagnostikk og
behandling”. Dette er et område som er redusert
i omfang og i klinisk oppmerksomhet de
siste 20 år. I perioder med knapphet på personressurser
har patologiavdelingene vært nødt til
å redusere denne virksomheten til fordel for
annen diagnostikk.
Reduksjon i obduksjonsfrekvensen er i
hovedsak knyttet til mangel på patologer
kombinert med en betydelig faglig ekspansjon
innenfor andre områder av patologien. En
styrking av obduksjonsvirksomheten må
nødvendigvis medføre opprettelse av flere
patologstillinger som det viktigste tiltak.
Dernest må det inngå andre tiltak:
Regionsykehusene bør oppnå en
minimum obduksjonsfrekvens på 50% for å
kunne tilfredsstille generelle kvalitetskontrolltiltak
av diagnostikk og behandling i sykehuset
og danne et tilstrekkelig variert grunnlag for
undervisning av medisinske studenter og
utdanning av patologer. Obduksjonene må
inngå i sykehusenes kvalitetskontrollvirksomhet
og gjøres til gjenstand for kontinuerlig
evaluering. Svartiden må ikke overstige 4 uker
for ordinære obduksjoner og ikke 8 uker for
spesielle obduksjoner (som inkluderer nevropatologisk
granskning, mikrobiologisk undersøkelse
og andre spesialundersøkelser). Dette
for at obduksjonsresultater må komme så raskt
som mulig tilbake til rekvirerende lege som i
mange tilfeller har avtaler om å informere
pårørende og foreldre (ved barneobduksjoner
og dødfødt- og abortundersøkelser). Dernest
bør hver patologiavdeling på regionsykehusene
ha en overlege som har et delegert ansvar for
denne tjenesten for å påse at overordnete krav
følges og at tilstrekkelige ressurser og kvalitet
legges i oppdragene.
Sentralsykehusene må i forbindelse
med opprettelse av assistentlegestillinger
utføre flere obduksjoner for at kandidatene
skal kunne oppnå et tilstrekkelig antall i sin
spesialistutdanning.
Det er dessuten viktig at det foreslåtte
obduksjonsregister som en del av dødsårsaksregisteret
i Statistisk Sentralbyrå blir formelt
61
godkjent med nødvendig konsesjon gitt av
Datatilsynet og kan brukes av alle deltagende
patologiavdelinger. Dette vil kunne fremme
betydningen av obduksjon som et viktig
kvalitetssikringsinstrument i all dødsårsakstatistikk
og danne utgangspunkt for forskning
innen ulike deler av medisinsk virksomhet.
4.1.4 Bruk av private laboratorier
Private laboratorier er i dag et nødvendig
supplement til offentlige avdelinger.
Behovet for disse laboratoriene (3 stk.) i
fremtiden er usikker. Dersom det offentlige
ikke makter å styrke egne institusjoner vil
dette kunne øke behovet for privat virksomhet.
Vedtak om konkurranseutsettelse av patologitjenester
og andre finansielle tiltak (f.eks.
takster) vil også kunne påvirke en slik
utvikling.
Komitéen vil foreslå følgende naturlige
oppgaver for private laboratorier:
• Ta seg av store mengder livmorhalsprøver.
• Ta seg av histologisk materiale basert på
småkirurgiske preparater og biopsier.
• Være et laboratorium fortrinnsvis rettet mot
primærhelsetjenesten.
• Betjene sykehus som ikke har lokal patologiavdeling
eller avtale med fylkets egen
patologiavdeling eller statens sykehus.
• Avhjelpe offentlige patologiavdelinger ved
lengre vakanse i stillinger.
Det er nødvendig at det stilles krav til private
laboratoriers virksomhet:
• De private patologilaboratorier må være av
en viss størrelse.
• De må i større grad enn i dag ha
heltidsansatte patologer.
• Driften må tilfredsstille morgendagens krav
til akkreditering og kvalitetssikring
• De private laboratorier bør påta seg
utdanning av spesialister i patologi ved
opprettelse av utdannelsesstillinger som
innenfor en tidsbegrenset periode er
tellende til spesialiteten patologi, f.eks. 1-2
år.
• Det er ønskelig at private laboratorier
etablerer IT-løsninger som inngår i nettverk
med offentlige avdelinger.