Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet

More documents

Recommendations

Info

Tabell 3.4.A -Gjennomsnittlig fordeling av vevsprøveundersøkelser basert på tallmateriale fra tre regionsykehus i 1992 (Haukeland sykehus, RiT, RiTø). ORGANSYSTEM REKVIRENTER % Hud- og underhud Hudleger/allmennpraktikere/kirurger 34,2 Svelg/spiserør/magesekk/tarm Indremedisin/kirurger/øre-nese-hals spes. (ØNH) 20,4 Kvinnel. kjønnsorganer/ foster/morkake Gynekologer 19,6 Mannlige kjønnsorganer Kirurger 4,4 Brystkjertlene Kirurger 3,3 Lymfeknuter/benmarg Kirurger/indremedisinere/ØNH-leger 3,0 Luftveier/lunger Indremedisinere/kirurger 2,7 Munnhule/spyttkjertler ØNH-leger/tannleger 2,6 Nyre/urinveier Kirurger 2,5 Lever/bukspyttkjertel Indremedisinere/kirurger 1,6 Ben/ledd Kirurger/revmatologer 1,5 Nervesystem/muskulatur Nevrologer/kirurger/revmatologer 1,2 Endokrine organer Kirurger 0,8 Hjerte/kar Kirurger 0,7 Øye/Øre Øyeleger/ØNH-leger 0,6 Annet 0,9 ALLE ORGANSYSTEM 100,0 Såret ble fullstendig leget, etterlot bare et lite arr. Legen var slurvet og kastet vekk vevene fra føflekken i stedet for å sende dem til en patolog til undersøkelse. Kanskje hadde han tatt vekk mange føflekker som var blitt leget uten noen følger. Men i dette tilfellet ble hans vørløshet skjebnesvanger........ Kirurgen skar forsiktig vekk svulstmassen og ga den til meg for undersøkelse. Jeg fant spredte svarte flekker - samme svarte pigmentering som en skulle ha truffet på i den pigmenterte føflekk. Mikroskopet bestyrket min preliminære diagnose; malignt melanom........Manne døde tre uker senere med lungene spekket med kreftkuler.” I en norsk patologiavdeling er det ikke uvanlig at kliniske diagnoser på hudsvulster ikke er korrekte og ikke svært sjeldent forekommer det at tilsynelatende godartede føflekker viser seg å være maligne ved lysmikroskopisk undersøkelse. Selv om klinikerne har fått bedre utstyr og metoder til å vurdere og skille godartede fra ondartede svulster er det bare en vevsundersøkelse som 35 med sikkerhet kan avgjøre dette. Dette forhold illustrers meget godt i Yngvar Løchens bok “Det gjenstridige livet” (1998): “Noen måneder tidligere, i april, haddde jeg etter henvisning fra min faste lege vært til undersøkelse ved hudavdelingen på Regionsykehuset i Tromsø. Grunnen var at jeg i flere år hadde hatt en flekk på det høyre kinnet - en pigmentansamling, som det heter på fagspråket - og den hadde begynt å utvide seg. Legen fant flekken mistenkelig - ikke bare hadde den utvidet seg, det hadde også kommet en ny, mørk og mindre flekk inne i den store - derfor sendte han meg til hudavdelingen. Jeg kom dit godt og vel en måned etter at jeg hadde vært hos min faste lege. På hudavdelingen fant man ingen tegn på ondartet utvikling. Denne konklusjonen ble trukket på grunnlag av dermatologiske undersøkelser, i realiteten bare en overflatemessig belysning gjennom et mikroskop, og det ble ikke tatt vevsprøve.
Selv om jeg allerede der opplevde undersøkelsene som lite grundige, til tross for at det var to leger til stede, avfant jeg meg med at det ikke var grunn til å gjøre noe inngrep for å fjerne flekken. Jeg ble sendt hjem. I ettertid skulle det vise seg at denne oppløftende diagnosen var gal, men hvor gal den var, skjønte jeg ikke da og heller ikke i løpet av sommeren 1995. Imidlertid grep en nagende uro tak i meg etter hvert. Kunne det likevel være noe galt? Hudkreft? Kunne det tenkes at legene ikke hadde skjerpet sine blikk godt nok, og at de hadde oversett noe? Jeg visste jo at det ikke rent sjelden forekommer at det blir gjort feil på sykehus. Men med all den oppmerksomhet som rettes mot hudkreft, måtte jeg kunne gå ut fra at legene på sykehuset hadde gjort det de skulle. Jeg kunne ikke se noen grunn til at de hadde latt en mulig ondartet utvikling passere, og dessuten ville de vel ved den minste tvil ha fjernet flekken.” Denne pasientfremstillingen viser at det ikke alltid er like enkelt å diagnostisere føflekksvulster selv ikke for hudspesialister. Kun en histologisk undersøkelse kan gi en korrekt klassifikasjon av tilstanden. Imidlertid er det slik at det for enkelte vevsundersøkelser sjelden vil bli gjort funn med uventede diagnoser. I en situasjon med begrensede ressurser i patologivirksomheten er det viktig at patologiavdelingene står i nær dialog med rekvirentene for å sikre optimal utnyttelse av ressursene. Gjennom systemet med “evidence based medicin” bør det fremskaffes informasjon om forventet nytte ved undersøkelse av vevsprøver fra ulike organer. Hva er f.eks. det helsemessige rationale i å undersøke alle betente “blindtarmer” for samtidig forekomst av svulst når vi vet at dette forekommer i mindre enn 1 av 100 undersøkelser og når vi vet at et stort antall av disse er godartede? Den kanskje viktigste kvalitetskontroll-virksomheten som utøves av patologen er obduksjon. Her kan tidligere diagnostikk og behandling evalueres opp mot de funn som gjøres under obduksjonen. Denne virksom- 36 heten har dessverre blitt sterkt redusert de siste 20 årene. På regionsykehusene som har hovedansvaret for utdanning av spesialister i patologi og som dessuten skal gi medisinske studenter undervisning i patologi er den gjennomsnittlige obduksjonsfrekvensen av de som dør på sykehuset på 38% (25 - 50%) i 1997 med unntak av Rikshospitalet som i 1997 hadde en obduksjonsfrekvens på 91%. På sentralsykehusene er den gjennomsnittlige obduksjonsfrekvens bare 22% (10-45%). Av den grunn har obduksjonen mistet meget av sin betydning i kvalitetssikring av medisinsk virksomhet på norske sykehus. Denne utviklingen må først og fremst søkes i bemanningssituasjonen på patologiavdelingene, men også andre faktorer har hatt sin betydning. Den kliniske oppmerksomhet om obduksjonen er redusert som følge av tiltroen til forbedret billeddiagnostikk og annen diagnostisk utredning. Dessuten er obduksjon fremdeles en lite akseptert undersøkelse i befolkningen noe som også har negativ innvirkning på helsepersonell som har pasienten til behandling i den terminal fase av livet. En fortelling som beskriver dette dilemma er følgende (hentet fra Germans bok): Kvinnen satt på en pinnestol i det altfor skarpt opplyste venteværelset på sykehuset. Hun stirret fortvilet framfor seg mens hun gjentok: - Nei, nei! De har allerede klusset for lenge med ham. Jeg lar Dem ikke skjære opp gutten min. Mannen hennes som var huløyd og innsunket over brystet, hostet og ristet på hodet for å bekrefte hennes vegring. En liten pike på ti år og en gutt på sytten stirret mistroisk og forferdet på legen som om han hadde latt deres bror dø av hjernehinnebetennelse utelukkende for å få øvelse i å obdusere. Legen så på uret og sa mildt: - Jeg forstår hvorledes De kjenner det, og jeg synes at De burde vite..... - Hva tjener det til? klaget moren. - Han får likevel aldri vite det. Han er død. De har latt ham dø. Han var bare femten år..... De har to barn til, sa legen. - Det kan bety overordentlig meget for dem.
Page 1 and 2: utredningsserie 2-99 IK-2682 Staten
Page 3 and 4: Forside: Jan-Robert Lund Fotografi
Page 6 and 7: INNHOLD 1 BAKGRUNN FOR RAPPORTEN...
Page 8 and 9: 1 Bakgrunn for rapporten 1.1 Oppnev
Page 10 and 11: Tabell 1.3.A -Oversikt over utredni
Page 12 and 13: 2 Patologifaget 2.1 Historikk Patol
Page 14 and 15: En vevsundersøkelse foretas når;
Page 16 and 17: Pasient Spes. u.s.: Immun EM Billed
Page 18 and 19: Kvantitative målinger av celler i
Page 20 and 21: Tabell 2.6.C -Antall vevsprøverund
Page 22 and 23: Tabell 2.6.E -Antall celleundersøk
Page 24 and 25: Tabell 2.6.J -Offisielle hjemler 1)
Page 26 and 27: offentlige avdelinger og private la
Page 28 and 29: Ytre forhold som innvirker på hist
Page 30 and 31: 3 Utfordringer og problemområder 3
Page 32 and 33: introdusere en så drastisk endring
Page 34 and 35: Det har vært en innarbeidet rutine
Page 36 and 37: innsendende lege inneholder pasient
Page 38 and 39: prosjekt mellom Telenor forskning i
Page 42 and 43: Kvinnen sperret øynene opp. Hun be
Page 44 and 45: for over femti år siden, men har g
Page 46 and 47: (for lite og uhensiktsmessig materi
Page 48 and 49: 3.4.5 Det vitenskapelige referanseg
Page 50 and 51: sjoner. Slik Statistisk Sentralbyr
Page 52 and 53: Siden denne virksomheten ble etable
Page 54 and 55: 3.5 Spesialistutdanningen 3.5.1 Sen
Page 56 and 57: 3.5.2 Fagets innhold og tjenestetid
Page 58 and 59: en mer klinisk orientert patologiut
Page 60 and 61: Tabell 3.6.B -Antall spesialistårs
Page 62 and 63: spesialister i patologi i perioden
Page 64 and 65: ansett som et viktig forhold ved an
Page 66 and 67: med automatisert “screening” b
Page 68 and 69: grupper har vist seg å bidra til d
Page 70 and 71: vært en tradisjon særlig for kiru
Page 72 and 73: Tabell 4.4.A -Region- og fylkesvise
Page 74 and 75: I de foreliggende beregninger er de
Page 76 and 77: Det må derfor taes et nasjonalt kr
Page 78 and 79: Norges offentlige utredninger: Pasi
Page 80 and 81: STATENS HELSETILSYNS UTREDNINGSSERI
Page 82 and 83: Samling av lover, forskrifter og ru

Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?