Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet

More documents

Recommendations

Info

Ytre forhold som innvirker på histologiske og cytologiske prøvetall: • Bedre utbygd helsevesen (flere leger, styrket primærhelsetjeneste og sykehusvesen). • Generell befolkningsøkning og større andel eldre i befolkningen • Større informasjon og kunnskap om helseforhold bidrar til økt press på helsevesenet • Endring i sykdomsforekomst i befolkningen (f.eks flere krefttilfeller) • Ny og forbedret medisinsk teknologi gir mulighet til å diagnostisere og behandle flere pasienter • Større krav til verifisering og dokumentasjon av sykdom (kvalitetssikring) • Økt antall kontrollundersøkelser for ulike sykdomsgrupper • Befolkningsundersøkelser (screening på bryst-, tykktarm- og livmorhalskreft) • Kliniske forsøk (kontrollerte kliniske undersøkelser /behandling) kikkehullsbasert vevsprøvetaking medfører også at mange prøver er svært små og ofte i stort antall. Dette øker kravene til patologens kompetanse og tidsbruk. For et visst antall prøver vil riktignok arbeidsbelastningen per prøve forbli relativt konstant. Dette gjelder de prøver hvor hensikten kun er å sikre seg at en ikke har oversett vesentlige kliniske funn (f. eks. føflekker og andre godartede hudsvulster, livmorutskrap etc) og hvor sannsynligheten for alvorlig sykdom for hver prøve er liten i forhold til det store antall prøver. Ca. 95% av de avgitte diagnoser er basert på lysmikroskopisk undersøkelse utført av èn spesialist. Ved innføring av kvalitative og kvantitative systemkrav kan det tenkes at spesielle prøver bør undersøkes av minst to spesialister i patologi. I Nasjonal kreftplan (NOU 1997:20) anbefales det at man av hensyn til den diagnostiske sikkerhet bør innføre dobbelkontroll av alle kreftdiagnoser (anslagsvis 20% av prøvene). I tillegg anbefaler man at det utarbeides et klart mandat for faginteressegrupper om vurdering av diagnostiske rutinetester, utbygging av telepatologinettverk og etablering av hospiteringsordninger for patologer på regionsykehusene. 23 Når det gjelder celleprøver, som taes med tanke på livmorhalskreft, vil antallet trolig fortsatt gå noe ned i følge opplysninger fra Kreftregisteret. Etter innføring av nasjonal masseundersøkelse, sees nå en reduksjon i antall livmorhalsprøver. På noe lengre sikt er det trolig at celleprøver fra livmorhalsen vil bli supplert med undersøkelser på ulike typer av papillomavirus (som anses som medvirkende årsak til livmorhalskreft). Dette er undersøkelser som kan typebestemme alvorlige og mindre alvorlige infeksjoner mhp. kreftrisiko. I fremtiden vil trolig vaksinasjon mot papillomavirus (HPV) bidra til en redusert forekomst av forstadier til livmorhalskreft og derved vil også antall celleprøver gå ned. Dette vil sannsynligvis ikke skje innen de første 10 år. På andre områder må man imidlertid forvente en økning i volum av celleprøver (brystkreft, kreft i skjoldbruskkjertel) hvor finnålsundersøkelser, men også grovnålsundersøkelser vil inngå som en viktig diagnostisk metode ved alle sykehus og poliklinikker. Likeledes vil røntgenveiledete celleog vevsundersøkelser i økende grad bli tatt i bruk på inneliggende og tildels polikliniske pasienter som en hurtigundersøkelse for å skaffe seg rask informasjon om den sykelige prosess før kirurgiske inngrep utføres. I Norge er det nå mindre enn 13% av de som dør som blir obdusert. Dette er svært lavt, sett fra en samfunnsmessig rettsikkerhetsbetraktning og pålitelighet av helsestatistikk, og i forhold til kvalitetssikring av diagnostikk og behandling i helsevesenet og i forhold til behovet for opplæring av spesialistkandidater i patologi.
Sansynlige utviklingstendenser i patologifaget • Fortsatt økning av vevsundersøkelser på 3- 4% hvert år inn i neste årtusen (basert på statistikk for siste 20 år) • Reduksjon i antallet celleprøver fra livmorhalsen (iflg Kreftregisteret) • Mer bruk av punksjonscytologi; poliklinisk og på inneliggende pasienter • Fortsatt reduksjon i antall obduksjoner (dersom det ikke kommer en ressursøkning og flere stillinger til patologiavdelingene) • Større grad av sentralisering av rettsmedisinske obduksjoner • Betydelig økning av spesialundersøkelser (immunteknikker og molekylærgenetikk) som ikke vil erstatte, men supplere nåværende undersøkelsesmetoder • Større krav til kvalitetssikring) • Mer automatisering av tekniske prosedyrer medfører større utstyrsinvesteringer i fremtiden • Det kan bli et økende ønske om akkreditering av laboratorier, bl.a. av konkurransemessige forhold. 24 • Større funksjonsfordeling mellom universitetsklinikker og sentralsykehusavdelinger i patologi • Etablering av flere kompetansesentre innen den spesialiserte somatiske helsetjeneste som vil ha betydning for oppgavefordeling i patologi • Større grad av subspesialisering og seksjonering på regionsykehusene • Større grad av funksjonsfordeling blant patologene på sentralsykehusene (feks. cytologi) • Konkurranseutsettelse av helsetjenester (jfr bystyrevedtak i Oslo) vil innvirke på bruk av offentlige og private patologiinstitusjoner • Forbedring av IT-strukturen på sykehus- og patologiavdelingene med elektronisk prøvesvarformidling og intranett • Innføring av telepatologi for undervisning og konsultasjon med elektroniske nettverksløsninger
Page 1 and 2: utredningsserie 2-99 IK-2682 Staten
Page 3 and 4: Forside: Jan-Robert Lund Fotografi
Page 6 and 7: INNHOLD 1 BAKGRUNN FOR RAPPORTEN...
Page 8 and 9: 1 Bakgrunn for rapporten 1.1 Oppnev
Page 10 and 11: Tabell 1.3.A -Oversikt over utredni
Page 12 and 13: 2 Patologifaget 2.1 Historikk Patol
Page 14 and 15: En vevsundersøkelse foretas når;
Page 16 and 17: Pasient Spes. u.s.: Immun EM Billed
Page 18 and 19: Kvantitative målinger av celler i
Page 20 and 21: Tabell 2.6.C -Antall vevsprøverund
Page 22 and 23: Tabell 2.6.E -Antall celleundersøk
Page 24 and 25: Tabell 2.6.J -Offisielle hjemler 1)
Page 26 and 27: offentlige avdelinger og private la
Page 30 and 31: 3 Utfordringer og problemområder 3
Page 32 and 33: introdusere en så drastisk endring
Page 34 and 35: Det har vært en innarbeidet rutine
Page 36 and 37: innsendende lege inneholder pasient
Page 38 and 39: prosjekt mellom Telenor forskning i
Page 40 and 41: Tabell 3.4.A -Gjennomsnittlig forde
Page 42 and 43: Kvinnen sperret øynene opp. Hun be
Page 44 and 45: for over femti år siden, men har g
Page 46 and 47: (for lite og uhensiktsmessig materi
Page 48 and 49: 3.4.5 Det vitenskapelige referanseg
Page 50 and 51: sjoner. Slik Statistisk Sentralbyr
Page 52 and 53: Siden denne virksomheten ble etable
Page 54 and 55: 3.5 Spesialistutdanningen 3.5.1 Sen
Page 56 and 57: 3.5.2 Fagets innhold og tjenestetid
Page 58 and 59: en mer klinisk orientert patologiut
Page 60 and 61: Tabell 3.6.B -Antall spesialistårs
Page 62 and 63: spesialister i patologi i perioden
Page 64 and 65: ansett som et viktig forhold ved an
Page 66 and 67: med automatisert “screening” b
Page 68 and 69: grupper har vist seg å bidra til d
Page 70 and 71: vært en tradisjon særlig for kiru
Page 72 and 73: Tabell 4.4.A -Region- og fylkesvise
Page 74 and 75: I de foreliggende beregninger er de
Page 76 and 77: Det må derfor taes et nasjonalt kr
Page 78 and 79:
Norges offentlige utredninger: Pasi
Page 80 and 81:
STATENS HELSETILSYNS UTREDNINGSSERI
Page 82 and 83:
Samling av lover, forskrifter og ru
show all

Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?