Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Ytre forhold som innvirker på histologiske<br />
og cytologiske prøvetall:<br />
• Bedre utbygd <strong>helsevesen</strong> (flere leger,<br />
styrket primærhelsetjeneste og sykehusvesen).<br />
• Generell befolkningsøkning og større andel<br />
eldre i befolkningen<br />
• Større informasjon og kunnskap om helseforhold<br />
bidrar til økt press på <strong>helsevesen</strong>et<br />
• Endring i sykdomsforekomst i befolkningen<br />
(f.eks flere krefttilfeller)<br />
• Ny og forbedret medisinsk teknologi gir<br />
mulighet til å diagnostisere og behandle<br />
flere pasienter<br />
• Større krav til verifisering og dokumentasjon<br />
av sykdom (kvalitetssikring)<br />
• Økt antall kontrollundersøkelser for ulike<br />
sykdomsgrupper<br />
• Befolkningsundersøkelser (screening på<br />
bryst-, tykktarm- og livmorhalskreft)<br />
• Kliniske forsøk (kontrollerte kliniske<br />
undersøkelser /behandling)<br />
kikkehullsbasert vevsprøvetaking medfører<br />
også at mange prøver er svært små og ofte i<br />
stort antall. Dette øker kravene til patologens<br />
kompetanse og tidsbruk.<br />
For et visst antall prøver vil riktignok<br />
arbeidsbelastningen per prøve forbli relativt<br />
konstant. Dette gjelder de prøver hvor<br />
hensikten kun er å sikre seg at en ikke har<br />
oversett vesentlige kliniske funn (f. eks. føflekker<br />
og andre godartede hudsvulster, livmorutskrap<br />
etc) og hvor sannsynligheten for<br />
alvorlig sykdom for hver prøve er liten i<br />
forhold til <strong>det</strong> store antall prøver.<br />
Ca. 95% av de avgitte diagnoser er<br />
basert på lysmikroskopisk undersøkelse utført<br />
av èn spesialist. Ved innføring av kvalitative<br />
og kvantitative systemkrav kan <strong>det</strong> tenkes at<br />
spesielle prøver bør undersøkes av minst to<br />
spesialister i patologi. I Nasjonal kreftplan<br />
(NOU 1997:20) anbefales <strong>det</strong> at man av<br />
hensyn til den diagnostiske sikkerhet bør innføre<br />
dobbelkontroll av alle kreftdiagnoser<br />
(anslagsvis 20% av prøvene). I tillegg anbefaler<br />
man at <strong>det</strong> utarbeides et klart mandat for<br />
faginteressegrupper om vurdering av diagnostiske<br />
rutinetester, utbygging av telepatologinettverk<br />
og etablering av hospiteringsordninger<br />
for patologer på regionsykehusene.<br />
23<br />
Når <strong>det</strong> gjelder celleprøver, som taes<br />
med tanke på livmorhalskreft, vil antallet trolig<br />
fortsatt gå noe ned i følge opplysninger fra<br />
Kreftregisteret. Etter innføring av nasjonal<br />
masseundersøkelse, sees nå en reduksjon i<br />
antall livmorhalsprøver. På noe lengre sikt er<br />
<strong>det</strong> trolig at celleprøver fra livmorhalsen vil bli<br />
supplert med undersøkelser på ulike typer av<br />
papillomavirus (som anses som medvirkende<br />
årsak til livmorhalskreft). Dette er undersøkelser<br />
som kan typebestemme alvorlige og<br />
mindre alvorlige infeksjoner mhp. kreftrisiko.<br />
I fremtiden vil trolig vaksinasjon mot<br />
papillomavirus (HPV) bidra til en redusert<br />
forekomst av forstadier til livmorhalskreft og<br />
derved vil også antall celleprøver gå ned. Dette<br />
vil sannsynligvis ikke skje innen de første 10<br />
år.<br />
På andre områder må man imidlertid<br />
forvente en økning i volum av celleprøver<br />
(brystkreft, kreft i skjoldbruskkjertel) hvor<br />
finnålsundersøkelser, men også grovnålsundersøkelser<br />
vil inngå som en viktig<br />
diagnostisk metode ved alle sykehus og poliklinikker.<br />
Likeledes vil røntgenveile<strong>det</strong>e celleog<br />
vevsundersøkelser i økende grad bli tatt i<br />
bruk på inneliggende og tildels polikliniske<br />
pasienter som en hurtigundersøkelse for å<br />
skaffe seg rask informasjon om den sykelige<br />
prosess før kirurgiske inngrep utføres.<br />
I Norge er <strong>det</strong> nå mindre enn 13% av<br />
de som dør som blir obdusert. Dette er svært<br />
lavt, sett fra en samfunnsmessig rettsikkerhetsbetraktning<br />
og pålitelighet av helsestatistikk,<br />
og i forhold til kvalitetssikring av diagnostikk<br />
og behandling i <strong>helsevesen</strong>et og i forhold til<br />
behovet for opplæring av spesialistkandidater i<br />
patologi.
Change language