Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
2.8.4 Samarbeid med universiteter og<br />
forskningsmiljøer<br />
Patologi er et forskningsbasert fag og<br />
for fagets utvikling er nær kontakt til gode<br />
forskningsmiljøer, særlig på universitetene av<br />
betydning. Dette har også vært en tradisjonsbærende<br />
del av faget som vi tidligere har pekt<br />
på. Vevs- og celleundersøkelser inngår i<br />
mange forskningsprosjekter og <strong>det</strong> er derfor av<br />
stor betydning at interaksjonen med akademisk<br />
og diagnostisk patologi er god. Her kan en<br />
hente gjensidig inspirasjon til utvikling av nye<br />
metoder og komme frem til ny medisinsk<br />
erkjennelse. Gjensidig samarbeid mellom<br />
universitet og regionsykehus har også bidratt<br />
til felles utnyttelse av kostbart utstyr (f.eks<br />
elektronmikroskop, flowcytometer, billedanalyse<br />
etc).<br />
Spesielt er kompetanseutnyttelse et<br />
område som bidrar til høyning av faglig<br />
standard og som kommer både universitets- og<br />
sykehusdelen til gode. I tillegg vil en positiv<br />
rekruttering til begge sider av faget kunne<br />
oppnåes dersom gode samarbeidsordninger<br />
etableres. Således er samspillet med gode<br />
forskningsmiljøer en nødvendig basis for<br />
patologifagets virksomhet og fremtid.<br />
2.8.5 Interaksjon med den politiske og<br />
administrative del av <strong>helsevesen</strong>et<br />
Kjennskapen til faget patologi er ofte<br />
mangelfull blant mange i <strong>helsevesen</strong>et, i <strong>det</strong><br />
offentlige byråkrati og blant politikere med<br />
ansvar for helsespørsmål. Det er ikke uvanlig<br />
at patologi identifiseres i første rekke med<br />
likundersøkelser. For å synliggjøre <strong>det</strong>te<br />
sakses følgende avsnitt i foror<strong>det</strong> til William<br />
Mc. Kee German`s bok “Doctors Anonymus”:<br />
“Patologen kunne passende kalles<br />
legevitenskapens ukjente mann. Millioner<br />
av mennesker som aldri har vært<br />
i en operasjonssal, har sett kirurgen i<br />
arbeid på kino eller teater. Millioner<br />
av andre er kommet i personlig<br />
kontakt med obstetrikeren som hjelper<br />
barna til verden, eller pediateren som<br />
verner om helsen senere i livet......<br />
Men når en tilfeldig bekjent spør meg<br />
hva slags lege jeg er og jeg svarer<br />
“patolog”, ser han like klok ut. Tilmed<br />
venner som ikke er leger, men som jeg<br />
har kjent en ti-femten år, venner som<br />
faktisk har sett meg arbeide i<br />
22<br />
laboratoriet har høyst dunkle<br />
forestillinger om hva som menes med<br />
patologi.”<br />
De fleste patologer vil kjenne seg igjen<br />
i denne beskrivelse. Bevisstheten om<br />
patologien selv blant folk som arbeider i<br />
<strong>helsevesen</strong>et er ofte svært mangelfull. Denne<br />
manglende oppmerksomhet gir ofte utslag i<br />
(utilsiktet?) nedprioritering av faget. Derfor er<br />
patologer i liten grad trukket med i<br />
komitearbeid vedrørende prioriteringer i<br />
<strong>helsevesen</strong>et. Dette har sine konsekvenser med<br />
manglende synliggjøring av fagets betydning.<br />
Et bedre samspill med helsepolitikere og<br />
helseadministratorer og en høyning i<br />
forståelsen av patologifagets betydning i<br />
grupper som har avgjørende innflytelse på<br />
utformingen av helsepolitiske standpunkter er<br />
svært viktig. Særlig er <strong>det</strong> av betydning at<br />
helsepolitikere og administratorer i <strong>helsevesen</strong>et<br />
er klar over de belastninger som<br />
introduseres for bl.a. patologiavdelinger når<br />
nye pasienttiltak settes i verk.<br />
2.9 Utviklingstendenser i patologifaget<br />
Arbeidsbelastningen for patologiavdelingene<br />
bestemmes i hovedsak av eksterne<br />
forhold, dvs. aktiviteter knyttet til <strong>det</strong> kliniske<br />
arbeid ved sykehus og i allmennpraksis. <strong>Med</strong><br />
den eksplosjonsartede økte kunnskapsmengde<br />
innen naturvitenskap og medisin parallelt med<br />
den teknologiske utvikling vil forventningene<br />
og senere forpliktelsene til patologifaget bli<br />
større i de nærmeste årene. Dette kan bidra til<br />
videre økning i prøvetall, men belastningen vil<br />
også bli større som følge av økt innsats per<br />
prøve (kvalitetskontroll, spesialundersøkelser).<br />
I Generalplan for patologi av 1981 ble <strong>det</strong><br />
beregnet at <strong>det</strong> ble foretatt vevsundersøkelse<br />
av 4 av 100 mennesker i Norge hvert år. Dette<br />
er i 1997 økt til <strong>det</strong> doble (8 av 100).<br />
Vi vil forvente at antall vevsundersøkelser<br />
vil øke med ca 3-4% hvert år i årene<br />
som kommer. Dette er noe mindre økning enn<br />
<strong>det</strong> vi har hatt i den siste 20 års perioden (ca.<br />
6% pr. år). Større behov for verifisering av den<br />
sykelige prosess og økt tilgjengelighet til<br />
spesialundersøkelser og krav til kvalitetssikring<br />
har medført at <strong>det</strong> tas ut mer vevsmateriale<br />
(vevsblokker og snitt) i dag enn for<br />
10 år tilbake. Den utstrakte bruk av