Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet

More documents

Recommendations

Info

offentlige avdelinger og private laboratorier (med noen unntak). 2.8.3 Samarbeid med interne aktører Samarbeidet med andre patologer internt på avdelingen er spesielt viktig. Særlig har dette betydning for å diskutere diagnoser, gi undervisning og fremme nye perspektiver og utviklingsplaner for avdelingen. Et godt fungerende kvalitetssikringssystem på en avdeling er avhengig av gode samarbeidsrutiner. I tillegg er et godt kollegialt samvær helt avgjørende for å fremme et stabilt og trivelig arbeidsmiljø. Dette har igjen en helt avgjørende betydning for rekruttering av leger som vil bli patologer. Samarbeid med annet helsepersonell; bioingeniører, laboranter, preparanter og den medisinskfaglige kontortjeneste er også viktig 21 og påvirker i høy grad kvaliteten på avdelingens ytelser. Et fint, balansert arbeidsmiljø er kanskje den viktigste faktoren på en godt fungerende patologiavdeling. For å oppnå dette må en ha tid, personlige evner og ressurser. En god bemanningssituasjon tilpasset eksisterende arbeidsmengde er derfor viktig. Et annet viktig element i all patologivirksomhet er kommunikasjon med andre kollegaer på andre patologiavdelinger. Med den store bredde det er i faget, som skal betjene alle de kliniske spesialiteter, er det selvsagt at den enkelte patolog og avdeling ikke behersker alle sider av faget. Det hender derfor at det sendes vevssnitt og celleutstryk til konsultasjon mellom patologiavdelinger ved behov. Felles problemløsning blant patologer rundt et stort mikroskop Foto: Jan-Robert Lund
2.8.4 Samarbeid med universiteter og forskningsmiljøer Patologi er et forskningsbasert fag og for fagets utvikling er nær kontakt til gode forskningsmiljøer, særlig på universitetene av betydning. Dette har også vært en tradisjonsbærende del av faget som vi tidligere har pekt på. Vevs- og celleundersøkelser inngår i mange forskningsprosjekter og det er derfor av stor betydning at interaksjonen med akademisk og diagnostisk patologi er god. Her kan en hente gjensidig inspirasjon til utvikling av nye metoder og komme frem til ny medisinsk erkjennelse. Gjensidig samarbeid mellom universitet og regionsykehus har også bidratt til felles utnyttelse av kostbart utstyr (f.eks elektronmikroskop, flowcytometer, billedanalyse etc). Spesielt er kompetanseutnyttelse et område som bidrar til høyning av faglig standard og som kommer både universitets- og sykehusdelen til gode. I tillegg vil en positiv rekruttering til begge sider av faget kunne oppnåes dersom gode samarbeidsordninger etableres. Således er samspillet med gode forskningsmiljøer en nødvendig basis for patologifagets virksomhet og fremtid. 2.8.5 Interaksjon med den politiske og administrative del av helsevesenet Kjennskapen til faget patologi er ofte mangelfull blant mange i helsevesenet, i det offentlige byråkrati og blant politikere med ansvar for helsespørsmål. Det er ikke uvanlig at patologi identifiseres i første rekke med likundersøkelser. For å synliggjøre dette sakses følgende avsnitt i forordet til William Mc. Kee German`s bok “Doctors Anonymus”: “Patologen kunne passende kalles legevitenskapens ukjente mann. Millioner av mennesker som aldri har vært i en operasjonssal, har sett kirurgen i arbeid på kino eller teater. Millioner av andre er kommet i personlig kontakt med obstetrikeren som hjelper barna til verden, eller pediateren som verner om helsen senere i livet...... Men når en tilfeldig bekjent spør meg hva slags lege jeg er og jeg svarer “patolog”, ser han like klok ut. Tilmed venner som ikke er leger, men som jeg har kjent en ti-femten år, venner som faktisk har sett meg arbeide i 22 laboratoriet har høyst dunkle forestillinger om hva som menes med patologi.” De fleste patologer vil kjenne seg igjen i denne beskrivelse. Bevisstheten om patologien selv blant folk som arbeider i helsevesenet er ofte svært mangelfull. Denne manglende oppmerksomhet gir ofte utslag i (utilsiktet?) nedprioritering av faget. Derfor er patologer i liten grad trukket med i komitearbeid vedrørende prioriteringer i helsevesenet. Dette har sine konsekvenser med manglende synliggjøring av fagets betydning. Et bedre samspill med helsepolitikere og helseadministratorer og en høyning i forståelsen av patologifagets betydning i grupper som har avgjørende innflytelse på utformingen av helsepolitiske standpunkter er svært viktig. Særlig er det av betydning at helsepolitikere og administratorer i helsevesenet er klar over de belastninger som introduseres for bl.a. patologiavdelinger når nye pasienttiltak settes i verk. 2.9 Utviklingstendenser i patologifaget Arbeidsbelastningen for patologiavdelingene bestemmes i hovedsak av eksterne forhold, dvs. aktiviteter knyttet til det kliniske arbeid ved sykehus og i allmennpraksis. Med den eksplosjonsartede økte kunnskapsmengde innen naturvitenskap og medisin parallelt med den teknologiske utvikling vil forventningene og senere forpliktelsene til patologifaget bli større i de nærmeste årene. Dette kan bidra til videre økning i prøvetall, men belastningen vil også bli større som følge av økt innsats per prøve (kvalitetskontroll, spesialundersøkelser). I Generalplan for patologi av 1981 ble det beregnet at det ble foretatt vevsundersøkelse av 4 av 100 mennesker i Norge hvert år. Dette er i 1997 økt til det doble (8 av 100). Vi vil forvente at antall vevsundersøkelser vil øke med ca 3-4% hvert år i årene som kommer. Dette er noe mindre økning enn det vi har hatt i den siste 20 års perioden (ca. 6% pr. år). Større behov for verifisering av den sykelige prosess og økt tilgjengelighet til spesialundersøkelser og krav til kvalitetssikring har medført at det tas ut mer vevsmateriale (vevsblokker og snitt) i dag enn for 10 år tilbake. Den utstrakte bruk av
Page 1 and 2: utredningsserie 2-99 IK-2682 Staten
Page 3 and 4: Forside: Jan-Robert Lund Fotografi
Page 6 and 7: INNHOLD 1 BAKGRUNN FOR RAPPORTEN...
Page 8 and 9: 1 Bakgrunn for rapporten 1.1 Oppnev
Page 10 and 11: Tabell 1.3.A -Oversikt over utredni
Page 12 and 13: 2 Patologifaget 2.1 Historikk Patol
Page 14 and 15: En vevsundersøkelse foretas når;
Page 16 and 17: Pasient Spes. u.s.: Immun EM Billed
Page 18 and 19: Kvantitative målinger av celler i
Page 20 and 21: Tabell 2.6.C -Antall vevsprøverund
Page 22 and 23: Tabell 2.6.E -Antall celleundersøk
Page 24 and 25: Tabell 2.6.J -Offisielle hjemler 1)
Page 28 and 29: Ytre forhold som innvirker på hist
Page 30 and 31: 3 Utfordringer og problemområder 3
Page 32 and 33: introdusere en så drastisk endring
Page 34 and 35: Det har vært en innarbeidet rutine
Page 36 and 37: innsendende lege inneholder pasient
Page 38 and 39: prosjekt mellom Telenor forskning i
Page 40 and 41: Tabell 3.4.A -Gjennomsnittlig forde
Page 42 and 43: Kvinnen sperret øynene opp. Hun be
Page 44 and 45: for over femti år siden, men har g
Page 46 and 47: (for lite og uhensiktsmessig materi
Page 48 and 49: 3.4.5 Det vitenskapelige referanseg
Page 50 and 51: sjoner. Slik Statistisk Sentralbyr
Page 52 and 53: Siden denne virksomheten ble etable
Page 54 and 55: 3.5 Spesialistutdanningen 3.5.1 Sen
Page 56 and 57: 3.5.2 Fagets innhold og tjenestetid
Page 58 and 59: en mer klinisk orientert patologiut
Page 60 and 61: Tabell 3.6.B -Antall spesialistårs
Page 62 and 63: spesialister i patologi i perioden
Page 64 and 65: ansett som et viktig forhold ved an
Page 66 and 67: med automatisert “screening” b
Page 68 and 69: grupper har vist seg å bidra til d
Page 70 and 71: vært en tradisjon særlig for kiru
Page 72 and 73: Tabell 4.4.A -Region- og fylkesvise
Page 74 and 75: I de foreliggende beregninger er de
Page 76 and 77:
Det må derfor taes et nasjonalt kr
Page 78 and 79:
Norges offentlige utredninger: Pasi
Page 80 and 81:
STATENS HELSETILSYNS UTREDNINGSSERI
Page 82 and 83:
Samling av lover, forskrifter og ru
show all

Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?