Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kvantitative målinger av celler i en<br />
væskeholdig løsning kalles for væskestrømsfotometri<br />
(flowcytometri) og brukes innenfor<br />
visse deler av kreftdiagnostikken. Dette gjelder<br />
særlig klassifisering av leukemi og prognosevurdering<br />
av enkelte solide kreftsvulster (f.eks<br />
eggstokk-kreft, livmorkreft).<br />
Bruk av moderne data-, billed- og<br />
informasjonsteknologi har gitt mulighet for<br />
utvikling av telemedisinske tjenester. Faget<br />
patologi var ved siden av radiologi og<br />
dermatologi <strong>det</strong> første fagfeltet som tok i bruk<br />
denne teknologien her i lan<strong>det</strong>. Telepatologi<br />
har et stort potensiale som et fremtidig<br />
nettverkssystem i undervisning og diagnostikk,<br />
men enda er teknologien ikke godt nok<br />
innpasset i en rasjonell arbeidssituasjon.<br />
2.4 Forskning og undervisning<br />
Patologi er et grunnleggende fag i<br />
nesten all medisinsk virksomhet. Fagets<br />
historiske utvikling viser til en betydelig<br />
forankring i medisinsk forskning. Bruken av<br />
metoder som knytter seg til celle- og<br />
vevsundersøkelser og derved til medisinsk<br />
grunnforskning på den ene siden og til den<br />
nære kontakt til pasientorientert virksomhet på<br />
den andre siden setter patologi i en særstilling<br />
blant medisinske fagdisipliner.<br />
Utvikling av den kliniske patologi ved<br />
de store sykehus har alltid foregått i et<br />
forskningsorientert miljø. Avdelinger og<br />
institutter for patologi har gjennom årene vært<br />
hovedsetet for medisinsk forskning. Her har<br />
mange forskere tatt sine medisinske<br />
doktorgrader. Forrige generasjons kirurger og<br />
indremedisinere har i stor utstrekning hatt<br />
tjeneste ved patologiavdelinger enten som ledd<br />
i sin spesialistutdanningen eller som del av<br />
forskerutdanningen.<br />
Patologi inngår som et viktig fag i<br />
medisinerutdanningen som knytter basal<br />
biologisk kunnskap med klinikk. Kjennskap til<br />
sykdommenes endring av den normale form og<br />
struktur i celler og vev er viktig for forståelse<br />
av riktig diagnostikk og behandling av de ulike<br />
sykdommer. Ved alle regionsykehus her i<br />
lan<strong>det</strong> har flere av overlegene i patologi<br />
hoved- eller bistillingstilknytning til universitetet<br />
for å ivareta viktige undervisnings-<br />
13<br />
funksjoner. I tillegg deltar som regel andre<br />
leger (overleger og assistentleger) i ulike<br />
former for undervisning; særlig obduksjonsdemonstrasjoner,<br />
kurs og prosjektarbeider etc..<br />
Patologi er også sentralt i videreutdannelse<br />
av spesialister innen de fleste<br />
medisinske fagfelt. Patologer deltar derfor i<br />
stor utstrekning i spesialistutdanning og<br />
forskerutdanning ved våre universiteter. I<br />
utdanningen av patologer nedlegges også en<br />
betydelig arbeidsmengde, dels i den formaliserte<br />
institusjonsutdanningen som avdelingen<br />
er pålagt og dels ved alle de kurs som<br />
arrangeres i regi av universitetene i samarbeid<br />
med Den <strong>norske</strong> lægeforening.<br />
<strong>Med</strong> den økende spesialisering innen<br />
andre yrkesgrupper i <strong>helsevesen</strong>et deltar også<br />
patologer i ulike undervisningssammenhenger.<br />
Særlig gjelder <strong>det</strong>te bioingeniørutdanningen,<br />
men også til annen yrkes- og universitetsutdanning<br />
blir patologer brukt i den grad<br />
tid og kapasitet gir mulighet. Et viktig fremtidig<br />
potensial som i dag i relativ liten grad er<br />
brukt er generell helseopplysning hvor<br />
patologi avgjort ville kunne gi et vesentlig<br />
bidrag.<br />
2.5 Spesialistutdanningen<br />
Den <strong>norske</strong> lægeforening har et delegert<br />
ansvar fra Sosial- og helsedepartementet/<strong>Helsetilsynet</strong><br />
for godkjenning av legespesialister.<br />
Det er nedsatt en egen spesialitetskomite<br />
for å vurdere godkjenning av<br />
spesialister i patologi og gi råd til Legeforeningen<br />
vedrørende krav til spesialistutdanningen<br />
og godkjenning av institusjoner.<br />
2.5.1 Krav til spesialistkandidaten<br />
For å bli godkjent spesialist i patologi<br />
må en ha fire års hovedutdanning i patologi og<br />
ett års sideutdanning etter endt turnustjeneste.<br />
Det forlanges i løpet av hovedutdannelsen<br />
bearbeidelse av 4.500 vevsundersøkelser som<br />
dekker et vidt spektrum av faget. Kandidaten<br />
må ha deltatt i besvarelse av 1.400 livmorhalsprøver.<br />
Det settes dessuten krav til<br />
gjennomgang av 450 cytologiprøver av annet<br />
cellemateriale. Kandidaten skal også utføre<br />
250 obduksjoner hvorav 25 er rettsmedisinske
Change language