Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
hvor <strong>det</strong> er lite mistanke om kriminell handling<br />
(ulykker, drukning, selvdrap etc), men hvor <strong>det</strong><br />
er viktig å få belyst dødsårsaken og omstendigheter<br />
rundt dødsfallet for å avgjøre om<br />
særlig politietterforskning skal iverksettes.<br />
2.3.4 Spesialundersøkelser<br />
I tillegg til vanlige histologiske og<br />
cytologiske undersøkelser vil <strong>det</strong> i en del<br />
tilfeller være behov for å utføre spesialundersøkelser.<br />
Dette gjøres for å komme frem<br />
til en mer presis og komplett diagnose. Slike<br />
tilleggsundersøkelser er ofte forbun<strong>det</strong> med<br />
betydelig ressursbruk både når <strong>det</strong> gjelder bruk<br />
av arbeidskraft og driftsutgifter.<br />
Undersøkelse av celler og vev ved<br />
bruk av vanlig lysmikroskopi gir mulighet til<br />
forstørrelse på inntil ca 1.000 ganger i forhold<br />
til betraktninger med <strong>det</strong> blotte øye. For visse<br />
sykdommer i spesielle organer vil en tilleggsundersøkelse<br />
med bruk av elektronmikroskopi<br />
være nødvendig (inntil 100.000 gangers<br />
forstørrelse). Derved kan selv meget små<br />
endringer i celler og vev påvises.<br />
I diagnostisk patologi brukes<br />
elektronmikroskopi først og fremst til undersøkelse<br />
av nyre- og muskelbiopsier samt på<br />
vev fra spesielle svulster og til påvisning av<br />
stoffskiftesykdommer. Elektronmikroskopiske<br />
undersøkelser utføres bare på regionsykehusene<br />
da anvendelsesområ<strong>det</strong> i patologi er<br />
relativt snevert og utstyrsinvesteringene og<br />
driftskostnadene er store sammenlignet med<br />
annen type vevs- og cellediagnostikk.<br />
Cellene har ulike egenskaper, f.eks.<br />
ved at de produserer forskjellige stoffer (proteiner)<br />
eller innehar forskjellige overflatestrukturer<br />
(antigener) som kan påvises ved bruk av<br />
spesielle metoder. En slik metode er<br />
immunhisto- eller immuncytokjemi hvor<br />
man ved hjelp av tilsetning av antistoffer som<br />
er spesifikt rettet mot bestemte deler av<br />
cellenes strukturer eller synteseprodukter kan<br />
påvise disse i et vev- eller cellepreparat. På<br />
den måten kan man ved hjelp av<br />
immunteknikker påvise bestemte egenskaper<br />
hos cellene som er en stor hjelp til å kunne<br />
diagnostisere ulike sykdommer. Immunhistokjemi<br />
blir ved <strong>norske</strong> patologiavdelinger brukt<br />
i 5-10% av alle vevsundersøkelser.<br />
Anvendelsesområ<strong>det</strong> er relativt vidt og <strong>det</strong><br />
diagnostiske utbytte stort. Tilsvarende kan<br />
enzymhistokjemiske undersøkelser benyttes<br />
12<br />
til påvisning av særlig enzymaktivitet i celler.<br />
Denne type undersøkelser har et mindre<br />
anvendelsesområde enn immunhistokjemi og<br />
brukes til påvisning av nevromuskulære sykdommer<br />
i muskelbiopsier og til påvisning av<br />
svikt i enzymaktiviteter (lactase) i tynntarmslimhinne<br />
ved ernæringsforstyrrelser.<br />
Molekylærbiologi har de siste 10 årene<br />
særlig utviklet seg innenfor <strong>det</strong> som betegnes<br />
som genteknologi som har som formål å<br />
kartlegge cellenes arvestoffer (DNA og RNA).<br />
Dette har bidratt til en helt ny forståelse av<br />
sykdomsårsak og sykdomsutvikling. Kartlegging<br />
av skade og endringer i arvestoffene har<br />
også gitt økte muligheter innenfor faget<br />
patologi til å kunne avgi mer presise og<br />
komplette diagnoser. Disse nye teknikker er<br />
foreløpig bare i en begynnelse. De er inntil nå<br />
kun etablert i liten skala innenfor patologifaget<br />
og da hovedsakelig på regionsykehusene,<br />
særlig innenfor tumor- og virusdiagnostikk.<br />
Anvendelsesområ<strong>det</strong> har inntil nylig hovedsakelig<br />
vært basert på filter eller gel-teknikker.<br />
For patologifaget vil anvendelsesområ<strong>det</strong> øke i<br />
betydelig grad når in situ hybridiseringsteknikker<br />
blir enklere å utføre og oppnår<br />
større diagnostisk sikkerhet. Dette er teknikker<br />
som kan visualisere genskade eller resultat av<br />
genskade i histologiske snitt.<br />
Kvantitering i patologi ved måling og<br />
telling av vevselementer (morfometri) kan i<br />
visse situasjoner bidra til å gi en mer presis og<br />
korrekt diagnose av en sykdomsprosess. Som<br />
regel har <strong>det</strong>te vært forbun<strong>det</strong> med tildels<br />
betydelig tidsforbruk som ikke har stått i<br />
forhold til <strong>det</strong> diagnostiske utbyttet. Moderne<br />
datateknologi gir i dag større muligheter til å<br />
kunne foreta rasjonelle målinger enn tidligere<br />
(f.eks. benvevsmålinger ved benskjørhet,<br />
muskelfiberundersøkelser ved nerve- og<br />
muskelsykdommer etc.). Det er i dag relativt få<br />
områder hvor denne teknologi er nødvendig,<br />
men i fremtiden er <strong>det</strong> trolig at morfometri kan<br />
få større anvendelsesområde.<br />
Elektronisk screening av celleprøver<br />
vil være en betydelig hjelp til å redusere<br />
ressursbruk i patologiavdelingen. Dette gjelder<br />
særlig innenfor <strong>det</strong> store kvantum av<br />
livmorhalsundersøkelser (> 500.000 prøver per<br />
år). Det eksisterer billedutstyr og dataprogrammer<br />
som er utviklet til <strong>det</strong>te formålet,<br />
men enda er nytten marginal når en tar<br />
omkostningene i betraktning.
Change language