Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet

More documents

Recommendations

Info

2 Patologifaget 2.1 Historikk Patologifaget har historisk sine røtter i to viktige perioder i utviklingen av den moderne vestlige kultur. Den første perioden inntraff i den kanskje mest betydningsfulle kulturelle epoke i Europa; i renessansetidens Italia, da det for første gang ble vanlig å foreta systematiske obduksjoner, særlig i forbindelse med epidemier. Den tidens leger foretok ofte regelmessige obduksjoner på pasienter som de hadde hatt til behandling, hvor resultatet av obduksjonen ble sammenfattet med kliniske funn i en avsluttende konklusjon som så ble overlevert til avdødes familie. Den andre perioden utspant seg i midten av det forrige århundre og hadde først og fremst sitt sete i sentral-Europa. Dette skjedde etter at mikroskopet var blitt oppfunnet og man hadde klart å etablere teknikker for vevsundersøkelse. Den person som i størst grad preget denne perioden var den tyske patologen Rudolph Virchow som med sitt konseptuale og visjonære syn skapte en helt ny biologisk forståelse av sykdomsutvikling ved mikroskopiske studier av cellenes utseende. Felles for begge disse perioder var søken etter kunnskap som ved hjelp av synets betraktning av syke organer og vev, sammenholdt med kliniske opplysninger skapte ny medisinsk erkjennelse. Begge disse epoker har hatt fundamental betydning for all moderne medisinsk virksomhet. Det første prosektorat i patologi i Norge ble opprettet i 1858 på Rikshospitalet og Emanuel Winge ble utnevnt til stillingen. En mer utførlig beskrivelse av patologifagets utvikling på de enkelte institusjonene er gjengitt i den Den norske patologforenings 75 års jubileumsskrift. 2.2 Avdelinger og laboratorier Faget patologi har her i landet i første rekke vært knyttet til universitetssykehusene. Frem til slutten av sekstiårene var det patologiavdelinger kun ved de store sykehusene i Oslo, Bergen og Trondheim. Utover i sytti- og åttiårene skjedde en betydelig ekspansjon med etablering av patologiavdelinger ved de store sentralsykehusene. I dag er det bare Finnmark, Nord-Trøndelag, Sogn- og Fjordane, Hedmark og Aust-Agder som ikke har patologiavdeling 7 knyttet til ett av sine sykehus. Disse fylkene er derfor avhengig av å sende prøvene til et annet fylke, fortrinnsvis til regionsykehuset eller til private laboratorier. Avdeling for patologi finnes på alle regionsykehus og universitetsklinikker og i tillegg er det egen diagnostisk avdeling for oral patologi ved Institutt for odontologi ved universitetet i Oslo. Oversikt over sykehus og institusjoner hvor det utføres patologisk-anatomisk diagnostikk: Universitetssykehus/institutter: • Regionsykehuset i Tromsø (RiTø) • Regionsykehuset i Trondheim (RiT) • Haukeland sykehus, Bergen • Ullevål sykehus, Oslo • Radiumhospitalet (DNR), Oslo • Rikshospitalet, Oslo • Institutt for Odontologi, Oslo Sentralsykehus og andre sykehus utenom regionsykehus og universitetsklinikker: • Nordland sentralsykehus, Bodø • Fylkessjukehuset i Molde • Sentralsjukehuset i Møre&Romsdal, Ålesund • Sentralsjukehuset i Rogaland, Stavanger • Vest-Agder sentralsykehus, Kristiansand • Telemark sentralsjukehus, Skien • Vestfold sentralsykehus, Tønsberg • Buskerud sentralsykehus, Drammen • Lillehammer fylkessjukehus, Lillehammer • Sentralsykehuset i Akershus, Lørenskog • Østfold sentralsykehus, Fredrikstad • Aker sykehus, Oslo Ved siden av det offentlige helsevesen har det også etablert seg private tiltak som har fungert som et supplement til offentlig virksomhet. Det første private laboratorium - Laboratorium for patologi A/S ble etablert i 1964 i Oslo. Dette er idag det største patologiforetak målt i antall vevs- og celleprøver. I tillegg eksisterer det et annet, men mindre laboratorium i Oslo (Gynlab A/S) og dessuten Aquapat i Bodø. Sørlab i Kristiansand ble nedlagt per 31.12.97. Mens de private laboratorier har tatt hånd om celle- og vevsprøver har de offentlige patologiavdelinger også utført sykehusobduk-
sjoner og rettsmedisinske obduksjoner. I denne presentasjonen vil vi derfor betegne enheter som dekker de tre viktigste funksjonsområder i patologi som patologiavdelinger og private enheter som bare utfører celle- og vevsundersøkelser som laboratorier. 2.3 Undersøkelser De fleste sykdomsprosesser gir seg uttrykk i strukturelle forandringer i celler og vev som lar seg diagnostisere ved bruk av lysmikroskop. Systematiske og reproduserbare mikroskopiske studier av organmateriale har gitt grunnlag for å klassifisere de ulike sykdomsprosesser. Dette danner utgangspunktet for den klassifikasjon av sykdommer som vi i dag bruker i patologi og i klinisk medisin. Mikroskopet og teknikken til fremstillingen av tynne farvete vevssnitt og cellepreparater er den metodologiske forutsetning for fagets utvikling og senere store betydning. Faget patologi har tre hovedfunksjonsområder: • Vevsundersøkelse (histologi, biopsier) • Celleundersøkelse (cytologi) • Likundersøkelse (autopsi eller obduksjon) 8 I tillegg kommer ulike spesialundersøkelser som vil bli omtalt senere i dette kapitlet. 2.3.1 Vevsundersøkelser En vevsundersøkelse forutsetter at det skjæres meget tynne snitt (ca 5 tusendedel av en millimeter) av en vevsblokk. Snittet festes på et objektglass og som farves med minst to farveløsninger for å visualisere ulike vevskomponenter. Et slikt vevssnitt fremstilles av en liten vevsblokk som er dypfryst eller som først er formalinfiksert og senere innsatt med parafinvoks gjennom en dehydreringsfase med bruk av bl. a. alkohol. Snitting av vev som er dypfryst kalles for frysesnitt. Denne prosedyren anvendes vanligvis i de situasjoner en pasient ligger på operasjonsbordet og legen tar ut en liten vevsbit fra sykt vev for å få stilt en hurtigdiagnose. De fleste vevsundersøkelser utføres imidlertid ikke på dypfryst, men på formalinfiksert vev. Snitting av formalinfiksert og parafinvoksinnsatt vev gir en bedre snittkvalitet som derved bidrar til en mer pålitelig diagnose enn det som kan oppnåes med frysesnitt. Vevsprøvetaking (biopsi), pasient og lege Foto: Victor Dimola
Page 1 and 2: utredningsserie 2-99 IK-2682 Staten
Page 3 and 4: Forside: Jan-Robert Lund Fotografi
Page 6 and 7: INNHOLD 1 BAKGRUNN FOR RAPPORTEN...
Page 8 and 9: 1 Bakgrunn for rapporten 1.1 Oppnev
Page 10 and 11: Tabell 1.3.A -Oversikt over utredni
Page 14 and 15: En vevsundersøkelse foretas når;
Page 16 and 17: Pasient Spes. u.s.: Immun EM Billed
Page 18 and 19: Kvantitative målinger av celler i
Page 20 and 21: Tabell 2.6.C -Antall vevsprøverund
Page 22 and 23: Tabell 2.6.E -Antall celleundersøk
Page 24 and 25: Tabell 2.6.J -Offisielle hjemler 1)
Page 26 and 27: offentlige avdelinger og private la
Page 28 and 29: Ytre forhold som innvirker på hist
Page 30 and 31: 3 Utfordringer og problemområder 3
Page 32 and 33: introdusere en så drastisk endring
Page 34 and 35: Det har vært en innarbeidet rutine
Page 36 and 37: innsendende lege inneholder pasient
Page 38 and 39: prosjekt mellom Telenor forskning i
Page 40 and 41: Tabell 3.4.A -Gjennomsnittlig forde
Page 42 and 43: Kvinnen sperret øynene opp. Hun be
Page 44 and 45: for over femti år siden, men har g
Page 46 and 47: (for lite og uhensiktsmessig materi
Page 48 and 49: 3.4.5 Det vitenskapelige referanseg
Page 50 and 51: sjoner. Slik Statistisk Sentralbyr
Page 52 and 53: Siden denne virksomheten ble etable
Page 54 and 55: 3.5 Spesialistutdanningen 3.5.1 Sen
Page 56 and 57: 3.5.2 Fagets innhold og tjenestetid
Page 58 and 59: en mer klinisk orientert patologiut
Page 60 and 61: Tabell 3.6.B -Antall spesialistårs
Page 62 and 63:
spesialister i patologi i perioden
Page 64 and 65:
ansett som et viktig forhold ved an
Page 66 and 67:
med automatisert “screening” b
Page 68 and 69:
grupper har vist seg å bidra til d
Page 70 and 71:
vært en tradisjon særlig for kiru
Page 72 and 73:
Tabell 4.4.A -Region- og fylkesvise
Page 74 and 75:
I de foreliggende beregninger er de
Page 76 and 77:
Det må derfor taes et nasjonalt kr
Page 78 and 79:
Norges offentlige utredninger: Pasi
Page 80 and 81:
STATENS HELSETILSYNS UTREDNINGSSERI
Page 82 and 83:
Samling av lover, forskrifter og ru
show all

Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?