Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet

2 Patologifaget
2.1 Historikk
Patologifaget har historisk sine røtter i
to viktige perioder i utviklingen av den
moderne vestlige kultur. Den første perioden
inntraff i den kanskje mest betydningsfulle
kulturelle epoke i Europa; i renessansetidens
Italia, da det for første gang ble vanlig å foreta
systematiske obduksjoner, særlig i forbindelse
med epidemier. Den tidens leger foretok ofte
regelmessige obduksjoner på pasienter som de
hadde hatt til behandling, hvor resultatet av
obduksjonen ble sammenfattet med kliniske
funn i en avsluttende konklusjon som så ble
overlevert til avdødes familie.
Den andre perioden utspant seg i
midten av det forrige århundre og hadde først
og fremst sitt sete i sentral-Europa. Dette
skjedde etter at mikroskopet var blitt
oppfunnet og man hadde klart å etablere
teknikker for vevsundersøkelse. Den person
som i størst grad preget denne perioden var
den tyske patologen Rudolph Virchow som
med sitt konseptuale og visjonære syn skapte
en helt ny biologisk forståelse av sykdomsutvikling
ved mikroskopiske studier av
cellenes utseende.
Felles for begge disse perioder var
søken etter kunnskap som ved hjelp av synets
betraktning av syke organer og vev, sammenholdt
med kliniske opplysninger skapte ny
medisinsk erkjennelse. Begge disse epoker har
hatt fundamental betydning for all moderne
medisinsk virksomhet.
Det første prosektorat i patologi i
Norge ble opprettet i 1858 på Rikshospitalet
og Emanuel Winge ble utnevnt til stillingen.
En mer utførlig beskrivelse av
patologifagets utvikling på de enkelte
institusjonene er gjengitt i den Den norske
patologforenings 75 års jubileumsskrift.
2.2 Avdelinger og laboratorier
Faget patologi har her i landet i første
rekke vært knyttet til universitetssykehusene.
Frem til slutten av sekstiårene var det patologiavdelinger
kun ved de store sykehusene i Oslo,
Bergen og Trondheim. Utover i sytti- og
åttiårene skjedde en betydelig ekspansjon med
etablering av patologiavdelinger ved de store
sentralsykehusene. I dag er det bare Finnmark,
Nord-Trøndelag, Sogn- og Fjordane, Hedmark
og Aust-Agder som ikke har patologiavdeling
7
knyttet til ett av sine sykehus. Disse fylkene er
derfor avhengig av å sende prøvene til et annet
fylke, fortrinnsvis til regionsykehuset eller til
private laboratorier.
Avdeling for patologi finnes på alle
regionsykehus og universitetsklinikker og i
tillegg er det egen diagnostisk avdeling for oral
patologi ved Institutt for odontologi ved
universitetet i Oslo.
Oversikt over sykehus og institusjoner hvor
det utføres patologisk-anatomisk diagnostikk:
Universitetssykehus/institutter:
• Regionsykehuset i Tromsø (RiTø)
• Regionsykehuset i Trondheim (RiT)
• Haukeland sykehus, Bergen
• Ullevål sykehus, Oslo
• Radiumhospitalet (DNR), Oslo
• Rikshospitalet, Oslo
• Institutt for Odontologi, Oslo
Sentralsykehus og andre sykehus utenom
regionsykehus og universitetsklinikker:
• Nordland sentralsykehus, Bodø
• Fylkessjukehuset i Molde
• Sentralsjukehuset i Møre&Romsdal,
Ålesund
• Sentralsjukehuset i Rogaland, Stavanger
• Vest-Agder sentralsykehus, Kristiansand
• Telemark sentralsjukehus, Skien
• Vestfold sentralsykehus, Tønsberg
• Buskerud sentralsykehus, Drammen
• Lillehammer fylkessjukehus, Lillehammer
• Sentralsykehuset i Akershus, Lørenskog
• Østfold sentralsykehus, Fredrikstad
• Aker sykehus, Oslo
Ved siden av det offentlige helsevesen
har det også etablert seg private tiltak som har
fungert som et supplement til offentlig virksomhet.
Det første private laboratorium -
Laboratorium for patologi A/S ble etablert i
1964 i Oslo. Dette er idag det største patologiforetak
målt i antall vevs- og celleprøver. I tillegg
eksisterer det et annet, men mindre laboratorium
i Oslo (Gynlab A/S) og dessuten
Aquapat i Bodø. Sørlab i Kristiansand ble
nedlagt per 31.12.97.
Mens de private laboratorier har tatt
hånd om celle- og vevsprøver har de offentlige
patologiavdelinger også utført sykehusobduk-