Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Patologifaget i det norske helsevesen. Med ... - Helsetilsynet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
• opprettelse av 17 overlege- og 18 assistentlegehjemler<br />
som en foreløpig minimumsløsning<br />
på kort sikt<br />
• opprustning av avdelingene med flere bioingeniørstillinger<br />
og mer kontorpersonell<br />
• satse på konsolidering av eksisterende<br />
heller enn å bygge ut nye sentralsykehuslaboratorier.<br />
“Kapasitet, arbeidsbelastning og lønnsforhold<br />
i patologiavdelingene”<br />
På “vårmøtet” i Den <strong>norske</strong> patologforening<br />
i 1995 ble <strong>det</strong> oppnevnt et utvalg<br />
bestående av overlegene Johan Eide og Rolf<br />
Gundersen til å undersøke lønnsforholdene i<br />
de offentlige patologiavdelingene. Utredningen<br />
belyste forhold som hjemler, besatte stillinger,<br />
arbeidsbelastning og lønnsavtaler. Utredningen<br />
slo fast at diskrepansen mellom behov og<br />
antall tjenesteytende patologer skyldtes en<br />
blanding av mangel på patologer (ubesatte<br />
stillinger) og mangel på tilstrekkelig antall<br />
hjemler. Utredningen konkluderte dessuten<br />
med at takstene til offentlige og private<br />
laboratorier måtte økes.<br />
“Omsorg og kunnskap”<br />
I juni 1997 ble “Norsk kreftplan” lagt<br />
frem (NOU 1997: 20). I utvalgets forslag til<br />
tiltak går <strong>det</strong> frem:<br />
“All kreftdiagnostikk baserer seg på<br />
undersøkelser av <strong>det</strong> syke vevet. Spesialister i<br />
patologi står for <strong>det</strong>te arbei<strong>det</strong>. Fagområ<strong>det</strong> er<br />
i rask utvikling, nye diagnostiske metoder har<br />
avgjørende betydning for valg av behandling.<br />
God moderne kreftbehandling uten adekvat<br />
diagnostikk er en umulighet. Fagområ<strong>det</strong> er i<br />
krise. Innen år 1999 må fagområ<strong>det</strong> patologi<br />
styrkes mht.<br />
− økt utdanning av spesialister i patologi ved<br />
oppretting av 15 nye utdanningsstillinger<br />
samt en rekke andre stimuleringstiltak<br />
− etablering av telepatologi (telemedisinsk<br />
service) ved alle regionsykehus og alle<br />
sentralsykehus som har avdeling for patologi”.<br />
“Regional arbeidsgruppe i patologi, Helseregion<br />
2”<br />
Det regionale helseutvalg oppnevnte i<br />
1996 en arbeidsgruppe for å vurdere behovet<br />
for patologitjenester i Helseregion 2. Bakgrunnen<br />
var at regionens fylkeskommuner var<br />
6<br />
i forhandlinger med de private patologilaboratoriene<br />
for fastsettelse av prøvevolum og<br />
kostnader i forbindelse med omlegging til ny<br />
finansieringsordning for private laboratorier og<br />
røntgeninstitutter. Det ble tidlig klart at<br />
fylkeskommunene hadde betydelig avhengighet<br />
til private patologilaboratorier for å få<br />
utført nødvendige tjenester som følge av<br />
manglende kapasitet i de offentlige avdelinger<br />
i patologi innen regionen.<br />
Arbeidsgruppen anbefalte at alle<br />
sentralsykehusene med unntak av Aust-Agder<br />
skulle ha en minimum bemanning med seks<br />
overleger og to assistentleger for å styrke<br />
rekrutteringen til patologifaget ved sentralsykehusene<br />
og at <strong>det</strong> burde gis minimum 14<br />
mill kroner for innkjøp av nytt utstyr. I tillegg<br />
ble <strong>det</strong> anbefalt investering i nytt IT-system<br />
ved alle sentralsykehus og en bedring av<br />
lokaler for de patologiavdelinger som var<br />
dårligst stillet (Telemark, Østfold, Akershus).<br />
Rikshospitalet og Radiumhospitalet ble anbefalt<br />
i større grad å konsentrere ressursbruken<br />
mot spesialdiagnostikk og forskning innenfor<br />
de områder som avdelingene har et særlig<br />
ansvar for, fremfor å fungere som volumbærende<br />
institusjoner for relativ kurant<br />
diagnostikk.
Change language