Evaluering i teori og praksis.pdf - Akademika forlag

Tornes.fm Page 1 Wednesday, October 10, 2012 10:29 AM 

Evaluering i teori og praksis 

Kristin Tornes (red.)

Tornes.fm Page 2 Wednesday, October 10, 2012 10:29 AM


Evaluering i teori 

og praksis


© Akademika forlag 

ISBN 978-82-321-0004-0 

Det må ikkje kopieres frå denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelser 

i lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. 

Dette gjelder også filer, koder eller annen gjengivelse tilknyttet e-bok. 

Grafisk formgivning og tilrettelegging: 07 Gruppen AS 

Omslag: Akademika forlag 

Trykk og innbinding: AIT AS e-dit, Oslo 

Papir: Munken Lynx 90 g 

Akademika forlag 

Postboks 2461, Sluppen 

7005 Trondheim 

Tlf.: 73593210 

www.akademikaforlag.no 

Forlagsredaktør: vebjorn.andreassen@akademika.no 

4


Innhold 

Forord ................................................................................................................. 8 

Innledning ........................................................................................................... 9 

Del 1 

Generelle trekk ved evaluering ...................................................................... 13 

Kapittel 1. Evaluering – definisjon og fokus ................................................ 

Kristin Tornes 

15 

1 Innledning ................................................................................................. 15 

2 Hva menes med «å evaluere»? .................................................................. 17 

3 Kan alt evalueres? ...................................................................................... 27 

4 Resultater er fokus i evalueringer ............................................................. 30 

5 Hvorfor evaluere – kunnskap, interesser, formål ...................................... 35 

6 Hvordan evaluere – teorier, modeller, design ........................................... 44 

7 Vurdering, kriterier og sammenligning .................................................... 53 

8 Bestillere og brukere ................................................................................. 65 

Kapittel 2. Evalueringstradisjoner ................................................................ 


71 

1 Innledning ................................................................................................. 71 

2 Styringsdoktriner og evalueringstenkning ................................................ 72 

3 Rettferdighetstenkning og verdifri forskning ........................................... 78 

4 Norsk evalueringstradisjon ....................................................................... 81 

5 Hvorfor har evaluering grepet slik om seg? ............................................. 91 

6 Evalueringer – hva gjør de med oss? ......................................................... 97 

Kapittel 3. Modeller i evaluering .................................................................. 


101 

1 Innledning ................................................................................................. 101 

2 Kjennetegn ved evalueringer .................................................................... 103 

3 Modeller .................................................................................................... 104 

4 Kriterier ..................................................................................................... 109 

5 Ulike evalueringsmodeller ........................................................................ 110 

6 Valg av modell ........................................................................................... 134 

Kapittel 4. Metodiske utfordringer i evalueringstudier ............................. 

Turid Aarseth 

137 

1 Innledning ................................................................................................. 137 

2 Hva er samfunnsvitenskapelig metode? .................................................... 139 

3 Hva sier metodelitteraturen om evalueringsstudier? ............................... 141 

4 Hva sier evalueringslitteraturen om metodiske utfordringer? ................. 142 

5 Hvordan sikre både metodisk kvalitet og nytte i evalueringsstudier? ...... 146 

6 Avslutning .................................................................................................. 150 

Kunnskaps- og prestasjonsutvikling i organisasjoner 5


Kapittel 5. Etiske utfordringer i evaluering ................................................ 

Kristin Tornes: 

153 

1 Innledning ................................................................................................. 153 

2 Etiske dilemmaer og forskning ................................................................. 154 

3 Forskningsetikk ......................................................................................... 157 

4 Etiske teorier ............................................................................................. 163 

5 Etiske prinsipper ....................................................................................... 171 

6 Rollen som evalueringsforsker – kompetanse og konflikter .................... 179 

7 Én rolle – ulike oppgaver, forventninger og dilemmaer .......................... 183 

8 Mangfoldige rammer – ulike krav og valg ................................................ 191 

9 Hvordan kan vi løse etiske dilemmaer? .................................................... 200 

Kapittel 6. Noen juridiske problemstillinger 

i tilknytning til evalueringsforskning ....................................................... 

Linda og Odd Anders Bøyum-Folkeseth 

207 

1 Innledning ................................................................................................. 207 

2 Innsyn i forvaltningens saksdokumenter etter offentlighetsloven ........... 208 

3 Taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven ............................. 214 

4 Personopplysningsloven ............................................................................ 223 

5 Forskningsetikkloven ................................................................................ 230 

Kapittel 7. Evalueringsoppdraget som juridisk avtale ................................ 

Georg Panzer 

233 

1 Innledning ................................................................................................. 233 

2 Oppdragsavtalen ........................................................................................ 235 

Del 2 

Eksempler på evaluering ................................................................................. 247 

Kapittel 8. Reformer i lokalforvaltningen – bakgrunn og ideologi .......... 

Lars Rønhovde 

249 

1 Innledning ................................................................................................. 249 

2 Verdiene som legitimerer det lokale selvstyret ......................................... 249 

3 Ny kommunelov, kommunene i endring .................................................. 251 

5 Erfaringer med organisasjonsformene ...................................................... 253 

6 Organisasjonsformer og evaluering .......................................................... 254 

Kapittel 9. Styring og evaluering 

gjennom instrumentell resultatkontroll .................................................. 

Lars Rønhovde 

257 

1 Introduksjon .............................................................................................. 257 

2 Læring i organisasjonar ............................................................................. 258 

3 Kjenneteikn ved offentleg verksemd basert på New Public Management 

4 Bakgrunnen for organisasjons- og evalueringsformer basert 

262 

på resultatstyring ....................................................................................... 263 

5 Problem relatert til evaluering av offentleg verksemd ............................. 266 

6 Ulike settingar for utforming av offentleg politikk .................................. 267 

6


7 Kommunale tenester i kommunar med flat struktur og resultatstyring .. 271 

8 Oppsummering ......................................................................................... 277 

Kapittel 10. Balansert målstyring som evaluerings- og læringssystem 

i kommunene. .............................................................................................. 

Ingunn Gjerde 

279 

1 Innledning ................................................................................................. 279 

2 Evaluerings- og læringssystemer i kommunene ....................................... 280 

3 Balansert målstyring og tilpasning til kommunesektoren ........................ 283 

4 Utforming, bruk og oppfølging av balansert målstyring i kommunene .. 287 

5 Erfaring og læring ..................................................................................... 293 

6 Avslutning .................................................................................................. 301 

Kapittel 11. Roller i evaluering: samfunnsforsker, teknokrat, aksjonist eller 

revisor? ......................................................................................................... 

Beinta í Jákupsstovu og Eli Kjersem 

303 

1 Innledning ................................................................................................. 303 

2 Roller og rollekonflikter ........................................................................... 304 

3 Case: evalueringen av e-demokratiprosjektet d:mo .................................. 307 

4 Avslutning .................................................................................................. 329 

Kapittel 12. Evaluering av lovgivning ........................................................... 

Åge Brekk 

333 

1 Innledning ................................................................................................. 333 

2 Om lover .................................................................................................... 335 

3 Evaluering av lover .................................................................................... 347 

4 Lovevalueringer og rettssosiologien ......................................................... 370 

Litteraturliste ...................................................................................................... 375 

Om forfatterne .................................................................................................... 394 



Forord 

Denne boken er et resultat av en samordnet innsats fra medlemmer av miljøet 

for samfunnsfag og juss ved Høgskolen i Molde. Den er blitt til over en treårsperiode 

hvor arbeidet har gått i rykk og napp innimellom alle de oppgavene 

som til enhver tid faller på en høyskoleansatt. Vi har fått oppmuntring og støtte 

fra Høgskolen i Molde i løpet av hele prosessen og har mottatt finansielle 

bidrag som har gjort det mulig for oss å reise på «boksamlinger» og delta på 

ulike seminarer, blant annet i forbindelse med opprettelsen av Norsk evalueringsforening 

i 2009. Dette har vi satt stor pris på. Samlingene har vært en viktig 

kilde til inspirasjon og ikke minst bidratt til at vi etter hvert har utviklet en 

felles forståelse av det mangslungne fagfeltet som evaluering representerer. Vi 

er sikker på at dette har bidratt til at boken i dag framstår som mer enhetlig enn 

den ellers ville ha gjort. 

En spesiell takk skylder vi våre hjelpere på Trykkeriet ved Høgskolen i 

Molde. Uten aktiv ekspertassistanse fra Jens Erik Østergaard ville det endelige 

resultatet på ingen måte levd opp til våre forhåpninger og ambisjoner. 

Som redaktør vil jeg takke forskergruppen for den entusiasmen de har vist 

for bokprosjektet fra første stund. Takket være deres faglig inspirerende diskusjoner, 

omtenksomme støtte og arbeidsinnsats over lang tid har prosjektet til 

sist kommet i havn. 

Molde, april 2012 


8 Forord


Innledning 

«Utvärdering utgjör utan tvivel en fascinerande forskningsfront i samtidens 

samhällsvetenskap, inte minst därför att den handlar om förhållandet mellan 

vetenskap, politik och administration» 

Evert Vedung, 1998 

Hvorfor en ny bok om evaluering – hva er vårt fokus, og hvem er 

målgruppene våre? 

Resultater fra evalueringer er blitt en viktig del av «faktagrunnlaget» om vårt 

samfunn. Vi «vet» hvilke konsekvenser HVPU-reformen har fått, fordi vi har 

lest om funnene i evalueringer av reformen. Vi «vet» hvordan den norske 

skolen er, fordi vi har fått presentert norske elevers scorer i PISA-undersøkelsene. 

Vi «vet» også at Norge får lite igjen for hver krone som brukes i skolesektoren 

sammenlignet med andre land, fordi det har OECD fortalt oss gjennom 

sin evaluering. Også konsekvensene av effektiviseringstiltak, av nye måter å 

organisere arbeidet på i kommuner og fylker «får sitt pass påskrevet» ved at de 

evalueres. I det hele tatt blir få nye tiltak satt i gang uten at det understrekes at 

«dette skal vi evaluere etter en tid». Det gjelder tiltak i privat så vel som i 

offentlig regi. 

Resultater fra evalueringer er altså gått inn som en viktig del av vårt felles 

kunnskapsgrunnlag. De blir utgangspunkt for TV-debatter, avisinnlegg, valgkamp 

så vel som samtaler oss imellom og inngår som en naturlig del av vår samfunnskunnskap. 

Ikke minst er evaluering blitt et legitimt element i politikkutformingen 

i vårt samfunn. Enten det dreier seg om nasjonale eller lokale tiltak, blir 

de utformet på bakgrunn av resultater fra tidligere evalueringer eller med den 

forutsetning at de skal evalueres. Politireformer, utdanningsreformer, NAVreformen 

osv., alle bygger de på evalueringer av tidligere tiltak som på ulike vis 

ble funnet å komme til kort i forhold til oppsatte ønsker og målsettinger. Den 

kunnskapen som evalueringsrapporter gir, blir således et «faktum» som nye 

målsettinger og prioriteringer utformes på grunnlag av. 

Men hva kjennetegner den kunnskapen evalueringer gir oss? Bringer rapportene 

den endelige sannheten om konsekvensene av et tiltak? Eller er det 

bare en form for systematisert «synsing», dvs. slik verden fortoner seg for dem 

som står for evalueringen? Hvilket grunnlag baserer vurderingene seg på? 



Hvor mye kan vi stole på funnene og anbefalingene som presenteres i rapportene? 

Hvilken kompetanse har de som gjennomfører evalueringen? Hvorfor 

skal vi stole mer på en evalueringsrapport enn på en utredning om samme tema? 

Det er mange spørsmål knyttet til evalueringer og deres status som beslutningsgrunnlag. 

Det gjelder for eksempel kjennetegn ved evalueringsforskning 

sett i forholdet til annen forskning – som bruk av teorier, metoder, spørsmål om 

verdier i forskningen osv., likeså utfordringer i forskerens møte med bestillere 

og brukere av forskningen. Ettersom evalueringsforskning framfor alt skal være 

nyttig, kan det oppstå spesielle etiske dilemmaer i tilknytning til bruken av forskningen 

i ulike sammenhenger. 

Den kjente svenske evalueringsforskeren E. Vedung sa for ett tiår siden at 

«(d)en vetenskapsliknande utvärderingens roll i ett demokratiskt politiskt 

system är ett brydsamt problem, som är underskattat i litteraturen. Många 

böcker nämner det inte ens. Detta besvärliga dilemma behöver vetenskapligt 

genomlysas» (Vedung 1998:233). Og selv om bruken av evaluering har fått et 

veldig oppsving i Norge etter den tid, finnes det fortsatt i 2012 få bøker på 

norsk som gir en introduksjon til temaet og den fagdebatten som pågår internasjonalt. 

Her skiller Norge seg fra de andre nordiske landene. Med rette har 

den danske evalueringsforskeren Hanne Foss Hansen kalt Norge en «late 

comer» i evalueringssammenheng. 

De tidlige unntakene har vært Reidar Almås’ bok Evaluering på norsk fra 

1990 og noen publikasjoner fra miljøet på NIBR som Jon Naustdalslid og Marit 

Reitan: Kunnskap og styring fra 1994 og Olaf Foss og Jan Mønnesland (red.) 

Evaluering av offentlig virksomhet. Metode og vurderinger fra 2000. Dessuten 

introduserte Bergljot Baklien evalueringsforskning som tema i flere artikler i 

Tidsskrift for samfunnsforskning i 1985 og 1993. Og Sidsel Sverdrup publiserte 

sitt arbeid Evaluering: faser, design og gjennomføring i 2002. På 2000-tallet har 

flere publikasjoner kommet til etter hvert. En artikkel av Ragnhild Øvrelid 

publisert i Nordisk administrativt tidsskrift i 2000 gir for eksempel en god oversikt 

over evalueringstenkningen i sentralforvaltningen. Vi har også fått flere 

publikasjoner fra statlig hold. Men de fleste arbeidene presenterer forfatterens 

egen forskning, og få har hatt som formål å gi en oversiktlig introduksjon til 

feltet. 

Denne boken tar mål av seg til å gi en slik oversikt over de viktigste sidene 

ved evalueringsforskning og noe av debatten om bruken av evalueringer slik 

den har utviklet seg etter at E. Vedung publiserte sin bok for 15 år siden. Hans 

påpekning av at temaet befinner seg i skjæringspunktet mellom vitenskap, politikk 

og administrasjon «stemmer overens med» vår fagbakgrunn som statsvitere, 

sosiologer og jurister. Vi presenterer debatten hovedsakelig sett med for- 

10 Innledning


skerens briller. Her har vi som gruppe mange års erfaring vi kan trekke veksler 

på etter å ha gjennomført evalueringsoppdrag for kommuner, fylker, nasjonale 

aktører, ulike offentlige og private organisasjoner og bedrifter – små så vel som 

store. 

Boken har ikke som formål å presentere detaljerte «oppskrifter» på 

hvordan en kan gjennomføre en evaluering. Her vil metodebøker og spesialartikler 

gi en grundigere innføring. Vår hensikt er å gi en første introduksjon til 

ulike sider ved evaluering. I Del 1 presenterer vi et overblikk over fagdebatten 

knyttet til noen sentrale problemstillinger, dilemmaer og faglige så vel som personlige 

utfordringer som ligger i evalueringsforskning. Dette er sider ved fagfeltet 

som det er viktig å ha kjennskap til når en skal gjennomføre et evalueringsoppdrag. 

I Del 2 er fokus på hvordan evalueringer kan bli benyttet, illustrert 

ved erfaringer fra enkeltprosjekter som tar opp sider ved evaluering som 

er drøftet i Del 1. Empirien i del 2 er stort sett fra prosjekter med data fra kommunesektoren. 

Selv om det er kryssreferanser til andre kapitler i boken, er det 

tenkt at de kan leses uavhengig av hverandre. Derfor vil noen temaer være gjengangere 

i flere av artiklene. 

Gitt temaets aktualitet og fokus kan mange tenkes å være målgruppe for 

en slik bok. Som undervisere i samfunnsfaglig metode og ulike sider ved det å 

evaluere ser vi at boken vil supplere de metodebøkene som i dag benyttes for 

samfunnsvitenskapelige studenter på master- og doktorgradsnivå ved universiteter 

og høgskoler. I de fleste av disse bøkene nevnes temaet evaluering, men 

vies liten oppmerksomhet. Dette til tross for at vi vet at temaet vil få stor aktualitet 

for mange av våre kandidater i deres videre yrkeskarriere hvor de enten 

kan bli bestillere/brukere av evaluering, eller de selv blir de som skal gjennomføre 

en evaluering. Også dagens utredere, konsulenter, bestillere og brukere av 

evaluering vil gjennom boken få et innblikk i evalueringsforskningens begrepsapparat, 

tradisjoner og faglige og praktiske dilemmaer. 




Del 1 

Generelle trekk ved evaluering 

13



Kapittel 1 

Evaluering – definisjon og fokus 


1 Innledning 

Å evaluere kan kort defineres som det å vurdere gjennomføringen av et tiltak eller 

et program. Evalueringer settes i gang når vi ønsker å gjøre oss opp en mening 

om reformene/programmene/tiltakene har gått bra – eller mindre bra. Evalueringer 

kan altså karakteriseres som en form for tilbakemelding, eller som E. 

Albæk sier det: «At evaluere betyder i all enkelthed at standse op midt i eller efter 

et af sine gøremål og vurdere, om resultaterne står i et fornuftig forhold til 

hensigt og anstrengelser» (2001:35). Når for eksempel Høgskolereformen ble 

evaluert i årene 1996–99, var det for å bringe på det rene om den virket slik det 

var tanken at den skulle, og om målsettingene med reformen ble realisert. Ønsket 

var å få kunnskap om de nye «grepene» som lå i reformen, hadde ført til en varig 

og positiv endring for de som var berørt. Omorganiseringen angikk over 70.000 

studenter og mer enn 7.700 ansatte og kan uten tvil karakteriseres som en av de 

største utdanningsreformene som er gjennomført i Norge (se boks). 

I vår sammenheng vil vi bruke det å evaluere som et faguttrykk hvor vi signaliserer 

at det dreier seg om en forskningsbasert, systematisk innhenting og vurdering 

av kunnskap til forskjell fra det å foreta en generell vurdering, som er 

videre og mer upresist. Forskningsbasert evaluering og evalueringsforskning vil 

bli brukt som synonymer. 

Mens vi i 1980–90-årene bare i sjeldne tilfeller hørte om evalueringer, skal i 

dag tilsynelatende ethvert tiltak, enhver lovendring, reform eller omorganisering 

evalueres. Og dette gjelder ikke bare i Norge, men er et trekk som kjennetegner 

alle vestlige samfunn (Furubo og Sandahl 2002; Dahler-Larsen 1999). Av store 

evalueringer i dag kan vi nevne evaluering av Samhandlingsreformen, som settes 

ut i livet i disse dager (Prop. 91 L 2010–2011) og PISA-undersøkelsene, som evaluerer 

den norske grunnskolens resultater sammenlignet med tilsvarende europeiske 

utdanninger. Likeså er den nye strukturen i mange av våre kommuner evaluert 

(se artiklene av I. Gjerde og L. Rønhovde i del II). Ulike organisasjoner/ 

bedrifter er også blitt evaluert som Norsk Tipping, Redningsselskapet osv. I tillegg 

finner det daglig sted evalueringer av organisasjoners rutiner og resultater. 

15


Evaluering av høgskolereformen. 

1 Evalueringen gikk over tre år fra 1996 til 1999 og ble utført av forskere ved 

Norsk inst. for studier av forskning og utdanning (NIFU), Møreforskning 

Molde og Inst. for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Univ. i 

Bergen. 

Bakgrunnen for evalueringen var at 98 regionale høgskoler ble slått sammen 

til 26 statlige høgskoler den 1.august 1994. Formålet var knyttet til faglige, 

økonomiske så vel som administrative gevinster, definert som 

Større og sterkere fagmiljøer 

Økt kontakt og fagsamarbeid på tvers av tidligere institusjonsgrenser 

Utvikling av en sterkere felles utdanningskultur 

Bedre studiekombinasjonsmuligheter for studenten 

Bedre muligheter for omstilling og utvikling av nye studietilbud 

Større kostnadseffektivitet 

Bedre biblioteks- og IT-tjenester 

Bedre kvalitet på administrative tjenester 

Utdanningsdepartementet ønsket å evaluere reformen og var interessert i at 

evalueringen spesielt skulle: 

Kartlegge endringer og utvikling, for derved å gi bedre bakgrunnskunnskaper 

for videre planlegging og oppfølging av høgskolesektoren 

Vurdere om de løsningene som var valgt, var egnet til å realisere målene 

med reformen 

Identifisere eventuelle svake punkter eller utilsiktede virkninger av reformen 

På bakgrunn av dette foreslå konkrete tiltak og oppfølging 

Departementet ville at evalueringen særlig skulle vurdere effektene av reformen 

på: 

1 organisasjonsstruktur og styringssystem 

2 den faglige virksomheten 

3 administrative løsninger 

(S. Kyvik, 1999) 

16 Evaluering – definisjon og fokus


Med denne «evalueringsbølgen» har vi også fått en popularisering av begrepet 

evaluering. «Å evaluere» er blitt et nytt dagligord som kom inn i det norske 

språket på begynnelsen av 1960-tallet. Noe av bakgrunnen var den utbredte 

diskusjonen vi da hadde om hvordan skoleelevers prestasjoner skulle bedømmes, 

og bruken av karakterer i den forbindelse. Her ble det hyppig referert til 

resultater fra pedagogenes forskningsbaserte evalueringer (Foss 2000; Almås 

1990). B. Baklien går så langt som til å hevde at i noen sammenhenger ser det 

ut til at benevnelsen «evaluering» blir brukt som et slags bekvemmelighetsflagg 

(1993). Og E. Vedung betegner evaluering som en «semantisk magnet» hvor 

«det har fått beteckna snart sagt varje tänkeansträngning i den offentliga sektorn» 

(1998:20). 

Dette gjør at skillet mellom evaluering og andre former for kunnskap om 

gjennomføringen av et tiltak/program blir uklart. I tillegg kommer en faglig 

diskusjon som gjør at stadig nye sider ved evalueringsbegrepet og evalueringsoppdrag 

problematiseres og drøftes. Paradoksalt nok kan vi si at jo mer evaluering 

griper om seg, jo mer tåkete og uklar blir forståelsen av hva evaluering 

egentlig dreier seg om! 

Det er altså behov for å skille mellom evaluering og annen innhenting av 

informasjon, likeså mellom evalueringsforskning og annen samfunnsforskning. Hva 

er det som gjør evalueringer forskjellige fra andre måter å samle kunnskap på? 

Og hvorfor eller når skal vi gjennomføre evalueringer? Dette er noen av 

temaene i dette kapittelet. I tillegg vil vi forsøke å gi svar på spørsmålet om hva 

som skal/kan evalueres, hva evalueringer skal fokusere på, hvilke data som skal 

samles inn, og hvorfor og hvordan funnene kan brukes. Men først må vi klargjøre 

hva vi mener med å evaluere. 

2 Hva menes med «å evaluere»? 

Her skal vi diskutere nærmere at evaluering oppfattes som et fleksibelt og mangetydig 

begrep, og at det viser til at vi både beskriver og vurderer en aktivitet. Samtidig må 

den kunnskapen vi kommer fram til, være handlingsrelevant. Evalueringer kan være 

kvalitativt ulike, men de foretaes alltid i ettertid. De innebærer en systematisk innsamling 

av data, fokuserer ofte på årsak-virkning og slik sett kan de sidestilles med forskning 

– særlig samfunnsforskning. 



Tabell 1. Kjennetegn ved evaluering 

Evaluering er et fleksibelt begrep 

Evalueringer beskriver og vurderer 

Evalueringskunnskap er handlingsrelevant 

Evalueringer er kvalitativt ulike 

Evalueringer foretas i ettertid, dvs. de er historiske 

Evalueringer er systematiske 

2.1 Evaluering – et fleksibelt begrep 

Furubo og Standahl hevder at «If asked for a definition of evaluation, the 

attempted answer might be seen as a never-ending story» (Furubo og Sandahl 

2002:2). Det å skulle komme med en faglig basert og korrekt definisjon av evaluering 

er ikke enkelt – og heller ikke ønskelig. Med økningen i evalueringsaktiviteter 

de seneste årene har det foregått en tilsvarende vekst i faglitteraturen 

om evalueringer og vi har fått et mye større mangfold av definisjoner og tilnærmingsmåter 

enn for 20 år siden. De varierer alt etter forskernes faglige ståsted, 

hva som evalueres,og hva som er fokus for de enkelte evalueringene, brukernes 

interesser, institusjonelle og politiske rammer for evalueringen osv. Ulike 

fagretninger benytter evalueringsbegrepet ut fra sine egne tradisjoner, dels i 

konflikt med begrepsbruken i andre nærliggende fag. Ulike land har også ulik 

tradisjon med hensyn til hva som betegnes som evaluering, og avgrensingen til 

lignende aktiviteter. 

Evaluering som fagfelt og evaluerere som faggruppe har over tid søkt å 

utvikle standarder både for å kvalitetssikre sitt arbeid og øke sin legitimitet for 

eksempel ved å trekke inn relevante interessenter i evalueringsoppdrag, benytte 

«brukervennlige» evalueringskriterier og særlig understreke at evalueringer 

skal ha et nytte- og brukerperspektiv. Og bruken av vitenskapelige metoder har 

fått en stor plass i legitimeringen av evaluering. 

Alt dette har ført til at vi i dag står overfor et ganske forvirrende mangfold 

av definisjoner, metoder og «oppskrifter» for evalueringer. Det finnes altså 

ingen «gullstandard» for hva som er god evaluering. P.Dahler-Larsen og 

H.K.Krogstrup går så langt som til å snakke om «evalueringens mærkværdige 

verden af paradokser, dilemmaer og flertydighet» (2001:13). Ut fra denne situasjonen 

har flere hevdet at’ evaluering’ må betegnes som et elastisk begrep 

(Furubo og Sandahlop. cit.). 



Til tross for dette mangfoldet har det gradvis utviklet seg tradisjoner som 

har fått det vi kunne kalle «normdannende gjennomslagskraft» (Sverdrup 

2002). Disse tradisjonene skal vi komme tilbake til senere når vi diskuterer 

framveksten av noen modeller som ofte går igjen i evalueringsstudier (se også 

kap. 2 og 3). 

Men som et utgangspunkt for vår videre diskusjon vil vi i tråd med R. 

Almås benytte en enkel rammedefinisjon. Den er som følger: Evaluering er 

«systematisk innsamling av data for å skilja og analysera verknaden av eit forsøk 

på å skapa endring på eit gitt område» (1990:13). Å analysere betyr å forstå, forklare 

og vurdere et innsamlet eller observert datamateriale på en kritisk måte. 

Evalueringen må da utformes videre i hvert enkelt tilfelle alt etter 

hvilken kontekst den gjennomføres i 

hvilke interesser den skal dekke 

hvilket fokus den skal ha 

Betydningen av disse forholdene skal vi diskutere nærmere i de neste avsnittene. 

Figur 1 illustrerer de viktigste elementene i denne definisjonen. 

Figur 1. EVALUERING 

2.2 Å evaluere er å beskrive og vurdere 

De to viktigste formålene med en evaluering er å beskrive og vurdere. Å kombinere 

disse er det mest utfordrende ved evaluering. Beskrivelsen skjer innenfor 

vitenskapelige rammer som angir prosedyrer for datainnsamling, analyse og det 

å trekke konklusjoner av dataene. Vurderingen innebærer at vi verdsetter 

funnene som dataanalysen er kommet fram til ut fra bestemte kriterier. Hvilke 

kriterier som velges, er et resultat av ulike prioriteringer og således et verdispørsmål 

og det kan råde stor uenighet om prioriteringene. Selve vurderingen 

gjøres ved at funnene blir sammenlignet enten med 

et ideal (mål, policy, ønsker, behov), 

andre tilsvarende aktiviteter/organisasjoner eller 

aktivitetens/organisasjonens egen utvikling over tid. 



Dessuten kan sammenligningen gjøres ut fra ulike perspektiver, noe som også 

kan variere med hvem som gjennomfører evalueringen (Vestman:2011). Som 

eksempel på hvordan kriteriene benyttes, kan vi nevne nasjonale prøver, som 

ble introdusert i den norske ungdomsskolen fra 2004, hvor ønsket var at så 

mange som mulig skulle prestere opp imot topp resultat. Fokus er på lesing, 

skriving, matematikk og engelsk, og den enkelte elev blir vurdert i forhold til 

gjennomsnittskarakteren i klassen. I tillegg måles skolen opp mot gjennomsnittet 

for hele landet. Om prestasjonen vurderes som god eller dårlig, sees da i 

forhold til hva andre i klassen eller andre skoler presterer. Kritikken mot de nasjonale 

prøvene har vært at de ikke vurderer eleven ut fra det siste kriteriet nevnt 

over, nemlig elevens egen utvikling og hvilken framgang hun har vist over tid. 

Dette temaet diskuteres grundigere i avsnitt 7. 

E. Vedung (1998) skiller også mellom ikke-forklarende og forklarende vurderinger. 

Evaluering hører hjemme i den siste kategorien. Mens ikke-forklarende 

vurderinger vil «sette karakter» på tiltaket/virksomheten i seg selv og 

ikke ut fra om det har ført til en planlagt endring, vil dette være et av hovedspørsmålene 

i forklarende vurderinger. Helt sentralt i en forklarende vurdering 

er det såkalte «effektspørsmålet» - dvs. om et tiltak eller et program har hatt 

den ønskede effekten gjerne målt ut fra en mål-middel-tankegang. Dette spørsmålet 

reises aldri i ikke-forklarende vurderinger. Effektspørsmålet blir diskutert 

nærmere i avsnittene 2.7, 4 og 6. 

2.3 Evalueringskunnskap er handlingsrelevant 

At evalueringskunnskap skal anvendes, inngår i selve definisjonen av det å evaluere. 

Som O. Foss uttrykker det: «Evalueringsvirksomhetens generelle anliggende 

… er å bidra med handlingsrelevant kunnskap for å styrke forholdet 

mellom intenderte sosiale forandringer (politiske mål) og konkrete handlinger 

(reformer, programmer, tiltak) som iverksettes for å virkeliggjøre dem» 

(2000:19). 

Evalueringsforskningens historie viser at den har en ganske annen tilknytning 

til maktkonstellasjoner og politiske interesser enn annen samfunnsforskning 

– selv når vi tar samfunnsfaglig oppdragsforskning og aksjonsforskning 

med i bildet. Politikere og byråkrater som ønsket et sikrere, «objektivt» grunnlag 

for sine politiske vedtak, var for eksempel sentrale pådrivere for framveksten 

av evalueringsforskning på 1960- og 70-tallet. Selv om troen på at det er mulig 

å komme fram til objektive forskningsresultater ikke lenger er like utbredt som 

den gangen, gir bestillernes interesser fortsatt et helt annet utgangspunkt for 

forskningsbasert evaluering enn det «vanlig» forskning møter.

Evaluering i teori og praksis.pdf - Akademika forlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?