Yrkestrafikk 6-2010 - Yrkestrafikkforbundet

TIDSSKRIFT
FOR ANSATTE INNEN
GODS- OG
PERSONTRAFIKK
I Sverige blir det forbud mot å
hindre fri konkurranse i kollektivtrafikken
Kø for å bli bussjåfør
i Hordaland
– fylkeskommunen
spanderer førerkort
yrkes
Sørlandet samlet for
kontantfrie busser
trafikk Nr.
6
desember
2010
55. årgang

YTF-leder i avdeling 2, nestleder i YTF sentralt og konserntillitsvalgt i Tide, Frode
Sælen sammen med Jannice Stople, som er HR direktør i Tide og en sentral person i
sykefraværsprosjektet.
Ledelsen i Tide har erkjent at skal man ta
opp kampen med fravær, så må tiltakene
være mange og varierte. Derfor har de inngått
en avtale med de ansatte om å gjøre et
løft i fellesskap. Og et av hjelpemidlene til
å gjennomføre det løftet, er en mangfoldig
helseforsikring. Forsikringen har selvsagt
som primærmål å få folk raskere i jobb igjen
etter et sykefravær, og dermed også å redusere
sekundærplager som kan oppstå i helsekø
og i påvente av behandling. Passiv sykemelding
/ ventetid på behandling reduseres
betydelig ved at tilbud skal gis inne 14
dager. I tillegg har forsikringen et forebyggende
element ved at den gir kiropraktorbehandling,
fysioterapi, napropati, og de vanlige
spesialistundersøkelser og behandlinger.
Forsikringen har også rehabiliteringstilbud
og behandling ved rusavhengighet.
Men uten en aktiv innsats fra de ansvarlige
for å styrke nærværsarbeidet, så kunne en
slik forsikring fort blitt en hyllevarmer.
– Derfor er det satt i gang ulike tiltak for å
gjøre de ansatte kjent med mulighetene i
forsikringen. Ansatte som har hatt nytte av
forsikringen, er veldig fornøyde og er gode
ambassadører for å få andre til å ta ordningen
i bruk forteller Janicke Stople, som er
HR-direktør i Tide. «Vi jobber målrettet
med å styrke selskapets nærværsledelse
gjennom ulike tiltak. Økt nærvær øker sjansene
for at forsikringen forlenges. Det er
derfor viktig at vi bruker dette året til en
helhetlig satsing, der helseforsikringen er ett
tiltak.»
I første omgang har bedriften tegnet forsikringen
for ett år med opsjon på ett år til.
Bruken blir fulgt nøye opp og registrert og
det blir spennende å følge utvikligen til
bedriften og se deres analyser om lønnsomheten
av en slik forsikring.
Ansatte
og ledelse
med felles
krafttak i Tide
Bedriften har tegnet helseforsikring
for 2000 ansatte
for å få sykefraværet ned
Forsikringsordningen startet
opp i august og den aktive bruken
i den første måneden var:
Forebyggende behandling,
fysioterapeut / kiropraktor.
13
Legespesialist :
5
Diagnostikk
3
Y r k e s t r a f i k k
6•2010
3

Y r k e s t r a f i k k
Forsidefoto: Inger Anne Hulbækdal
6•2010
4
Helsefarlige verkstedgulv
Felles krafttak i Tide
Send oss din
e- postadresse
og vinn en PC
Mange verkstedgulv er belagt
med belegg som inneholder
giftige stoffer. Disse stoffene avgir
gasser under visse forhold, som
ofte forekommer på et bilverksted.
Alle disse stoffene står på
OBS-listen hos Statens Forurensningstilsyn.
Sørlandet samlet for kontantfrie busser
Bom stopp
for gassbiler
Lange køer på fergeleie og både
personbiler og tankbiler risikerer å
bli stående over flere avganger
med ferger på grunn av regelverket
som sier at dersom det er mer
enn 20 biler før gassbilen kommer
inn på ferga, må den stå
igjen. Kommer det en gassbil på,
risikerer flere personbiler stå igjen
på fergeleiet.
side 32
side 12
Det har vært sju bussran på ett år
i Kristiansand. Sjåførene er redde
og det er ingen vei tilbake med
den eneste løsningen sjåførene ser:
Kontantfrie busser!
side 21
Flere rasteplasser
til godssjåførene
En av de største belastningene for
våre godsvilsjåfører, er at de
mangler et sted å stoppe, de
mangler steder å gå på do, de
mangler steder å få seg en dusj og
en posjon sunn mat.
side 37
Forbud mot å hindre
fri konkurranse
I Sverige går man nå vekk fra det
kollektivtrafikksystemet de har
med trafikhuvudmän, som i dag
er organisert på samme måte som
fylkeskommunenes administrasjonsselskaper
i Norge. Systemet
er ønsket langt vekk av næringen
og de ønsker velkommen en ny
lov som i korte trekk går ut på fri
konkurranse i buss, tog, sporvogn-
og banetrafikk. Men hvordan
det hele skal organiserer, er
det mye usikkerhet omkring foreløpig.
side 27
Spennende
endringer i Sverige
«Spennende endringer i Sverige»,
kommenterer administrerende
direktør Helge Leite i Unibuss
om den nye kollektivtrafikkloven,
som gir tilnærmer fri
konkurranse. Spesielt positivt er
det at selskapene får ansvar for
markedet, mener Leite, som
mener at dagens system med
bruttoavtaler ikke kan overleve i
lengden i Norge heller.
side 29
I trafikkselskapet Tide i Bergen
tar man opp kampen mot sykefravær.
Og et av hjelpemidlene
er en sykeforsikring som påvirke
det forebyggende og skal gi rask
behandling for å fkorte ned
sykemeldingstiden.
side 3
Mange av YTFs medlemmer har skaffet seg e-postadresse som de ikke
har varslet YTF om. For at YTF skal få en bedre skriftelig kommunikasjon
med medlemmene, er e-posten et effektivt virkemiddel.
Som en «gulerot» trekker YTF ut vinner av en PC blant de medlemmene
som sender sin e-postadresse til YTF innen 1.1.201.
side 6

Fagforbundet på Bybanen
synes seg uverdig provosert av YTF
«.......Det tredje forbundet i denne farsen er YTF, et
forbund utenfor LO-familien, skriver bladet Fri Fagbevegelse
i en artikkel om Fagforbundets kamp for å
få en annen tariffavtale for vognførerne på bybanen i
Bergen. «YTF har satt signaturen sin på en avtale
uten å erkjenne det faktum at vi faktisk er vognførere
og ikke verken bussjåfører eller lastebilsjåfører. Hvis det
er slik man skal prøve å skaffe seg medlemmer, ved hjelp
av metoder som man ikke forbinder med demokratiske,
er det en skivebom av uante dimmensjoner. At forbund
fra andre bransjer skal diktere overfor oss hva som er
riktig fagmiljø å tilhøre, faller fullstendig på steingrunn
og er en provokasjon uverdig fra de forbund som mener
noe annet».
De understreker at YTFs (som i følge Fagforbundet
skal være fra en annen bransje) bidrag i denne saken
er urovekkende. Dette urovekkende bidraget er en
protokoll mellom Transportbedriftenes Landsforening
og YTF. Norsk Transportarbeiderforbund (LO)
har forøvrig undertenget en identisk protokoll hvor
de i erkjennelse av at Bussbransjeavtalen ikke er tilstrekkelig,
gis gode muligheter til tilpasninger.
Denne avtalen avskyr altså Fagforbundet og deres
medlemmer, og hindrer dermed seg selv i å få bedre
tilpasset arbeidsforhold, og gir i fra seg en del goder
på medlemmenes vegne.
Fagforbundets forsøk på å sprenge tariffgrensene på
Bybanen, klarer de å vri til å bli en vervekampanje
for dem selv. Og de har ikke engang noen formelle
rettigheter på denne arbeidsplassen.
Det er ikke organisasjonstilknytningen denne saken
dreier seg om, men hvilken tariffavtale man skal ha.
På bybanen i Bergen har nå et stort flertall av vognførerne
meldt seg inn i Fagforbundet, som arbeidsgiveren
ikke har noen tariffavtale med.
Fri Fagbevegelse glemte forøvrig i artikkelen å fortelle
at grunnen til at folk organiserer seg i Fagforbundet,
er at Fagforbundet lover de
ansatte en annen og bedre tariffavtale
enn Bussbransjeavtalen,
som er den gjeldende i dag, hvis
de organiserer seg hos dem. De
lover en tariffavtale som det
etter gjeldende regelverk ikke er
mulig å få på Bybanen. Det
hjelper ikke hvor mye Fagforbundet
synser om sine arbeidsoppgaver.
Deres arbeidsgiver har kun adgang til
tariffavtalen med NHO – uansett hva slags hjul de
ansatte kjører med.
Protokollen som gir bedre arbeidsbetingelser per i
dag, ligger klar til å brukes, men vognførerne ønsker
ikke å benytte seg av avtalen, angivelig fordi YTF har
undertegnet den. Men skal man få den tariffavtalen
som Fagforbundet lover medlemmene, så er det så
mye som må skje mellom alle parter på tariffområdet,
at det er tvilsomt om det av tariffpolitiske grunner
lar seg gjøre. Og så lenge medlemmene velger å
høre på og tro på Fagforbundets luftige løfter om å få
denne avtalen, mot alle regelverk, så er det et hinder
for forbedring av den eksisterende tariffavtalen.
Fagforbundet gjør dette til en fagforeningskamp,
men det hele er altså spørsmål om hvem som drifter
banen (hvem som er arbeidsgiver) og hvilken tariffavtale
denne arbeidsgiveren har tilgang til.
Så er det noen som forsøker å jukse til seg medlemmer
i denne saken, så er det da virkelig Fagforbundet,
som med «....skivebom av uante dimmensjoner........»
lover de ansatte at de skal klare å skaffe en
tariffavtale som de per i dag og lenge framover ikke
har tilgang til.
Anne M. Ulven
side 7: Påminnelse om kontingent og hjelpekasse
side 8: «Det er vel ingen som har bidratt mer til jomfrufødsler omkring i landet enn sjåførene bak rattet»
side 14: Fjellvandring på øyene og seiling i Adriaterhavet
side 16: Citaro Hybrid leddbuss med 4-hjulsdrift
side 18: Vi gratulerer
side 20: Mercedes-Bentz Atego «Truck of the year 2011»
side 20: Ny Mercedes Vito med nytt motorprogram
side 23: Kø for å bli bussjåfør i Hordaland
side24: Tore Eugen Kvalheim gjenvalgt som YS-leder
side 24: Frykter ikke boikott fra norske fagforeninger
side 26: Kryssord
side 30: Jule-sudoku
Y r k e s t r a f i k k
6•2010
5

Fagforbundet på Bybanen
synes seg uverdig provosert av YTF
«.......Det tredje forbundet i denne farsen er YTF, et
forbund utenfor LO-familien, skriver bladet Fri Fagbevegelse
i en artikkel om Fagforbundets kamp for å
få en annen tariffavtale for vognførerne på bybanen i
Bergen. «YTF har satt signaturen sin på en avtale
uten å erkjenne det faktum at vi faktisk er vognførere
og ikke verken bussjåfører eller lastebilsjåfører. Hvis det
er slik man skal prøve å skaffe seg medlemmer, ved hjelp
av metoder som man ikke forbinder med demokratiske,
er det en skivebom av uante dimmensjoner. At forbund
fra andre bransjer skal diktere overfor oss hva som er
riktig fagmiljø å tilhøre, faller fullstendig på steingrunn
og er en provokasjon uverdig fra de forbund som mener
noe annet».
De understreker at YTFs (som i følge Fagforbundet
skal være fra en annen bransje) bidrag i denne saken
er urovekkende. Dette urovekkende bidraget er en
protokoll mellom Transportbedriftenes Landsforening
og YTF. Norsk Transportarbeiderforbund (LO)
har forøvrig undertenget en identisk protokoll hvor
de i erkjennelse av at Bussbransjeavtalen ikke er tilstrekkelig,
gis gode muligheter til tilpasninger.
Denne avtalen avskyr altså Fagforbundet og deres
medlemmer, og hindrer dermed seg selv i å få bedre
tilpasset arbeidsforhold, og gir i fra seg en del goder
på medlemmenes vegne.
Fagforbundets forsøk på å sprenge tariffgrensene på
Bybanen, klarer de å vri til å bli en vervekampanje
for dem selv. Og de har ikke engang noen formelle
rettigheter på denne arbeidsplassen.
Det er ikke organisasjonstilknytningen denne saken
dreier seg om, men hvilken tariffavtale man skal ha.
På bybanen i Bergen har nå et stort flertall av vognførerne
meldt seg inn i Fagforbundet, som arbeidsgiveren
ikke har noen tariffavtale med.
Fri Fagbevegelse glemte forøvrig i artikkelen å fortelle
at grunnen til at folk organiserer seg i Fagforbundet,
er at Fagforbundet lover de
ansatte en annen og bedre tariffavtale
enn Bussbransjeavtalen,
som er den gjeldende i dag, hvis
de organiserer seg hos dem. De
lover en tariffavtale som det
etter gjeldende regelverk ikke er
mulig å få på Bybanen. Det
hjelper ikke hvor mye Fagforbundet
synser om sine arbeidsoppgaver.
Deres arbeidsgiver har kun adgang til
tariffavtalen med NHO – uansett hva slags hjul de
ansatte kjører med.
Protokollen som gir bedre arbeidsbetingelser per i
dag, ligger klar til å brukes, men vognførerne ønsker
ikke å benytte seg av avtalen, angivelig fordi YTF har
undertegnet den. Men skal man få den tariffavtalen
som Fagforbundet lover medlemmene, så er det så
mye som må skje mellom alle parter på tariffområdet,
at det er tvilsomt om det av tariffpolitiske grunner
lar seg gjøre. Og så lenge medlemmene velger å
høre på og tro på Fagforbundets luftige løfter om å få
denne avtalen, mot alle regelverk, så er det et hinder
for forbedring av den eksisterende tariffavtalen.
Fagforbundet gjør dette til en fagforeningskamp,
men det hele er altså spørsmål om hvem som drifter
banen (hvem som er arbeidsgiver) og hvilken tariffavtale
denne arbeidsgiveren har tilgang til.
Så er det noen som forsøker å jukse til seg medlemmer
i denne saken, så er det da virkelig Fagforbundet,
som med «....skivebom av uante dimmensjoner........»
lover de ansatte at de skal klare å skaffe en
tariffavtale som de per i dag og lenge framover ikke
har tilgang til.
Anne M. Ulven
side 7: Påminnelse om kontingent og hjelpekasse
side 8: «Det er vel ingen som har bidratt mer til jomfrufødsler omkring i landet enn sjåførene bak rattet»
side 14: Fjellvandring på øyene og seiling i Adriaterhavet
side 16: Citaro Hybrid leddbuss med 4-hjulsdrift
side 18: Vi gratulerer
side 20: Mercedes-Bentz Atego «Truck of the year 2011»
side 20: Ny Mercedes Vito med nytt motorprogram
side 23: Kø for å bli bussjåfør i Hordaland
side24: Tore Eugen Kvalheim gjenvalgt som YS-leder
side 24: Frykter ikke boikott fra norske fagforeninger
side 26: Kryssord
side 30: Jule-sudoku
Y r k e s t r a f i k k
6•2010
5

Kontingent og hjelpekasse
Påminnelse
Tiden går og nå nærmer det seg slutten på 2010 også, og det er en del ting som kanskje trenger
en påminnelse på tampen av året.
Hjelpekasse:
I år som tidligere er den absolutte frist for utbetalinger for 2010 den 15. januar 2011. Brevet kan
være stemplet denne dagen. Men alt som blir innsendt etter denne datoen, kommer som utbetaling
for 2011.
Husk all dokumentasjon når dere søker, så slipper dere å få søknaden i retur og dessuten så kommer
da pengene raskere inn på konto.
Kontingentøkning:
Som vi nevnte i forrige nummer av Yrkestrafikk, har landsmøtet bestemt en kontingentøkning
med en krone mer for hvert år de fire årene fram til neste landsmøte. Kontingenten vil da for
2011 øke med 12 kroner per måned. Så til de av våre medlemmer som har avtalegirotrekk eller
har lagt inn et fast trekk i banken på kontingenten, må endre beløpet slik at trekken fortsetter
hver måned. Kontingent for 2011 blir da kr. 393,-
Sjekk at du blir trukket
De av våre medlemmer som har trekk hos bedriften; sjekk at dere er trukket for kontingent. Det
er flere som av en eller annen grunn ikke blir trukket, og da er det viktig at vi oppdager dette så
fort som mulig. I motsatt fall kan det oppstå problemer med medlemskapet i YTF. Husk også å
sjekke at bediften endrer satsene.
Endring i personalia
Jeg vil også minne om at det er veldig viktig at dere sender inn endringer, enten det er adresse
navn, telefonnr, mailadresse eller arbeidsgiver.
Takk for samarbeidet i året som har gått. Så vil jeg ønske dere og fmailien deres en riktig god jul
og et godt nyttår!!
Wenche Nyjordet
avdelingsleder
Betalt kontingent er din forsikring i arbeidsforhold
– vi minner også om karantenebestemmelsene
Yrkestrafikkforbundet har den siste tiden fått flere innmeldinger fra arbeidstakere som har med seg konkrete
juridiske problemer når de melder seg inn.
Derfor er det grunn til å minne om YTFs karantenebestemmelse, som sier at et medlem må ha vært innmeldt
og ha betalt kontingen i minst to måneder før det kan opprettes en juridisk sak. Det kan skje avvik fra
denne reglen av politiske eller prinsipielle grunner. Men slike tilfeller skal det søkes om på forhånd og avgjøres
av styreleder og leder av juridisk avdeling.
Det er også grunn til å minne om at dersom man har ubetalt kontingent på mer enn to måneder, så opphører
alle medlemsrettigheter.
Så det er altså en god forsikring å betale kontingenten i tide.
Y r k e s t r a f i k k
5•2010
7

Y r k e s t r a f i k k
6•2010
8
Jeg har min egen katedral:
«Det er vel ingen som har bidratt mer
til jomfrufødsler omkring i landet
enn sjåførene bak rattet»
Hadde juleevangeliet blitt skrevet i dag, her Kvartbas, hadde transportbransjen
vært en medvirkende aktør. Det er vel ingen som har bidratt
mer til jomfrufødsler omkring i landet enn sjåførene bak rattet på single
biler, semitrailere, busser og vogntog. Turene innom heimen har til tider
vært så korte at hele seansen må ses på som jomfrufødsel, om det har
blitt noe resultat av en snartur innom med jekketralla.
Du trodde kanskje at denne karen bare knytter never mot Kvartbasen på
kjørekontoret og Sossen på spedisjonskontoret. Når det går mot jul folder
jeg mine hender over rattet og takker både min Skaper, øvrigheta,
keiser Augustus, Kvirinius og EU-kommisjonen som velsignet oss med
kjøre- og hviletidsbestemmelsene. I tillegg fikk vi også bestemmelsene om
«annet arbeid» som en gave for et års tid siden. Som en takk tar jeg en
time eller to ekstra i hvilepause som et julegratiale til øvrigheta. Jeg plusser
også på et par timer på døgnhvilen om det serveres frokost på veikroa.
Ukehvilen må også holdes ekstra hellig i denne tiden. Det er snart jul og
vi bryter ikke de helligste av de hellige skriftene i transportbransjen i
denne tiden.
Så Kvartbasen liker ikke mine religiøse tilnærminger, det koster for mye!
Nå kan Kvartbasen kreve et bidrag fra Kirkeskatten om han mener jeg er
for sakral i julemåneden. Kirkeskatten skal gå til åndelig føde og jeg har
min egen katedral. Jeg har juletre mellom de to første seterekkene som
blinker til møtende biler, altertavla lyser når Reima på fabrikken ringer,
telefonen er innstilt med salmen «Deilig er jorden» når speditøren ringer
og ber på sine knær om en tidlig leveranse. Det er ikke alltid at bønnen
blir besvart, selv om det leveres med noen krokodilletårer og trusler om
ild og svovel.
Her i katedralen er det jeg som besvarer bønner. Jeg har min overordnet
og sammen gjør vi det som best vi kan. De vise menn sjekker lasten,
veier kolossen og kontrollerer hviletiden. Stjernene satellitt-navigerer oss
til rampa og forsamlingen takker og bukker.
Her styres forskjellen mellom liv og død, med noen centimeter til hvitstripa
på høyresiden og den gule farlige på venstresiden. Det er så vi
kjenner vingeslagene til hjelperne til tider når speilet knuses av møtende
biler og furuskogen i Østerdalen går i svart.
Er det den «Store hvite flokk» eller snøfokka som dekker hele frontruta?
Det er forståelig at Mesteren brukte mye tid på transportbransjen de
årene han var her. Om han hadde spasert blant oss i dag hadde han hatt
kontor med filial på alle de store transportterminalene og deltatt i de fleste
kolonnene over fjellet. Nå forstår du kanskje, her Kvartbas, at det er
lett å få religiøse tilnærminger i denne jobben.
Så Kvartbasen mener det går for vidt!
Vi folder igjen våre hender over rattet etter at hvilepausen er slutt og sender noen tanker til Kvartbasen
som føler seg presset av Reima på fabrikken og Sossen på spedisjonskontoret. De blir presset av
sine sjefer og sitter klistret på veggen som innrammede bilder. Julegratialet og smørningen kommer
fra alle kanter og hjelper lite.
Brøytestikkene er i ferd med å forsvinne, vegen er silkehvit og jakten på gruskorn gjør meg snøblind.
Alt tyder på at vi er på rett veg.
God jul! Gladiola

Utgiver:
Yrkestrafikkforbundet
Pb. 9175 Grønland
0134 Oslo
E-post: post@ytf.no
www.ytf.no
Telefon: 40 60 37 00
Telefax: 21 01 38 51
Redaksjon:
Anne Ulven, redaktør
Pb. 9175 Grønland
0134 Oslo,
Telefon: 932 40011 redaksjonen
Telefax: 21 01 38 51
e-post: anne@ytf.no
Grafisk produksjon:
MacCompaniet a.s
P.B. 6672 St. Olavs Plass
0129 Oslo
Telefon: 22 03 80 90
e-post: trine@maccompaniet.no
Annonsesalg:
Bjørns Marketing
Bjørn Morken
Storgata 92
Postboks 256
3061 Svelvik
Telefon 33 80 24 60
Mobil 913 22 007
e-post:
bjorn.morken@bjornsmarketing.no
Utgivelsesplan for annonser 2011
Materiell
Digitalt: Mac/QuarkXpress/eps/tiff/jpg/pdf
Bladet tar opp aktuelle temaer fra
de forskjellige medlemmers daglige
arbeid, holder medlemmene
orientert om nyheter om transportselskapenes
rammebetingelser
og konsekvensene for arbeidstakerne,
og informerer om tekniske
nyheter.
Bladets lesere er ansatte i transportselskaper,
ledelse i transportselskaper,
ansatte på grossistterminaler,
skoleelever, samferdselsmyndigheter,
og andre
med interesse for spørsmål omkring
tungtrafikk.
Signerte innlegg:
Signerte innlegg står for forfatterens
egne synspunkter, og er ikke
nødvendigvis i samsvar med
Yrkestrafikkforbundets eller
YRKESTRAFIKKs redaksjons
synspunkter. Det samme gjelder
for uttalelser fra personer som blir
intervjuet.
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å forkorte innlegg til
bladet.
Nr. Materiellfrist Utgivelse
1 18. januar 27. januar
2 17. mars 31. mars
3 18. mai 31. mai
4 16. august 30. august
5 18. oktober 27. oktober
6 16. november 9. desember
Bestilling- og avbestillingsfrist 3 uker før utgivelsesdato.
Reklamasjonsretten bortfaller hvis leveringsfrist for original/film ikke
overholdes.
Reklamasjoner, rettelser og stoppordre må gis skriftlig.
Bilagspriser fra 1. januar 2011
Pris etter avtale.
Annonsepriser fra 1. januar 2011
Format 4 farger
1/1 side 12 750
1/2 side 8 700
1/4 side
Ingen tillegg for utfallende
7 100
Rabatter
Ved forhåndsbestilling av 1/1 og 1/2 annonsesider gis følgende rabatt:
3–5 annonser 10%
6 annonser eller fler 15%
Rabatten beregnes på siste faktura.
Provisjon/Godtgjørelse
Byråprovisjon: 3,5 %
Formidl. godtgjørelse: 1,5 %
Redaksjonelle innlegg må være i redaksjonen 4 uker før utgivelsesdato.
e-post: anne@ytf.no
Abonnementspris: kr 170,- pr. år
Y r k e s t r a f i k k
6•2010
9

Y r k e s t r a f i k k
Organisasjon
for ansatte innen gods-
og persontrafikk
6•2010
10
Medlem av
Yrkesorganisasjonenes
sentralforbund
Adresse: P.b. 9175
0134 Oslo
Telefon sentralbord:
40 60 37 00
Telefax:
21 01 38 51
http://www.ytf.no
E-post: post@ytf.no
Postgiro:
0814 5774757
Bankgiro:
1602 47 96594
Besøksadresse:
Brugata 19
YRKESTRAFIKK–
FORBUNDET
Y T F s F O R B U N D S S T Y R E
Foran fra venstre: Knut Authen (gods) Arne Moen, Kristin Schrøder (funksjonær)
Svein Furøy. Bak fra venstre: Frode Sælen, nestleder, Jack Nielsen, leder og Leif
Arne Myhre.
Forbundsleder
Jack Nielsen, Moseidstranda 7, 4700 Vennesla
Tlf.: 932 40 001.
E-post: jack@ytf.no
Nestleder:
Frode Sælen, Brattlien 37, 5019 Bergen
Tlf.: privat: 55 31 20 38, arbeid: 55 55 44 22, mobil: 932 40 004
E-post: ytf@tide.no
Styremedlemmer:
Svein Furøy, Vannalven, 9135 Vannvåg
Tlf.: 970 83 383
E-post: svein@trhs.no
Leif Arne Myhre, Gamle Bygdevei 178, 1284 Oslo
Tlf. arbeid: 22 08 43 72, mobil: 930 64 693
E-post: sbf.alnabru@unibuss.no
Arne Moen, 6143 Fiskåbygd
Tlf. priv: 70 02 13 49. E-post: armm@online.no
Kristin Schrøder, Løpsmarka 16, 8015 Bodø
Tlf.: 988 36 647
E-post: kristin.schroder@saltensbil.no
Knut Authen, Ytre vei 26, 1890 Rakkestad
Tlf.: 934 04 022
E-post: knut@ytf.no
YTF PENSJONISTFORENING:
Erling Bakken, Hamangskogen 111, 1338 Sandvika. Tlf.: 932 40 006
E-post: erling.bakken@nsn.no
Lars Lien, Liavn. 22, 2740 Roa. Tlf./Fax: 61 32 13 06, mobil: 920 96 601
E-post: la-lien@frisurf.no
Sverre Gjøen, Åsamyrane 174, 5090 Nyborg. Tlf.: 55 18 00 73, mobil: 918 72 842
E-post: sverre.gjoen@bluezone.no
KONTROLLKOMITÉ:
Vidar Furua, Killingstadvn. 4, 3490 Klokkarstua. Tlf./fax privat: 32 79 58 96,
arbeid: 32 79 84 03, mobil: 922 55 450
E-post: vidar.furua@c2i.net
Trine Lill Aronsen, Bådaveien 63, 4365 Nærbø. Tlf.: 915 90 254
E-post: trine.aronsen@medlem.ytf.no
Harald Grimelund, Postboks 172, 5862 Bergen. Tlf.: 924 04 769
E-post: harald.grimelund@medlem.ytf.no

REGIONER OG LANDSSAMENSLUTNINGER I YTF
YTF Nord Finnmark, Troms + 3 avd. i Nordland
Geir Magne Sørensen, Grøtsundvegen 19, 9020 Tromsdalen
Tlf.: 77 67 59 44, mobil: 464 60 520
E-post: geir@trhs.no
YTF Nordland
Bjørnar Herringbotn, Ånes, 8659 Mosjøen
Mobil: 926 23 761
E-post: bjornar.h@nax.no
Region Trøndelag
Hans P. Sørgjerd, Myrsnipevegen 51, 7082 Kattem
Mobil: 924 09 265
E-post: h-sorgj@online.no
Møre og Romsdal
Jim Klungnes, Klungnes, 6320 Isfjorden
Mobil: 924 09 265
E-post: jim_klungnes@hotmail.com
YTF Hordaland/Sogn og Fj. + 1 avd. i Møre og Romsdal
Arnold Tveit, Holme, 5918 Frekhaug
Tlf.: 56 17 09 50, mobil: 924 98 299
E-post: arnold@holmetun.no
YTF Aust Agder
Olav Tveit, Haugsjå,
3855 Treungen
Tlf.: 33 39 20 06
E-post: olav.tveit@nettbuss.no
YTF Sør-Vest
Odd Arne Ougland, Viblemo, 4525 Konsmo
Mobil: 900 11 392
E-post: oougland@konsmo.com
YTF Telemark
Bjørn Midtbø, Harpetjønnlia 2, 3800 Bø i Telemark
Tlf.: 35 95 08 37, mobil: 918 96 146
E-post: bmidtbo@online.no, ytfavdeling83@telemarkbil.no
YTF Vestfold
Petter Pettersen, Østveien 51, 3145 Tjøme
Tlf.: 33 39 20 06, mobil: 977 73 714
E-post: petterlouis@online.no
YTF Østfold
Jan Alexander Lislelid,
Rokkeveien 110, 1743 Klavestadhaugen
Mobil: 951 59 661
E-post: soda@epost.no
YTF Oslo/Akershus
Lars H. Sæther, Brattvollvn 71, 1164 Oslo
Tlf.: 22 74 00 33, mobil: 922 85 135
E-post: hareins@online.no
YTF Buskerud
Arild Karlengen, Trandbyveien 217, 3534 Sogna
E-post: Ka-lator@online.no
YTF Innlandet
Oppland Hedemark
Ole Johnny Staven, Starum, 2850 Lena
Tlf.: 61 16 81 85, mobil: 992 04 429
E-post: jo-stav@online.no
YTF Funksjonær
Landssammenslutning
Tom Waardal, Korgelia 12, 5225 Nesttun
Tlf.: 55 92 92 65, mobil: 913 84 913
E-post: tom.waardal@tide.no
YTF Gods
Landssammenslutning
Jan Arne Laberget, Laberget 7620 Skogn
Tlf.: 48 05 31 23
E-post: janarnelaberget@yahoo.no
Yrkestrafikkforbundet er en
landsomfattende partipolitisk
uavhengig fagorganisasjon.
Forbundets organisasjonsområde
er ansatte i bedrifter som
utfører transport av personer
og/eller gods og tilknyttet virksomhet,
og ansatte på grossistterminaler.
YTFs hovedoppgaver er:
• å bedre medlemmenes
lønns- og arbeidsvilkår
• å øke medlemmenes
faglige kompetanse
• å gi bedre skolering av
tillitsvalgte
• å høyne yrkets sosiale status
• å ha en fruktbar dialog med
offentlige myndigheter
• å få gratis juridisk hjelp i
arbeidsforhold
• å gi juridisk veiledning i
private forhold
FAKTA OM
YRKESTRAFIKK-
FORBUNDET
Et medlemskap i YTF
gir deg mange økonomiske
fordeler
• I medlemskapet inngår YTFs
egen kollektive gruppelivsforsikring.
• I tillegg tilbyr YS en rekke
gunstige forsikringsordninger
til konkurransedyktige priser
hos Gjensidige.
• Avtale med NetCom som gir
deg gunstig pris på mobiltelefon
og samtaleavgift.
• Som medlem av YTF kan du
også tilslutte deg den europeiske
sjåførunionen UICR som
gir deg hjelp om du blir utsatt
for problemer i utlandet – også
på private turer.
• Avtale med Brilleland for medlemmene.
Et YS forbund
Y r k e s t r a f i k k
6•2010
11

Y r k e s t r a f i k k
6•2010
12
Det finnes imidlertid
gode løsninger på
kjemiske gulvbelegg
som har lang levetid,
og som ikke avgir
noen kjente farlige
stoffer.
Helsefarlige
verkstedgulv
Mange arbeider på verkstedgulv som kan være helsefarlige
uten å vite det. Helseproblemene for dem som arbeider på
helsefarlige gulv, kan variere mye. For mange kan plagene være
av mindre alvorlig art, og derfor være en plage som de færreste
knytter til verkstedgulvet.
På svært mange verkstedgulv er
det lagt belegg som inneholder
stoffer med Epoxy, Akryl, Polyuretan
og PUR lakk. Alle disse inneholder
stoffer som står på OBSlisten
til Statens Forurensingstilsyn
(SFT). Men det krever litt
innsikt finne ut av det og forstå
hva som er farlig. Det gjør det
heller ikke enklere når det heller
ikke er forbudt å bruke disse stoffene.
Men det er all grunn til å
bli svært misstenksomme overfor
de stoffene som står på OBS-listen
til SFT.
Må stille krav
Det er ikke for ingen ting at kjemikalier
blir oppført på OBS-listen.
Det viser seg også at leverandører
av gulvbelegg ikke vet eller
ikke vil opplyse om at deres egne
produkter inneholder stoffer som
står på OBS-listen. Ved legging av
gulvbelegg i verksteder og vaskehaller
bør de ansatte gjennom
HMS ansvarlige i bedriften sørge
for å stille krav om at ingen produkter
som skal brukes, skal innholde
stoffer som står på OBS-listen
til SFT. Det opplyses at
ansvarlige myndigheter arbeider
med å gjøre informasjon om farlige
stoffer lettere tilgjengelig og
bedre forstålig.
Helseplager
De vanligste problemene for de
som arbeider på gulv med de
nevnte stoffene kan det være forskjellige
typer allergier, men de
færreste forbinder dette med kjemiske
stoffer i verkstedgulvet.
Flere kan ha Epoxy allergi som
kan gi seg utslag i utslett på
huden eller problemer med luftveiene.
Jo kaldere temperaturen er
når et gulvbelegg med Epoxy legges,
jo høyere blir restgehalten av
Gulvbelegget fra det norske firmaet
Acrylicon er et av de beste beleggene som
finnes, og er et av de få belegg for verksteder
som ikke innholder, noen stoffer som
står på OBS-listen til SFT.
uherdet Epoxy. Det er ikke så
uvanlig at slike gulvbelegg innholdet
16-18% restgehalt av uherdet
Epoxy, som er helseskadelig. Når
slike belegg slites så frigjøres små
partikler med uherdet Epoxy og
de pustes inn. I mer ekstreme tilfeller
kan helseplagene bli så store
at de ansatte spytter blod.
Epoxybelegg viser seg også å
kunne avgi høye verdier av
TEKST OG FOTO:
ROAR SKARBØE
benzylalkoholer som kan gi
slimhinneproblemer.
Blåsyregass
PUR- lakk og Polyuretan som
utsettes for varme avgir blåsyregass,
som er meget farlig. En
typisk situasjon hvor det kan dannes
blåsyregass er når det arbeides
med utstyr hvor gulvet påføres
varme som for eksempel sveising,
skjærebrenning og sliping etc.,
men det kan også oppstå når et
hjul spinner på gulvet som det lett
kan skje ved en bremseprøver.
Blåsyregass er som sagt ekstrem
farlig, og 1m3 blåsyregass må luftes
ut med 30.000 m3 frisk luft
for å være ufarlig. Stor konsentrasjon
av blåsyregass er dødelig.
Under arbeider som blir utført på
gulv med et ukjent belegg, og
hvor gulvet blir utsette for varme,
bør gulvet dekkes til.
Gode verkstedgulv
Gulv som kan være helsefarlig
kjennetegnes også av å være forholdsvis
rimelige å legge, men har
lav trykkfasthet og slitestyrke.
Ofte kan man se Epoxybelegg
som skaller av og hvor det er gjort
forsøk på å reparere dem, men
gammelt og nytt belegg binder seg
ikke kjemisk til hverandre og
resultatet blir dårlig.
Det finnes imidlertid gode løsninger
på kjemiske gulvbelegg
som har lang levetid, og som ikke
avgir noen kjente farlige stoffer.
Slike gulv kan også vise til god
langtidsøkonomi på grunn av sin
høye kvalitet. En del verksteder
har blitt oppmerksom på hvilke
fordeler det er å legge kvalitetsgulv
som gir de ansatte et trivelig, og
sundt gulv å jobbe på.

Forbundsstyret,
ansatte og
ledelsen i YTF
ønsker alle lesere
en riktig god og
høytidelig jul og
et godt nytt - år !
Y r k e s t r a f i k k
6•2010
13

Y r k e s t r a f i k k
6•2010
14
Dubro jutra, eller
kanskje dobar dan,
eller hvorfor ikke,
dobro vece.
Hvor vi enn er i verden
bør vi lære å hilse på
landets eget språk,
om det er morgen,
dagen eller om
kvelden.
Vi befinner oss i
Kroatia, et relativt nytt
land, vel og merke
som selvstandig land
etter Josip Broz Titos
død i 1980. Neste år
kan landet feire sitt
20 års jubileum som
egen stat. Etter
Jugoslavias fall ble
landet delt opp i 5
nye nasjoner og etter
hvert 6, da Kosovo ble
selsvstendig stat
i 2008.
Fjellvandring på øyene
og seiling i Adriaterhavet
Undertegnede valgte i år det tidligere
Jugoslavia som turmål, et sted
vi sist besøkte for 50 år siden. Det
har blitt betydelige endringer
siden den gang.
Forrige året ble årets fjellvandring
lagt til Dolomittene i Italia, og
altså denne gangen ble det en ny
ufordring. De fleste som reiser til
disse landene ønsker gjerne en
badeferie. Vi ønsker imidlertid
vandrerferie og valgte midten av
oktober. Det er etter vår mening
den beste tiden å vandre på; stabilt
vær og rundt + 20 gr. Jeg
glemmer ikke vandringen på Sicilia
for 4 år siden da termometeret
en dag viste + 44 !
Velger dansk
Det går direkte fly fra Norge til
Split. Men vi valgte en annen løsning
da jeg i mange år har reist
med det danske byrået, Topas,
hvor det blir en mellomløsning til
Kastrup. I Split møtte vi de øvrige
20 deltakere, de fleste dansker.
Flyplassen ligger vel 20 km fra
byen. Der ventet oss en opprinne-
lig fiskerbåt, Mlini, som snart feirer
100 år. Den er gjort om til
turistbåt og skulle bli vårt hjem i
vel en uke. Litt trangt og passet
man ikke på å lukke igjen koøynene
kunne det bli en dusj i køya!
Det kjennes på muskulaturen
Første mål var øya Brac som er
den 3. største i Adriaterhavet. Her
ankret vi opp i landsbyen Bol på
sørsiden av øya. Den er mest kjent
for sine kalksteinsbrudd som ble
brukt til oldtidens byggverk fram
til i dag. Vi skulle ikke ligge på
latsiden. Det var bare å iføre seg
fjellstøvler og sekk, for øyas høyeste
fjell Vidova på 780 meter skulle
bestiges. Når man starter på 0 og
skal opp mange høydemetere i
svingete terreng, kjennes det på
muskulaturen. Men utsikten derfra
er formidabel. Siden jeg startet
vandringer på øyer, ble det å
komme seg videre til den mest
kjente øya i hele Adriaterhavet,
nemlig Hvar, og småbyen Stari
Grad ble neste stopp.
To vandringer
Det er nok mange nordmenn som
har hatt badeferie på denne øya.
Her oser det av historie og det er
ikke få andre folkeslag som har
okkupert øygruppene, som for
eksempel romere og tyrkere. Vi
fikk formidlet en del av historien
gjennom en fremragende engelsktalende
guide, Doris Tudor. Det
ble to vandringer her, både langs
de blå vindruerankene, og opp til
den såkalte Korshøyden.
Nye dager – nye muligheter
Lenger sør dukker den idylliske
øya Korcula opp med hovedstad
av samme navn. Den er omringet
av en honningfarget mur. Så strides
de lærde om Marco Polo ble
født her eller som italienerne vil
hevde, i Venezia. Ny vandring i
bratt terreng fra 0 til over 400 m.
Noen valgte kystveien.
Måltidene ble avviklet både på
båten og på restauranter. Det er
tydelig at det er populært å legge
Trange landsbygater.
til kai på disse øyene. For å
komme på land måtte vi gå over 6
båter. Det gjelder å ha tunga rett i
munnen i tussmørket.
Båten brakte oss til Peljesac. Støvler
og sekk på, og nytt mål var et
fransiskansk kloster som ligger
idyllisk til blant mandeltrær og
cypresser.
Vel nede ble det et møte med det
krystallklare vannet med ca +20
gr. Det var godt etter en støvete
vandring.
Kan se Italia fra toppen
Det er mange steder en kan trekke
fram i et interessant land, men vi
må ta med bestigningen av Sankt
Jure som er landets nest høyeste
fjell, 1762 m.o.h. I dette området
av Dalmatia ligger det 16 topper
over 1400 m. På en riktig klar dag
kan man se til Italia 250 km.
unna. En litt annen temperatur
blir man møtt med i slike høyder.
Alle deltakerne klarte den bratte
nedstigningen. Bare veiene opp til
dette fjellet er et stykke ingeniørkunst.
Her er hårnålsvinger som
du knapt kan telle hvor mange.
Partisanene bygget veien under
siste verdenskrig.
Må innom markedet
På slutten av vårt opphold undret
vi oss over hvorfor så mange
forretninger var stengt. Split som
er en internasjonal by med brede
bulevarder og stor turisme skulle

Drueklaser på Hvar.
Utsikt over Split.
TEKST OG FOTO:
ROLF BANGSEID
da ha åpent på en fredag. Svaret
fant vi ut selv, de feirer sin nasjonaldag
8. oktober. Likevel, finner
man forretninger i Gamlebyen
som ikke tar hensyn til nasjonaldager.
Markedet
Split har mye å by på. Man bare
må gå på markedet for å se all
fisken som selges her. Du finner
fisk i alle størrelser og former. En
kjempestatue av Diocletianus står
ved kirken og inngangen til den
gamle bydelen. Han var romersk
keiser på 300-tallet og fikk byen
til å blomstre.
Hva kjøper
og hva spiser man ?
Det er mange gode spisesteder og
særlig i byene. I Split er det ikke
mange meterne mellom restaurantene.
Du må gjerne starte med
en suppe. Den kan du virkelig
nyte. Det er mange glimrende
kjøttretter og for ikke å snakke
om fisk. En god vin og avslutning
med kaffe gjør deg ikke fattig.
For litt over en hundrelapp kan
du nyte et herlig måltid.
Det kan lønne seg å kjøpe håndlagede
ting av og skinn og for
ikke å snakke om sko. I de mange
steder jeg har reist i verden kan
jeg ikke huske å ha sett så mange
skoforretninger. Her kan du gjøre
et kupp med ordentlig lær-sko.
Når det gjelder valutaen er det
kuna som gjelder. For 100 kuna
må du ut med snaut 110 norske
og du får mer for pengene der
enn hjemme.
Prisene vil endre seg
Kroatia har søkt om medlemskap
i EU og dersom de kommer inn i
2011 eller 2012 vil de gå over til
euro. Da skal man nok merke en
prisforskjell.
Vil du oppleve hyggelig atmosfære,
fine strender langs Adriaterhavskysten,
eller gjøre som undertegnede,
ta noen fjellvandringer.
Gjør det! Du kommer til å huske
det.
Y r k e s t r a f i k k
6•2010
15

Y r k e s t r a f i k k
6•2010
16
TEKST OG FOTO:
ROAR SKARBØE
Det kommer stadig nye forbedrede
løsninger for hybridbusser. Sist
ute er Mercedes-Benz med Citaro
G BlueTec Hybrid leddbuss som
er utstyrt med en avansert
hybriddrivlinje. Bussen har elektriske
motorer på hvert av de fire
bakerste hjulene.
Hver motor har en kapasitet på
80 kW (108 hk). Bussen har en
batterikapasitet som gjør at den
kan kjøre på strøm over en kortere
distanse. Topografi og last vil
avgjøre hvor langt den kan kjøre
uten at dieselmotoren blir koblet
inn, men normalt vil den nok
kunne kjøre minst 2-3 km uten
bruk av dieselmotoren. Dette er
mer enn andre store hybridbusser
klarer. Derfor er det mulig å kjøre
gjennom store deler av sentrum i
norske byer uten dieseldrift. Av
den grunn blir også støynivået
meget lavt, bare lav summing.
Liten dieselmotor
Dieselmotoren fungerer ikke som
en fremdriftsmotor, og den har
ingen mekanisk forbindelse med
drivhjulene. Dieselmotoren driver
Citaro Hybrid
leddbuss
med 4- hjulsdrift
Mercedes-Benz Citaro G BlueTec Hybrid ser nesten ut som en vanlig leddbuss, forskjellen er batteripakken på taket rett foran leddet.
bare en generator som produserer
strøm. Dette er en såkalt serial
hybrid som gjør det mulig å
bruke en mindre motor. Normalt
vil en slik vanlig buss ha en 12
liters motor, men denne bussen
har bare en 4,8 liters kompakt
dieselmotor for AdBlue. Vekten
reduseres dermed fra ca. 1000 kg
til ca. 450 kg.
Siden dieselmotoren ikke driver
bussen direkte, behøver den heller
ikke å yte toppeffekt. Dieselmotoren
kan dermed operere innenfor
det optimale turtallsområdet hele
tiden. Dette optimaliserer drivstofforbruket,
gir lavest mulig forurensing
og minimaliserer motorslitasjen.
Busser av denne typen har gått i
drift siden 2008 og den har blitt
modifisert underveis. De første
bussene hadde blant annet for
høy effekt på hjulmotorene så
den måtte reduseres. Navmonterte
elektromotorer er for så vidt
ikke noe nytt, men tidligere har
man blant annet hatt problemer
med varmgang. Det har så langt
ikke vært avdekket noen problemer
med slik varmgang på denne
Mercedes bussen. Men det er
klart at en slik buss er ikke beregnet
på å kjøre med høy belastning
i hastigheter på 80-90 km/t over
lange avstander, fordi dette er en
bybuss. Bussen har også blitt vintertestet
i Rovaniemi i Finland
hvor Mercedes-Benz gjennomfører
mange tester for sine biler.
Høyere vekt
Alle alternative løsninger i forhold
til en ren dieselbuss vil så
langt medføre økte vekter, slik er
det også for Citaro G BlueTec
Hybrid. Selv om ikke bussen har
girkasse og redusert vekt på dieselmotoren,
så vil vekten av batterier
og hybridsystemet gjøre at
vekten på denne leddbussen øker
med rundt 1000 kg. For busser
med lavgulv eller laventre må batteriene
plasseres på taket, dette gir
selvfølgelig bussen et høyere tyngdepunkt,
og det må føreren ta
hensyn til. Med en total motorkraft
på 320 kW tilsvarende 435
hk, så er det ingen ting å si på tilgjengelig
trekkraft og akselerasjon.
For føreren byr det på rela-

tivt liten forskjell å kjøre denne
hybridbussen i forhold til en dieselbuss,
men selvfølgelig krever
det litt tilvenning. En klar fordel
med denne bussen er at den har
drift på de 4 bakerste hjulene,
dermed vil den få en vesenlig
bedre fremkommelighet på vinterføre
enn en leddbuss som bare
har drift på en aksel. Bussen har
ellers alt av elektronisk utstyr som
finnes på tilsvarende busser. Vi
kan nevne kontroll av leddet
mellom for- og bakpart, ESP, ABS
og ASR. Passasjerdelen av denne
bussen ligner svært mye på en
normal lavgulvs leddbuss.
Miljøregnskap
Batteriene er vedlikeholdsfrie
lithium-ion batterier som ikke
bare lades via dieselmotoren, men
også fra bremseenergien. Batteriene
kan også fullades over natten
på et depot eller dellades ved
endeholdeplasser eller andre steder
med tilgang på strøm. Selv en
ladetid på bare en halv time kan
hjelpe. Av totalt forbruk av energi
på en bybuss går ca 50% med til
bremsing. En stor del av denne
energien tilbakeføres derfor til
batteriene, og medvirker derfor til
å redusere drivstofforbruken.
Reduksjon av drivstofforbruker
vil avhenge av topografi og andre
lokale driftsforhold. I praksis vil
reduksjon av dieselforbruk for en
hybridbuss være mellom 20-27%.
Den lokale forurensningen vil bli
tilsvarende redusert, men den
totale forurensingen blir ikke så
mye redusert fordi en hybridbuss
krever produksjon av mer omfattende
utstyr som batterier etc.
Ingen ken gi komplette svar
I et kretsløp er all produksjon og
destruksjon forurensende. Hva
som egentlig er minst forurensende
av forskjellige typer løsninger
av teknikker og drivstoff er
det ingen som vil gi en fullstendig
oversikt over. Når produsentene
blir spurt om et totalt miljøregnskap
for produksjon og drift for
de forskjellige løsninger, så er det
ingen som vil gi komplett svar.
Derfor kan en løsning som gir
lave lokale driftsutslipp, være
totalt mer forurensende enn et
kjøretøy med dieselmotor når
dette vurderes i global sammenheng.
Det kan være et paradoks i
vår noe ukritiske streben etter å
redusere den globale forurensningen.
Siden sannheten om total
forurensing sjelden kommer frem,
blir mange valg av løsninger fattet
på svikende grunnlag.
Fremtidens buss
Mercedes har gjennom egne
utviklingsprosjekter samt
gjennom nordamerikanske og
japanske samarbeidspartnere, lang
erfaring med hybridbusser. Bare i
USA og Canada går det rundt
1500 Orion hybridbusser.
Den nyeste tekniske hybrid løsningen
som Mercedes har kommet
frem til, virker å representere
noe av det beste som er vist så
langt. Dette er konklusjon etter å
ha fått en innføring i systemet av
Ulrich Piotrowski fra EvoBus
samt en kort prøvekjøring med
bussen gjennom Oslos gater. Vi
ble faktisk litt imponert. Bussen
har også blitt vist i Bergen hvor
den vekte stor interesse både hos
Skyss, som styrer kollektivtrafikken
i Hordaland, og busselskaper.
Mellomstasjon
på vegen mot 0
Citaro Hybrid vil bli satt i produksjon
i løpet av 2011. Det legges
ned store resurser i arbeidet
med å finne løsninger for kjøretøy
Her er det tettpakket med komponenter,
helt bakerst er eksosanlegget og den lille
dieselmotoren på 4,8 liter. Generatoren
sitter foran motoren.
med 0 utslipp, det vil si brenselselle
busser. Hybridbusser er derfor
bare et mellomsteg i utviklingen
mot en 0-utslipps buss. Allerede
i 2016 mener Mercedes at de
vil kunne presentere en brenselcelle
buss, men den kommer til å
bli minst 50% dyrere enn dagens
busser. Det vil nok derfor ta
minst 10 år før brenselcelle busser
blir vanlige i norske byer.
Citaro G BlueTec Hybrid representerer
et logisk skritt på veien
mot en bybuss med brenselcelle
drift. Den har allerede tilsvarende
elektrodrift og batterier for energilagring
som en brenselcelle -
buss trenger, og behøver derfor
bare å erstatte dieselmotoren med
brenselceller. I tillegg vil dieseltankene
bli erstattet med hydrogentanker.
En slik buss vil altså
ikke ha utslipp av CO2, nitrogenoksyder
eller partikler, bare rent
vann.
Førerplassen er lett oversiktlig
og virker greit
ergonomisk utformet
med gode muligheter til
å regulere stol og ratt slik
at det burde passe de
fleste. Riktig sittestilling
er derimot ikke alltid
hva sjåføren selv tror er
rett. Det er viktig å
tilegne seg god informasjon
om hva som er en
bra sittestilling, for å
kunne beholde en god
helsen gjennom et langt
liv som sjåfør.
Y r k e s t r a f i k k
6•2010
17

Y r k e s t r a f i k k
6•2010
18
Vi
gratulerer
70 år
60 år
VALAKER BJARTE
Fjord1 Nordfjord-Ottadalen
AS, 1. januar
MEYER ELSE
Tide Buss AS, 11. januar
VIKSÅS THOR
NOBINA NORGE AS,
13. januar
HÅRTVEIT TOBIAS
Sørlandsruta AS,
16. januar
SELJESETH
REIDAR ANDERS
Veolia Transport Nord
AS,Avd. Salten, 24. januar
FUGLSTAD
KRISTIAN JOHAN
Nordlandsbuss AS,
25. januar
SPORSTØL
EINAR ODDMUND,
27. januar
KLIPPENVÅG STEIN EGIL
Veolia Transport Nord AS
avd Helgelandsk,
29. januar
SENNESVIK SIGMUND B
Tide Buss AS, 29. januar
BREVIK BERNT ARILD
Veøy Vest AS, 30. januar
FREDNES AGNAR,
8. februar
BRÅTHEN HARRY
Nettbuss Ringerike AS,
17. februar
GOA RAGNAR
Veolia Transport Sør AS,
23. februar
SØLSNES ALF OTTAR
Veøy Buss AS, 28. februar
HOFRENNING TOR
Fjord1 Nordfjord-Ottadalen
AS, 3. januar
LARSSON
KENNETH LEIF-G,
3. januar
GRØTVEDT RAGNAR
Nettbuss Østfold AS,
5. januar
KOLSTAD ANNLAUG
SB Nordlandsbuss A/S,
8. januar
LILLEBERG HARALD
Team Trafikk AS, 9. januar
STRAUM THOMAS EDVIN
SB Transport Helgeland as
avd Mosjøen, 9. januar
NORDFJORD TOR
Cominor AS, 11. januar
ROSSEHAUG
JON KRISTIAN
Tide Buss Haugesund AS,
14. januar
HAUKEFÆR
JAN KARSTEN
Tide Buss AS, 14. januar
THANG DUC NGUYEN
Veolia Transport Sør AS,
15. januar
SMELAND HALVOR
Nettbuss Drammen avd.
Notodden, 17. januar
BRYNILDSEN IVAR
NOBINA NORGE AS,
22. januar
AASHEIM BJØRN
Unibuss AS, 24. januar
PEDERSEN ØYVIND
Tide Buss Haugesund AS,
25. januar
HASSEL TOR MARTIN
Orklareiser AS, 25. januar
HAMRE
SIGBJØRN HALVOR
Fjord1 Nordfjord-Ottadalen
AS, 26. januar
BERGLI JARLE MONRAD
Veolia Transport Nord AS,
Avd Vestfjord, 28. januar
BARTELS CLAUS
Veolia Miljø og
Gjenvinning AS, 31. januar
STRØM EIRIK
Team Trafikk AS,
4. februar
VANGESTAD JENS ODD
Fjord1 Sogn Billag AS,
4. februar
HOEL HARALD, 8. februar
KHAN BASHIR
Norgesbuss Bærum
Romerike AS, 9. februar
KOLAROV DIAN
Nettbuss Drammen avd.
Notodden, 10. februar
TONNING SVEIN ARNE
NOBINA NORGE AS,
11. februar
FOSSUM
ARNE KOLBJØRN
Gauldal Billag AS,
13. februar
MARKEGÅRD
LARS MAGNE
AS Jotunheimen Og
Valdresruten Bilselska,
13. februar
PEDERSEN TROND PEDER
Nettbuss Østfold AS,
13. februar
BYSTØL OVE
Tide Buss AS, 14. februar
ENÆS KAARE LØVLI
Tide Buss AS, 16. februar
LANDE NILS ARNE
E. Flasnes Transport AS,
16. februar
KVALEN PER BJØRN
Unibuss AS, 19. februar
KNOPH ODD
Leka Gravservice AS,
20. februar
VATNE JAN WILLY
Tide Buss AS, 20. februar
BERGE ENGEL MAGNE
Tide Buss AS, 21. februar
PETTERSEN SVEIN
UniBuss Ekspress AS,
22. februar
LUNDEGÅRD
ODD INGE JOHAN
SB Nordlandsbuss A/S,
22. februar
VATNE KRISTIAN
REMA 1000 Norge AS
Region Sør, 22. februar
MITREVSKI SANKO
NOBINA NORGE AS,
23. februar
HOLUM OLAF KARSTEN
Tide Buss Haugesund AS,
24. februar
GRØNDAHL OLAV
Sporveisbussene
Turbiler AS, 27. februar
MEHL HÅKON
Tide Buss AS, 28. februar
50 år
MELLEMSET PER,
1. januar
SHAH ABBAS
Norgesbuss Bærum
Romerike AS, 1. januar

ELIAS ALFRED GERARD
Norgesbuss Oslo AS,
1. januar
XHYLANI NASUF
Norgesbuss Oslo AS,
3. januar
JAKUPOVIC MESUD
NOBINA NORGE AS,
3. januar
ANDERSEN JAN
Rema 1000 Norge AS
Region Øst, 7. januar
MIKKELSEN TOR
Haugaland Taxi, 7. januar
KOWAL STANISLAW
Tide Buss AS, 8. januar
TITLAND GUNNAR,
8. januar
OLSEN KURT
TrønderBilene AS,
11. januar
AHMED MOHAMED ALI,
20. januar
HJELLE HARALD
Hoel Transport AS,
21. januar
HJELEN ÅGE,
23. januar
HOLT KNUT
Norgesbuss Bærum
Romerike AS, 24. januar
BJØRK TERJE
City Taxi, 25. januar
STENSET STÅLE
Gauldal Billag AS,
29. januar
HALVORSEN BJØRN
Telemark Kollektivtrafikk
AS, 29. januar
JOHANSEN JAN MORTEN
Bråten og Mikalsen
Transport ANS, 31. januar
STEINSLAND ELLEN
Nettbuss Travel Sør AS,
31. januar
HESTAD PER VIDAR,
2. februar
TORSVIK RUNE
Rema 1000 Norge AS
Region Øst, 6. februar
UGEDAL ROY
Team Trafikk AS,
9. februar
ELLINGSRUD JAN OVE
NOBINA NORGE AS,
12. februar
SØBERG TORE HANSEN,
14. februar
SMEDSENG TORFINN JON
Gauldal Billag AS,
15. februar
NESE ENDRE
Veøy Sør AS, 15. februar
ALYASIRI IBRAHIM
NOBINA NORGE AS,
16. februar
NAKKEN BARNY KÅRE
Fjord1 Buss Møre AS,
16. februar
LARSEN INGER
Cominor AS, 16. februar
SADYKOV RAMZAN
Unibuss AS, 20. februar
SIRIS HASAN
Bussen Trafikkselskap AS,
20. februar
HANSEN ALF MAGNE
Cominor AS, 22. februar
KOYUNCU BEKIR SELCUK
Norgesbuss Oslo AS,
22. februar
SELLIKEN BENT OVE
Sakarias Nesheim AS,
22. februar
ØYUM ROALD
SB Transport AS,
23. februar
HELGELAND TERJE
Veolia Transport Sør AS,
24. februar
ERSLAND INGOLF
Suldal Transport AS,
24. februar
GUTTORMSEN ARVE
Tide Buss AS, 26. februar
Tømmerkrana 12 Telefon 32 21 88 00
Postboks 4004, Gulskogen Telefax 32 21 89 49
3005 Drammen

Y r k e s t r a f i k k
6•2010
20
Mercedes-Benz Atego
«Truck of the Year 2011»
Den internasjonale Truck of the
Year-juryen, bestående av fagbladredaktører
fra 23 land, har
kåret lastebilserien Mercedes-
Benz Atego til “Årets Lastebil
2011”.
Ved avstemningen som kontrolleres
av IRU, International Road
Transport Union, fikk Atego
127 poeng og vant foran de to
konkurrerende kandidtene,Volvos
FM/FMX-serie, som kom på
andreplass med 82 poeng og
Scania R730med 45 poeng.
Bedre arbeidsplass for fører
og bedre investering for eier
2010-modellen av Atego med
varianter mellom 6 og 15 tonn
totalvekt bleutpekt som en av
kandidatene til tittelen Truck of
the Year i kraft av en designmessigmodernisering
og gjennomgående
teknisk oppgradering.
De nye trekkene ved Atego gjør
bilen til en bedre arbeidsplass for
føreren, en bedre investering for
eieren og den vil være et bedre
transportmiddel på de utallige
områder hvor bilen er i bruk hver
dag i hele Europa.
Juryen la vekt på at Atego-serien
inneholder Europas første serieproduserte,
hybride lastebil.
Hybridløsningen i Atego hvor dieselmotoren
og elektromotoren
arbeider sammen, eller hver for
seg, gir en gjennomsnittlig reduksjon
av drivstofforbruk og CO2utslipp
på 15%.
En standard Atego 2010 tilfredsstiller
EUs Euro 5-krav til avgassutslipp.
Bilen leveres også i såkalt
Ny Mercedes
Vito med nytt motorprogram
Med et nytt design og flere tekniske
nyheter var den nye generasjon
Mercedes-Benz Vito klar til å
møte markedet i løpet av sommeren,
og introduserte seg for publikum
på nyttekjøretøyutstillingen
IAA i september.
Den nye generasjon Mercedes-
Benz Vito er oppgradert på mange
punkter og hever standarden i forhold
til dagens modell. Utvendig
skiller den seg fra dagens modell
ved et nytt design i fronten, både
på lykter og støtfanger. Innvendig
har Vito fått nye elementer i dashbordet,
men det er primært i teknikken
at de største nyhetene finnes.
Nytt motorprogram
De 4 – og 6 sylindrede motorene i
nye Vito er hentet fra Mercedes-
Benz personbilprogram og er tilpasset
bruksområdene for Vito. I
effekt strekker de seg fra 70kW
(95hk) til 190kW (258hk). Sammen
med de nye 6 trinns manuelle
girkassene bidrar dette til et
redusert forbruk og et vesentlig
lavere støynivå.
EEV-utgave som tilfredsstiller
strengere krav enn Euro 5-normen
på området utslipp av uforbrente
karbonpartikler. Juryen vektla
også den nye magnetretarderen
som anvendes for første gang i
Europa og start-/stopp-systemet
som hindrer unødvendig tomgangskjøring,
sier den norske
importøren, Bertel O. Steen i en
pressemeddelelse. Og årets jurye
er helt enig.
Understellet er også oppgradert og
i større grad tilpasset bruken av
bilen. Varebilene har en noe stivere
fjæring, mens variantene hvor
persontransport står i fokus er
mykere slik at komforten øker.
BlueEFFICIENCY
Den nye generasjon Mercedes-
Benz Vito kan i tillegg leveres
med BlueEFFICIENCY teknologien.
Dette innebærer en ytterligere
optimalisering innenfor miljø
og økonomi, med blant annet et
start/stopp system og dekk med
redusert rullemotstand. BlueEFFI-
CIENCY senker forbruket med
opptil 15 %, noe som igjen bidrar
til redusert CO2 utslipp og en
bedre drivstofføkonomi.

Sørlandet samlet
for kontantfrie
busser
Det har vært et hardt år i
Kristiansand. Sju bussran på
ett år i sørlandsbyen har
rystet byen og især sjåførene.
Det gjør noe med folk når de
bokstavelig talt får kniven på
strupen eller en knyttneve
midt i ansiktet. Kontantfrie
busser er et bastant krav fra
sørlandssjåførene.
På kontoret til leder i avdeling 9
Vest-Agder, Fred Frivold, er tempoet
høyt. Folk kommer og går,
telefonen ringer. Hovedverneombud
i Bussen, som det lokale busselskapet
heter, stikker nesa inn
døra. Per Finn Bjørnhom kommenterer
tørt at det bør være tryggere
å være bussjåfør enn å jobbe i
en krigssone. Frivold leser på nettet
om de unge ranerne som
akkurat denne dagen må stå til
rette i rettssalen i Kristiansand.
Han mener at dette er unger ute
av kontroll, og et stort samfunnsproblem.
Men for sjåførene finnes
det én god løsning: Kontantfrie
busser.
– 1. januar er en D-dag for oss.
Det er tydelig for alle og enhver at
ranene vil forsvinne om vi ikke
Styremedlem i avdeling 9, Trond Hansen, leder for avdeling 9,
Fred Frivold, leder for avdeling 10, Heidi Feyling og hovedtillitsvalgt
i Bussen, Per Finn Bjørnhom er helt enige om at kontantfrie
busser er det viktigste tiltaket for å få tryggheten tilbake hos
sørlandssjåførene.
lenger selger billetter på bussen.
Kravet vårt er kontantfrie busser.
Og sjåførene er utålmodige, sier
Frivold.
En syk sport
Styremedlem i YTF avdeling 9,
Trond Hansen, forteller at en av
ungdommene har uttalt at det å
stikke ned en bussjåfør synes han
er helt greit. Det har gått en syk
sport i dette hos noen få ungdommer.
Sjåførene har opplevd kniv mot
strupen, de har blitt truet med
jernstang. Ved en anledning tilbød
en av ungdommene seg å stikke
sjåføren med kniv mens den andre
tok veska. Heldigvis nektet den
andre å være med på knivstikking.
TEKST OG FOTO:
BENTE BOLSTAD
Kravene er
kontantfrie busser.
Sjåførene i
Kristiansand er
utålmodige.
Y r k e s t r a f i k k
6•2010
21

Y r k e s t r a f i k k
6•2010
22
Stemningen blant sjåførene har
vært på kokepunktet. En 15-åring
er en slags hovedmann. Han ble
tatt hånd om av barnevernet. Da
han greide å rømme, var det flere
sjåfører som nektet å kjøre kveld
og natt. Noen har blitt syke av
engstelsen.
– Jeg så bare knyttneven
Vi får en liten kjøretur i Kristiansands
gater med Frank Nielsen.
Han ble rana den 3. juni i år av
to ungdommer, 15 og 18–19 år
gammel. De bar masker.
– Jeg så bare knyttneven, ikke
kniven. De fikk dratt til seg
veska, forteller Nielsen.
Heldigvis ble han ikke skadet
fysisk. Men ranet har gjort noe
med ham. Han er en stor og sterk
mann, men han har mistet noe av
tryggheten på jobb.
– Det er ganske rart, før tenkte
jeg at de kunne bare komme og
forsøke å rane meg, så skulle jeg
vise dem. Men nå har jeg blitt
mørkredd, jeg klarer ikke å jobbe
når det blir mørkt, sier han.
Nielsen og tre andre som har blitt
rana har løpende kontakt med
bedriftshelsetjenesten. De har
også fått møte Voldsofferalliansen.
Forskjellige reaksjoner
Fred Frivold forteller at flere av
sjåførene som har opplevd ran er
sterkt prega av det de har gått
igjennom.
– Ingen vet vel helt hvorfor noen
reagerer sterkere enn andre, sier
han.
Etter det sjuende ranet skrev
hovedverneombud Bjørnhom ut
arbeidsstans på grunn av farlig
arbeid. Da ble det fart i både
arbeidsgiver, busselskapet Bussen,
og Agder Kollektivtransport
(AKT), som forvalter kollektivtrafikken
på vegne av fylkeskommunen.
I løpet av to dager ble det holdt
et stort møte hvor Bussen, AKT,
politiet, tillitsvalgtapparatet og
hovedverneombudet var til stede.
AKT fikk frist til 1. januar med å
Heidi Feyling, leder for avd 10 forteller
at alle ranene mot Bussen også påvirker
sjåførene i Sørlandsruta.
Vi ser helt klart at kontantfrie busser er
veien å gå, dette gir vi oss ikke på. Hun
er overbevist om at folkeopinionen på
Sørlandet nå har stor forståelse for sjåførenes
krav om kontantfrie busser.
komme opp med løsninger på
problemet. Alle erkjenner nok at
kontantfrie busser er den beste og
den varige løsningen på problemet,
men spørsmålet er hvor raskt
man kan få innført dette.
Sympati fra passasjerene
Leder for avdeling 10
Mandal/Lister, sjåfør i Sørlandsruta
Heidi Feyling, har tatt turen
inn til Rige ved Kristiansand,
hvor busselskap og tilllitsvalgte
holder til. Hun forteller at situasjonen
i Bussen og alle ranene
påvirker sjåførene på Sørlandsruta.
Også der har de hatt ran, men
ikke så hyppige som i Kristiansand.
For noen år siden var det et
grovt voldelig ran i hennes område,
så sjåførene i Mandal har stor
sympati med sine kolleger i Bussen.
– Vi ser helt klart at kontantfrie
busser er veien å gå, dette gir vi
oss ikke på, sier Feyling.
Hun er overbevist om at folkeopinionen
på Sørlandet nå har stor
forståelse for sjåførenes krav om
kontantfrie busser.
– Passasjerene har medfølelse med
oss, og jeg tror ikke det vil bli de
store protestene blant dem, sier
hun.
Kortere reisetid
Feyling påpeker også at kontantfrie
busser sparer tid for passasjerer
og sjåfører, det vil bli raskere å
kjøre ei rute om sjåførene slipper
å ta imot betaling og kontrollere
kort. Hun mener at det vil bli en
stor lettelse for sjåførene å slippe å
krangle med passasjerer som ikke
har penger eller ikke vil betale.
– Men det viktigste er selvfølgelig
å få tryggheten tilbake på jobben,
sier hun.
I Mandal har Sørlandsruta i samarbeid
med YTF holdt et fellesmøte
om ranssituasjonen. De
inviterte en lokal representant for
Barnevernet som kjenner ungdommene
som har vært involvert
i ranene. Flere av de unge bor
nettopp i Mandal.
– Møtet var interessant, og ga oss
innsikt i en helt annen verden. På
en måte tror jeg vi følte oss litt
mindre utrygge etter dette møtet.
Vi fikk blant annet vite at det gir
status å rane bussjåfører. De unge
klipper ut avisinnlegg om ranene
og henger dem opp på veggen.
Bussjåfør Frank Nielsen har sluttet med
kveldskjøring etter et voldsomt ran i juni
måned.

Samtidig fikk vi vite at det ikke
gir status å skade noen. Men
trenger de pengene og er desperate
nok, kan de skade sjåføren, forteller
Feyling.
Trolig har konkrete episoder med
narkogjeld resultert i ran.
Heidi Feyling oppfordrer sjåførene
til å støtte YTFs arbeid for
kontantfrie busser.
- Ran av busser har blitt et samfunnsproblem,
nå må vi stille opp
alle sammen. Skriv under på
underskriftlister, meld deg inn i
gruppene for kontantfrie busser
på Facebook om du er der, engasjer
deg lokalt, oppfordrer hun.
Ny arbeidsgiver
På YTF-kontoret på Rige sitter
Fred Frivold. Han har sitt å slite
med. Ikke bare må YTFs avdeling
9 håndtere ranene, som tar hardt
på sjåførene i Bussen. Fra 1. januar
får de en helt ny arbeidsgiver.
Nettbuss har vunnet anbudet i
Kristiansand og omegn, og overtar
bussdriften etter det lokale selskapet
Bussen, som legges ned fra
årsskiftet.
Nå er det tillitsvalgtes oppgave å
passe på at den nye arbeidsgiveren
holder seg til lover og avtaleverk.
Fred Frivold har levert fire og en
halv side med spørsmål til Nettbuss.
Et problem har vært timebankavtalen
som sjåførene har med
Bussen. Hvordan skulle sjåførene
nå få avviklet sine timer? Frivold
er fornøyd med at de nå har fått
en god avslutningsavtale med
Bussen på dette punktet. Det har
kommet forslag om lange skift
uten matpause, men dette fikk
YTF endret på. Nå følger Frivold
nøye med på at kjøretid og reguleringstider
blir korrekte.
– Vi godtar ingenting under
lovens minstekrav. Det skulle bare
mangle! Sier Fred Frivold.
Et klart krav
Oppi alt dette skal fagforeningen
håndtere ranene.
Politikerne i Vest-Agder har uttalt
et ønske om å redusere kontanthåndteringen
på bussene, men
sjåførene ser ingen grunn til å bli
ranet for noen hundrelapper istedenfor
å bli ranet for titusener av
kroner. Det synes ikke utenpå
pengeveska hvor mye som er oppi
den.
– Det siste året har vært forferdelig.
Sju ganger har vi våknet om
morgenen til nyheten om et nytt
ran, sier Fred Frivold. Tanken på
hva sjåførene går igjennom er helt
grusom. Vårt krav er klart:
Kontantfrie busser fra 1.1.2010
!
Kø for å bli bussjåfør i Hordaland –
fylkeskommunen spanderer førerkortet
Mer enn 300 søkere har meldt seg til bussjåføropplæringen i regi av fylkeskommunen, forteller
Bergens Tidende.
For å løse sjåførmangelen i busselskapene som kjører for Skyss, satte fylkeskommunen tidligere i år
av to millioner kroner til sjåføropplæring. Beløpet vil dekke utgiftene til opplæring av 20 til 25 nye
bussjåfører.
Avisa forteller at de føste starter opplæringen i løpet av november. De har 11 uker på seg til å klare
førerkortet, og skal da være klare til å begynne å kjøre på nyåret
Nettbuss (til venstre)
skal overta bussdriften i
Kristiansand fra 1.
januar. Da vil det
lokale selskapet Bussen
(til høyre) bli lagt ned.
Tillitsvalgtes krav er
kontantfrie busser fra
samme dato.
Y r k e s t r a f i k k
6•2010
23

Y r k e s t r a f i k k
6•2010
24
TEKST:
LILL FISCHER
FOTO:
ERIK NORRUD
Vi har ingen ting å diskutere. Du
representerer ikke de ansatte i
Ryanair. Dette er ikke din pressekonferanse.
Slik svarte Michael
O’Leary i Ryanair på invitasjonen
om å delta på Parats konferanse i
november.
Ryanair hadde innkalt til pressekonferanse
på Plaza hotell for å
informere om ekspansjonsplanene
på Rygge flyplass. På samme
hotell, 31 etasjer nærmere bakken,
var 250 YS-tillitsvalgte samlet til
den årlige YS-konferansen. Og
naturlig nok var Ryanair tema i
YS-lederens åpningstale:
– Ryanair har sikkert lave priser,
men når det gjelder lønns- og
arbeidsvilkår er de til å gremme
seg over. De påstår at de tillater
organisering, men forholder seg
kun til den enkelte arbeidstaker,
uttalte YS-leder Tore Eugen Kvalheim
fra talerstolen på Plaza, bare
Tore Eugen Kvalheim
gjenvalgt som YS-leder
Under YS-konferansen nylig ble Tore Eugen Kvalheim enstemmig
gjenvalgt som YS-leder. Jorunn Barland ble valgt som 1. nestleder
og Inger Lise Rasmussen som ny 2. nestleder.
Foto:
Erik Norrud
Frykter ikke boikott
fra norske fagforeninger
Ryanairs sjef: «Vil ikke diskutere med deg»
Vegard Einan, nestleder i YS-forbundet Parat, forsøkte å få
Ryanairs sjef Michael O’Leary i tale under en pressekonferanse
nylig, men ble møtt med en kald skulder: « Jeg har ingenting å
diskutere med deg», svarte O’Leary og avviste all invitasjon til
dialog. 31 etasjer under satt 250
YS-tillitsvalgte samlet til konferanse.
et par timer før Ryanairs pressekonferanse.
YS-lederen tror at vedtakene om å
ikke bruke Ryanair på tjenestereiser
vil ha god effekt:
– Flere YS-forbund, med Parat i
spissen, har vedtatt at deres ansatte
og tillitsvalgte ikke skal benytte
Ryanair når de er på tjenestereiser.
Flere YS-forbund vil følge på,
lovet Kvalheim.
Pressen opptatt av
arbeidsvilkårene
Mens Ryanair hadde innkalt til
pressekonferanse for å informere
om sine ekspansjonsplaner, var
journalistene opptatt av noe helt
annet: Spørsmålene haglet når det
gjaldt selskapets lønns- og arbeidsvilkår.
Til tross for at O’Leary påsto at
selskapet har de høyeste gjennomsnittslønningene
i Europa, bekreftet
han at de ansatte ikke får lønn
dersom Ryanair innstiller en flygning.
– Men vi setter jo opp andre
flygninger, sa han.
– Hvis dere er så dumme at dere
vil betale penger til fagbevegelsen,
så vær så god, sa O’Leary og holdt
en lengre harselering om fagbevegelsen
– før han ble oppmerksom
på at Parats nesteleder, Vegard
Einan, befant seg i rommet.
– Oppfatter dem ikke som
kuet og underbetalt
Også Olav Thon, som eier 40
prosent av Rygge Flyplass, var til
stede på pressekonferansen. Også
han måtte tåle en rekke kritiske
spørsmål om de ansattes arbeidsog
lønnsvilkår.
– Jeg har snakket med mange
ansatte i Ryanair. Jeg oppfatter
dem ikke som kuede, underbetalte
og stakkarslige, sa Thon, men ville
ikke uttale seg om det er riktig å
kunne tilby Ryanairs kunder lave
priser på bekostning av de ansattes
vilkår.
Ingen tvinges til
å jobbe for oss
– Vi har over 6 500 som ønsker å
jobbe for oss på venteliste, sa Ryanairs
sjef O’Leary.
Alle jobber hos oss frivillig. De er
ikke tvunget til det, og kan slutte
når de vil, fortsatte han.
De elsker jobben sin. Hvis de ikke
er fornøyd, hvorfor slutter de ikke
da, spurte O’Leary.
Jeg frykter ikke boikotten fra den
norske fagbevegelsen. Vi har holdt
på i 28 år og irsk fagbevegelse har
boikottet oss siden starten, fortalte
han.

Livsfarlig
å droppe
vegsaltet
– I dag er gevinsten for trafikksikkerheten
så stor at det er uaktuelt
å stoppe vegsaltingen. – Vi har
ingen andre aktuelle alternativer.
Men samtidig må vi bli flinkere til
å minimalisere skadevirkningene,
sa vegdirektør Terje Moe Gustavsen
under Vegvesenets saltkonferanse
i Trondheim nylig. Sist vinter
ble det brukt 201.000 tonn
Skuffet over uendret CO2-avgift for drosjer
– Vi er skuffet over at regjeringen ikke tilbakefører
den tidligere reduksjonen i CO2-avgiften for
drosjene. Drosjenæringen arbeider målbevisst
med miljø og har oppnådd betydelige resultater.
Men CO2-avgiften på drosjer er ikke noe godt
miljøvirkemiddel, sier direktør Karen Eldbjørg
Toven i Norges Taxiforbund.
– Drosjekundene har krav på god, sikker og komfortabel
transport, og de små og mest utslippsvennlige
bilene er lite egnet til det, sier Toven. Norges Taxiforbund
mener drosjer med mindre enn 160 grams
utslipp bør ha redusert avgift, slik det var tidligere.
Utover det har statsbudsjettet ingen store endringer
av betydning for drosjenæringen, men vi savner en
tydeligere forståelse av drosjenes plass som limet i
kollektivtrafikken, sier Toven.
Burde ha samme fordel.
Selger man flere biler
om man viser frem
lettkledde damer ?
salt på norske veger for å holde
vegene framkommelige og trafikksikre.
– Det vil i ordets verste forstand
være livsfarlig å stoppe saltingen.
Salting gir nødvendig effekt på
trafikksikkerheten og framkommeligheten
på vinterstid. Mitt
utgangspunkt er at trafikksikkerhetsgevinsten
er så stor at det ikke
kan være aktuelt å stoppe vegsaltingen.
I dag har vi dessverre ikke
aktuelle alternativer til saltet, sa
vegdirektøren, som lovet fornyet
innsats i arbeidet med å minimalisere
skadevirkningene av vegsaltet.
Dette er alvorlig for vegetasjon og
for vannmiljøet langs vegene. Kor-
rosjonsskadene på biler og vegmiljøet
er først og fremst et økonomisk
spørsmål, men kan også i
verste fall gå ut over trafikksikkerheten.
I vårt arbeid med å redusere
bruken av vegsalt har Statens
vegvesen et eget forsknings- og
utviklingsprosjekt på området
«Salt SMART». I tillegg vil driftskontraktene
med entreprenørene
videreutvikles og det satses på
opplærings- og kompetansebygging
innen bransjen,skriver
vegevsen.no blant annet.
NT mener at drosjene som en del av kollektivtilbudet
bør ha de samme fordelene som elbiler, som gratis
bompengepassering, gratis parkering på offentlige
parkeringsplasser og gratis frakt med riksvegferjer.
Bare kollektivfeltet er felles.
Norges Taxiforbund er glad for regjeringens satsing
på vegvedlikehold og rassikring. NT synes også det er
bra med et eget veitilsyn, men hadde helst sett at
dette var uavhengig av Vegdirektoratet.
Det varsles noen utredninger som det er grunn til en
viss uro over. For eksempel veiavgift for tunge kjøretøy,
som kan ramme maxitaxiene. – Dette er et arbeid
vi vil følge nøye framover, sier direktør Karen Eldbjørg
Toven i Norges Taxiforbund.
Hadde Yrkesbil vært digitalt hadde jeg trykket på knappen «Liker» som på Facbook. Der spør redaktøren
Haakon Førde, som har vært på tungbilutstilling i Hannover, om panserdamene som forsvant men
nå er tilbake, er noe særlig hensiktsmessig. Om han ikke akkurat nevner ordet kvinnediskriminerende,
så harselerer han i alle fall med produsentene som bruker lettkledde kvinner som blikkfang. Han stiller
blant annet spørsmål om det er så smart å distrahere kunden, og avslutter med en sannhet som nok er
nærmere enn vi liker å tro:
«....når kineserne nå stille og rolig stiller opp sine brikker på sjakkbrettet for snart å ta det europeiske
markedet i ett stort jafs, da er jeg skeptisk til om korte skjørt er mottrekk gode nok», skriver
redaktøren av Yrkesbil
Anne
Y r k e s t r a f i k k
6•2010
25

Y r k e s t r a f i k k
6•2010
26
Kryssord
På grunn av at det ble så kort frist fra Yrkestrafikk nr 5 og til
julenumret (6) , så ga vi kryssordløserne en innsendelsesfrist for både
nr 5 og nr 6 til 12. Januar.
Så i januar-nummeret som sendes i post i månedsskifte januar/februar,
kommer altså løsningen og offentliggjøring av vinnerne for både 5
og 6.
Og fristen er altså: 12. Januar for begge løsningene.
Navn: ......................................................................................................................................................................................................
Adresse: ..................................................................................................................................................................................................

Forbud mot å hindre
fri konkurranse
Ny kollektivtrafikklov i Sverige går
motsatt vei av det norsk byråkratiet
FRA PERSONTRAFIKK – KONFERANSE I STOCKHOLM
TEKST: GEIR ANTHONSEN
FOTO: GEIR ANTHONSEN
Den nye persontrafikklovgivningen,
som i korte trekk
går ut på fri konkurranse i buss,
tog, sporvogn – og banetrafikk,
og de nye rammebetingelsene for
busselskapene var viktig tema på
konferansen Persontrafik 2010.
Da Departementssekretær Ulf
Andersson i Næringsdepartementet
redegjorde for hvordan lovendringen
skal gjennomføres, var
interessen så stor at flere hundre
besøkende til messa ikke slapp inn
på seminaret. Derfor ble seminaret
kjørt i reprise for alle de som
ikke fikk delta på den opprinnelige
seansen.
Innledningen kan tyde på at
regjerningen selv ikke er riktig
sikker på hvordan det nye loven
skal praktiseres.
De fremmøtte byråkrater og
representanter for bransjen ble sit-
Dagens trafikhuvudmän som i er
dag organisert fylkesvis, blir regionale
myndigheter. I dag er dette
organisert som fylkeskommunale
aksjeselskap, som har overordnet
ansvar for det enkelte läns (fylkes)
kollektivtrafikk. Dette er organiseringen
man i Norge har tatt etter,
med egne administrasjonsselskap
som for eksempel Ruter, VKT,
AKT m.fl.
De strategiske beslutninger skal i
fortsettelsen tas av regionale myndigheter
som blir atskillig vinge-
tende igjen med en rekke spørsmål.
Likevel, innen bussnæringen var
man positive til endringen selv
om de ikke riktig visste hvordan
det hele vil bli.
En representant for bransjen,
Tomas Byberg, sa at i forhold til
dagens lovverk må det uansett bli
en forbedring.
Annelie Nordström, leder for
Svenska Kommunalarbetareförbundet
(Kommunal), stilte spørsmål
om den kontantfrie billetteringen
var sikret.
Svaret fra Andersson var ikke oppmuntrende;
«Det er opp til hvert
enkelt busselskap å velge sitt
billetteringssystem».
Andersson levnet liten tvil om at
nå skal markedet få styre svensk
kollektivtrafikk.
Alle må nå kjempe om
den mest lønnsomme busstrafikken
Ny kollektivtrafikklov
Loven gjelder kollektivtrafikk
med buss, tog, sporvogn og bane
Departementssekretær Ulf Andersson i Næringsdepartementet redegjorde
for hvordan lovendringen skal gjennomføres til de frammøte på Persontrafik
2010. Her hadde både byråkrater og represetanter for bransjen
møtte fram i stort monn.
Annelie Nordström, leder for Svenska Kommunalarbetareförbundet
(Kommunal), stilte spørsmål om den kontantfrie billetteringen var sikret.
Svaret var ikke oppmuntrende.
Den nye loven er det ikke tillatt å gi tilskudd til ruter som konkurrerer
med kommersiell trafikk.
Y r k e s t r a f i k k
6•2010
27

Y r k e s t r a f i k k
6•2010
28
klippet i forhold til den makt og
myndighet som ”Huvudmannen”
har i dag. Dagens system med
administrasjonsselskapenes detaljstyring
blir avviklet. Busselskapene
får nå selv bestemme hvordan
trafikken skal organiseres og
gjennomføres.
Kan velge de mest
lønnsomme
I følge kollektivtrafikkloven blir
det forbudt å hindre fri konkurranse.
I prinsippet kan ethvert selskap
kjøre på de ruter som de
finner kommersielt lønnsomt.
Selskap som vil kjøre på linjer
man finner interessante skal
melde fra om dette og overlate
informasjon om rutetilbudet til et
felles informasjonssystem for trafikkinformasjon.
I prinsippet kan
man da velge det mest lønnsomme,
mens ulønnsom trafikk
overlates til myndighetene å organisere
som subsidiert trafikk.
Også noen med tilskudd
Det skilles mellom kommersielle
linjer og subsidiert kjøring, på
linjer som ikke er kommersielt
drivverdige. Slik trafikk kan kjøres
med tilskudd etter avtale med
myndigheten, så fremt dette ikke
skjer i konkurranse med kommersiell
trafikk.
Kan fritt ta med passasjerer
Langruter eller ekspressruter får
nå fritt ta med passasjerer uten å
søke om tillatelse. Länet kan
nekte dette i dag, om man vil
beskytte ruter som kjøres med tilskudd.
Dette er en løsning som
også norske ekspressbusselskap
ville ønske velkommen.
Den nye loven snur dette på
hodet ved at det ikke er tillatt å gi
tilskudd til ruter som konkurrerer
med såkalte kommersiell trafikk.
Det er fortsatt uklart hvordan
dette skal foregå i praksis. På Per-
sontrafikmessen 2010 satt tilhørerne
igjen med atskillige spørsmål
etter at Departementssekretær
Ulf Andersson fra Næringsdepartementet
hadde holdt sin innledning
om hvordan loven skal
gjennomføres.
Uenighet om praktiseringen
Et springende spørsmål er hvordan
fri konkurranse skal praktiseres
i forhold til løpende kontrakter
som er inngått før 2012. Dersom
det blir fritt fram å konkurrere
på disse linjene, vil naturligvis
busselskapet som har kontrakten
kreve erstatning. Representanter
for administrasjonsselskapene
har tatt til orde for at løpende
kontrakter skal fredes for konkurranse,
mens Bussbranchens Riksförbund
(BR) ønsker fri konkurranse.
Ønsker å gå i samme retning
som Storbritannia
I Storbritania gjennomførte Maggie Thatcher en svært hardhendt politikk
med privatisering og deregulering av busstrafikken på 80 tallet. De store
offentlig eide selskapene ble ødelagt og private selskap vokste seg kjempestore
i rommet som ble skapt etter ødeleggelsen av de offentlig eide selskap.
London ble fredet for de verste utskeielsene i uhemmet tro på at markedet
skulle gjøre jobben. Fru Thatcher tok tross alt ikke sjansen på at kollektivtrafikken
i London skulle kollapse.
De ansatte måtte betale en høy pris med dårligere lønns- og arbeidsforhold.
Det er liten tvil om at man ble sittende igjen med en betydeligere
dårligere kollektivtrafikk.
Selskapene lever av billettinntektene og kjører om kapp for å komme først
på holdeplassene.
I Norge og Sverige ble kollektivtrafikken konkurranseutsatt på en svært
regulert måte. I begge land ble det opprettet administrasjonsselskap som
styrer kollektivtrafikken og kontrollerer selskapene som kjører på kontrakt.
Dette har utviklet seg slik at operatørene mener at de fratas motivasjon og
muligheter til å utvikle kvaliteten på kollektivtrafikken. Det er et paradoks
at operatørene lett straffes økonomisk for forhold som de knapt kan påvirke,
mens muligheten til å gjøre forbedringer for kundene er små.
I Sverige har Huvudmännene idag full kontroll, på samme vis som de
fylkeskommunale administrasjonsselskapene har i Norge.
Ny kollektivtrafikklag
På slutten av sin første fireårs periode i regjeringskontorene innførte Reinfeldts regjering en radikal lovendring
som tar svensk kollektivtrafikk i retning Storbritannia når det gjelder rammevilkår. Endringen hilses velkommen
på arbeidsgiverhold, men i fagbevegelsen har det blitt uttrykt atskillig skepsis.
Før valget gjorde sosialdemokratene det klart at de ville stoppe endringen om de vant valget. Slik gikk det
ikke og ny kollektivtrafikklag gjelder fra 1.1.2012.

Adm.direktør Helge Leite i Unibuss:
Spennende endringer i Sverige
– viktig og positivt
at selskapene får ansvar for markedet
Helge Leite er administrerende
direktør for Unibuss i Oslo og
styreleder i Transportbedriftenes
Landsforening.
Han følger den internasjonale
utviklingen for kollektivtrafikken
og har satt seg godt inn i endringene
i lovgivningen for svensk kollektivtrafikk.
Vi treffer han i
Stockholm og spør om hvordan
han ser på forandringene som
kommer i Sverige.
Bruttoavtaler kan ikke
overleve i lengden
Leite mener det er et spennende
grep man tar med den nye loven.
«Svenskene er jo selv usikre på
hvilke følger dette får, men at det
blir store endringer er ganske
klart. Uansett er det viktig og
positivt at selskapene får ansvar
for markedet», er hans mening.
«Både Sverige og Norge har et
regime med bruttoavtaler som
ikke kan overleve i lengden», er
Leites overbevisning. Han er oppgitt
over hvor langt det går i
detaljstyring fra oppdragsgiverne i
Norge. – Selskapene får ikke
jobbe med markedet. Slikt skaper
ikke bedre kollektivtrafikk, fastslår
Helge Leite. Det lille vi ser av nettokontrakter
i Norge er egentlig
bare i navnet, i realiteten er det
bruttokontrakter vi snakker om
påpeker han. Han understreker
I rute
også at de såkalte nettoavtaler, er
ofte like detaljregulert som i bruttoavtaler.
Selskapene får risikoen
for billettinntektene, uten verktøy
til å påvirke dette i nevneverdig
grad. Det gis liten eller ingen frihet
til å jobbe med markedet eller
tilbudet, busselskapene får bare
risiko for billettinntektene i en
bruttokontrakt, sier han. Han forteller
at det kun er noen få unntak
– hvor selskapene selv har fått tilpasse
tilbudet etter kundenes
behov.
Burde heller konsentrere
seg om de overordnede mål
Både i Norge og Sverige (før lovendringen)
har oppdragsgivernes
iver etter å bestemme det meste,
økt betraktelig. Leite mener at
dette ikke er noen fordel for passasjerene.
«Busselskapene er jo nærmest
kundene og kan det meste om
hvordan oppdraget bør utføres på
beste vis, rent funksjonelt. Valg av
busstyper blant annet er det jo
mest naturlig at selskapene tar seg
av», mener Helge Leite.
Leite synes at oppdragsgiver burde
bry seg mindre med detaljstyringen
og heller konsentrere seg om
rammebetingelser, strategiske valg
og tilrettelegging gjennom kollektivfelt,
prioritering, terminaler,
informasjonssystemer m.v. slik at
kollektivtrafikken tiltrekker seg
flere reisende. Det er jo målet som
alle kan enes om.
Administrerende direktør i Unibuss, Helge Leite, mener at oppdragsgivers
iver etter å bestemme det meste har økt betraktelig, og at dette ikke er noen
fordel for passasjerene. Foto: Arne Danielsen
er en bok som skildrer en tilfeldig arbeidsdag i rutebussjåfør Arnold Fluges liv. Det er vinterdag, tidlig en
mandag, og passasjerene er på vei mot målet sitt. Han føler på ansvaret, at folk skal komme trygt og
behagelig frem. Så er det slik at teori og
praksis ikke alltid stemmer, at forviklinger
kan oppstå. Bussen er ikke alltid i
rute, teori og praksis ikke alltid i samsvar,
det verken for passasjerer eller sjåfør.
Den gode turen, eller kanskje ei reise
til besvær, sier forfatteren i en pressemeddelelse.
Boka er skrevet av Håkon Repstad
og gis ut på Schreuder forlag.
TEKST OG FOTO:
GEIR ANTHONSEN
Y r k e s t r a f i k k
6•2010
29

Y r k e s t r a f i k k
6•2010
30
C PresseTjenester ans, Bergen

Økende gasstransport skaper problemer på fergene:
Bom stopp for gassbiler
TEKST OG FOTO: THOR A NAGELL
Enkelte sjåfører har opplevd å
måtte stå over hele åtte avganger
på fergestrekningen Molde-Vestnes.
– Jeg har stått over på denne og
andre fergestrekninger utallige
ganger, sier Stig Alstad på fergekaia
i Molde. – Problemet med
gjenstående biler gjør sitt til å fordyre
frakten og i verste fall umuliggjøre
transporten, sier Trude
Gullaksen, kommersiell sjef i Gas-
Nor.
Stig Alstad er sjåfør for Scan Tank
Gass. Han opplever problemet på
kroppen til stadighet.
– Ja, jeg opplever stadig vekk å
måtte stå over både en og to og
tre avganger. Akkurat nå ser du at
fergen fylles opp og det er mye
trafikk også midt på dagen nå.
Det er ikke bare i rushtidene eller
på de store utfartsdagene problemet
oppstår, sier Alstad som likevel
er heldig akkurat denne dagen
i og med at han kjører asfaltolje
som ikke regnes som så farlig
gods. Likevel må han sette bilen
opp i spesialfeltet. Siden bilen er
merket, vil fergemannskapene
slippe ham om bord selv om fergen
fylles opp.
– De vil at vi skal stille opp her.
Det gjør det vel lettere for dem å
plukke oss ut, eventuelt avvise oss
eller å plassere oss om bord i fergen
der de mener det er best vi
står, sier Alstad.
Maks 40 passasjerer
– Det at en sjåfør måtte stå over
hele åtte avganger var en helt spesiell
situasjon. Da var det ekstremt
mye trafikk i forbindelse med
høstferien og vi måtte avvike prinsippet
om at det er personbilene
som må vente dersom det er frakt
av farlig gods over strekningen,
sier administrerende direktør
Anker Grøvdal i Fjord1 MRF.
Grøvdal sier at reglene er at dersom
det er mer enn 40 passasjerer
om bord i fergen må biler med
flytende gass stå over til neste
avgang.
Stig Alstad har utallige ganger opplevd å
måtte stå over både en og to og tre ganger
på strekningen Molde-Vestnes. – Dette er
selvsagt frustrerende og ergerlig, sier han.
Y r k e s t r a f i k k
6•2010
31

Y r k e s t r a f i k k
6•2010
32
– Er det mer enn
20 biler før gassbilen
kommer må
den stå igjen. Men
for oss – og for
våre kunder er det
største problemet
faktisk at mange
andre reisende må
stå igjen på
fergekaia når det
kommer en gassbil.
Ironisk
Sambandet Molde-Vestnes er det
mest trafikkerte av alle Fjord1
MRF betjener. Fannefjord og de
to andre, nye gassdrevne fergene
som er satt inn i her i år kan ta
130 biler hver.
– Er det mer enn 20 biler før gassbilen
kommer må den stå igjen.
Men for oss – og for våre kunder
er det største problemet faktisk at
mange andre reisende må stå igjen
på fergekaia når det kommer en
gassbil. Når den først er om bord
må nemlig annen trafikk vente
dersom det er mer enn 40 passasjerer
med, sier Grøvdal.
– Det er ganske ironisk at nettopp
det at dere har gått over til gassdrevne
ferger bidrar til problemet
i og med at det blir behov for
frakt av mer gass?
Må snart finne
andre løsninger
– Det er nok noe overdrevent å si
det slik i og med at våre ferger
krever bare tre biler i uka, men
det er riktig at det blir en stadig
økende mengde frakt av flytende
gass. Derfor må det finnes andre
løsninger med større deponi på
land der gassen kan fraktes med
skip til disse deponiene, mener
Anker Grøvdal som innser at det
vil kunne ta lang tid før slike
deponi er opprettet.
Og dermed er det sannsynlig at
både gassbiler, andre tungtransportører
og vanlige personbiler vil
oppleve at situasjonen vil bli verre
og verre før det vil bli bedre.
Økende bruk av gass
skaper transportproblemer
Økende bruk av gass i samfunnet
og ikke minst med økende etterspørsel
av gass til skip gjør dette
til et stadig økende problem. Og
det problemet gjør igjen sitt til å
fordyre frakten og i verste fall
umuliggjøre transporten, sier
kommersiell sjef i GasNor Trude
Gullaksen. Hun opplever situasjonen
som mer og mer uholdbar.
– Ja, dette er blitt et kjempeproblem.
Og det er veldig spesielt,
etter vår mening, at vi skal likestilles
med all mulig annen, farlig
gods. Vi mener våre biler må
kunne behandles på en annen
måte, og vi vurderer nå å engasjere
Til venstre:
Biler lastet med gass og annet farlig
materiale må stille opp i egne felt. Så er
det bare å krysse fingrene for sjåførene i
håp om at det er få nok biler til at denne
får bli med denne gang
Økende bruk av gass i samfunnet gjør
dette til et stadig økende problem, og
problemet gjør sitt å fordyre frakten og i
verste fall umuliggjøre transporten, sier
kommersiell sjef i GasNor Trude
Gullaksen. (Foto: GasNor)

en tredjepart for å få dokumentert
at biler med LNG ikke representerer
noen fare om bord i fergene,
sier hun.
Hun viser til at deres biler er spesialbygget
med doble tanker og at
det er omtrent umulig at det skal
kunne oppstå lekkasje uten at det
dreier seg om menneskelige feil.
– Dette dreier seg om nedkjølt
væske og det er minimal sjanse
for at det skal kunne oppstå en
lekkasje. Vi prøver å komme i
dialog med Sjøfartsdirektoratet
rundt dette og håper på en løsning.
Gullaksen viser videre til at myndighetene
ønsker å stimulere til
mer gassdrift i sjøfarten:
– Men samtidig legger de kjepper
i hjulene for oss når vi skal frakte
gassen ut til brukerne. Det blir
ganske paradoksalt, sier hun.
Stadig flere står igjen
– Dere regner med at problemet
vil øke fremover?
– Ja. Og når problemet øker
betyr det økte kostnader til brukerne.
Vi prøver å unngå å frakte
gass rundt de store utfartstidene,
men dette er jo en vare kundene
våre må ha uansett tidspunkt.
Dermed blir det et økende problem
i og med at stadig flere av
våre biler vil måtte stå igjen på
fergekaiene langs hele kysten, sier
Trude Gullaksen i GasNor.
Kjørte via Østlandet
Driftssjef Steinar Karlsen i Scan
Tank Gass opplevde en lignende
situasjon da de startet frakt av
LNG-gass langs kysten i 2003.
– Da var det så håpløst at det
hendte vi valgte å frakte gassen
fra Kollsnes via Østlandet når den
skulle opp til for eksempel Nordmøre!
Så ble det bedre løsninger.
Men nå er det nye regler igjen der
fergerederiet kan velge å fravike
kø-prinsippet og prioritere vanlig
trafikk. Det skaper selvsagt problemer
for oss, sier Karlsen som
også ser at LNG-bilene hans skaper
problemer for vanlig trafikk.
Fannefjord er en av tre nøyaktig like, splitter nye gassferger i sambandet
Molde-Vestnes. De bidrar selv til større behov for gasstankbiler for
frakt av drivstoffet - som ironisk nok betyr at Fannefjord må la gassbiler
stå på vent.
Karlsen og Scan Tank Gass
mener, som GasNor, at LNGfrakt
ikke representerer noen
risiko:
– For meg er det helt underlig at
bilene våre plutselig skal være
livsfarlige i det de passerer fergebommen.
Vi mener risikovurderingen
er overdrevet og at tankbilene
våre ikke representerer noen
fare i det hele tatt, sier Karlsen,
som understreker at han absolutt
ikke vil rederiene til livs:
– Nei, tvert i mot. De gjør en
god jobb. Det er regelverket som
må endres, sier Steinar Karlsen i
Scan Tank Gas.
Y r k e s t r a f i k k
6•2010
33

Y r k e s t r a f i k k
6•2010
34
Lokalforeningene
Avd. 1 Haugesund og omland
Leder: Larsen Karsten Arne
Susort, 5565 Tysværvåg
Mobil: 93012126
E-post: karsten.larsen@epost.no
Avd. 2 Avdeling 2
Leder: Sælen Frode
Brattlien 37, 5019 Bergen
Telefon privat: 55312038
Mobil: 93240004
Telefon arbeid: 55554422
E-post: frode@ytf.no
Avd. 5 Drammen og Omegn,
Seksjon Stat
Leder: Furua Vidar
Killingstadveien 4, 3490 Klokkarstua
Telefon privat: 32795896
Mobil: 92255450
Telefon arbeid: 32798403
E-post: vidar.furua@c2i.net
Avd. 6 Vestfold
Leder: Pettersen Petter Louis
Østveien 51, 3145 Tjøme
Mobil: 97773714
E-post: petterlouis@online.no
Avd. 7 Trondheim
Leder: Husby Øystein
Ytf, Avd. 7, Boks 2912 Sluppen, 7438
Trondheim
Mobil: 48013877
E-post: oeystein.husby@medlem.ytf.no
Avd. 8 Oslo Taxibuss
Leder: Kristiansen Tobbis
Jettegryta 10, 1405 Langhus
Telefon privat: 90969447
Mobil: 93419118
Avd. 9 Vest Agder
Leder: Frivold Fred Maurits
C/o Ytf Kontoret, Bussen Tr.s, 4626 Kristiansand
S
Telefon privat: 38046126
Mobil: 90622287
E-post: fredfrivold@hotmail.com
Avd. 10 Mandal/Lister
Leder: Feyling Heidi
Glattebergan 13, 4517 Mandal
Telefon privat: 38260218
Mobil: 98241925
E-post: avd10@online.no
Avd. 11 Cominor
Leder: Sørensen Geir Magne
Grøtsundvegen 19, 9020 Tromsdalen
Telefon privat: 77675944
Mobil: 46460520
E-post: geir@trhs.no
Avd. 12 Finnmark
Leder: Ingebrigtsen Jan-magne
Møllebakken 2, 9516 Alta
Mobil: 41763661
E-post: janminge@hotmail.com
Avd. 13 Sør- Rogaland
Leder: Aronsen Trine Lill
Skjærpebakken 4, 4365 Nærbø
Telefon privat: 99534262
Mobil: 99534262
E-post: trine.aronsen@medlem.ytf.no
Avd. 15 Nedre Telemark
Leder: Michelsen Terje
Ekelundvegen 7, 3919 Porsgrunn
Telefon privat: 35559014
Mobil: 92632157
E-post: avd15.ytf@gmail.com
Avd. 16 Åndalsnes
Leder: Klungnes Jim Harry
Klungnes, 6320 Isfjorden
Telefon privat: 71228928
Mobil: 92240050
Telefon arbeid: 71227011
E-post: jim_klungnes@hotmail.com
Avd. 17 Steinkjer
Leder: Hartvikøy Robert
Prærievegen 31 B, 7800 Namsos
Telefon privat: 74270550
Mobil: 95775270
E-post: robert.hartvikoy@ntebb.no
Avd. 20 Sandnessjøen
Leder: Hansen Roy
Postboks 141, 8801 Sandnessjøen
Telefon privat: 75041783
Mobil: 92411984
E-post: rohan5@online.no
Avd. 21 Salten
Leder: Bakken Arne Kjell
Stormyrveien 5 B, 8008 Bodø
Telefon privat: 75508270
Mobil: 99744698
Telefon arbeid: 75509010
E-post: arneba2@online.no
Avd. 22 Vesterålen
Leder: Fagermo Atle Tor
Sigerfjordveien 299, 8400 Sortland
Telefon privat: 76127205
Mobil: 91322403
E-post: atle@fagermo.net
Avd. 23 Aust Agder
Leder: Tveit Olav
Haugsjå, 3855 Treungen
Telefon privat: 35045825
Mobil: 90545149
E-post: olav.tveit@nettbuss.no
Avd. 24 Harstad
Leder: Eitrheim Svein O Aspenes
Vikavegen 13, 9402 Harstad
Mobil: 91637819
Telefon arbeid: 95192991
Avd. 25 Sogndal
Leder: Bolstad Jarle
Bolstad, 6876 Skjolden
Telefon privat: 57686693
Mobil: 92646630
E-post: jarlebol@online.no
Avd. 26 Mo i Rana
Leder: Ommundsen Mai
Plurdalsveien 808, 8615 Skonseng
Telefon privat: 75163848
Mobil: 92855505
Telefon arbeid: 75127638
E-post: mai.ommundsen@c2i.net
Avd. 29 Jotunheimen
Leder: Mosaker Tomas Jørgen
2977 Øye
Telefon privat: 61368767
Mobil: 95192016
E-post: tomtt2000@yahoo.no
Avd. 30 Averøy
Leder: Dyrseth Martin Bernhard
Steinsgrenda, 6530 Averøy
Telefon privat: 71516228
Mobil: 90645013
Telefon arbeid: 94770043
E-post: martin.dyrseth@svorka.net
Avd. 31 Brønnøysund
Leder: Ediassen Arvid Magne
Slettaunåsen 3, 8900 Brønnøysund
Telefon privat: 75022249
Mobil: 95972697
E-post: arvidediassen@gmail.com
Avd. 32 Andenes
Leder: Skagen Erling Sverre
Fjelldalsgate 13, 8480 Andenes
Telefon privat: 76141056
Mobil: 91875332
Avd. 33 Kongsvinger
Leder: Røed Henning
Kongevegen 98 A, 2211 Kongsvinger
Mobil: 90251863
E-post: hen-roee@online.no
Avd. 34 Nittedal
Leder: Vik Håvard
Lunden 20, 0598 Oslo
Telefon arbeid: 99271049
E-post: havard_vik@hotmail.com
Avd. 35 Mjøsa/Hadeland
Leder: Staven Ole Jonny
Starum, 2850 Lena
Telefon privat: 61168185
Mobil: 99204429
E-post: staven@epost.no
Avd. 36 Østfold
Leder: Lislelid Jan-alexander
Rokkeveien 110, 1743 Klavestadhaugen
Telefon privat: 69970209
Mobil: 95159661
E-post: alexlislelid@yahoo.com
Avd. 37 Ålesund
Leder: Myhre Linda
Furelia 13, 6017 Ålesund
Telefon privat: 70140200
Mobil: 92620612
Telefon arbeid: 92620612
E-post: linda.myhre@nettbuss.no
Avd. 38 Sporveisbussenes Fagforening
Leder: Myhre Leif Arne
Unibuss Pb 210 Alnabru, 0614 Oslo
Telefon privat: 22267398
Mobil: 93064693
Telefon arbeid: 22084372
E-post: leifarne.myhre@gmail.com
Avd. 40 Notodden
Leder: Midtbø Torleiv
Ole Bullsg. 4 C, 3678 Notodden
Mobil: 90848470
E-post: torleiv.midtbo@nettbuss.no
Avd. 41 Setesdal
Leder: Tørresen Olaf Håkon
Prestlia, 4745 Bygland
Telefon privat: 37935993
Mobil: 41277781
Telefon arbeid: 37934405
Avd. 42 Søre Sunnmøre
Leder: Lillerovde Joar Asle
Slagnes, 6146 Åheim
Telefon privat: 70023434
Mobil: 46660290
E-post: joar.lillerovde@gmail.com
Avd. 44 Dombås
Leder: Nyhus Per Ottar Georg
Nordmo, 2666 Lora
Mobil: 90630751
E-post: pelle@lesjabil.no
Avd. 45 Ål og Hol
Leder: Thoen Olbjørn
Prestelie 10, 3570 Ål
Telefon privat: 32084206
Mobil: 95064282
Telefon arbeid: 32086060
E-post: olbjorn-thoen@tele2.no
Avd. 46 Nettbuss Ringerike AS
Leder: Karlengen Arild
Tranbyveien 217, 3534 Sokna
Telefon privat: 32145547
Mobil: 91677151
E-post: ka-lator@online.no
Avd. 47 Hamarøy
Leder: Olsen Magnor Brynjulf
Presteid, 8294 Hamarøy
Telefon privat: 75770411
Mobil: 95055709
E-post: ytf.hmoy@online.no
Avd. 48 Nesodden
Leder: Vilhelmshaugen Hans
C/o Cbn Torneveien 10, 1454 Fagerstrand
Telefon privat: 66915680
Mobil: 93204554
E-post: ytf.nesodden@concordiabus.no
Avd. 49 Klæburuten
Leder: Sørgjerd Hans Peter
Myrsnipevegen 51, 7082 Kattem
Telefon privat: 72846851
Mobil: 92409265
E-post: h-soergj@online.no
Avd. 50 Storfjord
Leder: Blindheim Nils Olav
6215 Eidsdal
Telefon privat: 70259044
Mobil: 40843962
E-post: smogehuset@hotmail.com
Avd. 51 Lofoten
Leder: Riise Aslak Elvar
Høvdingveien 54, 8360 Bøstad
Telefon privat: 76084287
Mobil: 91619533
Telefon arbeid: 79921349
E-post: aselvarr@online.no
Avd. 53 Torpa
Leder: Bratlien Kjell Arild
Skolegata 20, 2870 Dokka
Telefon privat: 61111468
E-post: ka.bratlien@live.no
Avd. 54 Tinn
Leder: Lurås Joar
Naukeset, 3650 Tinn Austbygd
Telefon privat: 35098638
Mobil: 48158949
E-post: naukeset@gmail.com
Avd. 55 Vatne
Leder: Tennøy Arnkjell
6264 Tennfjord
Telefon privat: 70213492
Mobil: 95050339
E-post: arnkt@online.no
Avd. 56 Trollheimen
Leder: Holmeide Erling Walther
Myrullveien 30, 6518 Kristiansund N
Telefon privat: 71583065
Mobil: 93210065
Telefon arbeid: 81500535
E-post: erlholm@online.no
Avd. 57 Senja
Leder: Kristoffersen Tore
Hannes, 9372 Gibostad
Telefon privat: 77844319
Mobil: 95070763
Telefon arbeid: 77853800
E-post: torek6@online.no
Avd. 59 Eidså og Omegn
Leder: Koppen Magne Haugan
6133 Lauvstad
Telefon privat: 70077253
Mobil: 41622280
E-post: magne.koppen@tele2.no
Avd. 60 Glomfjord
Leder: Skoglund Svein Roger
Breivik, 8178 Halsa
Telefon privat: 75750311
Mobil: 92863066
E-post: srogskog@online.no
Avd. 62 Trysil
Leder: Bryn Inge
2420 Trysil
Telefon privat: 62453957
Mobil: 99211954
E-post: bryner@online.no
Avd. 66 Stranda og Omegn
Leder: Drabløs Helge
Vallavegen 27, 6220 Straumgjerde
Telefon privat: 70250731
Mobil: 90580112
E-post: hdrablo@online.no
Avd. 68 Orkanger
Leder: Fredriksen Viggo Armand
Asbjørnsens Gate 27a, 7052 Trondheim
Telefon privat: 73512300
Mobil: 91747300
Telefon arbeid: 48081751
E-post: ytf.avd.68@gmail.com
Avd. 70 Nettbuss Bærum
Leder: Fiaz Mohammad
Vinkelveien 2 A, 1339 Vøyenenga
Telefon privat: 67153672
Mobil: 97959586
E-post: fiazmoh@hotmail.com
Avd. 71 Nordfjord
Leder: Lykkebø Terje Martin
Boks 1083, 6704 Deknepollen
Telefon privat: 57854880
Mobil: 90597183
E-post: tmlykke@online.no
Avd. 72 Oslo T-banedrift
Leder: Nytrø Bjørn
Postboks 2941 Tøyen, 0608 Oslo
Mobil: 93452095
Telefon arbeid: 22084775
E-post: bjorn.nytro@ktpas.no
Avd. 73 Gauldal
Leder: Brandegg Paul Inge
Haukdalen, 7288 Soknedal
Mobil: 91322667
Telefon arbeid: 94002230
E-post: paul-ib@hotmail.no
Avd. 74 Drangedal
Leder: Jensen Øyvind
Rådyrveien 5, 3790 Helle
Telefon privat: 35988590
Mobil: 90919810
E-post: b.jensen@kktv.no
Avd. 75 Trondheimsfjorden
Leder: Tviberg Jon Normann
Roten, 7125 Vanvikan
Telefon privat: 74856357
Mobil: 95087070
E-post: jon.normann.tviberg@combitel.no
Avd. 78 Mosjøen
Leder: Stordal Otto
Stordalen, 8664 Mosjøen
Telefon privat: 75187457
Mobil: 93208537
E-post: otto.stordal@hotmail.com

Avd. 81 Flekkefjord og Omegn
Leder: Mortensen Christian
Nyeveien 38, 4370 Egersund
Telefon privat: 90064332
Mobil: 90064332
E-post: cmort@frisurf.no
Avd. 82 Etnedal
Leder: Evensen Ole Jan
2890 Etnedal
Telefon privat: 61121157
Mobil: 41523078
E-post: oevensen@bbnett.no
Avd. 83 Telemark Bilruter
Leder: Midtbø Bjørn
Harpetjønnlia 2, 3800 Bø I Telemark
Telefon privat: 35950837
Mobil: 91896146
E-post: bmidtbo@online.no
Avd. 88 Bærum
Leder: Eriksen Frank Eilert
Ekrekroken 39, 1356 Bekkestua
Telefon privat: 67120784
Mobil: 93033241
Telefon arbeid: 93435632
E-post: f.e.erik@online.no
Avd. 90 Østerdalen
Leder: Furuli Cato
2560 Alvdal
Telefon privat: 41518439
Mobil: 41518439
E-post: cafuruli@live.no
Avd. 96 Follo
Leder: Ruud Jon-ole
Nyjordstubben 147, 1275 Oslo
Telefon privat: 22299313
Mobil: 93064286
E-post: jon-oru@online.no
Avd. 99 Våler/Svinndal Taxi AS
Leder: Sørholt Kjell Vivot
Slalombakken 7g, 1598 Moss
Telefon privat: 69610678
Mobil: 95181172
E-post: vivot@frisurf.no
Avd. 100 YTF - Taxi
Leder: Holen Vidar
Onsrudleier 26 B, 2056 Algarheim
Mobil: 95401994
E-post: vidar@ytf-taxi.no
Avd. 104 Drammen og Omegn,
Seksjon priv
Leder: Karlsen Ottar Arve
Strømmveien 436, 3060 Svelvik
Telefon privat: 45263846
Mobil: 93252802
E-post: ottarkar@broadpark.no
YTF FUNKSJONÆRER
Avd. 202 Funksjonærer
Leder: Waardal Tom Jarle
Korgelia 12, 5225 Nesttun
Telefon privat: 55929265
Mobil: 91384913
Telefon arbeid: 55109555
E-post: tom.waardal@tide.no
Avd. 207 Trondheim Trafikkselskap
Leder: Skavland Terje
Krobakken 3 E, 7100 Rissa
Telefon privat: 72584844
Mobil: 48013804
Telefon arbeid: 73502876
E-post: terje.skavland@team-as.no
Avd. 209 AS Bussen Trafikkselskap
Leder: Jakobsen Per Ingvard
Slettheitoppen 5, 4626 Kristiansand S
Telefon privat: 38070411
Mobil: 90026155
E-post: pijakob@online.no
Avd. 213 Veolia Transport Sør
Leder: Larsen Leif Gunnar
Kompani Lingesvei 17, 4045 Hafrsfjord
Mobil: 91135561
E-post: leif.larsen@veolia-transport.no
Avd. 214 Concordia Norge AS
Leder: Bolstad Tom Stigen
Røedsholtet 9, 1440 Drøbak
Telefon privat: 64934079
Mobil: 98255330
E-post: tom.bolstad@concordiabus.no
Avd. 215 Grenland Buss
Leder: Andersen Børre Johan
Kløvervegen 4 C, 3929 Porsgrunn
Telefon privat: 35510021
Mobil: 92852656
Telefon arbeid: 99286391
E-post: borre.andersen@nettbuss.no
Avd. 219 Ofotens Bilruter AS
Leder: Hanssen Einar
Flovegen 23, 8520 Ankenesstrand
Telefon privat: 76956622
Mobil: 91341995
Avd. 220 Helgelandske AS
Leder: Pedersen Eldbjørg
Snorresgt 8 B, 8800 Sandnessjøen
Mobil: 95841276
E-post: elbjorg.pedersen@veolia-transport.no
Avd. 221 Saltens Bilruter AS
Leder: Larssen Anette Løding
Skoleveien 7 B, 8009 Bodø
Telefon privat: 75552239
Mobil: 92495677
E-post: anette.larssen@saltensbil.no
Avd. 223 Nettbuss Sør AS
Leder: Hansen Øyvind
Meyergaten 5, 4836 Arendal
Telefon privat: 37021352
Mobil: 92083877
Telefon arbeid: 37026500
E-post: oyvind.hansen@nettbuss.no
Avd. 232 Andøy Trafikklag AS
Leder: Larsen Per Arild
Stave, 8489 Nordmela
Telefon privat: 76146561
E-post: per.arild.larsen@saltensbil.no
Avd. 237 Ålesund Bilruter AS
Leder: Skaar Oddveig Gunnvor
Vestre Aspehaug 2, 6010 Ålesund
Telefon privat: 70140942
Mobil: 91180588
Telefon arbeid: 70136800
E-post: oskaar@live.no
Avd. 238 AS Sporveisbussene
Leder: Flatland Bjørgulv
Løkka 6, 2016 Frogner
Telefon privat: 63825531
Mobil: 95234277
E-post: bjorgulv.flatland@unibuss.no
Avd. 242 Mørebil AS
Leder: Aambø Knut Gunnar
6150 Ørsta
Telefon privat: 70063207
Mobil: 91340493
Telefon arbeid: 70068412
E-post: knutgunnar.aambø@fjord1.no
Avd. 251 Lofoten Trafikklag AS
Leder: Larsen Bjørnar
Fygleveien 94, 8370 Leknes
Telefon privat: 76081427
Mobil: 95192840
E-post: bjornar.larsen@veolia-transport.no
Avd. 264 Firda Billag
Leder: Kalstad Hildegunn
Symretunet 10, 6800 Førde
Mobil: 99373765
Telefon arbeid: 57725035
E-post: hildegunn@firda-billag.no
Avd. 271 Nordfjord og Sunnmøre Billag
Leder: Lindvik Randi Irene
Stegen 12, 6783 Stryn
Telefon privat: 57872142
Mobil: 90070565
Telefon arbeid: 95196030
E-post: randi.lindvik@fjord1.no
Avd. 272 Oslo Sporveiers Funksjonærfore
Leder: Hovland Erik
Etterstadsletta 23 B, 0660 Oslo
Telefon privat: 21691050
Mobil: 41649540
E-post: erik.hovland@tbane.no
Avd. 274 Drangedal Bilruter AS
Leder: Tveit Hilde Laila Kåsa
Tveit, 3855 Treungen
Telefon privat: 35045428
Mobil: 95758644
E-post: hilde@drangedal-bilruter.no
Avd. 288 Bærumsbuss
Leder: Knutsen Gunn Karin
Røykenveien 322 F, 1389 Heggedal
Telefon privat: 67490020
Mobil: 93636618
E-post: gunnknutsen@bluezone.no
YTF GODS
Avd. 595 G. S. Klubben
Leder: Nilsen Kenneth
Holoveien, 3340 Åmot
Mobil: 97533602
E-post: kennetis@hotmail.com
Avd. 598 Torstein Øvsthus og Sønner
Leder: Tøn Eirik
Kytesvegen 81, 5700 Voss
Telefon privat: 56515136
Mobil: 91324228
E-post: eiriktoe@online.no
Avd. 599 Alnabru
Leder: Unhjem Øyvind Stennes
Lambertseterveien 53, 1154 Oslo
Telefon privat: 92622793
Mobil: 91115951
E-post: oyvind.unhjem@gmail.com
Avd. 601 Rema 1000 Nord AS
Leder: Vikholt Anders I Hansen
Sildvikgata 6 , 2a, 8514 Narvik
Telefon privat: 76960689
Mobil: 41335514
Telefon arbeid: 76969812
E-post: anders.hansen.vikholt@rema.no
Avd. 602 Gran Taralrud AS
Leder: Bruaset Allan
Husøyveien 7, 3132 Husøysund
Mobil: 95236777
E-post: allanb@online.no
Avd. 603 Bring Logistics AS Avd. Bodø
Leder: Løtvedt Trond
Løpsmarka 29, 8015 Bodø
Mobil: 90575599
E-post: lost_mann@hotmail.com
Avd. 605 Øverland Transport AS
Leder: Alseth Øystein
Alset, 3656 Atrå
Telefon privat: 35097410
Avd. 608 Kingsrød Transport
Leder: Jansen Kay Roger
Løvåsen, 1796 Kornsjø
Telefon privat: 69197263
Mobil: 90931698
E-post: r-jansen@online.no
Avd. 609 Emdals Transport AS
Leder: Støverstein Geir Pery
6218 Hellesylt
Telefon privat: 41146947
Mobil: 90897921
E-post: geir.stoverstein@hotmail.com
Avd. 610 Flasnes Transport AS
Leder: Saur Bjørn Arne
Byafossen, 7716 Steinkjer
Telefon privat: 74167088
Mobil: 90167548
E-post: barne-sa@online.no
Avd. 617 Rema 1000 Norge AS,
Region Øst
Leder: Authen Knut
Ytre Vei 26, 1890 Rakkestad
Telefon privat: 69223036
Mobil: 93404022
E-post: knut@ytf.no
Avd. 622 Hernes Transport
Leder: Klungervik Robert
Folloveien 2 A, 7300 Orkanger
Mobil: 92217766
E-post: robertklungervik@hotmail.com
Avd. 636 Harlem Transport
Leder: Andersen Birger Andre
Grenseveien 1, 1709 Sarpsborg
Telefon privat: 69151652
Mobil: 90921959
Telefon arbeid: 69212000
E-post: birgeand@online.no
Avd. 637 Bekkevoll Transport AS
Leder: Melaas Rolf Christian
Kappevegen 80, 2322 Ridabu
Telefon privat: 62532822
Mobil: 91857520
Avd. 645 Majortrans/Frogner Intil. AS
Leder: Madsen Øivind
Eikskollen 5 B, 1361 Østerås
Telefon privat: 67144200
Mobil: 92843058
E-post: terje.olsen@majortrans.no
Avd. 650 T. O. Bull
Leder: Kinderås Helge
Postboks 68 Vollebekk, 0516 Oslo
Mobil: 92239307
E-post: helge.kinderaas@live.no
Avd. 680 Fosen Transportservice AS
Leder: Laberget Jan Arne
Laberget, 7620 Skogn
Telefon privat: 73888447
Mobil: 48053123
E-post: janarnelaberget@yahoo.no
Avd. 683 Svensrud Transport AS
Leder: Olsen Steinar
Temtemoveien 5 B, 3053 Steinberg
Telefon privat: 32879173
Mobil: 95265323
E-post: steinar.olsen@ebnett.no
Avd. 688 Alliance Healthcare
Leder: Olsen Tommy Morgan
Fjellsvingen 2, 1472 Fjellhamar
Telefon privat: 67972135
Mobil: 94812639
E-post: tommy.morgan@online.no
Står det feil tillitsvalgt
under en avdeling eller
om noen av de øvrige
opplysningene er feil,
må forbundskontoret
kontaktes.
Y r k e s t r a f i k k
6•2010
35

Avd. 81 Flekkefjord og Omegn
Leder: Mortensen Christian
Nyeveien 38, 4370 Egersund
Telefon privat: 90064332
Mobil: 90064332
E-post: cmort@frisurf.no
Avd. 82 Etnedal
Leder: Evensen Ole Jan
2890 Etnedal
Telefon privat: 61121157
Mobil: 41523078
E-post: oevensen@bbnett.no
Avd. 83 Telemark Bilruter
Leder: Midtbø Bjørn
Harpetjønnlia 2, 3800 Bø I Telemark
Telefon privat: 35950837
Mobil: 91896146
E-post: bmidtbo@online.no
Avd. 88 Bærum
Leder: Eriksen Frank Eilert
Ekrekroken 39, 1356 Bekkestua
Telefon privat: 67120784
Mobil: 93033241
Telefon arbeid: 93435632
E-post: f.e.erik@online.no
Avd. 90 Østerdalen
Leder: Furuli Cato
2560 Alvdal
Telefon privat: 41518439
Mobil: 41518439
E-post: cafuruli@live.no
Avd. 96 Follo
Leder: Ruud Jon-ole
Nyjordstubben 147, 1275 Oslo
Telefon privat: 22299313
Mobil: 93064286
E-post: jon-oru@online.no
Avd. 99 Våler/Svinndal Taxi AS
Leder: Sørholt Kjell Vivot
Slalombakken 7g, 1598 Moss
Telefon privat: 69610678
Mobil: 95181172
E-post: vivot@frisurf.no
Avd. 100 YTF - Taxi
Leder: Holen Vidar
Onsrudleier 26 B, 2056 Algarheim
Mobil: 95401994
E-post: vidar@ytf-taxi.no
Avd. 104 Drammen og Omegn,
Seksjon priv
Leder: Karlsen Ottar Arve
Strømmveien 436, 3060 Svelvik
Telefon privat: 45263846
Mobil: 93252802
E-post: ottarkar@broadpark.no
YTF FUNKSJONÆRER
Avd. 202 Funksjonærer
Leder: Waardal Tom Jarle
Korgelia 12, 5225 Nesttun
Telefon privat: 55929265
Mobil: 91384913
Telefon arbeid: 55109555
E-post: tom.waardal@tide.no
Avd. 207 Trondheim Trafikkselskap
Leder: Skavland Terje
Krobakken 3 E, 7100 Rissa
Telefon privat: 72584844
Mobil: 48013804
Telefon arbeid: 73502876
E-post: terje.skavland@team-as.no
Avd. 209 AS Bussen Trafikkselskap
Leder: Jakobsen Per Ingvard
Slettheitoppen 5, 4626 Kristiansand S
Telefon privat: 38070411
Mobil: 90026155
E-post: pijakob@online.no
Avd. 213 Veolia Transport Sør
Leder: Larsen Leif Gunnar
Kompani Lingesvei 17, 4045 Hafrsfjord
Mobil: 91135561
E-post: leif.larsen@veolia-transport.no
Avd. 214 Concordia Norge AS
Leder: Bolstad Tom Stigen
Røedsholtet 9, 1440 Drøbak
Telefon privat: 64934079
Mobil: 98255330
E-post: tom.bolstad@concordiabus.no
Avd. 215 Grenland Buss
Leder: Andersen Børre Johan
Kløvervegen 4 C, 3929 Porsgrunn
Telefon privat: 35510021
Mobil: 92852656
Telefon arbeid: 99286391
E-post: borre.andersen@nettbuss.no
Avd. 219 Ofotens Bilruter AS
Leder: Hanssen Einar
Flovegen 23, 8520 Ankenesstrand
Telefon privat: 76956622
Mobil: 91341995
Avd. 220 Helgelandske AS
Leder: Pedersen Eldbjørg
Snorresgt 8 B, 8800 Sandnessjøen
Mobil: 95841276
E-post: elbjorg.pedersen@veolia-transport.no
Avd. 221 Saltens Bilruter AS
Leder: Larssen Anette Løding
Skoleveien 7 B, 8009 Bodø
Telefon privat: 75552239
Mobil: 92495677
E-post: anette.larssen@saltensbil.no
Avd. 223 Nettbuss Sør AS
Leder: Hansen Øyvind
Meyergaten 5, 4836 Arendal
Telefon privat: 37021352
Mobil: 92083877
Telefon arbeid: 37026500
E-post: oyvind.hansen@nettbuss.no
Avd. 232 Andøy Trafikklag AS
Leder: Larsen Per Arild
Stave, 8489 Nordmela
Telefon privat: 76146561
E-post: per.arild.larsen@saltensbil.no
Avd. 237 Ålesund Bilruter AS
Leder: Skaar Oddveig Gunnvor
Vestre Aspehaug 2, 6010 Ålesund
Telefon privat: 70140942
Mobil: 91180588
Telefon arbeid: 70136800
E-post: oskaar@live.no
Avd. 238 AS Sporveisbussene
Leder: Flatland Bjørgulv
Løkka 6, 2016 Frogner
Telefon privat: 63825531
Mobil: 95234277
E-post: bjorgulv.flatland@unibuss.no
Avd. 242 Mørebil AS
Leder: Aambø Knut Gunnar
6150 Ørsta
Telefon privat: 70063207
Mobil: 91340493
Telefon arbeid: 70068412
E-post: knutgunnar.aambø@fjord1.no
Avd. 251 Lofoten Trafikklag AS
Leder: Larsen Bjørnar
Fygleveien 94, 8370 Leknes
Telefon privat: 76081427
Mobil: 95192840
E-post: bjornar.larsen@veolia-transport.no
Avd. 264 Firda Billag
Leder: Kalstad Hildegunn
Symretunet 10, 6800 Førde
Mobil: 99373765
Telefon arbeid: 57725035
E-post: hildegunn@firda-billag.no
Avd. 271 Nordfjord og Sunnmøre Billag
Leder: Lindvik Randi Irene
Stegen 12, 6783 Stryn
Telefon privat: 57872142
Mobil: 90070565
Telefon arbeid: 95196030
E-post: randi.lindvik@fjord1.no
Avd. 272 Oslo Sporveiers Funksjonærfore
Leder: Hovland Erik
Etterstadsletta 23 B, 0660 Oslo
Telefon privat: 21691050
Mobil: 41649540
E-post: erik.hovland@tbane.no
Avd. 274 Drangedal Bilruter AS
Leder: Tveit Hilde Laila Kåsa
Tveit, 3855 Treungen
Telefon privat: 35045428
Mobil: 95758644
E-post: hilde@drangedal-bilruter.no
Avd. 288 Bærumsbuss
Leder: Knutsen Gunn Karin
Røykenveien 322 F, 1389 Heggedal
Telefon privat: 67490020
Mobil: 93636618
E-post: gunnknutsen@bluezone.no
YTF GODS
Avd. 595 G. S. Klubben
Leder: Nilsen Kenneth
Holoveien, 3340 Åmot
Mobil: 97533602
E-post: kennetis@hotmail.com
Avd. 598 Torstein Øvsthus og Sønner
Leder: Tøn Eirik
Kytesvegen 81, 5700 Voss
Telefon privat: 56515136
Mobil: 91324228
E-post: eiriktoe@online.no
Avd. 599 Alnabru
Leder: Unhjem Øyvind Stennes
Lambertseterveien 53, 1154 Oslo
Telefon privat: 92622793
Mobil: 91115951
E-post: oyvind.unhjem@gmail.com
Avd. 601 Rema 1000 Nord AS
Leder: Vikholt Anders I Hansen
Sildvikgata 6 , 2a, 8514 Narvik
Telefon privat: 76960689
Mobil: 41335514
Telefon arbeid: 76969812
E-post: anders.hansen.vikholt@rema.no
Avd. 602 Gran Taralrud AS
Leder: Bruaset Allan
Husøyveien 7, 3132 Husøysund
Mobil: 95236777
E-post: allanb@online.no
Avd. 603 Bring Logistics AS Avd. Bodø
Leder: Løtvedt Trond
Løpsmarka 29, 8015 Bodø
Mobil: 90575599
E-post: lost_mann@hotmail.com
Avd. 605 Øverland Transport AS
Leder: Alseth Øystein
Alset, 3656 Atrå
Telefon privat: 35097410
Avd. 608 Kingsrød Transport
Leder: Jansen Kay Roger
Løvåsen, 1796 Kornsjø
Telefon privat: 69197263
Mobil: 90931698
E-post: r-jansen@online.no
Avd. 609 Emdals Transport AS
Leder: Støverstein Geir Pery
6218 Hellesylt
Telefon privat: 41146947
Mobil: 90897921
E-post: geir.stoverstein@hotmail.com
Avd. 610 Flasnes Transport AS
Leder: Saur Bjørn Arne
Byafossen, 7716 Steinkjer
Telefon privat: 74167088
Mobil: 90167548
E-post: barne-sa@online.no
Avd. 617 Rema 1000 Norge AS,
Region Øst
Leder: Authen Knut
Ytre Vei 26, 1890 Rakkestad
Telefon privat: 69223036
Mobil: 93404022
E-post: knut@ytf.no
Avd. 622 Hernes Transport
Leder: Klungervik Robert
Folloveien 2 A, 7300 Orkanger
Mobil: 92217766
E-post: robertklungervik@hotmail.com
Avd. 636 Harlem Transport
Leder: Andersen Birger Andre
Grenseveien 1, 1709 Sarpsborg
Telefon privat: 69151652
Mobil: 90921959
Telefon arbeid: 69212000
E-post: birgeand@online.no
Avd. 637 Bekkevoll Transport AS
Leder: Melaas Rolf Christian
Kappevegen 80, 2322 Ridabu
Telefon privat: 62532822
Mobil: 91857520
Avd. 645 Majortrans/Frogner Intil. AS
Leder: Madsen Øivind
Eikskollen 5 B, 1361 Østerås
Telefon privat: 67144200
Mobil: 92843058
E-post: terje.olsen@majortrans.no
Avd. 650 T. O. Bull
Leder: Kinderås Helge
Postboks 68 Vollebekk, 0516 Oslo
Mobil: 92239307
E-post: helge.kinderaas@live.no
Avd. 680 Fosen Transportservice AS
Leder: Laberget Jan Arne
Laberget, 7620 Skogn
Telefon privat: 73888447
Mobil: 48053123
E-post: janarnelaberget@yahoo.no
Avd. 683 Svensrud Transport AS
Leder: Olsen Steinar
Temtemoveien 5 B, 3053 Steinberg
Telefon privat: 32879173
Mobil: 95265323
E-post: steinar.olsen@ebnett.no
Avd. 688 Alliance Healthcare
Leder: Olsen Tommy Morgan
Fjellsvingen 2, 1472 Fjellhamar
Telefon privat: 67972135
Mobil: 94812639
E-post: tommy.morgan@online.no
Står det feil tillitsvalgt
under en avdeling eller
om noen av de øvrige
opplysningene er feil,
må forbundskontoret
kontaktes.
Y r k e s t r a f i k k
6•2010
35

Flere rasteplasser
til godssjåførene
I dag leste jeg i avisen at en lastebil
står på Hovden, på sommerdekk,
og venter på våren. Sjåføren
har verken vinterdekk eller
ordentlige kjettinger, og har tenkt
å vente på mildvær. Det høres ut
som en spøk, men er faktisk sant.
Samtidig har politiet gått ut og
sagt at de ikke lenger vil godta at
utenlandske vogntog kommer
med dårlige dekk og manglende
kjettinger. En flott nyhet! Det er
på tide at noen stopper lastebiler
med dårlig utstyr, enten det er
utenlandske eller norske. Vi får
bare følge med og påse at det ikke
bare blir med ordene, men at de
virkelig gjennomfører dette.
Vi hører meldinger om ulykker
på grunn av dårlig utstyr, men vi
får også meldinger om stengte
holdeplasser og rasteplasser.
Godssjåførene har så langt vært
alt for snille. De er pålagt strenge
regler for kjøre- og hviletid.
Reglene skal skape en tryggere
trafikk, for sjåførene, men ikke
minst for allmennheten.
Men hvor skal sjåførene ta pausene
sine? Nå går vi inn i en tid
hvor Statens Vegvesen stenger
parkeringsplasser der sjåførene
kunne stoppet. I Yrkestrafikkforbundet
vil vi denne vinteren be
våre sjåfører om å gi oss opplysninger
om mangler på hvileplasser
og stengte rasteplasser. Send oss
gjerne bilder!
Dette har vært en viktig sak for
forbundet i mange år. Nå er det
på tide å trappe opp innsatsen.
I 2008 ble det utarbeidet en riktig
flott veileder som beskriver hvordan
døgnhvileplassene skal se ut.
YTF deltok i dette arbeidet. Planen
var at private skal drive plassene.
Men når kravene til godkjente
hvileplasser er svært
strenge, og at det ikke bevilges en
øre fra myndighetene, er det få
steder som er så lønnsomme at
noen ønsker å drive dem. Myndighetene
bevilger i dag bare
penger til skilting.
En av de største belastningene for
våre godssjåfører er nettopp at de
mangler steder å stoppe. Ikke bare
det, de mangler steder å gå på do,
å få en sunn matbit, å kunne ta
seg en dusj. Alt dette er saker som
ellers i arbeidslivet er en selvfølgelighet.
Ikke å undres over at
rekrutteringen til bransjen er
svak.
En sjåfør som kjører på Frankrike
fortalte denne historien: Dersom
godssjåførene der kjører så langt
at de står i fare for å bryte kjøreog
hviletid, og det ikke er parkeringsplasser
i rimelig nærhet,
stopper sjåførene langs vegkanten
og setter på nødblinken. Det er
visstnok billigere for dem å få en
parkeringsbot enn på få bot for
brudd på kjøre- og hviletid. Men
det franske politiet overser feilparkeringen,
og har kanskje forståelse
for den vanskelige situasjonen sjåførene
er i.
YTF vil arbeide videre for å få
slutt på det skammelige forholdet
med at sjåførene må overholde
bestemmelsene for kjøre- og
hviletid og samtidig mangler
steder å stoppe.
Vinteren er her, og jeg håper
virkelig ikke vi får noen alvorlige
ulykker i vinter.
Jeg ønsker dere alle velfortjente
fridager i jule- og nyttårshelgen,
og sender en spesiell hilsen til de
som må jobbe i julehelgen.
Jeg ønsker alle medlemmer, samarbeidspartnere
og andre lesere en
god jul og et godt nytt år!
Y r k e s t r a f i k k
6•2010
37

Y r k e s t r a f i k k
Jul og brann:
Batteriaksjonen
Julen er en tid for mange til å samle krefter og formå tilbringe tid sammen med familie
og venner. Men før du eventuelt tar en velfortjent juleferie er det en viktig ting du
må huske: Bytt batteri i røykvarslene! Med så mange brannkilder og elektriske installasjoner
som vi i dag har i moderne hus og hjem, er sikring av mennesker og verdier
blitt enda viktigere enn tidligere. Hvert år sparer minst 10 mennesker livet takket være
tidlig varsling fra røykvarsler. Enda flere av de 60 til 70 menneskene som dør i brann i
Norge hvert år kunne vært reddet dersom alle hjem og arbeidsplasser testet varslene
sine hver måned og byttet batteri hvert år.
Det er de typiske brannårsakene som øker i desember: Glemte gryter på komfyren og
uforsiktighet ved bruk av levende lys. Ikke så rart, ettersom vi i desember gjerne koker
og steker mer mat enn vanlig i året. Det tennes også langt flere levende lys enn vanlig.
I tillegg slår vi på all mulig slags elektrisk julebelysning. Det hele toppes med farlig
fyrverkeri i nyttårshelgen. Tradisjonene og kosen skal vi selvfølgelig beholde.
Tradisjonen tro arrangerer vi i Gjensidige Batteriaksjonen og Røykvarslerens dag den
1. desember hvert år i samarbeid med Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap,
og Norsk Brannvernforening. Denne dagen vil det være mange lokale aktiviteter
over hele landet, og bred omtale i media. Da skal du huske å bytte batteriene i alle
røykvarslene dine og kontrollere at de virker. Det er viktig å huske på at batteriene i
røykvarslerne kun har en levetid på cirka ett år. Ta deg samtidig tid til å kontrollere
brannslokningsapparater, brannslanger, branntau og annet brannutstyr du måtte ha.
Hvis du ikke allerede har gjort dette bør du benytte muligheten til å gjøre det med en
gang og samtidig allerede nå legge dette inn som en aktivitet i kalenderen for neste år.
For opplæring i disse kontrollene, se våre internettsider www.gjensidige.no/ys. Fra
denne siden kan du også gå inn i Gjensidiges Sikkerhetsbutikk og få gode medlemstilbud
som medlem av Yrkestrafikkforbundet på skadeforebyggende artikler.
Hvis du har noen spørsmål vedrørende medlemstilbudene som du får gjennom medlemskapet
ditt i Yrkestrafikkforbundet på forsikring, bank og sparing kan du gjerne ta
kontakt med meg på e-post:
per-kristian.larsen@gjensidige.no. Det kan også lønne seg for deg for å benytte deg av
de gode medlemstilbudene i Yrkestrafikkforbundet ved å ta kontakt med ditt nærmeste
Gjensidige kontor eller ringe oss på telefon 03100.
Lykke til med
juleforberedelsene
Med vennlig hilsen
Per Kristian Larsen
Gjensidige

B-Post Abonnement
Returadresse:
Yrkestrafikkforbundet – P.b. 9175 Grønland, 0134 OSLO