Skriveoppgave

Lykke
”Lykke er så viktig at det overgår alle andre verdslige hensyn”
-­‐ Aristoteles
Det å leve lykkelig, er for mange målet i livet. Men hva er egentlig
lykke, og hva skal til for å oppnå dette? Og ikke minst, hvordan kan
man leve et lykkelig liv?
Definisjon: ”Lykke er en dyp glede eller følelsen av dette. Begrepet lykke er
brukt innen filosofi, religion og psykologi, men hvordan en forstår innholdet
og definisjonene av fenomenet varierer. Ordet lykke kan også bety flaks eller
medgang og heldig skjebne.”
Ord man kan forbinde med ordet lykke er: glede, tilfredshet, munterhet,
velvære, begeistring, eufori osv.
Først skal vi se på noen teorier, som viser forskjellige sider av hva lykke kan
bety for forskjellige personer.
Nytteetikken – som er en ikke-­‐egoistisk etisk teori, kjennetegnes av
at ”kun handlinger som frembringer egenverdi (lykke) er av etisk verdi 1 ”.
Utgangspunktet i nytteetikken er at handlingene våre utføres for å oppnå et
formål – dette formålet som er det høyeste godet, det beste man kan oppnå
er lykke.

Nytteetikken legger vekt på følgene av handlingene våre, og det er
dette vi skal vurdere når vi står overfor et valg. Denne etiske teorien blir
også kalt for utilitarismen (som betyr nytte). Den første utilitaristiske
teoretikeren var Jeremy Bentham. Han mente at det vi mennesker streber
etter, er å oppnå lyst, og unngå lidelse. Dette er et av prinsippene i
utilitarismen som også kalles velgjørenhetsprinsippet. Altså, ved å gjøre vel,
fremmer vi det som oppleves som mest ”lystbetont” eller mest
lystfremmende. Bentham mente at det er om å ha størst mulig lykke for
flest mulig – alles lykke måles sammen.
John Stuart Mill, var også en utilitaristisk teoretiker. Han ville skille
kvantitative og kvalitative lystopplevelser. For eksempel er gleden av å lese
en bok en helt annen type glede enn å plage en ufordragelig kollega. Mill
veide gleden av å lese en bok tyngre – men problemet da var å kunne
begrunne hvorfor den ene typen lykke har en annen kvalitet enn den andre.
Han mente også at man må ha respekt for ulike typer konsekvenser av
handlingene, så lenge man har lykkekvalitet.
Grunnprinsippet i nytteetikken er at en handling er sett riktig hvis
den frembringer en større mengde lykke enn aktuelle alternativer, tatt
hensyn til alle berørte parter. Det bra med dette er at resultatet av
handlingene blir tatt på alvor. Konsekvensene kan måles og veies.
Fellesskapet er verdien, og rettferdighet for flest er viktig. Man skal se på
helheten, og det er det som skaper lykke for flest mulig som er viktigst.
Svakhetene med denne teorien, er at det lett kan bli ”alle mot en”.
Konsekvensene av en handling kan lett bli umenneskelig. De svake, kan bli
enda mer svak. Det er også vanskelig å finne ut om hva som er nyttig – det
er ikke lett å måle lykke. Hvordan vil nytte være kontra rett til liv? Er det
greit å drepe om det bringer flere lykke? Her må man se på midlertidig
lykke kontra langsiktig lykke. Et eksempel på en som trodde handlingene

hans ville bringe mer lykke til et samfunn over tid, er Anders Behring
Breivik. Han mente at det å drepe noen, ville hjelpe samfunnet vårt i
framtiden. Han så at noens ulykke, ville bringe flere lykke med tiden. Her
ser man hvordan mennesker tolker lykke i livet veldig ulikt.
En annen teori er dydsetikken. Dyder er karaktertrekk som påvirker
vår bruk av de ferdigheter og forutsetninger vi har. Dydene påvirker og
kontrollerer vår bruk av de evner og ferdigheter vi har. De disponerer oss
for å velge på bestemte måter. Aristoteles mente at dydene disponerer oss i
ulike situasjoner for å velge den handlingen som en av ”de vise” ville ha
valgt. Dyd er ikke fornuft, det er heller ikke en følelse – men en holdning
etablert ved fornuftige valg som gir oss selvkontroll. Dydene gjør oss i stand
til å søke det gode -­‐ de er forutsetninger i den stadige søken etter det gode
liv. I dydsetikken er det ikke selve handlingen eller konsekvensene som
man er opptatt av – men om personen som handler. Magefølelsen er derfor
sentral i denne teorien. Det man føler selv er riktig, er det som teller – man
må da gå etter magefølelsen. For å kunne gå etter denne følelsen, må man ha
en vane, og det er noe man lærer gjennom livet – det er ”innøvd”. Dette gjør
at personen får en stabil holdning. En dyd er et gode i seg selv, som har stor
virkning. Her henger selve individet og fellesskapet sammen. Man ønsker å
dyrke personen i samsvar med dyder. En dyd kan være å hjelpe en gammel
dame med butikkvarene eller for eksempel være solidarisk, og på den
måten skape gode mennesker, som igjen utfører gode handlinger.
”You will never be happu if you continue to search for what happiness
consists of. You will never live if you are looking for the meaning of life”
-­‐ Albert Camus

Når de fleste tenker etter over hva de virkelig vil i livet, kommer de
til svaret: ”jeg vil være lykkelig”. Eller om du spør en forelder hva hun/han
ønsker for barnet sitt, er som oftest svaret: ”jeg vil bare at hun skal være
lykkelig”. Men hva gjør egentlig en person lykkelig, og hvordan kan man bli
mer lykkelig? Dette er noe få setter seg ned og virkelig tenker over. En av
dem som gjorde det, Gretchen Rubin, skrev en bok kalt ”lykkeprosjektet”,
hvor hun selv gikk inn for å bli mer lykkelig. Hun hadde både mann, barn og
flere gode grunner til å være lykkelig, men likevel følte hun seg usikker,
likeglad og melankolsk. Hun hadde alt hun kunne tenke seg, men klarte ikke
å sette pris på det. Gretchen bestemte seg for å sette av et år på å prøve å bli
et mer lykkelig menneske.
Det heter at en persons generelle ”lykkenivå” ikke varierer stort, og
hvis det gjør det, så bare i korte perioder. Er det da i det hele tatt mulig å bli
generelt lykkeligere? Og hvor stor vil denne lykken være, og hvor lenge vil
den vare?
-­‐ Ifølge moderne forskning, er genene ansvarlig for 50 prosent av en
persons lykkenivå. Livsomstendigheter som alder, kjønn, etnisitet, sivil
status, inntekt, helse, yrke og religion står for mellom 10 og 20 prosent. Det
gjenstående er et produkt av hvordan en person tenker og handler 2 . Det vil
si at vi kan påvirke hvor lykkelige vi selv er, og vi kan velge å gjøre noe med
dette; i både positiv og negativ retning. Vi kan ikke velge alle faktorene til et
lykkelig liv selv, men vi kan påvirke livet vårt i stor grad. Men det er ikke
alle som er klar over at man kan styre dette selv. Noen tenker ikke over
dette, kanskje veldig få tenker over det. Det kan være grunnen til at mange
lever et ulykkelig liv med masse bekymringer hengene over seg. Noen lar
seg misbruke fordi de ikke tør å si ifra, andre lar seg påvirke fordi de ikke
vet hva som gjør dem glad og lykkelig – og da blir man sittende fast i en ond

sirkel, hvor ordet lykke er ukjent. Mange tror at de må lete lenge og langt
etter et godt liv, men kanskje de allerede lever bra, de bare vet ikke hvordan
de skal sette pris på det, eller de har ikke følelsen av lykke. Som i Gretchen
Rubin sitt tilfelle – hun hadde et supert liv, men hun satt ikke pris på det.
Kanskje det var følelsen av alle de små tingene som irriterte, og tok over
følelsene, kanskje de gjorde at Gretchen glemte litt av gledesfølelsen.
Kanskje det er sånn med oss alle? Det er lettere å huske de negative tingene
-­‐ kanskje vi alle må lære oss å huske alle de små, gode tingene i livet og
kvitte oss med unødvendige bekymringer. Da kan det være lykkefølelsen
kommer lettere for oss.
”Happiness is not something ready made. It comes from your own
actions”
-­‐ Dalai Lama XIV
Aristoteles : ”Lykke er det høyeste godet.” Folk begjærer andre ting,
som makt, rikdom, eller å slanke seg fem kilo, men deres egentlige mål er
alltid lykke. De tror at for eksempel rikdom vil gjøre dem mer lykkelig, men
det er ikke alltid slik det blir.
-­‐ Aristoteles mente at nytelse er kortvarig, men lykken utfolder seg
gjennom et helt liv 3 (lykke er at man får utfolde sine evner til det ytterste).
Blaise Pascal argumenterte: ” Alle mennesker søker lykken. Dette er
uten unntak. Uansett hvilke midler de benytter seg av, er det dette de
søker 4 .”
Som Aristoteles sa, så er det mange i dagens samfunn som tror
at de kan bli lykkelig om de får makt eller blir rik. Dette har det blitt forsket
og stilt spørsmål om i flere år, og de kommer alltid fram til at penger ikke
har noe å si for hvor lykkelig man er – faktisk er det heller motsatt. Han

mener at hvis man som menneske får utfolde sine evner, så er man lykkelig.
Og det kan det ligge mye sannhet i. Vi mennesker søker anerkjennelse, og vi
føler oss vellykket om vi får til noe. Vi får bedre selvfølelse om vi klarer noe
vi ikke trodde at vi skulle klare. Det å takle en utfordring er nok en stor del
av det å være glad og lykkelig. Det Pascal argumenterte for, ligger det også
mye sannhet i. Grunnen til at alle velger forskjellige retninger i livet, er fordi
alle har forskjellige tanker om hva som gjør dem lykkelig, eller hva som er
best for samfunnet. Men i det store og hele så er det lykken vi alle søker
etter. Det er ingen som ikke vil være lykkelig – kanskje bare ikke alle tenker
over det.
Mange forbinder lykke med forelskelse og kjærlighet, men også en
følelse av tilhørighet, anerkjennelse og trygghet kan gi mer lykke. Det å ha
ro og ikke ha noen bekymringer gir også en følelse av glede. Men i dagens
samfunn har de fleste en eller annen form for bekymring liggende over seg.
Noen lar denne bekymringen ta over livet sitt, mens andre klarer å legge
denne bekymringen bort, noe som da gjør at de har en sterkere lykkefølelse.
Det finnes også korte, men intense glimt av lykkefølelsen. Eksempler
på hva som gir en slik følelse er for eksempel kunst og musikk. Dette er ikke
lykke som varer ut livet, men i det du hører på en bestemt sang, eller er i et
bestemt miljø hvor du ser eller opplever noe du liker veldig godt.
Følelser påvirker helsetilstanden hos et enkelt menneske. Lykkelige
mennesker er blant annet friskere enn mennesker som er ulykkelige. En
falsk lykkefølelse kan man derimot få med bruk av rusmidler. Denne
følelsen er kort og vil gå over i løpet av kort tid, og vil over lengre tid få
motsatt virkning.

Gretchen (som skrev boken lykkeprosjektet) kom fram til tolv bud hun
skulle følge gjennom året hun skulle bruke på å bli et mer lykkelig
menneske 5 :
1. Vær Gretchen
2. La det fare
3. Oppfør meg slik jeg ønsker å føle meg
4. Gjør det nå
5. Vær høflig og rettferdig
6. Nyt prosessen
7. Bruk det jeg har
8. Finn ut hva problemet er
9. Vær glad
10. Gjør det som bør gjøres
11. Ikke kalkuler
12. Det finnes bare kjærlighet
Hun skriver i boken at alle vil ha forskjellige planer for hva dem skal
gjøre for å bli mer lykkelig. Men mye av det hun skriver, vil være noe de
fleste kan dra nytte og lære av.
”Ingen innsats, ingen gevinst”
Platon mente at lykken består av harmoni i sjelen, og at hver
sjelsevne har sin dyd. Tenkningens dyd er visdom, viljens dyd er mot og
begjærets dyd er måtehold 6 . Når alle disse dydene er i harmoni, blir man et
rettferdig menneske. Ifølge Platon, er et rettferdig menneske et lykkelig
menneske.

Etter mye lesing og oppsett av planer, var Gretchen klar for å begynne
prosjektet sitt for fullt. I januar var planen hennes satt opp slik:
• Gå tidligere til sengs
• Trene bedre
• Kast, gjenopprett, organiser
• Gjør noe jeg gruer meg til å gjøre
• Vær mer energisk
Hun gjorde undersøkelser om søvn, og fant ut at det er veldig få som
får den søvnen de trenger. Det er anbefalt å sove i minst 8 timer hver natt,
de fleste sover 6-­‐7 timer, noe som går utover humør og
konsentrasjonsevnen. Selv gjorde hun endringer, som å holde seg unna
sterkt lys, utføre tankeoppgaver og lignende før hun skulle sove. Hun
blokkerte også alt på soverommet som det kom lys fra (alt fra vekkerklokke
til pc), slik at dette ikke skulle forstyrre nattesøvnen. Den første uken
våknet hun opp midt på natten, men da forestilte hun seg at hun skulle opp
om et par minutter, tok på seg ullsokker om hun var kald, noe som hjalp
henne og sove videre. Etter en ukes tid sov hun gjennom hele natten uten
avbrytelser, noe som ga henne bedre humør, og mer toleranse overfor
mannen og barna. Samtidig kjøpte hun seg en skritteller og begynte å gå
mer. Hun fikk bekreftet Friedrich Nietzsche sin teori: ”Alle virkelig store
tanker blir til mens man går”. Bare en fem minutters tur gjorde at hun
våknet og klarte å tenke mer klart, for eksempel når hun satt ved
skrivebordet og arbeidet.
Deretter begynte hun å rydde i huset. Hun kastet klær, leker og andre
ting som ikke var i bruk. Da hun var ferdig, gjorde hun det til en vane å

ydde i 10 minutter før hun la seg, slik at det ble mer ro om morgningen.
Dette gjorde at hun følte seg glad, oppspilt og ren. Disse følelsene kan
knyttes opp mot lykke, i alle fall en liten del av dette. Hun begynte også å få
unna gjøremål hun hadde utsatt. Hun satt opp en liste, og utførte de fleste
gjøremålene. Dette gjorde at hun slapp å gå å grue seg til å blant annet å
sende en mail, som tok under 1 minutt – men som hun hadde gruet seg til i
flere uker. Det å ha ugjorte gjøremål er en unødvendig stressfaktor.
Gretchen følte hun friga mye mental energi etter disse gjøremålene
var gjort, noe som er veldig forståelig. Har man noe ugjort, går man å tenker
på dette hele tiden, noe som kan gi en følelse av at man ikke klarer å utføre
noe og man kan føle seg mislykket. Men med en gang man bare gjør det, så
føler man seg lettere, og man får en følelse av å klare og mestre noe, selv om
det er en veldig enkel oppgave eller et enkelt gjøremål. Dette fører igjen til
en følelse av glede, en del av det å være lykkelig.
Det siste på listen i januar, var å være mer energisk. Her brukte hun
prinsippet ”fake it till you make it”. Dette viste seg å virke. Handling og
følelser går nemlig hånd i hånd. Hvis man føler seg slapp, men velger å gå ut
og leke med barna selv om, vil energien etter hvert komme av seg selv. Det
samme gjelder om man føler seg litt trist -­‐ man kan velge å smile, og etter
hvert vil man få følelsen av å være glad istedenfor å være lei seg.
Ved utgangen av januar følte Gretchen seg mer avslappet og våken.
Det var vanskelig å følge alt på listen, men det gikk. Hun følte mer glede,
men var hun mer lykkelig? Glede er jo noe som forbindes med lykke, så om
hun ikke var mer lykkelig, var hun i alle fall på god vei. Mye på grunn av at
hun nå slapp å gå å bekymre seg over ugjorte mål og hun slapp og stresse
over kaos og rot i hjemmet – hun hadde mer tid og energi hun kunne bruke
på andre ting.

De neste månedene fortsatte Gretchen prosjektet sitt. Noen viktige
endringer hun gjorde var å slutte å mase, slutte å forvente anerkjennelser
og skryt, krangle ”riktig”, vise kjærlighet, leve i nuet, more seg, og hun
gjorde ting som før bare hadde vært en tanke. For å få seg selv i godt humør
valgte hun å synge om morgenen og hun valgte å smile mer. Noe som gjorde
at hun selv ble i godt humør, som da smittet igjen på andre. Hun startet også
en blogg, hvor hun fikk flere lesere som lot seg inspirere. Gretchen gledet
seg veldig over at andre hun aldri hadde møtt, klarte å bli mer lykkelig -­‐ og
det på grunn av bloggen hun selv hadde laget. Men den viktigste endringen
hennes, var at hun klarte å bli bevisst på når hun selv følte seg nedfor. Hun
klarte å tenke seg om før en krangel, slik at hun ikke sa noe hun kom til å
angre på. Hun smilte mer, hun følte seg bedre – hun var mer lykkelig. En
viktig faktor for at hun fikk denne følelsen, var også at hun begynte å ta
flere utfordringer. Noe hun fant ut i løpet av prosjektet sitt, var nemlig at
følelsen av vekst var ekstremt viktig for lykkefølelsen. Om man føler at man
ikke oppnår eller klarer noe nytt, så står man stille, eller man får følelsen av
å ikke klare noe, eller å ha mislyktes i noe. Det handler også om å se hva
man har, og bygge rundt det som er, ikke det man ønsker at det skal være.
Etter et år, sluttet hun ikke prosjektet sitt, hun fortsatte å følge
forsettene og målene sine.
”Dagene er lange, men årene er korte”
Så hvilke faktorer er det som endrer lykken til en person? Forskere
har kommet fram til at det de kaller personlige valg og mål i livet spiller en
vesentlig rolle 7 . De som prioriterer uegennyttige formål, og er ikke-­‐
materalistiske er lykkeligere enn de som prioriterer egen karriere eller

økonomisk suksess. Dette er noe vi velger selv, derfor påvirker vi en del av
vårt eget lykkenivå. Altså, vi har alle muligheten til å ta valg som gjør oss
lykkelige – vi kan velge å ha et kaotisk og stressende liv, men vi kan også
velge å holde orden, slik at bekymringene blir færre, og vi kan bruke mer tid
på det som gjør oss glade. Alle er forskjellige, og alle blir ikke lykkelig av de
samme tingene. Hver og en må finne ut hva som gjør han/hun lykkelig, og
jobbe med det. Kanskje det å sette opp en plan slik Gretchen Rubin gjorde,
fungerer bra for mange. Samtidig er det flere som ikke liker slike metoder,
men heller må gå fram på en helt annen måte uten lister og slikt.
Det mange ser etter i livet sitt og streber etter, er å oppnå lykke. Men
mange tror at det å finne lykken er et mål, og at man må ha et perfekt liv for
å oppnå dette. Det mange glemmer, er at man må se hva som er, og heller
bygge på det. Det er ikke målet som nødvendigvis er lykke, men reisen på
vei dit. Det handler om å finne hva som gjør deg lykkelig.
”Happiness is a journey, not a destination”
-­‐ Ben Sweetland
”Happiness is when what you think, what you say, and what you do are
in harmony”
-­‐ Mahatma Gandhi
1 -­‐ http://www.kunnskapssenteret.com/articles/2244/1/Teologiske-­‐teorier/Teologiske-­‐teorier.html
2 – Lykkeprosjektet, kapittel 1, side 20.
3 -­‐ http://snl.no/lykke (store norske leksikon)
4 -­‐ (Lykkeprosjektet side 21, kap 1)
5 – (Lykkeprosjektet side 24-­‐25, kap. 1)
6 -­‐ http://snl.no/lykke
7 -­‐ http://www.forskning.no/artikler/2010/november/269495
11

Kilder:
- Lykke. http://snl.no/lykke [Lest: 30/01/2013]
- Rubin, Gretchen 2009: Lykkeprosjektet. Gyldendal Norsk Forlag AS /
HarperCollinsPublishers
-­‐ Rønning, Asle. (08.11.2010) Mer lykke å hente.
http://www.forskning.no/artikler/2010/november/269495 [Lest:
30/01/2013]
-­‐ Sander, Kjetil. (21.08.2004) Teologiske teorier.
http://www.kunnskapssenteret.com/articles/2244/1/Teologiske-­‐
teorier/Teologiske-­‐teorier.html [Lest: 30/01/2013]