Nr. 2 - 2003 - Sydnæs Bataljon

10
SYDNÆS BATALJON
Måling og merking for plassering av minneplaten fant
sted noen dager i forveien. Terje Hauge (tv) og Henning
Spjeld avbildet.
Harris på Statsarkivet. Her fi kk komitèmedlemmer
komme opp på hans kontor, og han hadde brukt
en del timer på å hjelpe oss med fakta. Det
var imponerende hvor mye denne hyggelige
engelskmannen fra Møhlenpris kunne om Bergen
generelt, og om repslagere spesielt. For ettertiden
kan vi med ganske stor sikkerhet slå fast at
stiftelsesmøte aldri fant sted i selve huset. C. Brun
ble en rik mann og eide mange bygninger i strøket.
Men han hadde aldri noe med nr 17 å gjøre. Han
hadde på det meste tre vognremisser, alle bak
Sydneskleiven nr 6 - 8. Det er nok her møtet har
Hilsen fra “Piddien”
Sydnæsgutter, eldre som yngre og guttene sine
foreldre!
Gratulerer med vel overstått 140 års Jubileum.
Legg merke til at jeg skrev Jubileum med stor J,
for maken til fl ott dag på Haugen har eg aldri vært
med på.
Schmidten sa at dokker har vel sett at piddien har
gått og strålt i hele dag. Han hadde sikkert rett, men
eg tror han såg nokke annet også som han ikkje
riktig visste ka det var. Eg hadde mer enn nok med
å holde gledestårene tilbake når vi marsjerte ned
for å hente korpset på Ole Bulls plass. Eg kunne jo
ikkje gå der og grine som en annen blautis.
I Kleiven skulle vi sønge Sydnæssangen. Eg
prøvde, men eg fi kk ikkje frem ett ord.
Det at alle sang med i trioen på Sydnæsmarsjen
var nytt for meg, og så til de grader på sin plass.
I vår tid i korpset var det en gang at det møtte frem
10-12 gamlekarer. Då var vi fornøyd. De hadde en
fane, men ingen slagere.
No stillte vi som kjent over 70 og med 4 faner og
20 slagere.
Eg har fått respons fra folk eg kjenner i Bergen.
Alle hadde bare en mening; det var helt topp.
funnet sted, men remissene er forlengst revet.
Derfor ble det valgt å henge minneplaten på
den eneste byggningen som står igjen i fra C.
Bruns imperium, hus nr 18, og fordi plassen
hvor remissene stod er i dag innebygget i en
bakgård .
Nå henger den majestetisk på dette fl otte
huset, og vi sender nok en gang takk til en
svært villige huseier, Jon Lepsøe Vangsnes,
for hans samarbeidsvilje. (Madammen ga grei
beskjed om at dette skulle de støtte, for hun
er vokst opp i det huset som Wesselengens
har sin minneplate i Ole Eidesgate). Hus nr
18 i Kleiven skal vi marsjere mange ganger
forbi i fremtiden, og så blir det jo selvsagt langt
mer publikumsvennlig .
Forøvrig ryktes det at til langt ut på seine
høstkvelder er noen eldre sydnæsgutter blitt
observert i soveposer og solstoler der nede i
Kleiven. Med medbrakt nistepakke og lommelykter.
Noen har til og med medaljer på, og har ikke fl yttet
seg selv om det har kostet en parkeringsbot eller to.
Man kan allerede slå fast at Minneplaten er blitt en
sikker suksess for både aktive og eldre.
Henning Spjeld
På festen om kvelden var det en dame som tok
ordet, og hun sa at hun bare var en mor med gutt i
korpset. Bare en mor???
Hun hadde overlatt en av guttene sine i korpsets
varetekt. Det er neiggu ikkje bare. For meg hadde
hun det beste innslaget under hele gallamiddagen.
Eg har lest et sted at hvis du tar barnet ved hånden
vinner du moren sitt hjerte. Det var tydelig
tilfelle her. Det var godt å vere med, og eg satt og
fi losoferte over om ikkje eg og må vere en litt all
right fyr, når eg har så mange greie kamerater og er
med blant så mange fl otte mennesker.
Eg fortalte litt om dagen på jobb etter at eg kom
hem igjen. En av kollegene sa helt spontant: Er det
rart at de derre Bergenserne har sjøltillit når de får
slike tilbakemeldinger. Eg hadde då nettopp fortalt
om reaksjonene på presisjonen når gamlekarene
marsjerte.
Alt i alt. Helt topp Jubileum. Ingen over, ingen
ved siden.
Takk skal dokker ha!
Hilsen Piddien.