Klar til Strid Nummer 1 - 09 - Kystartilleriets offisersforening

Forbedret ORC til Royal Marines
Tekst: Tomas A.E. Andersen
Tidligere i år mottok Royal
Marines en leveranse av en del
nye ORC (Offshore Raiding
Craft) som er forbedret fra
grunnversjonen, slik vi beskrev
dem i KTS nr 2/2006.
Båtene er forbedret med bedre
pansring og bedre plassering
av våpnene, basert på
erfaringer fra operasjoner på
elvene i Sør Irak.
Endringene som er gjort ift originalversjonen
er at båtførerens
konsoll er flyttet forover og plassert
midtskips, noe som dermed har muliggjort en
bedre plassering
av våpnene.
Videre
er det satt på
høyere og
bedre panserplater
for
å gi bedre
beskyttelse
mot småkalibret
ild og
splinter.
Disse platene
er laget av
Dyneema i et
polyetylen
fiber materiale
som er 15
ganger sterkere
enn stål, flyter og gir maks beskyttelse med
minimum vekt. Platene skal stanse et 7,62 mm x 39
prosjektil avfyrt fra inntil 20 meter avstand. Antall
våpenstativ er det samme som originalen, men ved
å rokere om på konsoll og seter får
disse nå en mer gunstig posisjon, slik
at de til sammen gir 360 graders dekning
med våpnene. Normalt benyttes
et stativ med to 7,62 mm GPMG i
dobbelmontasje forut, mens det er en
12,7 mm mitraljøse i soft mount på
hver side akter.
Den nye serien med ORC er beregnet
primært nyttet i ildstøtte- og
patruljerollen. En normal besetning vil
være syv marines; en sjef, to båtførere,
to skyttere for dobbel mg i front
og en skytter på hver av mitraljøsene
På bildet til høyre er en av de originale ORC,
under vinterøvelsen i Norge i 2008.
Klar til Strid Nummer
Den nye ORC varianten (over og under).
Alle foto: Royal Marines
akter.
De britiske erfaringene og løsningene er interessante
for våre egne behov, ikke minst når det gjelder
lettvekts pansring for fartøyene.
Kystjegerforeningen
(tidligere Kystartilleriets
Offisersforening)
Innhold:
1 - 09
April 2009
Forbedret ORC til RM 1
Godøs beretning fra 1940 2
Fra familien Eichinger 2
Formannen har ordet 2
Historien om 120 mm
TAK
Solen skiner alltid på en
kustartillerist
Saker av interesse:
KJF planlegger å få til en enkel
samling i Bergensområdet i juni.
Vi vil komme ut med mer informasjon
når det nærmer seg.
Har du noe på hjertet?
3
4
Aktuelt fra dagens MJV?
Interessante artikler om
Kystartilleriets historie?
Del dem med flere!
Kontakt formannen og få dem med i
neste nummer av KTS!

Viseadmiral Reidar L. Godø
Kontreadmiral Robert Eichinger
Kystjegere med patruljehund
under øvelse Cold Response
09, hvor de utgjorde en del av
NORARU.
Side 2 Klar til Strid
Viseadmiral Godø sin egen beretning fra 1940
Kystjegerforeningen har fått tillatelse fra
familien etter vårt tidligere æresmedlem,
Viseadmiral Reidar Lauritz Godø, til å distribuere
hans personlige beretninger fra kampene
i Norge i 1940 til våre medlemmer.
KJF har derfor fått denne beretningen på vel 75
sider trykket opp i et vist opplag for distribusjon til
våre medlemmer. Alle våre medlemmer som er
interessert bes om å melde i fra til formannen eller
sekretæren, enten via tjeneste e-post, til vår sivile
e-post adresse eller ved å skrive til foreningen (se
våre adresser på baksiden).
Godøs beretning omfatter følgende hovedpunkter;
tiden før krigsutbruddet, da han var kadett
på Krigsskolen
Fra familien Eichinger:
Kjære alle i Kystjegerforeningen,
Formannen har ordet
Foreningens aktiviteter, herunder også utgivelsen
av Klar til Strid, blir ofte sesongbetont og påvirket
av aktiviteten i Sjøforsvaret. Denne vinteren har
det vært fokus rundt vinterøvelsen Cold Response
09 og NORARU (NORwegian Amphibious Reconnaissance
Unit) sin deltakelse. Øvelsen bekreftet at
NORARU er fortsatt klar til innsats, nå som den
er halvveis i sin beredskapsperiode for NRF
(NATO Reaction Force). Ellers har denne vinteren
markert den første perioden på vel 4 år hvor Kystjegerkommandoen
ikke har noen enheter deployert
i Afghanistan.
Den 21 april gjennomførte vi årets Generalforsamling.
Den setter rekorden som en ”all time low”,
da vi totalt med fremmøtte fra styret kun var 4
(fire) medlemmer som møtte. Vi skal ta på vår
kappe at det var dårlig planlegging ift at deler av
medlemmene våre i Bergensområdet var på øvelse
denne uken, men det sier også litt om utviklingen.
Personlig har jeg stor tro på Kystjegerforeningen
som et konsept som er liv laga, men det er kanskje
på tide å få blåst litt nytt liv i deler av organisasjonen.
Dette er altså ikke noe annet enn helt ærlig
selvkritikk, og jeg vil i den kommende perioden
(min syvende) arbeide aktivt for å finne en erstatter
som er interessert og villig til å bringe tradisjonene
videre.
Men, vi har likevel ambisjoner for perioden som
Morgenen 9 april i Oslo
Fremmøte på Kopås fort
Tilfangetakelse og deretter frisetting på
Kopås
De første tankene på organisert motstand
bak tyskernes linjer
Forsøkene på å oppnå kontakt med de
norske hærstyrkene som fortsatt slåss
Tilfangetakelse på nytt - og frigivelse på
nytt
Alle medlemmer som er interessert - kontakt
styret!
Vi takker Robert og pappa for at han har vært et sterkt forbilde for alle som tror på rettferdighet, ærlighet,
fred og frihet. Han levde sitt liv som formidler av disse verdiene.
Etter et langt liv reiste han videre en stille søndag morgen i oktober.
Vi vil gjerne takke for all omsorg og deltakelse i forbindelse med pappas bortgang og begravelse. Vi satte
stor pris på all honnør som ble vist han.
Tusen takk til dere alle.
Med vennlig hilsen Grete og Unni Eichinger med familier
kommer. En av dem er å reetablere foreningens
ærespris. Denne ble i sin tid innstiftet for å hedre
beste elev etter 2-årig etatsutdanning ved BSKA,
før den ble omgjort til pris for bestemann i skyting
og våpentjeneste ved BSS. De siste par årene har
prisen ikke vært delt ut, da vi i forståelse med
ledelsen på BSS, ikke er i stand til å kåre en bestemann
innen dette feltet grunnet spredt og oppstykket
utdanning. En av mulighetene vi har i fremtiden
er å etablere en bestemannspris for beste
kadett ut fra Sjøkrigsskolens nye Operativ Marinens
Jegervåpen linje, som nå har erstattet Kystjegerlinjen.
Jeg ser for meg å få utredet alternativer i
tiden fremover, slik at nye statutter for en bestemannspris
kan fremlegges for avstemming blant
medlemmene ifm Generalforsamlingen i 2010.
Ellers er det bare å erkjenne at foreningens kanskje
viktigste aktivitet overfor alle medlemmene, er
det du akkurat holder i hendene nå, nemlig utgivelsen
av KTS. Jeg oppfordrer derfor som alltid alle
våre medlemmer om å bidra med relevante artikler
eller historier fra kystartilleriet, Marinens Jegervåpen
eller generelt om amfibie- og jegertjeneste.
Til slutt vil jeg få rette en takk til vår svenske kollega,
Oberst I Lars Hansson, som velvillig har tilsendt
Kystjegerforeningen de to bøkene som dere finner
omtalt i dette nummer.

Nummer 1 - 09
Bokanmeldelse:
Historien om det svenske, og delvis også
det norske, 120 mm
tårnautomatkanon prosjektet
Anmeldt av Tomas A.E. Andersen
Denne boken setter seg fore å gi en helhetlig
historie over det svenske Kustartilleriets 120
mm tårnautomatkanon (TAK) prosjekt, fra
planstadiet og frem til i dag, da fortene saneres.
Når bokens forfatter, Oberst I (p) Lars
Hansson, i mange år var prosjektoffiser for
ERSTA-prosjektet (ERSättning fast Tungt Artilleri),
borger det for at boken bør kunne treffe
innertier. Og det gjør den, og mer enn som
så. Foruten å redegjøre i rimelig stor detalj for
alle vurderinger, avgjørelser og tiltak rundt 120
TAK-prosjektet i Sverige, gir forfatteren oss en
meget god oversikt over artilleriets historie i
det svenske Kustartilleriet, med særlig vekt på
den kalde krigen. Avslutningsvis fører han attpåtil
i pennen hovedtrekkene i historien til det
norske 120 TAK-prosjektet.
Boken innleder med kort å oppsummere de viktigste
trekkene i det svenske Kustartilleriets tidlige historie,
for så å gå over til situasjonen ved slutten av andre
verdenskrig der man satt med et stort utbygget KA
men med mye eldre materiell, hovedsakelig eldre
fartøyskanoner tilpasset kystartillerirollen. I tilstrekkelig
detalj gjengis hovedtrekkene i de taktiske og tekniske
utredningene som ledet frem til de forskjellige valg
av nytt fast artilleri for den kalde krigen. Først kom
Bofors sine 105 mm tårnautomatkanoner på 1950tallet,
som ble montert i 3 batterier à 2 kanoner hver
i Stockholms skjærgård. For sin tid var dette en avansert
kanon og det er vel også en av grunnene til at det
ble så få av den, de kostet for mye. Neste ledd i utbyggingen
kom med 75 mm halvautomatisk tårnkanon,
også disse fra Bofors. Med totalt 30 batterier à 3
kanoner hver ble dette den mest tallrike kanonen i
svensk KA etter krigen. Den samme kanonen ble som
kjent anskaffet av det norske KA på 1970-tallet, men
totalt bare 16 kanoner (3 kanoner på hver av fortene
Rauøy, Bolærne, Årøybukt og Breiviknes, samt 2
kanoner på hver av fortene Visterøy og Skjelanger).
Detaljene rundt det svenske systemet med fortifikasjoner
og ildledning gjennomgås i detalj, og bør ha
stor interesse for norske KA-offiserer som vil sammenlikne
detaljene i den svenske og norske løsningen.
På dette tidspunkt har leseren gjort unna ¼ av bokens
vel 300 sider, og ennå har ikke selve historien om
ERSTA begynt. Dette bare viser hvilken mengde detaljer
som forfatteren har fått samlet i denne kompakte
historien.
Deretter går boken over på historien frem mot
ERSTA og 120 mm TAK. Vi får en god innføring i de
forskjellige utredninger og meningsutvekslinger som
foregikk i det svenske KA når det gjaldt erstatning av
fast tungt artilleri. Diskusjonene gikk både på våpenvalg
(fast versus mobilt artilleri eller sjømålsmissiler),
kalibervalg og hvilke områder som skulle prioriteres
ved utbygging. Det gis også innsikt i trusselvurderingene
som lå til grunn for kravene til systemet. Selv om
planene egentlig var mer omfattende, endte det med 6
batterier à 3 kanoner i det svenske KA. Foruten detal-
jer om selve kanonen og dens
konstruksjon, vies mindre
kapitler til både utviklingen av
ammunisjon, ildledning, stridledelse
og samband, luftvern og
nærforsvar samt selvsagt de
fortifikatoriske kravene og
utbyggingene. Selv om de
fleste i god nordisk KA-ånd
ble bygget i fjell, er det interessant
å lese om batteri Trelleborg
i Skåne, som praktisk
talt ble gravd ned midt i åkeren.
Siste del av boken redegjør
kort for forskjellige prosjekter
etter ERSTA, som stort sett
ikke kom til utførelse, med
unntak av KARIN. KARIN
stod for KustArtilleriets Rörliga
INvasionsförsvarssystem og
endte opp med anskaffelsen av
mobile (tauet) 120 mm artilleri,
som skulle fylle gapene
mellom de faste anleggene.
Helt til slutt vies 25 sider til
det norske 120 mm TAK prosjektet, basert delvis på
opplysninger fra KOFs bok ”Klar til Strid”, personlige
innspill fra KAdm Haakon Øberg samt en interessant
sammenligning av det norske og svenske 120 mm
TAK prosjektene ført i pennen av Åge Renland.
Oberst I Lars Hansson har med denne boken gitt et
betydelig bidrag til svensk taktisk og teknisk kystartillerihistorie
fra den kalde krigen, som til dels også
dekker norsk kystartillerihistorie. Boken anbefales på
det sterkeste
til alle som
har interesse
for 120 mm
batteriene
eller taktisk
og teknisk
kystartillerihistoriegenerelt.
En 75 mm tårnkanon i Femörefortet.
Foto: www.femorefortet.se
Side 3
Tittel:
ERSTA – Från svarvspån till byggnadsminne.
En historik över fast 12
cm kustartilleribatteri m/70
Forfatter: Lars Hansson
Layout og bilder: Lars A. Hansson
(ikke i slekt)
Utgitt:
LAH bunkertours, Sverige 2008
ISBN: 978-91-977297-0-3
Mer info:
www.ersta1270.se og
www.bunkertours.se
Femöre fortet ved Oxelösund utenfor
Norrköping, syd for Stockholm, er et
komplett 75 mm tårnkanonbatteri som
er bevart og åpent for publikum. Forfatteren
Lars Hansson er en av ildsjelene
bak dette arbeidet.
Se mer om dette på:
www.femorefortet.se

Kystjegerforeningen
(tidligere Kystartilleriets Offisersforening)
KJF
P.b. 65 Haakonsvern
5886 Bergen
E-post: kontakt@kof.no
Klar til Strid
Frist for innspill til neste nummer: 20 juni 09
Vi er på internett:
www.kof.no
Om Kystjegerforeningen:
Kystjegerforeningen ble stiftet 6. november 1911, under navnet Fæstningsartilleriofficerenes
Forening. Foreningen ble stiftet da medlemmene splittet seg fra
Artillerioffiserenes Forening, som var stiftet allerede 28. februar 1896. Fra 1959
og frem til februar 2006 var foreningens navn Kystartilleriets Offisersforening
(KOF), da endret foreningen navn til Kystjegerforeningen for å gjenspeile utviklingen
av våpenet.
Foreningens formål (§3 i KJFs lover) er å:
Arbeide for Kystjegerkommandoens og Taktisk Båtskvadrons fremtidige
utvikling og plass innenfor Forsvaret og Sjøforsvaret
Arbeide for å heve medlemmenes faglige nivå og fremme deres interesse
for militære, militærvitenskapelige og militærteknologiske forhold
Arbeide for å styrke korpsånden blant våpenets befal
Arbeide for å styrke Kystjegerkommandoens og Taktisk Båtskvadrons
anseelse utad og innad i forsvaret.
Arbeide for å ivareta Kystartilleriets historie og tradisjoner, herunder
båndet mellom KA og Kystjegerne
For å leve opp til foreningens formål, gjennomføres blant annet;
Medlemsmøter med faglige og organisasjonsmessige tema
Medlemsarrangementer med sosiale formål
Informasjonsarbeid gjennom medlemsblad (Klar til Strid)
Informasjonsarbeid opp mot aktører i både Forsvarets ledelse og Forsvarspolitikken
Bokanmeldelse:
Solen skiner alltid på en kustartillerist
Anmeldt av Tomas A.E. Andersen
Denne svenske boken er en annerledes kystartilleri
historie. Verken forfatter eller fotograf
er selv kystartillerister, og ideen til boken
ble unnfanget ifm nedleggelsen av kystartillerifort
i Sverige, der de begge tenkte at
dette bør det skrives bok om. Bokens oppbygging
er egentlig en sammensetting av
selvstendige avsnitt, fortalt gjennom ett
intervjuobjekt om gangen og primært om
Stockholms kystartilleriforsvar. Boken klarer
likevel å fortelle en helhetlig historie,
selv om det skjer stykkevis og delt, på en
folkelig og personlig måte.
Intervjuobjektene strekker seg fra den enslige
oppsynsmannen på det ytterste skjærgårdsfortet til
den svenske Forsvarssjef, General Syrén, som selv
er gammel kystartillerist. Andre personskildringer
bringer oss inn på den polske ubåtmannen som ble
internert i Sverige under krigen og siden ble
svensk statsborger, dem som var med å bygge ut
kystartilleriet under den kalde krigen og de som i
dag legger det ned. Oberst I (p) Lars Hansson,
forfatteren av historien om ERSTA som er omtalt
annet sted i dette nummer, intervjues også. Gjennom
personlige intervju og skildringer av disse
personene gir boken oss et innblikk i det svenske
Kustartilleriets etterkrigshistorie. Fulgt av fotogra-
fens gode bilder, som kommer til sin rett i
bokens layout, får man selv en følelse av å være
med i historien.
Selv fikk jeg mange aha opplevelser til erfaringer
fra egen tjeneste, og tanken streifet meg
mer enn en gang under lesing av boken at noe
lignende kan med stor fordel også skrives i
Norge.
Den historien som blir fortalt gir innblikk i den
helhetlige utbyggingen av Stockholms kystartilleriforsvar,
beredskapstiden under andre verdenskrig,
utviklingen av 120 mm TAK ved Bofors,
utviklingen innen fortifikasjonsteknikk, tjenesten på
75 mm og 120 mm batterier og hvordan avviklingen
og saneringen av fortene pågår i dag. Det er
ingen detalj historie som beskrives, men de store
linjene trekkes frem og for den uinnvidde leser vil
man etterpå sitte med en klart bedre forståelse for
helheten, omfanget og kompleksiteten i det som
Kustartilleriet en gang representerte. Avslutningsvis
peker forfatterne fremover i tid ved å understreke
Amfibiekåren som Kustartilleriets arvtaker
for striden i kystsonen.
Alt i alt en meget leseverdig bok med flotte illustrasjoner,
som gir leseren et godt innblikk i den
historie som nå avhendes i Stockholms skjærgård.
Tittel:
Solen skiner alltid på en kustartillerist
Forfatter: Jan-Ivar Askelin
Foto: Martin Nauclér
Utgitt:
Sigma forlag, Stockholm 2007
ISBN: 978-91-973703-8-7