nedlasting (PDF - 26,7 Mb) - ESYLUX

Installasjonsanvisninger/støykilder
32
oM TEKnoloGIEn inStallaSJonSanViSninger/StØYkilder
Bruk av tilstedeværelses- eller bevegelsesdetektorer gjør at belysning reguleres etter behov og reduserer energiforbruket med koblinger
som avhenger av lysstyrke og bevegelse. Nøyaktig planlegging og posisjonering er en forutsetning, siden også såkalte støykilder kan føre
til utilsiktet regulering eller forårsake at det ikke reguleres i det hele tatt.
Nedenfor har vi laget en detaljert oversikt over noen installasjonsanvisninger og mulige feilkilder:
1. Lyset kobles PÅ/AV uten synlig grunn – mulige årsaker:
• Ulik og ugunstig plassering av detektorene med utilstrekkelig avstand til lysarmaturene (min.1 meter).
• Det oppstår en såkalt lysgynge: Når belysningen er slått av, kobles den på igjen selv om det ikke er registrert bevegelse.
Lyskildene avgir den tilførte energien i form av lys, men størstedelen avgis imidlertid i form av varmestråling.
Dette kan føre til at i det øyeblikket lyskilden slås av (avkjølingsfasen), oppfatter detektoren dette som en varmeendring, og
slår på belysningen igjen.
• Detektoren i testdrift, eller tidsforsinket utkobling stilt inn for kort.
• For mye kunstlys treffer rett på detektoren.
• For mange detektorer i parallell- eller master–slave-kobling.
• Lokale varmluftstrømninger via ventilatorer, klimaanlegg, vifte eller varmeelement.
• Flere støykilder rett i nærheten, som f.eks. kopimaskiner, skrivere, datamaskiner, hifi-anlegg, trådløse anlegg eller telefoner.
• Sporadiske bevegelser (dyr, bevegelse i planter, lufttrekk gjennom åpne vinduer eller dører osv.) i detekteringsområdet.
• Utilstrekkelig avstand til lysarmaturene og reflekterende flater som speil, blanke gulv, skap, vannflater. Disse kan reflektere
infrarød stråling og utløse detektoren igjen.
• Nettforstyrrelser, spenningssvingninger eller feil som følge av elektromagnetiske felt eller spenningstopper på grunn av
induktiv regulering, som for eksempel relé, kontaktorer, motorer eller andre roterende elektriske maskiner, lasere og
medisinske enheter.
2. Belysningen slås ikke AV – mulige årsaker:
• Detektoren i 12 h eller 4 h konstantlysmodus (deaktiveres med fjernkontroll).
• Den tidsforsinkede utkoblingen er innstilt på for lang tid.
• Belysningen slås ikke AV til tross for tilstrekkelig lysstyrke i rommet – lysverdien er innstilt for høyt.
• For mange detektorer i parallell- eller master–slave-kobling. Støykilder utløser detektorene kontinuerlig.
• Lokale varmluftstrømninger via ventilatorer, klimaanlegg, vifte eller varmeelement.
• Flere støykilder rett i nærheten, som f.eks. kopimaskiner, skrivere, datamaskiner, hifi-anlegg, trådløse anlegg eller telefoner.
• Stadige bevegelser i detektorenes detekteringsområde og ulike innstillinger av de tidsforsinkede utkoblingene i detektoren.
• Utilstrekkelig avstand til lysarmaturene og reflekterende flater som speil, blanke gulv, skap, vannflater. Disse kan reflektere
infrarød stråling og utløse detektoren kontinuerlig.
• Nettforstyrrelser, spenningssvingninger eller forstyrrelser fra elektromagnetiske felt eller spenningstopper som følge av
induktiv regulering som f.eks. relé eller kontaktor. En RC-slukkekrets kan være til hjelp her.
• Kobling av minimale laster, for eksempel svært følsomme binærinnganger eller releer. Disse kan ikke utløses eller slås
av lenger. Årsaken er strømledningens kapasitet som sørger for hvilestrøm. Hvis dette skjer kan løsningen være en
RC-slukkekrets mellom reléutgangen og "N". Det lønner seg ikke å parallellkoble en ohmsk last, siden dette genererer
meningsløs tapsvarme.
3. Belysningen kobles ikke PÅ eller bare i enkelte sektorer/områder – mulige årsaker:
• Lysverdien er innstilt for lavt.
• Detektoren er innstilt på halvautomatisk drift (gjelder tilstedeværelsesdetektorer).
• Belysningen er tidligere slått av manuelt.
• Kontroller om lyskilden er defekt / nettspenningen.
• Detekteringsområdene er dekket til med dekselklips/linsemaske.
• Ulik innstilling av lysverdiene (lux) til detektorene (parallellkobling), for eksempel en lang korridor. Hvis en person går
gjennom detekteringsområdet til den første detektoren, slås ikke lyset på (dagslyset er tilstrekkelig, innstilt lysverdi 250 lux
ikke underskredet). Deretter går personen inn i detekteringsområdet til den andre detektoren, lyset i hele korridoren slås
på (dagslyset er fortsatt tilstrekkelig, men den innstilte lysverdien er 400 lux). Til slutt går personen inn i detekteringsområdet
til den tredje detektoren. Der er lyset allerede slått på.
• Direkte eksternt lys på en detektor gjør at detektoren ikke slås på til tross for bevegelse.
• Noen detektorer er montert slik at lysmålingen er tildekket (skyggedannelse på grunn av bjelker og takbjelker),
dermed slås belysningen på ved bevegelse til tross for tilstrekkelig dagslys.