Her står det sikkert my - Andreas Tolf Tolfsen

More documents

Recommendations

Info

GORneti undres over om bøndene i Ota har noen framtid? De hører med til verdens ca. to milliarder fattigbønder som i hovedsak lever av det de klarer å dyrke sjøl, men en som i tillegg desperat leter etter attåtnæringer for å skaffe penger til investeringer og ekstra mat. Du møter dem på ferie med «special price for you», som tiggere eller i TV-reportasjene om hungersnød. De har ikke kjøpekraft og får ikke lønnsarbeid fordi kapitalismen har ikke bruk for dem. Kapitalismen hiver dem bokstavelig talt på søppeldynga, lar de sulte hjemme, eller få prøve lykken i slummen rundt storbyene. Det som interesserer kapitalismen er ressursene i området, der store internasjonale selskaper allierer seg med lokale landeiere og føydalherrer for å få kloa i verdiene. Samtidig er det et poeng at denne massen av fattigbønder er en hendig «reservearmé» som kan bidra til å holde lønningene nede der hvor det fins kapitalistisk produksjon. At reproduksjon av arbeidskraften foregår på landsbygda og i stor grad er familiens ansvar holder også lønna nede. Det var mot føydalherrer folkekrigen [vi sier tidligere borgerkrig] i Rolpa startet. Her oppe i Ota var det skogseierne som var utsugerne. De bodde i Katmandu og hadde fått området som skatteland av kongen. All bruk av skogen var avgiftsbelagt for bøndene og slik ble det lille overskuddet som fantes tatt. Eiernes skogsvoktere var innkrevere. Opprøret startet med politiet ble mobilisert etter at skogsvokterne ble jaget vekk av opprørske bønder. Som svar samlet 2 000 bønder seg og jaget også vekk politiet og brant ned politistasjonen. Med andre ord en historie som likner mer på det vi leser om i Robin Hood enn noe vi kan sammenligne med i Norge. Nå driver bøndene skogen som allmenning og de gamle skogseierne har ikke turt å prøve seg. De godt organiserte fattigbøn- 16 rødT! Nr. 3A – 2010 NEPAL dene i Ota har kommet godt i gang med å skape seg en framtid. De har startet på fire grunnleggende moderniseringsoppgaver: vei, strøm, skoler og helsestell. Det som gjenstår er å utvikle næringsvirksomhet. Som kollektiv kan de klare det, for eksempel gjennom geiteoppdrett i stor stil for salg lenger unna enn nabolandsbyene? Skrenter med gras har de nok av, kanskje felles allmenningssag? Nå tas skog bare ut til lokal bruk og grovplanken sages med håndkraft på langs. En sag kunne gitt inntekter som kunne bidra til mer moderne landbruksdrift og gitt nye arbeidsplasser. Flere kraftverk i elvene? Mineraler i fjellet? Medisinplanter blant de mange spesielle vekstene i området? Dette er tanker jeg gjør meg om hvordan befolkningen i Ota kan få til en modernisering i felleskap, slik at ingen jages fra gård og grunn, men hvor alle bidrar med sitt overskudd, slik de kinesiske folkekommunene la grunnlaget for Kinas økonomiske vekst. Alternativet er skremmende. Med skogseierne tilbake ved makten er det slutt. Da går overskuddet ut av Ota igjen, og livet vil falle tilbake til førrevolusjonære tilstander. Skog og mineralrettigheter vil bli solgt til utenlandske selskaper hvis det ligger penger i det. Sulten vil komme og fattigbøndene vil måtte velge mellom å prøve å leve med den, eller flytte til byslum. Dette handler den nepalske revolusjonen om. Selv om maoistene vant valget, så har partier som forsvarer føydalherrene mandater nok til å blokkere en ny grunnlov. Og hele det gamle maktsystemet som den avsatte kongen utviklet sitter i sine maktposisjoner, fra hærstaben, via politiet til rettsvesenet og sivilt statsapparat. I tillegg har de sterke støttespillere i stormaktene India og USA. Hvordan det vil gå? Ingen vet, men for fattigbøndene står det om livsgrunnlaget. Foto: Andreas Tolf Tolfsen rødT! Nr. 3 – 2010 17 NEPAL
nepal nå Det nye mot det gamle drakampen om hvem som skal lede den nye regjeringen i Nepal, illustrerer at det gamle Nepal stritter i mot at den sosiale og politiske revolusjonen som ble innleda med kongens fall i 2006 skal fullføres. Og den avdekker at india er en sterk bakspiller for det gamle Nepal. Hva slags politisk spill er det som foregår i parlamentet i Katmandu? Valget i 2008 ga maoistpartiet mandat til å lede den regjeringen som skulle følge opp prosessen, mens den nyvalgte grunnlovsforsamlingen (CA) med 38 prosent medlemmer fra maoistene skulle utforme forslag til en grunnlov for det nye Nepal. Som partiet med desidert størst folkelig støtte i valget måtte maoistene ta på seg regjeringsansvaret og prøve å bruke det til å videreutvikle revolusjonen, sjøl om det allerede fra starten av også skapte et dilemma: Tyngdepunktet for partiledelsens arbeid ble skjøvet over på den parlamentariske arenaen. Samtidig var det en avgjørende forutsetning for fortsatt framgang å bevare og videreutvikle den folkelige basisen for revolusjonen. Et spørsmål om jord Setninger i 12-punktsavtalen fra 2006 som berørte jord-spørsmålet skapte ganske raskt kontroverser, da de stanset opp fordelingen av jord 1. Seinere har de også gitt det gamle maktsjiktet påskudd til å trenere hele fredsprosessen gjennom å kreve at jord som godseierne hadde latt ligge brakk, og som 18 rødT! Nr. 3A – 2010 NEPAL ble utdelt til bønder under folkekrigen, også skulle tilbakeleveres til godseiere. Dette står det ikke noe direkte om i 12-punktsavtalen. Jordreform er en av hovedsakene for den sosiale revolusjonen og har derfor også stor symbolsk betydning i det taktiske spillet. Hvem kontrollerer hæren? En annen sak som står i sentrum for maktkampen er hva slags karakter den nye våpenmakta skal ha og hvordan kommandolinjene skal gå. I enhver revolusjon er dette helt avgjørende spørsmål. Avtalen sier at Den nepalske hæren (NA) og Folkets Frigjøringshær (PLA) skal slås sammen, at den nye hæren skal bli vesentlig mindre enn summen av de to nå, og at den skal ledes av regjeringen på grunnlag av den nye grunnloven. De som har makta i Kongresspartiet (NC) og United Marxist-leninist (UML) har det siste året hevdet at maoistene ikke kan få regjeringsmakta igjen før integrasjonen av hærene er gjennomført. De hevder også at det bare er ca. 4 500 PLA-soldater som skal vurderes for deltakelse i felleshæren, mot maoistenes krav om at alle de 19 000 som er registrert i forlegningene skal vurderes. Her har maoistene FN sin støtte for sitt syn. At de to nåværende regjeringspartiene bare bruker dette for å forpurre den videre fredsprosessen er ganske åpenbart, da de ikke hadde noen slike innvendinger mot at maoistene tok ledelsen i regjeringen som ble danna like etter valget i 2008. Etter mye strid ble det nettopp inngått avtale om at FN skal overvåke integra- sjonsprosessen videre i fire måneder (fra 15. september), og at den da skal fullføres. Ledelsen av den hæren som da framstår skal være underlagt en kommisjon bestående av representanter fra de største partiene i samarbeid med regjeringen, inntil den nye regjeringen som velges på grunnlag av den nye grunnloven kan ta over kommandoen. Slik sikres maoistpartiet innflytelse inntil grunnlovsprosessen er fullført. Om dette vil gå etter planen, og vil være avslutta til midten av januar 2011, er det sjølsagt umulig å garantere for her og nå. Drakamp i parlamentet Det var striden om kommandolinjene over hæren som førte til at UNCPM sa fra seg regjeringsmakta i mai 2009. I ettertid kan vi vel si, som redaktør Shestra (se neste artikkel), at dette sannsynligvis var en feil fra maoistenes side. Hærsjefen provoserte og presidenten handla i strid med de konstitusjonelle retningslinjene. Kanskje hadde maoistene stått seg sterkere hvis de da tok en skarp politisk kamp også med regjeringspartneren UML, som svikta i dette oppgjøret, og heller blitt kasta enn trukket seg? Uansett så åpna Prachandas avgang døra for den sabotasjepolitikken som de andre partiene har ført etterpå for å hindre at maoistene kunne komme tilbake og bruke regjeringsmakta til å føre den revolusjonære prosessen framover. I tillegg har personmotsigelser og karrierisme ført prosessen ut i det parodiske og undergravd tilliten til alle de politiske partiene. Statsminister MK Nepal, som nå sitter flere måneder på overtid etter at han ble pressa til å gå av, prøver å trenere valget av ny statsminister til han klarer å skaffe seg et annet utgangspunkt for den videre maktkampen, eventuelt ved å ta over ledelsen i UML. Den samme Nepal ble vraka i begge de to valgkretsene han stilte opp i under CA-valget og har ikke noe folkelig mandat. Han og hans medsammensvorne KP Oli har bare parti- og regjeringssjiktet å spille på og har greid å forhindre at Nepal blir satt på sidelinja ved å få UML til å nekte å stemme ved statsministervalgene. Muligens endte denne fasen 26. september, hvor Dahal har sagt han ikke stiller opp i den syvende valgomgangen. Hvis UML da fortsatt stemmer blankt og Kongresspartiet sin kandidat Poudel bare får ca. 120 stemmer, legger det grunnen for at det blir lagt fram et nytt forslag til en løsning. I følge avtalen som ble inngått mellom UML og maoistene 17. september tar da UML-leder JN Khanal over som statsminister for en regjering med 2/3-flertall. Maoistene stiller da ikke med Dahal og tyngden av toppledelsen i regjeringen, men prioriterer at disse skal jobbe primært mot partiet og den folkelige mobiliseringa. Når dette leses veit vi om dette har gått etter planen eller ikke. Dersom en klarer å hindre at India-agentene MK Nepal og Kongressparti-ledere som Poudel får ledelsen over regjeringen. Samtidig som maoistene får brukt mer krefter på å bygge opp igjen partiet politisk og organisatorisk, har revolusjonen tatt et viktig skritt framover. Det betyr ikke at alle hindringer er ryddet av veien. Langt i fra. Vi her i Europa kan bidra med vårt gjennom å styrke solidaritetsarbeidet. Drive opplysningsarbeid som avslører Indias innblanding og hva en videreføring av revolusjonen vil bety for folket i Nepal og for andre land som står overfor lignende utfordringer. I tillegg til praktisk støtte til tiltak slik som Helselag til Nepal har stått og står for. Arnljot Ask, insternasjonal sekretær i Rødt rødT! Nr. 3 – 2010 19 NEPAL
Page 1 and 2: Her kommer lederen fra Stian. Oppsu
Page 3 and 4: fakta Oppsummering Her kommer en op
Page 5 and 6: GORneti Veien til Gorneti Her må d
Page 7: GORneti gjelder kvinnedødelighet h
Page 11 and 12: pOlitikk mening? Fredsavtalen slår
Page 13 and 14: pOlitikk Et kupp kan skje når poli
Page 15 and 16: kvinnekamp 30 rødT! Nr. 3A - 2010
Page 17 and 18: kvinnekamp viktig skritt i riktig r
Page 19 and 20: kvinnekamp nistbevegelsen og kvinne
Page 21 and 22: 42 rødT! Nr. 3A - 2010 NEPAL rødT
Page 23 and 24: likk Lavkastekvinner henter vann fr
Page 25 and 26: likk Hinduer ofrer og ber til guden
Page 27 and 28: klasseR av lokalt håndverk og hush
Page 29 and 30: 58 rødT! Nr. 3A - 2010 NEPAL Kolof

Her står det sikkert my - Andreas Tolf Tolfsen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?