Her står det sikkert my - Andreas Tolf Tolfsen

More documents

Recommendations

Info

klasseR Stat, samfunn og klasser 52 rødT! Nr. 3A – 2010 NEPAL AV STiAN BrAGTVEdT Her må vi komme på en kortere ingress som referer til det som kommer på neste side. I skrivende stund er drakampen mellom maoistene og de andre partiene i parlamentet i Nepal inne i sitt andre år etter valget i 2008, der maoistene ble det største partiet. Maoistene ønsker å danne en flertallsregjeringg for å få skrevet ferdig grunnloven, slik fredsavtalen fra 2006 skisserer. Om forhandlingene skulle føre fram og maoistene danner regjering, er det allikevel ikke sikkert de greier å skape progressive forandringer i det nepalske samfunnet. Dette oppdaget maoistene første gang de dannet regjering i 2008, og møtte et lite samarbeidsvillig byråkrati og en direkte fiendtlig innstilt hær. Regjeringsmakt er ikke ensbetydende med kontroll over hverken byråkratiet, politiet eller hæren. I dag har den nepalske overklassen fortsatt stor innflytelse i statsapparatet. Hva er bakgrunnen for jordeier- og handelsklassens store innflytelse på statsapparatet i dag? Hvorfor står denne alliansen i veien for framgang i Nepal? Hvorfor er en jordreform det viktigste kravet til maoistene i dag? Jeg vil i det følgende svare på disse spørsmålene, og gi en oversikt over utviklinga av den nepalske stats klassekarakter. Samlingen av Nepal Området som i dag heter Nepal var tidligere en samling med mindre kongedømmer, styrt av menn som i stor grad legitimerte makten i den hinduistiske eller buddhistiske religionen. På 1700-tallet startet Prithvi Narayan Shah, prins fra Gorkha, en erobringskrig som endte med at kongedømmene i Katmandu-dalen ble beseiret. 1768 regnes Stian Bragtvedt sitter i Rødts internasjonale utvalg og har skrevet sin mastergradsavhandling om fredsprosessen i Nepal. i dag som samlingen av, og starten på, det moderne Nepal. Den nye staten kom snart i konflikt med Det britiske Øst-India kompaniet over prinsedømmene som lå mellom Nepal og India. Konflikten toppet seg med den britisk-nepalske krigen 1814-1816, hvor Nepal gikk på et dundrende nederlag. Landet måtte avstå rundt 1/3 av territoriet til Britisk India. I tillegg fikk britene rett til å rekruttere Gurkha-soldater fra Nepal, opprette en permanent diplomatisk tilstedeværelse i Katmandu, samtidig som Nepal ikke fikk lov til å ansette eksperter fra USA eller Europa. En del av områdene i Teraien (det fruktbare området i sør) ble senere gitt tilbake til Nepal som en takk for at herskerklassen hjalp til med soldater for å slå ned Sepoy-opprøret mot britene i India i 1857. Disse hendelsene illustrerer hvordan Nepal raskt etter samlingen gikk fra å være et selvstendig kongedømme til å bli politisk underordnet den britiske imperialismen i Sør-Asia. Fra å spille en selvstendig rolle gikk den nepalske høykaste-herskerklassen over til å styre i samsvar med britiske interesser. Denne politiske utviklinga skjedde ikke av seg selv, men i samspill med økonomiske prosesser hvor bestemte grupper steg opp og beriket seg på bekostning av andre. Kapitalisme eller føydalisme? I forbindelse med samlingen av Nepal ble store skogområder ryddet og gjort om til jordbruksland. Like bak bønder og nybyggere fulgte handelsmenn som satte opp handelssteder, de såkalte bazarene. Det britiske Øst-India kompaniet hadde etter krigen 1814-1816 enerett på handel med Nepal. Dette gjorde at varer fra industrisentra i Europa kunne ende opp langt ute på den nepalske landsbygda, gjerne på steder arbeiderne i England ikke var klar over eksisterte. Effekten i Nepal var ødeleggelse rødT! Nr. 3 – 2010 53 NEPAL
klasseR av lokalt håndverk og husholdningsindustri, særlig tekstilproduksjon. Den framvoksende klassen av handelsmenn fikk også kontroll over store deler av merverdien produsert på landsbygda gjennom å slå seg opp som pengelånere med høye renter. Flere steder ruinerte de lokale jordeiere. Denne prosessen gjorde at merverdien, produsert av bønder på landsbygda i Nepal med enkle midler som hakke og kanskje en menneskedrevet plog, ble en del av den internasjonale sirkulasjonen av kapital. Handelsklassen la på denne måten grunnlaget for den globale kapitalismens dominans over produksjonen i Nepal, ikke gjennom å forandre den, men gjennom å begrense den, og underlegge den behovene til utenlandsk (først og fremst britisk) kapital (Mikesell 1998). Sosialantropologen Stephen Mikesell har vist hvordan underordningen av Nepals produksjon under internasjonal kapital også fikk et politisk-ideologisk uttrykk gjennom kastesystemet. Presteskapet hadde i flere århundrer allerede hatt en høy kasteposisjon, som en følge av kongenes behov for å legitimere makten sin religiøst. Som en følge av den økende økonomiske maktbasen sin, greide handelsmennene etterhvert å konstituere seg politisk, som klasse, nettopp gjennom kasteideologien og en allianse med presteskapet og lokale byråkrater i det begynnende statsmaskineriet. Samtidig ble en rekke produksjonsrettede yrker som smeder og skinngarvere på landsbygda betraktet for urene og fikk en lav status. Prosessen som skjedde flere steder i Europa ved at håndverkere organiserte seg gjennom laug skjedde ikke i Nepal. I stedet vokste det fram en allianse mellom presteskapet, handelsmenn og lokale byråkrater. I praksis førte dette til en forskyvning av makt og innflytelse til de sisnevnte, på bekostning av lokale produsenter. Denne forskyvningen fra de som hadde interesse 54 rødT! Nr. 3A – 2010 NEPAL av å bygge opp lokal produksjon, til grupper som baserte sin makt på internasjonal kapital og politisk støtte har preget Nepals politikk siden samlingen. Mikesell påpeker at «[n]epalske handelsmenn hadde i stor grad blitt en del av den internasjonale økonomien, og kan ikke sies å ha vært et selvstendig nasjonalt borgerskap, men snarere et borgerskap forpliktet til ekspansjonen og reproduksjonen av den internasjonale kapitalismen» (ibid. 1998). Styrking av sentralmakten En av kritikkene mot den nepalske staten som har blitt reist av kommunister i Nepal siden 50-tallet er at den er Katmandusentrert. Dette henger naturlig nok sammen med at det er i Katmandu den politiske makta er samlet i dag. Men det har ikke alltid vært slik. Staten som Prithvi Narayan Shah samlet på 1700-tallet var ikke på langt nær så sterk og mektig, og var avhengig av å holde seg inne med stormenn også utenfor Katmandu-dalen. Slik forble det også etter Prihvis tid, fram til 1846, da Shah-dynasitet ble styrtet i et kupp som førte Rana-slekten til tronen. Ranaene startet en omfattende prosess med å bygge ut statsmaskineriet. Tidligere hadde bryåkratiske oppgaver, som innkreving av skatt, blitt utført av lokale eliter og stormenn. Katmandu-staten krevde derfor ikke skatt direkte av bøndene. Dermed satt det politiske sentrum igjen bare med de midler som de lokale stormennene syntes var par passende å gi videre. Dette svekket naturlig nok sentralmakten. Under Ranaene ble innkrevingen av skatt gjort av embedsmenn med tette bånd til Ranaene i Katmandu. Dermed ble mye av maktgrunnlaget til konkurrerende eliter utenfor Katmandu undergravd. Denne prosessen la grunnlaget for den ekstreme ulikheten mellom landsbygda og Katmandu i dag. I Rolpa, som er et av kjerneområdene til maoistene, var forventet levealder i 2001 58 år. For Katmandu var tallet 69,5 år. Andelen av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive er i Rolpa 31 prosent, mens den i Katmandu er 73 prosent. Ser man på tallene for kvinner er det tydelig at fattigdommen på landsbygda rammer dem hardest, 60 prosent av Katmandu-kvinnene kunne lese og skrive etter fylte 15 år i 2001, mot 14 prosent av kvinnene i Rolpa 1. Shahenes tilbakekomst Ranaene greide å holde seg ved makta helt fram til 1951, da de ble utmanøvrert og Shahene kom tilbake på tronen igjen. Inspirert av uavhengighetskampen i India og revolusjonen i Kina bygde det seg opp en politisk opposisjon i Nepal, ledet av Kongresspartiet og Nepal kommunistiske parti. Førstnevnte var inspirert av Nehru i India, mens kommunistene så til Maos Kina og Sovjet. Kongresspartiet invaderte Nepal fra India med krav om borgerlig demokrati og mot Ranaene. Kampanjen hadde bred støtte fra klassen av handelsmenn som så en demokratisering som en mulighet til å få sterkere innflytelse. Løfter om jordreform mobiliserte også deler av bondestanden. I følge Mikesell ble imidlertid Nehru og INdia etterhvert skeptiske fordi opprøret kunne komme ut av kontroll, og framforhandlet det såkalte Delhi-kompromisset mellom opprørerne og Ranaene. Resultatet av opprøret ble en ny herskerklasse som støtte seg på India i stedet for Storbritannia. Selv om opprøret i 1951 ofte betegnes som en revolusjon, gjorde det ingenting for å rokke ved klasseforholdene og arbeidsdelinga i Nepal. I stedet fikk en annen seksjon av overklassen større kontroll over statsmaskineriet, nemlig Shah-dynastiet, handelsmenn og deler av jordeierklassen. I 1962 befestet kongen grepet om makten, og knuste for godt alle håp om at opprøret fra 1951 skulle føre til demokratisering. Kongen sørget for at parlamentet ble avskaffet, avlyste valget til grunnlovsforsamling og innførte ettpartistyre. Begynnende opprør Dette oppsettet varte fram til 1990, men begynte for alvor å knake i sammenføyningene utover 80-tallet. Systemet som hadde fungert ved å fengsle brysomme opposisjonelle, eller inkludere dem i maktstrukturen, fikk nå store problemer med troverdigheten overfor folket. En side av dette er den økende styrken til de politiske partiene som hadde vært forbudt siden 60-tallet. Kommunistene og Kongresspartiet hadde relativt slagkraftige organisasjoner, og trosset åpent partiforbudet. Da de i tillegg ble enige om at kongedømmet var hovedfienden, og kampen for demokratiet det viktigste, kunne de tilsammen trekke på ganske store organisatoriske ressurser. Kongresspartiet stod sterkt blant den urbane middelklassen, mens kommunistene stod sterkt blant bøndene på landsbygda og urbane intellektuelle. Uten denne alliansen ville neppe det såkalte demokratiopprøret i 1990 vært mulig. Men denne alliansen skjedde innenfor et rammeverk av større sosiale endringer, som hadde pågått over flere tiår, og som ettpartistaten til kongen ikke hadde forutsetninger for å løse. Det grunnleggende problemet i Nepal og årsaken til fattigdommen Det grunnleggende problemet i Nepal i andre halvdel av 1900-tallet og fram til i rødT! Nr. 3 – 2010 55 NEPAL
Page 1 and 2: Her kommer lederen fra Stian. Oppsu
Page 3 and 4: fakta Oppsummering Her kommer en op
Page 5 and 6: GORneti Veien til Gorneti Her må d
Page 7 and 8: GORneti gjelder kvinnedødelighet h
Page 9 and 10: nepal nå Det nye mot det gamle dra
Page 11 and 12: pOlitikk mening? Fredsavtalen slår
Page 13 and 14: pOlitikk Et kupp kan skje når poli
Page 15 and 16: kvinnekamp 30 rødT! Nr. 3A - 2010
Page 17 and 18: kvinnekamp viktig skritt i riktig r
Page 19 and 20: kvinnekamp nistbevegelsen og kvinne
Page 21 and 22: 42 rødT! Nr. 3A - 2010 NEPAL rødT
Page 23 and 24: likk Lavkastekvinner henter vann fr
Page 25: likk Hinduer ofrer og ber til guden
Page 29 and 30: 58 rødT! Nr. 3A - 2010 NEPAL Kolof

Her står det sikkert my - Andreas Tolf Tolfsen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?