Her står det sikkert my - Andreas Tolf Tolfsen

More documents

Recommendations

Info

kvinnekamp tyngre arbeidsbyrde hjemme. Mens sønner blir hos familien når de vokser opp, må døtre flytte til mannens familie når de gifter seg. Dermed blir kvinner oppdratt til å bli underdanige og klare for å tjene en annen familie. De får heller ikke mulighet til å arve hverken eiendom eller andre verdier av familien, og blir avhengige av ektemannen og hans familie for å overleve. I Nepal er det vanlig at familier lever både av å dyrke egen jord og har en annen inntekt i tillegg, noe som blir stadig mer nødvendig ettersom økonomien moderniseres. De aller fleste bor på landet, og har en liten jordlapp, eller dyrker på jord de leier av større landeiere. Det er en klar arbeidsfordeling i familien, der menn drar ut for å jobbe, mens kvinnene gradvis har tatt over en større del av arbeidet i jordbruket, med hjelp fra barna. Samtidig som kvinner tar på seg mer av arbeidet på jorda, eier de bare åtte prosent av landbruksjord i Nepal og kun fire prosent av annen eiendom, ifølge UNDP. På landsbygda er det lite arbeid å få, og det at menn migrerer til byene og til utlandet gjør at stadig flere familier får kvinner som leder husholdet. Men større ansvar og tyngre arbeidsbyrde betyr ikke nødvendigvis at kvinnene får mer makt i familien eller over egen økonomi. Kvinners stilling i familien, der de ikke tjener eller bestemmer over egne penger, skaper en ond sirkel der de økonomiske forholdene forsterker og rettferdiggjør preferansen for sønner. For eksempel kan en mann kreve skilsmisse og gifte seg på nytt hvis kona ikke føder han en sønn. Når kvinner ikke har noen kontroll over eiendom eller penger, gjør det at døtres lave status opprettholdes og kvinner forblir avhengige av menn. Dette fører til store vanskeligheter ved skilsmisse eller om ektemannen dør. Det er ikke uvanlig at enker blir støtt ut av familien og må greie seg 32 rødT! Nr. 3A – 2010 NEPAL på egen hånd fordi de blir sett på som en ekstra munn å mette. Ifølge tradisjonene skal ikke enker gifte seg på nytt, men sørge over mannen resten av livet. Når ekteskapet er den eneste økonomiske sikkerheten kvinner har, er prostitusjon i mange tilfeller det eneste alternativet for enslige kvinner. Prostitusjon er et stort, og økende, problem i Nepal. Hvert år blir over 10 000 nepalske unge jenter og kvinner solgt til indiske bordeller, og til sammen er det omtrent 200 000 nepalere som jobber som prostituerte i India. De aller fleste av disse kvinnene vender aldri tilbake, og de dårlige forholdene de lever under gjør at flesteparten dør før de fyller 30 år. Fordi prostitusjon er ulovlig i Nepal risikerer kvinner som kommer tilbake bøter og fengsel, i tillegg til den sosiale stigmatiseringen, som fører til at mange blir utstøtt og avvist av familien. Prostitusjonen øker også i Nepal, spesielt i den voksende turistindustrien. Fattigdom holder kvinner nede I Nepal lever nesten halve befolkningen under fattigdomsgrensa. Fattigdommen skaper enorme problemer for hele befolkningen, men straffer kvinner ekstra hardt. Der man enten ikke har råd til, eller rett og slett ikke har tilgang på utdanning, blir kvinner som regel nedprioritert. Kvinner har få muligheter for å reise vekk fra hjemstedet og fattigdommen sammenlignet med menn. Også når det gjelder tilgang på livsviktige helsetjenester kommer Nepal dårlig ut. Med få veier og mye ulendt terreng er den mest brukte transporten å gå til fots, og det kan være dagsmarsjer å gå til nærmeste sykehus. Landet har en av de høyeste andelene av mødre som dør i barsel i hele verden, over seks prosent, ifølge tall fra UNDP. Også spedbarnsdødeligheten er ekstremt høy sammenlignet med andre land i Sør-Asia. Det er ikke bare sykehus og medisiner som mangler, enda viktigere er mangelen på kvalifisert helsepersonell på landsbygda. De fleste fødsler skjer hjemme, uten jordmødre eller legehjelp, og ulovlige og utrygge aborter er et annet helseproblem som tar mange liv unødig. De store forskjellene mellom by og land fører til at folk på landsbygda lever i gjennomsnitt hele ti år kortere enn folk i byene. Kastesystemets konsekvenser Mange forbinder kastesystemet med India, mend dette står også sterkt i Nepal. Mennesker får tildelt forskjellig status ved fødselen, som følger dem resten av livet. Det har konsekvenser for både kvinner og menn, og gjør blant annet at de som er født fattige forblir fattige. Men kastesystemet har også sammenheng med kjønnsdiskriminering, og det plasserer kvinner under menn i status. Det er kvinner fra høyere kaster, og dermed rikere familier, som gjerne har minst frihet. Strenge regler som skal sikre kvinnenes renhet og ærbarhet gjør at de må dekke seg til, og ikke får gå ut av huset, eller jobbe. Mange kvinner holdes omtrent som fanger i eget hjem. Kvinner fra lavere kaster eller etniske minoritetsgrupper, som ikke er like stor del av kastesystemet, har ikke de samme begrensningene. Det henger selvfølgelig sammen med at i fattigere familier har kvinner i stedet vært tvunget til å jobbe, og ofte ta de tyngste arbeidsoppgavene i husholdet, og det er dermed bare de rikere familiene som har råd til å holde kvinnene sjermet fra omverdenen. Fordi kvinner fra forskjellige kaster undertrykkes på forskjellige måter, og får så ulik virkelighet, blir det vanskeligere å samarbeide om å kjempe for endringer. Kvinnebevegelsens historie Nepal fikk sitt første kvinnelige parlamentsmedlem i 1958. Men da Panchayat-styret fra begynnelsen av 60-tallet fram til 1990 forbød politisk organisering førte det til at kvinnekampen måtte ta andre former. Man kunne ikke lenger jobbe åpent for saker som representasjon i parlamentet, men måtte gå under jorda. Men folkekrigen som starta i 1996 ble et vendepunkt for Nepals kvinner, og et av resultatene av dette ser vi i parlamentet i dag, hvor kvinner utgjør 25 %. Idag har Nepal en godt organisert kvinnebevegelse med mange ulike organisasjoner, der maoistenes kvinneforbund, ANWA(R), er det klart største, og det er maoistene som virkelig har satt kvinnekamp på dagsorden, blant annet gjennom folkekrigen. Kan krig føre til kvinnefrigjøring? Det er liten tvil om at folkekrigen har bidratt til en aktivisering og en slags «vekkelse» blant kvinner i Nepal. Som talerør for de fattigste og de laveste kastene har maoistene vært helt avhengige av kvinners innsats. Under krigen drev kvinnene både med organisering av praktisk og politisk arbeid og var maoistsoldater. Siden mange menn forlater landsbygda som følge av sesongmigrasjon, er det kvinner som utgjør flertallet i landsbyene i Nepal. Maoistene har vært opptatt av å trekke med de ressursene landsbykvinner representerer. Det å verve seg til maoistene var for mange en flukt ut av undertrykkende forhold og til å bli med i en bevegelse som ga jentene muligheter til å utvikle seg. Et av de mest positive resultatene av den ti år lange folkekrigen er at den har vært et rødT! Nr. 3 – 2010 33 NEPAL
kvinnekamp viktig skritt i riktig retning for kvinnenes frigjøring. Kvinner var en del av både partiet, frontorganisasjonene og hæren. For første gang i Nepals historie ble flere tusen kvinner revolusjonære på heltid. For første gang hadde undertrykte kvinner i Nepal en mulighet til å slåss mot det føydale systemet, og til å bli behandla på lik linje med menn. Og for første gang i Nepals historie hadde kvinner mulighet til å gifte seg, eller gifte seg på nytt, med en mann fra en annen kaste, klasse, region eller etnisitet. I baseområdene kunne man sette teorien ut i praksis. Maoistene lagde «woman model villages» hvor det var forbudt å slå kvinner, kvinner hadde særrettigheter og samme arverett som sine brødre. Kvinner deltok i arbeid med å lage veier, stier og i å styre folkedomstolene. Kvinner var aktive i folkekrigen fra dag én. De første som stjal våpen fra kongehæren og ga dem til den lokale maoistgruppa var kvinner fra dalittkasten, den laveste kasten. Før menn i maoistpartiet begynte å gi sin arv til partiet ga kvinner sine personlige smykker. Under krigen økte omfanget av voldtekt, drap og forsvinninger av kvinner. Allikevel ble flere og flere kvinner med. Er kvinner blitt utnyttet under krigen? Men maoistene har også mottatt kritikk. Lederen i en egen organisasjon for dalittkvinner har kritisert måten maoisten har rekruttert dalitter til hæren. Hun mente dalittkvinner var mer utsatt for å bli drept i kamp, fordi de ofte fikk de laveste stillingene i hæren og ble sendt på de farligste oppdragene. Mange av kvinnene som har mistet ektemenn i krigen har måttet ty til prostitusjon for å overleve, og hun mente disse kvinnene burde fått mer hjelp av maoistpartiet. I tillegg har mange kvinner 34 rødT! Nr. 3A – 2010 NEPAL som dro fra familie og forpliktelser for å verve seg i krigen liten mulighet til å vende tilbake. Kvinnen mente disse problemene fikk lite oppmerksomhet, både blant andre kvinneaktivister og i samfunnet generelt. De fleste andre kvinneorganisasjonene i Nepal har allikevel sagt at folkekrigen har hatt positive ringvirkninger for nepalske kvinners situasjon ved å bidra til å endre den stereotype oppfatningen av kvinner. Et stort antall kvinner har kommet seg vekk fra undertrykkelse i hjemmet og nærmiljøet, og gjennom innsats for maoistene har kvinnene fått realisert seg selv og vunnet ny respekt. Ved å vise at kvinner kan delta aktivt i en politisk revolusjon har maoistkvinnene flyttet grenser man ikke hadde trodd var mulig for 15 år siden. Kvinnekampen i maoistpartiet Med tanke på hvor tilbakeliggende Nepal er, har maoistene kommet lenger i kvinnekampen enn mange hadde forventet. Fra vi besøkte dem i 2007 og fram til i dag, er inntrykket vårt at de har utviklet seg mye når det kommer til kvinnekamp og forståelsen av kjønn. Da vi møtte den internasjonale lederen for maoistpartiet i 2007, mente han at homofili var en perversjon av kapitalismen, og at man ikke trengte kvotering internt i partiet fordi «der var alle kommunister.» I dag har de heldigvis et oppdatert syn på homofili, og det virker også som Hisila Yami, maoistenes mest kjente kvinnelige leder, ser at man tar med de patriarkalske strukturene fra samfunnet inn i partiet. I dag samarbeider maoistene med The Blue Diamond Society, en organisasjon for homofile, lesbiske og transseksuelle, og støttet loven om et tredje kjønn. Det har ført til at Nepal er det første landet i verden der man kan være mann, kvinne eller det tredje kjønn i passet sitt. Maoistene støtter kjønnskvotering i samfunnet generelt, men de har ikke kvotering innad i partiet ennå, selv om dette kan komme til å endre seg ettersom flere ser viktigheten av å jobbe med kvinnekamp også i egne rekker. Maoistene har også vist vilje til å involvere kvinner på høyere nivå i organisasjonen, blant annet har Hisila Yami og Pampha Bushal hatt verv i ledergruppen over lang tid. Yami ble utnevnt til planleggingsminister i interimregjeringen i april 2007, og Bushal ble innsatt som kvinneminister fra desember 2007. Det har de siste årene blitt vedtatt lover som i større grad sikrer kvinnelig representasjon. I valgloven som ble vedtatt i forkant av det forrige valget garanterte man kvinner litt under 25 % av plassene, i tillegg til føringer om at minst en tredel av partienes samlede kandidater på valglistene skulle være kvinner. Maoistpartiet har den klart høyeste andelen kvinnelige representanter, med 40 %. Hvor mange kvinnelige soldater? Innad i maoistpartiet har kvinner i stor grad hatt sentrale roller. Kvinnene har vært aktive i alle deler av organisasjonen, og deltatt blant annet med mobilisering og propagandaarbeid og i de militære styrkene. Ifølge maoistene har kvinnelige soldater utgjort opptil 40 % av maoisthæren, People’s Liberation Army (PLA). Ifølge FNs representanter i Nepal, som har gjennomført registrering av soldater og våpen i maoistleirene, viste antallet seg å være betydelig færre. I en pressemelding fra 27. desember 2007 uttalte FNs spesialutsending at man etter fase to av registreringen hadde kommet fram til at antallet kvinnelige maoistsoldater var 3 846 av 19 602 soldater totalt, omtrent 20 %. Dette kan henge sammen med at de kvinnelige soldatene forsvinner ut av PLA tidligere enn de mannlige fordi de for eksempel blir gravide, og fordi det har vært vanskeligere for kvinner å få høyere stillinger i PLA etter at de har vært vanlige fotsoldater. Dermed har det mest sannsynlig vært flere kvinnelige soldater under krigen, selv om 40 % kan ha vært en overdrivelse. De fleste av kvinnene som ble vervet til hæren var fattige kvinner fra landsbygda, og de fleste av dem kom fra en av de etniske gruppene i den nordlige delen av landet. Maoistenes hovedkrav om at de føydale strukturene i samfunnet skulle oppheves appellerte til kvinner, som ofte får den tyngste byrden i dagens jordbruksøkonomi. Selv om tall og statistikk er vanskelig å stole på, kan man ikke undergrave det viktige bidraget til de kvinnelige soldatene, både når det gjelder dyktighet under krigen og hvordan de har bidratt til å endre kvinners rolle i samfunnet. Ikke redde for å bruke sterke midler Maoistene har et eget kvinneforbund som heter All Nepal Women’s Association (Revolutionary). De oppga sommeren 2010 å ha hele to millioner medlemmer, og er en av maoistpartiets største og mest innflytelsesrike frontorganisasjoner. ANWA(R) har vokst kraftig på grunn av appellen de har til nepalske kvinner og metodene de bruker i kampen mot den sterke kvinneundertrykkinga som finnes i Nepal. Under folkekrigen ble forbundet mange steder maoistenes viktigste frontorganisasjon i de områdene maoistene tok kontroll over på landsbygda. Kvinneforbundet har fått mye medieoppmerksomhet for sine aksjoner mot alkoholindustrien. Tidlig på 2000-tallet var det mange kvinneorganisasjoner som kritiserte rødT! Nr. 3 – 2010 35 NEPAL
Page 1 and 2: Her kommer lederen fra Stian. Oppsu
Page 3 and 4: fakta Oppsummering Her kommer en op
Page 5 and 6: GORneti Veien til Gorneti Her må d
Page 7 and 8: GORneti gjelder kvinnedødelighet h
Page 9 and 10: nepal nå Det nye mot det gamle dra
Page 11 and 12: pOlitikk mening? Fredsavtalen slår
Page 13 and 14: pOlitikk Et kupp kan skje når poli
Page 15: kvinnekamp 30 rødT! Nr. 3A - 2010
Page 19 and 20: kvinnekamp nistbevegelsen og kvinne
Page 21 and 22: 42 rødT! Nr. 3A - 2010 NEPAL rødT
Page 23 and 24: likk Lavkastekvinner henter vann fr
Page 25 and 26: likk Hinduer ofrer og ber til guden
Page 27 and 28: klasseR av lokalt håndverk og hush
Page 29 and 30: 58 rødT! Nr. 3A - 2010 NEPAL Kolof

Her står det sikkert my - Andreas Tolf Tolfsen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?