Her står det sikkert my - Andreas Tolf Tolfsen

More documents

Recommendations

Info

pOlitikk grunnlov? Det finnes både gode og dårlige punkter. Denne grunnloven er radikal reformisme, den har forsøkt å gi borgerne rett til utdanning, arbeid, til bolig og til mat, kort sagt, en velferdsstat. Den forsøker også å gjøre menn og kvinner helt likestilt, gjøre alle språkene likestilt, prøver å gi dalittene spesielle rettigheter i høyere utdanning og teknisk utdanning og spesielle rettigheter til representasjon i statsorganer. Janajati og madhesi har rett til sjølbestemmelse innenfor sjølstyre og autonomi, og den prøver å gi trygghet til minoritetsfolk og samfunn som nå er nær ved å utryddes ved å gi visse vernede områder, noen spesielle kulturelle rettigheter og sosial sikkerhet. Den har en bestemmelse om revolusjonær jordreform og retten til land for dem som driver jorda uten noen kompensasjon til føydalherrene, og den prøver å gi arbeiderne rettmessig lønn, sosial trygghet, retten til kollektive forhandlinger og retten til å streike, og en direkte valgt president. Alle de 72 språkene, hvorav elleve snakkes av mer enn én prosent, gis status som morsmål og kan brukes i alle offentlige sammenhenger. Men det er alvorlige svakheter også: Dette systemet er et kapitalistisk system med en velferdsstat. Men vi må gå videre til sosialismen. Dette spørsmålet har ikke blitt gitt nok oppmerksomhet i grunnloven. Den trenger en mekanisme for en fredelig vei videre. Måten grunnloven kan endres på gjennom folkeavstemning eller konstitusjonelle endringer er gjort altfor vanskelig. Denne svakheten vil skape et problem for maoistene sjøl i framtida. Vi bør lære av sveitserne her, hvor en viss mengde underskrifter kan kreve en folkeavstemning for å endre den gamle grunnloven helt. Maoistene foreslår å gi rett til sjølbestemmelse til etniske grupper og har innført føderalisme, men lokalsamfunnsnivået 24 rødT! Nr. 3A – 2010 NEPAL har fått for lite makt i den føderale staten. Lokalsamfunn har ikke råderett over naturressurser. Lokalt sjølstyre må innebære flere rettigheter. Dersom lokale myndigheter får flere rettigheter, så vil de progressive kreftene kunne gjøre mye mer gjennom å mobilisere grasrota og fremme revolusjonen fra bunnen. De har erklært velferdsstaten, men ikke pekt ut hvilke ressurser den skal finansieres med. For eksempel med høyere progressiv skatt på eiendom, eiendeler og inntekter? De har ikke sagt noe om hvordan de vil oppnå de nødvendige ressursene og derfor vil rettighetene kun være en drøm. Og hvor skal folk legge fram sine krav i forbindelse med sosiale rettigheter? I provinsen eller for det lokale sjølstyret? Det er ikke klart. Utkastet er dessuten for langt. Alt er nevnt der. Det må være mer presist og kortere og klarere på sentrale spørsmål. Dessuten må det være bestemmelser mot monopoler. Det er en bestemmelse om konkurranse, men ingen bestemmelse mot monopoler. Konkurranse fører til syndikater, truster og karteller, og de vil kunne kontrollere økonomien. Så det må være en bestemmelse som gjør monopoler ulovlige. Det er mange flere svakheter, og jeg har bare nevnt et par. Kort sagt revolusjonen har ikke vært holdt i tankene i utkastet til grunnlov framsatt av maoistene. I stedet har reform blitt holdt i tankene. Grunnloven lagt fram av de revolusjonære må legge til rette for revolusjonen. Er rollen til det sivile samfunn styrket de siste to åra? Vi prøver å bli sterkere. Men vi har blitt splittet. Mange frivillige organisasjoner og mange intellektuelle organisasjoner kontrolleres av et eller annet parti, og de ender opp med å ta parti for regjeringen. Og på samme måte på den andre siden, de var tidligere en del av det sivile samfunnet som søkte progressiv forandring av samfunnet, som var uavhengige, men nå har de blitt en del svakere. Imidlertid er det sivile samfunn fremdeles aktivt og populært, men svakere. Ettersom politikken blir mer polarisert, blir også det sivile samfunn det. Oppførselen til de politiske partiene har svekket det. Da partiene kom til makten trengte de ikke det sivile samfunnet lenger. Partiene brukte oss, da det var utbredt mistillit mot partiene, ettersom folk lyttet til oss. Etter hvert som de ble sterkere, sluttet de å lytte til stemmen til det sivile samfunn. Det sivile samfunn i Nepal er radikalt. Men da maoistene var i regjering trengte ikke de oss heller. Maoistene vil ha vår lovprisning, men ønsker ikke å høre vår kritikk. Men tross alt, de møter oss oftere enn de andre politiske partiene for å høre våre meninger. Nå som representasjon av dalitter, etniske minoriteter og kvinner har blitt styrket i representative organer, kan vi se noen andre generelle konkrete resultater av denne forbedringen? Økt representasjon vil føre til en bedre grunnlov og bedre representasjon i ulike statsorganer. Denne representasjonen er allerede økt. 45 prosent av plassene har blitt reservert for kvinner, dalitter, janajati og madhesi sett under ett. Så det er skjedd forbedringer selv om de ikke er tilstrekkelige. Har de politiske partienes stilling etter det sivile samfunnets syn blitt styrket eller svekket de siste to åra? De er svekket. Kongresspartiet og UML har blitt mest upopulære. De ville få et veldig negativt resultat hvis valget skulle holdes nå. Populariteten til maoistene er også lavere fordi de bare kjemper for å få makt, ikke for undertrykte folks umiddelbare behov. Det var en sak der tre dalittkvinner ble drept av militæret. Maoistene hevet ikke stemmen. De burde ha utviklet en bevegelse. De bare publiserte en uttalelse. Prisstigningen gjorde mange fattige. Mange matvarer og grunnleggende nødvendighetsartikler ble mye dyrere. Korrupsjon er utbredt. Men maoistene reiste ikke noen kamp mot dette. Det er økende korrupsjon også blant maoistene, og noen folk som blir med er til og med kriminelle. Her i Kirtipur [en forstad til Katmandu] har mesteparten av rojalistene sluttet seg til maoistene. Selv de kriminelle elementene er velkomne der. Denne typen organisatorisk politikk forurenser og ødelegger det revolusjonære partiet. Men fremdeles er maoistene mer populære enn de andre partiene. Er det en fare for et militært kupp? Dette er et viktig og vanskelig spørsmål. Det militære er fortsatt ikke under sivilt styre. Tvert imot er de sterkere enn noen gang i løpet av de siste fire åra. Etter hendelsene det siste året prøver det å holde seg utenfor regjeringens kontroll. For eksempel sier statsministeren at en major ved navn Niranjan Basnet, som er ansvarlig for voldtekt og brutalitet, må overleveres til en sivil domstol, men Basnet blir hjulpet av det militæres hovedkvarter og blir ikke stilt for retten. Statsministeren gjør ikke noe i denne situasjonen. I forrige måned presenterte Forsvarsdepartementet en ny forsvarspolitikk. De militæres svar var at de nå velger å operere under den titulære presidenten, ikke den valgte sivile regjeringen. I andre tilfeller med konflikt mellom sivil og militær kontroll dømmer høyesterett noen ganger mot de militære, uten at de militære føler seg bundet av dommen. rødT! Nr. 3 – 2010 25 NEPAL
pOlitikk Et kupp kan skje når politiske ledere blir korrupte, svært upopulære og splittet. Men militærstyre vil ikke vare lenge i Nepal. Årsaken er at hæren ikke er populær her. Videre har aktive kadre selv i de borgerlige partiene som Kongresspartiet en radikal tenkemåte. De politiske aktivister i partiene leder bevegelsen blant folket, ikke lederne. Dette var tilfellet i april 2006 og dette er fortsatt intakt. Folket i Nepal har en høy grad av politisk bevissthet. Dominerende medier har en demokratisk psyke og har alltid vært imot hærstyre. Internasjonalt er det bare India som forsøker å tilskynde de militære til å komme i forgrunnen, ikke USA, EU eller Kina. Alle disse elementene vil reagere sammen dersom hæren tar makten og hæren ville mislykkes ganske snart. Av de samme grunner som gjorde at de mislyktes i 2006. Du kritiserte maoistenes tendens til å rekruttere medlemmer med manglende politisk utdanning og til og med kjeltringer under et intervju i 2008. Nå som maoistene har vært aktive både i regjering, i parlamentarisk politikk og har arbeidet i et fredsscenario i to år, hvordan har dette påvirket deres klassesammensetning og partiets arbeidsmåte? Jeg kommenterte dette tidligere. Men en ytterligere kommentar er at maoistene må legge vekt på å bygge en bredere enhetsfront. Dette er et «must» for både maoistene og for folket. Folk er frustrerte nå. De konservative kreftene og India kan bruke høyre-partiene i denne situasjonen. I stedet må frustrasjonen brukes, ikke mot maoistene, men til å bygge en samlet front rettet mot høyre som er ansvarlig for den frustrerende situasjonen. Maoistene må korrigere seg. De er ganske forvirret nå. De er usikre på om de bør forberede seg for et nytt opprør, gjøre den grunnlovgivende forsamlingen vellykket, eller tilpasse seg til 26 rødT! Nr. 3A – 2010 NEPAL dagens status quo. Akkurat nå bør de konsentrere seg om å gjøre den grunnlovgivende forsamlingen vellykket. Men de «er ute etter åtte fugler i treet og mister fire fugler fra hånden». Det burde være en stor samlet front som kan skape en bevegelse for folks rettigheter. Grunnen er beredt for endring, og folk ønsker seg virkelig forandring. Maoistene har stor organisasjonsmessig styrke. I mai mobiliserte de en demonstrasjon som kunne omkranse hele hovedstaden. Ringveien er 27 kilometer lang, og deres demonstrasjon dekket hele veien! Det var en stor ressurs. Men likevel mislyktes de i å nå sine mål. Hvorfor? De bør granske seg selv og finne svaret på dette. Men akkurat nå mangler de etter mitt syn en folkelig opinion i sin favør. En bred front som kan presse på for en progressiv grunnlov og være stemmen til de stemmeløse. Hva synes du om at Prachanda trakk seg som statsminister for et år siden? Prachanda var for sen til å avskjedige hærsjefen, Katwal. Han skulle ha avskjediget Katwal så snart han gjorde sin første feil. Da Prachanda avskjediget ham, var tidspunktet feil. Katwal skulle gå av med pensjon om tre måneder, og Prachanda forankret ikke sin avgjørelse i koalisjonsregjeringen. Så det endte opp med at i stedet for at Katwal ble avskjediget, ble Prachanda den som måtte gå! Jeg synes ikke Prachanda skulle ha trukket seg. Han skulle ha prøvd sitt flertall i parlamentet. Og vi fortalte ham det. Denne feilen ble veldig dyr for ham. Prachanda har hatt en ledende rolle i hele prosessen, og folk har knyttet store forhåpninger til ham, men han oppfylte ikke deres forhåpninger. Han fungerte ikke godt som statsminister. Hvis Baburam Bhattarai ikke hadde vært finansminister, ville ingenting ha blitt oppnådd. Prachanda hadde ikke entydige prioriteringer. Han beholdt til og med rådgivere som var rådgivere for kongen. Budsjettet laget av Baburam Bhattarai var veldig bra. Det var for fattige mennesker. I de ni månedene regjering varte ble dets innhold ikke realisert, og kunne ikke realiseres. Men hvis Prachanda hadde hatt de riktige prioriteringene, kunne det vært realisert. Så Prachanda er en veldig god leder og strateg, men var ikke en god statsminister, og Prachandas popularitet sank mens han var statsminister. Han kunne også ha brukt bestemmelsene i den foreløpige grunnloven om jordreform til å presse framover, og kunne ha tatt mange andre konkrete tiltak. Men han hadde en kommisjonsleder som ikke visste noe om jordreform. Likevel har vi håp om at revolusjonen vil lykkes. Jeg har pekt på mange negative ting, men i bunn og grunn er situasjonen i Nepal ikke helt negativ. Det politiske bevissthetsnivået i folket er svært høyt. Flertallet av kadrene i de politiske partiene er i favør av progressiv endring. Det sivile samfunn og media er fortsatt svært folkelig og livlig her. Med alle disse positive elementene satt sammen, kan du kort sagt si at enten vil vi få en ny grunnlov gjennom den pågående prosessen, eller det vil bli en ny revolusjon i Nepal. Og vi er definitivt ikke pessimistiske, vi har ikke mistet håpet. rødT! Nr. 3 – 2010 27 NEPAL
Page 1 and 2: Her kommer lederen fra Stian. Oppsu
Page 3 and 4: fakta Oppsummering Her kommer en op
Page 5 and 6: GORneti Veien til Gorneti Her må d
Page 7 and 8: GORneti gjelder kvinnedødelighet h
Page 9 and 10: nepal nå Det nye mot det gamle dra
Page 11: pOlitikk mening? Fredsavtalen slår
Page 15 and 16: kvinnekamp 30 rødT! Nr. 3A - 2010
Page 17 and 18: kvinnekamp viktig skritt i riktig r
Page 19 and 20: kvinnekamp nistbevegelsen og kvinne
Page 21 and 22: 42 rødT! Nr. 3A - 2010 NEPAL rødT
Page 23 and 24: likk Lavkastekvinner henter vann fr
Page 25 and 26: likk Hinduer ofrer og ber til guden
Page 27 and 28: klasseR av lokalt håndverk og hush
Page 29 and 30: 58 rødT! Nr. 3A - 2010 NEPAL Kolof

Her står det sikkert my - Andreas Tolf Tolfsen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?