de gir barn en fremtid - Norske Kvinners Sanitetsforening

OrgANIsAsJONsLeder
Bry seg = Verdivalg
Hei alle sammen!
I skrivende stund
er jeg mektig
imponert over
alle sanitetsdamer.
I Rød
knapp-kampanjen
bærer dere røde knapper og sprer budskapet
om NULLTOLERANSE FOR VOLD MOT
KVINNER, med stort engasjement og glød
– og også for stemmeretten. Dette er to
kjempeviktige saker for oss damer, ikke bare
lokalt og nasjonalt, men også internasjonalt.
Jeg spør meg: Hadde vi hatt det velferdssamfunnet
vi har i dag, hvis ikke de fire store
for 100 år siden hadde kjempet for stemmeretten
og medbestemmelse i samfunnet?
Takk til alle de 280 000 damene som var med
på underskriftskampanjen den gang. Vi må
ikke hvile på «laurbærbladene», men vise at
MedLeMsbLadet for 50 år sideN
disse damene gjorde det rette for oss. Bruk
din stemmerett og påvirk andre til å gjøre det
samme. N.K.S.-ambassadør Hanne Krogh er
rundt med stemmerettskonserten «Ikke gi
deg, jente». Denne konserten må du få med
deg. Den gjør noe med deg.
Vi er et av verdens beste land å bo i, sier vi,
men er vi det for alle? Stiller vi oss slike
spørsmål, finner vi ut hvem som trenger oss
mest i dag. Det er kvinner som er utsatt for
vold og overgrep, minoritetskvinner, unge
jenter og kvinner i den 3. verden.
N.K.S. har startet et lavterskeltilbud til
voldsutsatte kvinner i Sandnes, Rogaland,
med økonomisk støtte fra Tryg. Her kan
kvinner få veiledningen de trenger for å få/ha
et verdig liv. Takk til alle de damene som har
stått fram i media den siste tida og våget å
fortelle sine historier. De bidrar til at andre i
samme situasjon kan få et bedre liv. Sammen
er vi sterke!
N.K.S. er en viktig organisasjon i samfunnet i
dag. Vi jobber for kvinners helse og livsvilkår.
På grasrota finner vi limet i samfunnet, og
det er der vi finner frivilligheten. Å skape
gode møteplasser, og tilstelninger som
inkluderer alle som vil være med – det
skaper trivelige bygder og bydeler å bo i.
Å bry seg gir glede! Å være engasjert gir
påfyll.
Når dette blad går i trykken, er årets
fylkesårsmøter over. Jeg takker så mye alle
som har hatt verv i fylkene, og ønsker alle
nye tillitsvalgte hjertelig velkommen.
Ha en strålende sommer alle sammen!
eLLeN-sOfIe egeLAND
1. nestleder
Kvinnestemmeretten 50 år
nkS' sitt blad nr. 2 er i det vesentlige viet 50 års jubileet for kvinnenes
alminnelige stemmerett i norge. dagen blir festligholdt ved et stort møte
i Universitetes Aula og mottagelse i Oslo rådhus. kjente foregangskvinners
graver skal bekranses, blant annet Fredrikke Marie Qvams grav
på egge kirkegård i Sanitetsforeningens regi.
Her viderebringes damenes ønske:
Måtte stemmerettsjubileet medvirke til at alle stemmeberettigede kvinner i
vårt land vil bli minnet om, at det bare er 50 år siden de ikke hadde stort de
skulle sagt, mens de i dag kan gå frem til valgurnene og stemme fullt og
fritt. Valget er hemmelig. Stemmeretten er alminnelig. En rett er også en
plikt. Møt frem til urnene på valgets dag!
Lav utdanning gir
dårligere behandling
Flere kvinner enn menn tar ut pensjon før
fylte 62 år. Mens fem prosent av mennene
som var i arbeid som 55-åringer, pensjonerte
seg før fylte 62 år, gjaldt det drøyt
10 prosent av kvinnene. Tilsvarende var
uttaket av pensjon ved fylte 62 år høyere.
15 prosent av de yrkesaktive 55-åringene
med grunnskole eller videregående som
høyeste utdanning hadde også tatt ut
pensjon når de rundet 62 år, mot fem
Lavt utdannede har mindre sjanser til intensivbehandling ved
hjerteinfarkt enn en som er høyt utdannet. det viser en ny studie
som er gjort av forskere ved karolinska institutet. Studien er gjort i
samarbeid med sykehus i Stockholmsområdet og et felles hjerteregister.
den samme studien viser at hvor du er født spiller ingen
rolle for hvilken behandling du får. en rask og korrekt diagnose
minsker farene og skadene ved et hjerteinfarkt, da pasienten får
riktig behandling så tidlig som mulig. denne
typen behandling på en intensivavdeling gir en
bedre prognose enn behandling enn i vanlig
sengeavdeling.
øKt rIsIKO fOr HJerte- Og KArsyKDOM
etter fJerNINg Av LIvMOr
kvinner som har fjernet livmoren kirurgisk, har nesten dobbelt så stor risiko for
hjerte- og karsykdom senere i livet. 5000 kvinner utfører dette inngrepet årlig.
i en fersk norsk studie har rundt 1000 kvinner som har fjernet livmoren kirurgisk
(hysterektomi) blitt sammenlignet med jevnaldrende kvinner med intakt livmor.
Analysene viste at kvinnene med hysterektomi hadde nær dobbelt så stor risiko for
senere å få hjerte- og karsykdom.
Funnene som antyder at kvinner som har gjennomgått hysterektomi kan være i
risikosonen for hjerte- og karsykdom senere, samsvarer med to andre internasjonale
studier. det er imidlertid ikke klart om det er inngrepet i seg selv som gir økt
risiko for hjertesykdommer.
– det kan være slik at kvinner som gjennomgår hysterektomi har større risiko for
hjerte- og karsykdom enn andre kvinner før inngrepet utføres, sier overlege og
forsker Trond Melbye Michelsen ved nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse.
– For å finne ut av dette, må vi gjøre nye studier med annet forskningsdesign,
forklarer Michelsen.
KILDe: FOrSkning.nO
KILDe: kArOLinSkA inSTiTUTeT
Kvinner tidligere ut av arbeidslivet
sMåNytt
prosent av de høyskole- og universitetsutdannede.
Blant lavere utdannede, og
særlig blant hjelpepleiere, omsorgsarbeidere,
renholdere, assistenter og
fagarbeidere, angir nesten halvparten at
helseproblemer og det at de følte seg
slitne, var av stor betydning for tidlig
uttak av full AFP.
KILDe: FAFO-rAPPOrT 2013:12,
TOVe MidTSUndSTAd Og rOy A. nieLSen
røyKere rIsIKerer
å få revMAtIsMe
Bare noen sigaretter om dagen øker
risikoen for revmatisme. en ny
studie, som publiseres i vitenskapstidskriftet
Arthritis research
& Therapy, viser at risikoen
for å få leddgikt fordobles allerede
når man røyker noen få sigaretter
om dagen. Å stumpe røyken minsker
risikoen for å utvikle revmatisme.
Sammenlignet med personer som aldri har røkt har en
eks-røyker økt risiko for å få leddgikt helt opp til femten
år etter røykeslutt.
KILDe: kArOLinSkA inSTiTUTeT
Vil varsle før den
bryter ut
det er for sent å stoppe Alzheimer når de
første symptomene har kommet. Om noen år
kan Alzheimer varsles allerede ti år før
sykdommen bryter ut.
– Alzheimer kommer sigende og kan
allerede ha vært der i ti år før legen kan gi en
diagnose. Problemet er at vi ennå ikke har
noen effektiv måte å stoppe sykdommen på,
påpeker professor Anders Fjell på Psykologisk
institutt ved Universitetet i Oslo.
Sammen med internasjonale forskere fra
blant andre universitetene i Harvard og
Oxford har Anders Fjell og kollegene hans
ved Forskningsgruppe for livsløpsendringer i
hjerne og kognisjon startet et stort
forsknings prosjekt på Alzheimer.
KILDe: APOLLOn.nO
4 Fredrikke nr. 2 / 13 Fredrikke nr. 2 / 13 5