de gir barn en fremtid - Norske Kvinners Sanitetsforening

INtervJUet HiLde CHarLotte soLHeiM
Nytt LIv: For mange år siden valgte Hilde Charlotte Solheim å bryte ut av et voldelig forhold. Hun forteller sin historie i håp om å kunne inspirere andre voldsofre
til å gi seg selv et nytt liv. – det er en menneskerett å våkne opp trygg og glad, understreker Solheim.
inn med morsmelken, sier Solheim
og ler.
Selv meldte hun seg inn i AUF som
15-åring. det første medlemskortet fikk
hun overrakt av daværende AUF-leder,
Jens Stoltenberg.
– det var veldig stas. Tiden i AUF ga
meg også et unikt innblikk i politikk og
samfunnsliv. når jeg møter ungdom, er
jeg alltid i interessert i å høre om hva de
er opptatt av utover sitt eget liv, sitt eget
utseende, eller sin egen skolegang. Jeg
utfordrer dem ofte på samfunnsengasjement.
det er det mest givende man kan
drive med, fordi det gjør deg til et klokere,
rikere og mer ressurssterkt menneske,
sier Solheim.
dette er noe av grunnen til at hun selv
valgte å takke ja til å være rød knappambassadør.
Hennes åpenhet har utløst
et stort engasjement, og Solheim har fått
svært mange tilbakemeldinger fra menn
og kvinner, som selv har vært utsatt for
vold, eller som kjenner noen i en voldelig
relasjon.
– enkelte av de som har tatt kontakt,
har aldri fortalt om sine opplevelser
tidligere. Slikt gjør inntrykk. Mitt råd til
alle som lever med vold eller har hatt
slike opplevelser: Bryt stillheten! Snakk
med noen. det å finne et trygt rom hvor du
kan fortelle om det du har opplevd er et
nødvendig skritt for å mobilisere de
ressursene som finnes rundt deg, av
venner, familie og kolleger.
Flere av de som har kontaktet Solheim,
er ikke selv voldsofre, men kjenner noen
som lever i voldelige forhold.
– Mange jeg har snakket med, mistenker
at noen de kjenner lever med vold. det er
vanskelig å hjelpe noen som ikke ønsker å
hjelpe seg selv. i slike tilfeller tenker jeg
at man likevel kan ta ansvar som medmenneske.
Vis at du bryr deg, og vær til
stede og møt dette på en skikkelig måte
hvis den andre ønsker å snakke om det,
sier Solheim.
Solheim minner om at voldelige
relasjoner, enten det er snakk om fysisk
eller psykisk vold, er noe som kan ramme
alle. ingen fortjener å ha det slik. Likevel
skylder mange voldsofre på seg selv for at
de har havnet i en slik situasjon.
– Jeg er motstander mot å plassere
folk i offerrollen, i den forstand at de
forblir et offer. Å klare å gå videre er et
avgjørende skritt for å sikre livskvaliteten.
Jeg tenker at dette var noe som skjedde
med meg, og at det kan skje med alle. det
var uakseptabelt, og det var ikke min
skyld. Men uhell kan skje, eller man kan
ha uflaks, og man kan velge å gå videre.
Jeg er ikke flinkere enn andre. Mitt ønske
er at min historie kan få andre til å ta tak i
sin egen situasjon, sier hun.
Hun legger til:
– Jeg var ikke utsatt for den groveste
volden. Jeg ble ikke mishandlet hver dag.
det var snakk om enkelthendelser.
i tillegg var han kontrollerende og sjalu. Å
leve i et slikt forhold kan likevel være så
ille at det føles som om livet ikke er verdt
å leve. Sånn skal det ikke være. det er en
menneskerett å kunne våkne opp og føle
seg glad og trygg.
provoserende
ifølge tall fra Barne-, likestillings- og
prOvOsert: Hilde Charlotte Solheim har i flere år vært styremedlem i stiftelsen reform (ressurssenter
for menn). – Vi har en kø av menn som vil gå på sinnemestringskurs, men som ikke får plass. det er provoserende
å tenke på, sier hun.
inkluderingsdepartementet kommer hver
fjerde kvinne i norge å oppleve vold i
nære relasjoner. en av ti opplever å bli
utsatt for grov vold.
Mellom 1992 og 2011 hadde nærmere
50.000 kvinner og over 35.000 barn hatt et
opphold på et krisesenter. rød knappaksjonen
ønsker å rette søkelyset mot at
vold mot kvinner ikke er et kvinneproblem
– det er et menneskerettsproblem, et
demokratisk problem, et likestillingsproblem,
et kriminalitetsproblem og et
helseproblem.
rød knapp-aksjonen har fått stor
oppmerksomhet etter at den ble lansert
i januar i år. de fire hullene i den røde
knappen symboliserer fire områder det er
spesielt viktig å rette oppmerksomheten
mot: rettigheter, hjelpetilbud, forebygging
og forskning. de som bærer den røde
knappen bidrar til å vise at vold mot
kvinner aldri aksepteres, og at det ikke
«Jeg tenker at dette var noe som skjedde
med meg, og at det kan skje med alle».
HIlde CHArlOtte SOlHeIM
skal ties ihjel. norske kvinners
Sanitetsforening (n.k.S.) står bak rød
knapp-kampanjen i samarbeid med syv
andre organisasjoner: den norske kirke,
islamsk råd, reform (ressurssenter for
menn), krisesentersekretariatet, Virke,
Juridisk rådgivning for kvinner (JUrk) og
Pensjonsistforbundet.
dette året er Solheim en av flere
profilerte kvinner, som går i bresjen
for rød knapp-kampanjen. i bloggen
sin skriver hun åpenhjertig om sitt
engasjement:
«Jeg har brukt min deltakelse i rød
knapp og min historie til å ta et oppgjør
med det å holde på fasaden for enhver
pris, når du egentlig har det helt forferdelig.
«Fallet» fra hus, fine ferier og det
såkalte perfekte liv er ikke så stort. det
finnes hjelp, og det er faktisk mulig å
starte på nytt. Venner og familie er der, vi
må bare la dem få lov. det er ikke min
skyld at jeg ble utsatt for vold».
– ingen ønsker å fremstå som ressurssvak,
eller som en som ikke mestrer livet
sitt. Vi må ta et oppgjør med den skammen
og skyldfølelsen, som mange
voldsofre bærer på. Å være tydelig på at
vold er uakseptabelt er noe alle kan bidra
med, selv om man ikke er et offer selv,
sier hun.
20 Fredrikke nr. 2 / 13 Fredrikke nr. 2 / 13 21