de gir barn en fremtid - Norske Kvinners Sanitetsforening

Fredrikke 

Norske kviNNers saNitetsforeNiNg Nr. 2 I Mai 2013 I 98. årgaNg 

Hilde Charlotte Solheim: 

Hun bryter 

stillheten 

«Alle» vil ha 

en rød knapp 

Stemmerett 

og jentefest 

de gir barn 

en fremtid 

Fredrikke nr. 2 / 13 1

Arven etter Fredrikke 

«naar der ingen kamp er, vindes ingen Seier» (Fredrikke i brev til ektemannen Anton 

3. januar 1861.) 

Alle har vi forbilder eller mennesker som vi ser, eller har sett, opp til. Ofte er det 

mennesker som ikke lenger lever. Likevel spør vi oss ofte: Hva vil hun eller han sagt 

til dette? Jeg spør meg: Hva ville Fredrikke sagt og gjort i dag? dette har blitt et enda mer 

aktuelt spørsmål etter at jeg har lest biografien om henne av Magnhild Folkvord, «Fredrikke 

Marie Qvam, rabaldermenneske og strateg». i denne boken kommer vi tettere på 

mennesket Fredrikke. Og jeg tenker, hva ville hun ha skapt rabalder om i dag? Hvilke 

saker er like viktig i dag som kampen mot tuberkulose og for stemmeretten? 

det kommer frem at selv om hun glødet og var strateg og lobbyist, lot hun ofte andre være i front. Hun var 

opptatt av menneskene og sakene. det er kanskje grunnen til at n.k.S. også «arbeidet i det stille», for andre 

mennesker der de bor. Jeg tror Fredrikke hadde skapt rabalder for å 

skape bedre livsvilkår for kvinner i norge og globalt. Jeg tror hun ville 

ha stått på barrikadene på vegne av norge i Fn. Jeg tror hun hadde 

stått i spissen for å bekjempe vold mot kvinner og de konsekvenser 

det har for barn. 

Fredrikke var med på å sette «hvit slavehandel» på dagsorden. 

Unge jenter som trodde de skulle få arbeid i utlandet ble solgt for å bli 

prostituerte. i 1909 i Toronto ble begrepet endret til «kvinnehandel», 

problemet omfattet ikke bare hvite. noe senere (1921) ble begrepet 

endret til «handel med kvinner og barn». Fredrikke deltok på mange 

internasjonale kongresser, noe som viser hennes globale engasjement. 

i dette samarbeidet søkte hun allianser. Jeg tror hun ville ønsket vår 

allianse rød knapp-kampanjen velkommen. 

Med en kvinne som Fredrikke som ledestjerne, mener jeg det er viktig 

at vi er tro mot de grunnleggende verdier som er nedfelt i vår formålsparagraf. 

Vi må ikke miste av syne hvem vi er til for. Og vi må se menneskene 

i den tiden vi lever i. Arven etter Fredrikke innebærer å se mennesker 

som trenger oss mest i dag, sette klare mål og å velge strategier for 

å nå de. det er det som skal skje på landsmøtet på Lillehammer. Jeg 

håper mange kommer dit for å delta i denne viktige debatten. 

nå som jeg synes å kjenne Fredrikke litt bedre kommer jeg på et sitat: 

«kjemp for alt hva du har kjært…». Hun gjorde det – på hjemmebane, 

i organisasjonslivet og for landet. 

Og så tror jeg at hun ville sagt det samme som Fns generalsekretær 

sa 8. mars i år: «et løfte er et løfte. Tiden er inne for å få slutt på vold mot 

kvinner». For å lykkes må det brede allianser til – ikke minst politisk vilje 

og handling. Fredrikke satte krav til beslutningstakere. Så kjære 

sanitetskvinner. Til høsten er det stortingsvalg. Vær aktive i valgkampen 

på n.k.S. sin hovedsak vold mot kvinner og konsekvenser for barn. delta 

på møter og still spørsmål. eller for å si det med Hanne krogh: 

Kom deg ut på banen jente! 

Frem til da: nyt sommeren. 

Anne-Karin Nygård 

geNeraLsekretÆr 

2 Fredrikke nr. 2 / 13 

Fredrikke 

UtgIver 

norske kvinners Sanitetsforening 

Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et 

opplag på cirka 54 000 eksemplarer. Bladet 

distribueres vederlagsfritt til medlemmer og 

personer som slutter opp om organisasjonen. 

Bladet Fredrikke er oppkalt etter n.k.S.’ 

grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. ettertrykk 

tillatt, husk å oppgi kilde. innsendt materiell vil 

ikke bli returnert. redaksjonen er avsluttet 

6. mai 2013. 

reDAKtør 

Marianne J. Seip 

Telefon: 24 11 56 20 

e-post: fredrikke@sanitetskvinnene.no 

UtgAveANsvArLIg 

Beate Framdal 

MAterIeLLfrIst Nr 3/2013 

16. august 

DesIgN Og preseNtAsJON 

Metro Branding AS 

tryKK 

Aller Trykk AS 

ANNONser 

Per Sletholt & Co. Telefon: 23 30 21 30 

Fax: 23 30 21 31 e-post: per@pssport.no 

iSSn 0808-3878 

fOrsIDefOtO 

Per-Åge eriksen 

svANeMerKet 

Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, 

er godkjent som svanemerket bedrift. 

det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til 

miljømerking av papir, trykkfarge og hele 

trykk prosessen. 

6 

Jobber for barnas beste 

i 91 år har barn og unge på barneverninstitusjonen 

Brusetkollen fått et håp om at det er en fremtid 

også for dem. 

12 

en skikkelig 

jentefest 

Hilde Charlotte solheim 

«ikke gi deg , jente», 

synger Hanne krogh, 

Stemmerett er også 

jentefest. 

22 

100 000 røde knapper 

er snart delt ut. 

«Alle» vil være med på å 

stoppe vold mot kvinner. 

hadde fin fasade og blått øye. nå ber hun 

voldsofre om å bryte stillheten. 

rød knapp 

18 

INNHOLD 

2 generalsekretærens hjørne 

4 organisasjonsleder 

5 smånytt 

6 gir barn en fremtid 

12 Jentefest og stemmerett 

18 Hun bryter stillheten 

22 «alle» vil ha røde knapper 

26 kløverdamen 

28 sanitetskvinner fra fjord til fjell 

34 organisasjonsnytt 

44 sanitetsnorge rundt

OrgANIsAsJONsLeder 

Bry seg = Verdivalg 

Hei alle sammen! 

I skrivende stund 

er jeg mektig 

imponert over 

alle sanitetsdamer. 

I Rød 

knapp-kampanjen 

bærer dere røde knapper og sprer budskapet 

om NULLTOLERANSE FOR VOLD MOT 

KVINNER, med stort engasjement og glød 

– og også for stemmeretten. Dette er to 

kjempeviktige saker for oss damer, ikke bare 

lokalt og nasjonalt, men også internasjonalt. 

Jeg spør meg: Hadde vi hatt det velferdssamfunnet 

vi har i dag, hvis ikke de fire store 

for 100 år siden hadde kjempet for stemmeretten 

og medbestemmelse i samfunnet? 

Takk til alle de 280 000 damene som var med 

på underskriftskampanjen den gang. Vi må 

ikke hvile på «laurbærbladene», men vise at 

MedLeMsbLadet for 50 år sideN 

disse damene gjorde det rette for oss. Bruk 

din stemmerett og påvirk andre til å gjøre det 

samme. N.K.S.-ambassadør Hanne Krogh er 

rundt med stemmerettskonserten «Ikke gi 

deg, jente». Denne konserten må du få med 

deg. Den gjør noe med deg. 

Vi er et av verdens beste land å bo i, sier vi, 

men er vi det for alle? Stiller vi oss slike 

spørsmål, finner vi ut hvem som trenger oss 

mest i dag. Det er kvinner som er utsatt for 

vold og overgrep, minoritetskvinner, unge 

jenter og kvinner i den 3. verden. 

N.K.S. har startet et lavterskeltilbud til 

voldsutsatte kvinner i Sandnes, Rogaland, 

med økonomisk støtte fra Tryg. Her kan 

kvinner få veiledningen de trenger for å få/ha 

et verdig liv. Takk til alle de damene som har 

stått fram i media den siste tida og våget å 

fortelle sine historier. De bidrar til at andre i 

samme situasjon kan få et bedre liv. Sammen 

er vi sterke! 

N.K.S. er en viktig organisasjon i samfunnet i 

dag. Vi jobber for kvinners helse og livsvilkår. 

På grasrota finner vi limet i samfunnet, og 

det er der vi finner frivilligheten. Å skape 

gode møteplasser, og tilstelninger som 

inkluderer alle som vil være med – det 

skaper trivelige bygder og bydeler å bo i. 

Å bry seg gir glede! Å være engasjert gir 

påfyll. 

Når dette blad går i trykken, er årets 

fylkesårsmøter over. Jeg takker så mye alle 

som har hatt verv i fylkene, og ønsker alle 

nye tillitsvalgte hjertelig velkommen. 

Ha en strålende sommer alle sammen! 

eLLeN-sOfIe egeLAND 

1. nestleder 

Kvinnestemmeretten 50 år 

nkS' sitt blad nr. 2 er i det vesentlige viet 50 års jubileet for kvinnenes 

alminnelige stemmerett i norge. dagen blir festligholdt ved et stort møte 

i Universitetes Aula og mottagelse i Oslo rådhus. kjente foregangskvinners 

graver skal bekranses, blant annet Fredrikke Marie Qvams grav 

på egge kirkegård i Sanitetsforeningens regi. 

Her viderebringes damenes ønske: 

Måtte stemmerettsjubileet medvirke til at alle stemmeberettigede kvinner i 

vårt land vil bli minnet om, at det bare er 50 år siden de ikke hadde stort de 

skulle sagt, mens de i dag kan gå frem til valgurnene og stemme fullt og 

fritt. Valget er hemmelig. Stemmeretten er alminnelig. En rett er også en 

plikt. Møt frem til urnene på valgets dag! 

Lav utdanning gir 

dårligere behandling 

Flere kvinner enn menn tar ut pensjon før 

fylte 62 år. Mens fem prosent av mennene 

som var i arbeid som 55-åringer, pensjonerte 

seg før fylte 62 år, gjaldt det drøyt 

10 prosent av kvinnene. Tilsvarende var 

uttaket av pensjon ved fylte 62 år høyere. 

15 prosent av de yrkesaktive 55-åringene 

med grunnskole eller videregående som 

høyeste utdanning hadde også tatt ut 

pensjon når de rundet 62 år, mot fem 

Lavt utdannede har mindre sjanser til intensivbehandling ved 

hjerteinfarkt enn en som er høyt utdannet. det viser en ny studie 

som er gjort av forskere ved karolinska institutet. Studien er gjort i 

samarbeid med sykehus i Stockholmsområdet og et felles hjerteregister. 

den samme studien viser at hvor du er født spiller ingen 

rolle for hvilken behandling du får. en rask og korrekt diagnose 

minsker farene og skadene ved et hjerteinfarkt, da pasienten får 

riktig behandling så tidlig som mulig. denne 

typen behandling på en intensivavdeling gir en 

bedre prognose enn behandling enn i vanlig 

sengeavdeling. 

øKt rIsIKO fOr HJerte- Og KArsyKDOM 

etter fJerNINg Av LIvMOr 

kvinner som har fjernet livmoren kirurgisk, har nesten dobbelt så stor risiko for 

hjerte- og karsykdom senere i livet. 5000 kvinner utfører dette inngrepet årlig. 

i en fersk norsk studie har rundt 1000 kvinner som har fjernet livmoren kirurgisk 

(hysterektomi) blitt sammenlignet med jevnaldrende kvinner med intakt livmor. 

Analysene viste at kvinnene med hysterektomi hadde nær dobbelt så stor risiko for 

senere å få hjerte- og karsykdom. 

Funnene som antyder at kvinner som har gjennomgått hysterektomi kan være i 

risikosonen for hjerte- og karsykdom senere, samsvarer med to andre internasjonale 

studier. det er imidlertid ikke klart om det er inngrepet i seg selv som gir økt 

risiko for hjertesykdommer. 

– det kan være slik at kvinner som gjennomgår hysterektomi har større risiko for 

hjerte- og karsykdom enn andre kvinner før inngrepet utføres, sier overlege og 

forsker Trond Melbye Michelsen ved nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse. 

– For å finne ut av dette, må vi gjøre nye studier med annet forskningsdesign, 

forklarer Michelsen. 

KILDe: FOrSkning.nO 

KILDe: kArOLinSkA inSTiTUTeT 

Kvinner tidligere ut av arbeidslivet 

sMåNytt 

prosent av de høyskole- og universitetsutdannede. 

Blant lavere utdannede, og 

særlig blant hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, 

renholdere, assistenter og 

fagarbeidere, angir nesten halvparten at 

helseproblemer og det at de følte seg 

slitne, var av stor betydning for tidlig 

uttak av full AFP. 

KILDe: FAFO-rAPPOrT 2013:12, 

TOVe MidTSUndSTAd Og rOy A. nieLSen 

røyKere rIsIKerer 

å få revMAtIsMe 

Bare noen sigaretter om dagen øker 

risikoen for revmatisme. en ny 

studie, som publiseres i vitenskapstidskriftet 

Arthritis research 

& Therapy, viser at risikoen 

for å få leddgikt fordobles allerede 

når man røyker noen få sigaretter 

om dagen. Å stumpe røyken minsker 

risikoen for å utvikle revmatisme. 

Sammenlignet med personer som aldri har røkt har en 

eks-røyker økt risiko for å få leddgikt helt opp til femten 

år etter røykeslutt. 

KILDe: kArOLinSkA inSTiTUTeT 

Vil varsle før den 

bryter ut 

det er for sent å stoppe Alzheimer når de 

første symptomene har kommet. Om noen år 

kan Alzheimer varsles allerede ti år før 

sykdommen bryter ut. 

– Alzheimer kommer sigende og kan 

allerede ha vært der i ti år før legen kan gi en 

diagnose. Problemet er at vi ennå ikke har 

noen effektiv måte å stoppe sykdommen på, 

påpeker professor Anders Fjell på Psykologisk 

institutt ved Universitetet i Oslo. 

Sammen med internasjonale forskere fra 

blant andre universitetene i Harvard og 

Oxford har Anders Fjell og kollegene hans 

ved Forskningsgruppe for livsløpsendringer i 

hjerne og kognisjon startet et stort 

forsknings prosjekt på Alzheimer. 

KILDe: APOLLOn.nO 

4 Fredrikke nr. 2 / 13 Fredrikke nr. 2 / 13 5

teMA: osLo saNitetsforeNiNg brUsetkoLLeN 

Jobber for 

BArnAS BeSte 

–vi trenger alle en rød tråd i livet, mennesker som kjenner oss og bryr seg. 

For meg er disse damene min røde tråd og mitt anker, sier Anya. Her sammen 

med miljøterapeutene Sanam H. rognes (t.v.) og Lisbeth eskedal. 

Vakkert beliggende i Asker, med utsikt over Oslofjorden, 

ligger Oslo Sanitetskvinners barnevernsinstitusjon Brusetkollen. 

I 91 år har barn og unge fått hjelp og omsorg her. 

teKst Og fOtO: Gøril EmiliE HEllEn 

Allerede på tunet, der brunmalte tømmerhus 

og et gammelt stabbur omkranser 

plassen, er den gode stemningen 

slående. Stemningen forsterkes idet vi 

kommer inn i huset, der historie, tradisjon 

og sanitetskvinnenes utrettelige arbeid 

for barn og unge sitter i de hundre år 

gamle veggene. Her har oppvoksende 

generasjoner i over 90 år tråkket inn og 

ut. Her har unge mennesker med mer 

eller mindre tunge historier å bære på, 

fått hjelp til å takle livet. 

Hjemmekoselig 

Lukten av nystekte vafler strømmer ut av 

det romslige kjøkkenet der husmor 

Monica Mollum holder til. Like innenfor 

kjøkkendøra henger en plakat med 

påskriften Humor er den korteste veien 

mellom mennesker. Her er det høyt under 

taket, både billedlig og bokstavelig. 

Smilet og latteren er sjelden langt unna. 

– Hjemmekoselig stemning er viktig, 

sier Monica med et smil over vaffeljernet, 

for mat, lukter og smak er også en viktig 

del av barndommens erfaringer. 

godlukten snor seg videre gjennom 

huset, ut i gangen og oppover den brede 

trappa opp til andre etasje. der venter 

institusjonsleder kristian Bredby, 

miljøterapeutene Lisbeth eskedal og 

Sanam Henriksen rognes – og Anya 

Heiberg (21), én av dem som i dag er 

tilknyttet Brusetkollen i form av ettervern. 

Anya er et flott eksempel på den 

positive effekten av støtte og oppfølging, 

også etter fylte 18. da slår den gode 

effekten inn, eller det som på Brusetkollen 

gjerne omtales som Mirakeleffekten 

(se egen sak om ettervern. Se også 

eget intervju med Anya på de neste 

sidene). 

fra friluftskole til barnevernsinstitusjon 

Til å begynne med var Brusetkollen en 

friluftskole for tuberkuløse, fattige og 

underernærte barn. i årenes løp fikk 

stadig flere barnevernsbarn plass på 

Brusetkollen, og i løpet av 1990-tallet ble 

det en ren barnevernsinstitusjon, tett 

knyttet opp mot Brusetkollen skole, 

spesialskole og pedagogisk ressurs senter 

for hele Osloskolen. 

– Vi setter alltid barna først, noe som er 

helt i tråd med tankegangen i norske 

kvinners Sanitetsforening. Følgelig er vi 

ingen iA-bedrift, da målet vårt ikke er å 

tilrettelegge for de ansatte, men for barna 

og ungdommene som er tilknyttet 

Brusetkollen, forteller kristian som har 

vært institusjonsleder siden 1998. 

rustes til å klare seg selv 

Av samme grunn er heller ikke Bruset- 

«Vi setter alltid barna først, noe som er 

helt i tråd med tankegangen i norske 

Kvinners Sanitetsforening». 

KrIStIAn BredBy 



kollen større enn at det lar seg gjøre å 

skreddersy gode løsninger for hvert 

enkelt barn. i dag er det totalt 55 registrerte 

plasser for barn og ungdommer/ 

unge voksne i alderen 6–23 år. For noen 

er Brusetkollen hverdag i noen få måneder, 

for andre et hjem i flere år. 

Selv om hver og en som kommer hit har 

tunge erfaringer med seg i bagasjen, 

enten det gjelder familieforhold eller 

utfordringer knyttet til skolehverdagen, 

blir de sett og møtt med respekt. 

– Målet vårt er å ruste ungene og ungdommene 

til å kunne klare seg selv en dag. Og fordi alle er 

forskjellige, trenger de ulik veiledning og oppfølging. 

det får de her på Brusetkollen, sier 

kristian. 

Fokus på skole 

og utdanning 

skole og utdanning er svært høyt prioritert på Brusetkollen, 

og personalet gjør mye for å hjelpe ungdommene 

gjennom skolekverna. 

– Utdanning er så viktig, og vi pusher og dytter ungdommene, 

vekker dem om morgenen og kjører dem til skolen 

om nødvendig, forteller miljøterapeutene Sanam og 

Lisbeth. 

Og det nytter! Ved avdeling Sophie, som er en avdeling 

for ettervern for ungdom i alderen 17–23 år, der også 

Anya er tilknyttet, har 15 av 19 gjennomført eller er i gang 

med videregående skole. Fem av disse 19, deriblant Anya, 

er også i gang med høyere utdanning. 

– de gode resultatene er først og fremst ungdommenes 

fortjeneste. Og det forteller oss at dette er ungdom som 

kan og vil, bare de får litt hjelp på veien, understreker 

Lisbeth og Sanam. 


BrUsetKOLLeN 

• Barnevernsinstitusjon i Asker som drives og eies av 

Oslo Sanitets forening. 

• Feiret 90-årsjubileum i 2012, og har i alle disse årene 

jobbet med omsorg for barn og unge. 

• gir omsorgstilbud til barn og ungdom fra 6–23 år 

fordelt på sju avdelinger: barneavdeling, ungdomsavdelinger, 

omsorgsbaser (forsterkede fosterhjem) og 

en egen avdeling for ettervern. 

• Tilbyr helhetlig utredning av barn og foreldre samt 

familie- og nettverksarbeid etter oppdrag fra 

kommuner og bydeler. 

• gir også bistand til kommuner og bydeler ved samvær 

mellom barn og foreldre hvor det kreves aktivt tilsyn 

eller tilrettelegging for samværet. 

• er en ideelt drevet institusjon med avtaler med stat og 

kommuner basert på offentlige anbudsrunder. 

• kort vei til eierne og beslutningstakerne, noe som gir 

stor fleksibilitet og mulighet til omstilling, også når 

det gjelder overordnede økonomiske og strategiske 

beslutninger. 

(Kilde: www.brusetkollen.no) 

«Hvis jeg for fem år siden hadde møtt 

meg selv som den jeg er i dag, ville jeg 

ikke trodd det var meg. Men dét er det». 

AnyA HeIBerg 

Med verden for sine føtter 

Anya Heiberg (21) smiler stolt. Hun har 

akkurat fortalt historien sin, som er en 

fortelling om en turbulent barndom, korte 

og lange opphold ved ulike barnvernsinstitusjoner 

rundt om landet, avløst av 

perioder i en fosterfamilie. det er bare et 

par timer siden vi møttes for første gang. 

da ga hun meg et fast håndtrykk og et 

trygt og direkte blikk. Og et smil. Hun 

smiler i det hele tatt mye, Anya. Med god 

grunn. For hun har kjempet hardt for å 

komme dit hun er i dag; hun er heltidsstudent 

ved Høgskolen i Oslo og eier av 

sin egen leilighet i Oslo. Hun er sjef i sitt 

eget liv. Livet ligger foran henne. At det 

skulle gå så bra, var ingen selvfølge. 

tilbake på gamle tomter 

Anya er tilbake på gamle tomter. På besøk 

BArNeverNet 

denne gangen, til det stedet som var hjem 

for henne i viktige perioder av ungdomstiden. 

Fremdeles er hun under Brusetkollens 

paraply, på såkalt ettervern, med 

løfte om støtte og oppfølging så lenge hun 

trenger det. de gode støttespillerne ved 

institusjonen er viktige for henne. Og det 

er nettopp det de er: støttespillere. 

Jobben er det Anya selv som må gjøre. 

– Jeg har vært i barnevernet siden jeg 

var ni år, og jeg har mange turbulente og 

tøffe år bak meg. når ingenting rundt deg 

er forutsigbart, når du flytter fra sted til 

sted, mellom ulike fosterfamilier og 

institusjoner, da blir livet på en måte på 

vent. Og når du ikke vet hvor lenge du skal 

være et sted, prøver du å ikke knytte deg 

følelsesmessig til menneskene du møter. 

Men det er umulig, for alle trenger 

• Omtrent 46 500 barn får hvert år hjelp av barnevernet. 

• Bufetats statistikk for de senere årene viser at flere barn og unge får hjelp i 

hjemmet, flere bor i fosterhjem og færre på institusjon. 

• Statlige institusjoner dekker omtrent halvparten av behovet for institusjonsplasser, 

resten kjøpes av private organisasjoner. Av disse står ideelle 

organisasjoner, deriblant norske kvinners Sanitetsforening, for ca 40 prosent. 

• institusjonene må være godkjente og tilfredsstille kravene til kvalitet i henhold 

til forskriftene. 

• Bufetat kjøper barneverntjenester for 1,5 til 2 milliarder kroner årlig. 

• Barn og unge som er på barnevernsinstitusjon skal i størst mulig grad ha et 

normalt liv, og skal gis den omsorg og behandling de har behov for. 

Samtidig skal barnas rettssikkerhet ivaretas. 

(Kilde: Bufetat) 

tilknytning. da jeg kom til Brusetkollen 

for andre gang, noen måneder før jeg fylte 

17, fikk jeg vite at her skulle jeg bli. For 

meg var det utrolig viktig. Jeg møtte 

mennesker som ikke støtet meg vekk 

eller ga meg opp selv om jeg var sinna, 

frekk og urimelig. Jeg visste at jeg likevel 

fikk sove i den samme sengen som i går, 

som i morgen og dagen etter der igjen. 

det er ufattelig viktig, sier Anya. 

Med livet foran seg 

– Sanam, Lisbeth og de andre er der ikke 

for å synes synd på meg. de behandler 

meg som en voksen, stiller krav og 

forventer innsats. i det ligger det mye 

omsorg. de er der både når det går bra og 

når jeg trenger litt ekstra støtte. det er 

viktig at man ikke bare setter inn støtet 

når det røyner på, men at det er et 

apparat der hele veien. da er det lettere å 

fange opp ting før det blir for vanskelig. 

Som barnevernsbarn mangler man ofte 

det nettverket som trengs når man 

snubler i livet. For meg er Brusetkollen 

dette nettverket, og jeg har trygghet i at 

de ikke slipper meg før jeg er klar. 

Våren er så vidt i anmarsj. Anya er klar 

for sin andre skriftlige høyskoleeksamen. 

Temaet er pedagogikk, et fag hun allerede 

har avlagt muntlig eksamen i, og bestått 

med glans. 

– Jeg gruer meg, men hver gang jeg 

skal gjøre noe som er litt skummelt, 

tenker jeg at jeg har vært gjennom tøffere 

og mer krevende ting før, så dette klarer 

jeg! sier Anya med et smil. de som 

kjenner henne, er ikke et øyeblikk i tvil om 

at hun har rett. 



Anders Lunde tilbyr i 2010: 

Anders Lunde tilbyr: 

19/2 Rørosmartnan, 3 dgr. 

Anders Lunde tilbyr i 2010: 

19/2 Rørosmartnan, 3 dgr. Juli Juli Stiklestad Stiklestad med med 

12/4 Holland, 12/4 Holland, 7 dgr. 7 dgr. 

Trondheim, 3 dgr. 3 dgr. 

Turer i 2013: 

23/3 30/5 Påskemarked Sommer 30/5 i Sommer Rostock i Tyrol m. (Seefeld) i Tyrol (Seefeld) Juli 27/8 Juli Rüdesheim, Peer Peer Gynt Rhin Gynt Spelet – Moseldalen, Spelet 7 dgr. 

Köbenhavn, med Pasjonsspillet 5 med dgr Pasjonsspillet i i 14/9 Cognac ved Gålåvannet, ved og Paris, Gålåvannet, 12 dgr. 3 dgr. 3 dgr. 

15/4 Holland, 7 dgr. 

Oberammergau, 

Oberammergau, 

9 dgr. 

9 dgr. 27/9 

Sep. 

Sep. USA, Midtvesten 

Rundtur 

Rundtur 

i Midtvesten, 

i m. Midtvesten, 

Norsk Høstfest i Minot, 

2/6 Bornholm, Juni 5 dgr. Bornholm, 4 dgr. 

Nord Dakota, Minnesota, 14 dgr. Sør-Dakota og 

Juni 8/7 Sommer Bornholm, i Tyrol, Seefeld, 4 dgr. 10 dgr. 

2/10 Spania, Minnesota, Costa Brava, Sør-Dakota 14 dgr. og 

Juni Helgeland og Lofoten, 9 dgr. Nord Dakota med Norsk 

12/7 Juni Evert Helgeland Taube Spelen, 

16/7 Evert 

og 3 

Taube 

Lofoten, dgr. 

Spelen, 

9 dgr. 15/11 Julemarked 

3 dgr. 

Nord 

Høstfest 

Dakota i Liseberg, 

i Minot, 

med Göteborg, Norsk 3 dgr. 

21/7 Finland, Saima Kanal, 6 dgr. 

24/11 Julemarked i Rostock, 5 dgr. 14 dgr. 

16/7 Evert Taube Spelen, 3 dgr. Høstfest i Minot, 14 dgr. 

6/8 Peer Gynt, 4 dgr. 

BE OM PROGRAM ! 

OPPLAND ARRANGEMENT AS 

Tlf.: 61 12 06 00 www.opplarr.no 


– vi er veldig opptatt 

av utdanning her på 

Brusetkollen – og vi er 

utrolig stolte av Anya! 

sier institusjonsleder 

kristian Bredby. 

Viktig med 

ettervern 

Juridisk sett er vi voksne når vi fyller 18. Men hvor mange 

oss er egentlig i stand til å klare oss helt alene? 

– ettervern er uhyre viktig! fastslår kristian Bredby, 

mangeårig institusjonssjef ved Brusetkollen. Han viser til 

undersøkelser og forskning om hvordan det har gått med 

barn og unge som har vært i barnevernet, og som får 

minimalt med oppfølging etter fylte 18. 

– det er trist lesing. Mange får ikke tatt utdanning. de 

tjener mindre enn gjennomsnittet. Lever kortere. Men, 

legger han til, og skisserer en helt annen fremtidsvisjon: 

Mirakeleffekten 

– Hva skjer hvis vi følger opp ungdommene tett i ett år etter 

fylte 18? Livskvaliteten vokser enormt. Med litt ekstra hjelp 

og støtte klarer mange å fullføre utdanning. Fyller du på 

med to års oppfølging, slik vi aller helst gjør her på Brusetkollen, 

begynner miraklene å skje. den ekstra tiden gjør at 

disse ungdommene får et liv som kan sammenlignes med 

ungdommer som får støtte fra egne familier. 

Miljøterapeutene Sanam Henriksen rognes og Lisbeth 

eskedal, nikker – og lar Anya Heiberg snakke for dem alle. 

– ettervernet har betydd enormt mye for meg. Hadde jeg 

blitt slengt ut av en institusjon da jeg fylte 18, ville det 

neppe gått så bra. det samme gjelder for andre jeg kjenner 

her fra Brusetkollen, og som har fått ettervern. Hvor mye 

godt gjør det egentlig for samfunnet at tidligere barnevernsbarn 

havner på nAV? På sikt koster det enormt masse 

penger. Med litt mer satsing på ettervern ville enda flere 

blitt i stand til å ta utdanning og forsørge seg selv, sier 

Anya. 

Undersøkelser, blant annet fra nOVA (norsk institutt for 

forskning om oppvekst, velferd og aldring) fastslår at 

ettervern har svært god effekt. Til sammenlikning får de 

fleste unge voksne som ikke har vært i barnvernet, hjelp av 

foreldrene sine i ung voksen alder. 

BET VEC 

– den naturlige ”betennelses-tabletten” 

Hvem kan bruke BET VEC ? 

De som har: 

✓ Betennelse i muskler, sener og ledd, med de 

typiske problemene som smerter, stivhet og 

bevegelsesinnskrenkning 

✓ Betennelse i bindevev og nerver, med de 

typiske problemene som hevelse, kribling 

og smerter 

✓ Betennelse i nakke/skulder og arm, med de 

typiske problemene som stiv nakke/skulder, 

hodepine, stivhet og ømhet i skulder og armpartiet 

✓ Betennelse i mage/tarm systemet, som kramper, 

urolig mage og varierende avføring 

✓ Betennelse i luftveiene, som slimdannelse 

i øre-nese-hals og bihuler, hoste og kremting 

BET VEC’s unike resept er mer målrettet 

mot betennelser enn andre urter og 

antioksidanter! 

RING I DAG! 55 50 68 62 Eller send din bestilling på telefax: 55 50 68 63 E-Post: vital@helseshop.no 

❑✔Ja takk, send meg GRATIS* 1mnd. forbruk av BET VEC 

Jeg betaler kun porto og eksp. gebyr på kr 69,- etter mottagelsen. 

Jeg er ikke bundet til til noen fremtidige kjøp, men men må melde fra fra innen 14 

dager etter mottatt gratispakke dersom jeg ikke ønsker ønsker flere forsendelser. 

Som abonnent vil vil jeg jeg få få faste forsendelser hver 2. måned for kun 298,- 

fritt levert, uten porto og gebyrer. gebyrer. 

Tilbudet Tilbudet gjelder kun en gang pr. husstand! 

Navn: ......................................................................................................................... 

Adresse: ..................................................................................................................... 

Postnr./sted: .............................................................................................................. 

Underskrift: ................................................................................................................ 

BET VEC inneholder en unik sammensetning 

av de dokumenterte urtene 

boswellia og gurkemeie, som gir en 

meget god effekt på betennelsestilstander 

i kroppen. Store deler av 

befolkningen plages daglig av slike 

tilstander som reduserer deres daglige 

livskvalitet. 

BET VEC: 

- 100% naturlig 

- Dokumenterte ingredienser 

- Hurtigvirkende 

Vital Naturprodukter AS 

Svarsending 7836 

0097 Oslo 

PRODUKSJON: ZIGN.NO

teMA steMMerett 

en skikkelig 

jentefest! 

Jeg kan rope, jeg kan be, jeg kan gråte, jeg kan le, 

jeg kan synge, jeg kan skremme, ingen skal få ta fra meg 

min stemme, sang nærmere 400 damer i alle aldre da Hanne 

Krogh satte i gang allsang om Fredrikke Marie Qvam. 

teKst Og fOtO: inGvild KoløEn 


festen nådde et høydepunkt da Hanne krogh, Jan Thomas og det lokale damekoret champagnepikene sang «La det swinge». 

Mandag 15. april var salen i grimstad 

kulturhus fullsatt, da Sanitetskvinnene i 

Aust-Agder og Hanne krogh inviterte til 

en skikkelig jentefest for å feire hundre år 

med allmenn stemmerett i norge. 

– i kveld skal vi feire de som turte. de 

som risikerte utestengelse og ensomhet 

for at kvinner skulle få like rettigheter 

som menn, åpnet Hanne krogh. 

Og fest ble det, med nære fortellinger, 

rørende engasjement, «La det swinge», 

allsang, vafler og vin. 

«Ikke gi deg, jente» 

Hanne krogh og Sanitetskvinnene 

samarbeider om å arrangere jentefester i 

stemmerettsåret 2013. 

– Jeg er så glad for å få samarbeide 

med Sanitetskvinnene. Jeg ble ekstra 

stolt da jeg lærte at ei av de som sto i 

bresjen for stemmeretten var n.k.S.’ 

grunnlegger Fredrikke Marie Qvam. Jeg 

har så sansen for den dama, sa Hanne 

krogh. Hun har skrevet en egen sang til 

Fredrikke som ble sunget som allsang. 

konserten i grimstad var den første i 

rekken av flere konserter Hanne krogh 

skal holde denne våren og sommeren. 

Sanitetskvinnene i Aust-Agder er glade 

for å invitere til en skikkelig jentefest. 

– Vi skal feire de som har stått på barrikadene, 

de som har kjempet og de som 

fortsatt kjemper. Og så skal vi feire oss 

selv, sier fylkesleder i Aust-Agder Tanja 

Fredensborg, som i ukesvis har stått på 

for å få arrangementet opp og gå. 

– i tillegg til Hanne krogh, er også Jan 



Thomas og jentecoach inger karin Larsen 

med på festen her i grimstad, fortsetter 

Fredensborg. 

fortsatt noe å kjempe for 

Jentefesten har fått navnet «ikke gi deg, 

jente!», oppkalt etter en sang Hanne 

krogh har skrevet om sin farmor. Budskapet 

fra alle som sto på scenen sto i stil 

med navnet: Vær stolt av den du er, ha tro 

på deg selv og ta egne valg. 

Jentecoach inger karin Larsen snakket 

om hvordan jenter skal treffe valgene som 

er riktige for seg, mens stylist Jan 

Thomas delte personlige opplevelser om 

å stå opp for den man er. 

– det er lett å ta stemmeretten for gitt, 

og tenke at 100 år er lenge siden. Men det 

er ikke lenge siden i det hele tatt, sa 

Hanne krogh. 

Hun påpekte at unge jenter i dag 

trenger en påminnelse om at sterke 

kvinner har kjempet hardt for de rettighetene 

vi har i dag. 

Tanja Fredensborg snakket om rød 

knapp-aksjonen og poengterte at kvinner 

fortsatt har kamper å kjempe. 

– Vold mot kvinner er et likestillingsproblem, 

sa Fredensborg. 

Senere på kvelden ble det delt ut røde 

knapper og Hanne krogh sang «evas 

døtre» som hun og Hanne Sørvaag har 

skrevet og dedikert til rød knapp-kampanjen. 

vin og vafler 

Som en avslutning på konserten ble det 

vin og vafler. en kombinasjon av det nye 

og det gamle, det urbane og det jordnære. 

Sanitetskvinnene har fått mye støtte til 

«Jeg håper publikum sitter igjen med tanker 

om at det er viktig og riktig å engasjere seg». 

tAnJA FredenSBOrg 

arrangementet lokalt. kommunen stilte 

med lokale, kinoen med møteplass, et 

utested stilte opp med servering og en 

blomsterbutikk med blomster. i tillegg 

har konserten fått omtale i alle lokalavisene, 

og fylkeslederen har fått 

snakke i både lokalradio og på nrk 

Sørlandet. 

– Jeg håper publikum sitter igjen med 

tanker om at det er viktig og riktig å 

engasjere seg. Og at det er helt greit å 

være seg selv, sier fylkesleder Tanja 

Fredensborg. 

det målet så ut til å være nådd. etter 

summingen rundt vaflene å bedømme var 

samtlige publikummere fornøyde og 

inspirerte etter konserten. 

– da jeg kom ut fra konserten var jeg 

for første gang i mitt liv stolt av å være 

kvinne, sa ei dame tidlig i 40-årene. 

gjengen som sørget for en skikkelig jentefest i grimstad. Fylkesleder Tanja Fredensborg (t.v.), Jan Thomas, Hanne krogh og n.k.S. generalsekretær Anne-karin nygård. 

Fem på festen 

– Hva synes du 

om jentefesten? 

MAy-BeNte spIreNe: 

– det var en veldig fin konsert 

med gode innslag fra alle som var 

på scenen. Jan Thomas ga meg en 

tankevekker om det å ta egne valg. 

grete øvstHUs 

– Jeg har storkost meg. det var spennende 

variasjoner i programmet som ga 

ulike innfallsvinkler til det å være kvinne 

og ta egne valg. det var flott at Hanne 

krogh brukte egne tekster som var 

relatert til sterke personer. når vi i år 

feirer stemmerettsjubileet synes jeg det 

er viktig å minne de unge på hva 

kvinnekamp er, noe hun gjorde på en 

god måte. 

tONe rOsseLAND, Hege KrOgH MyreN Og ANItA Hørte gUNNerseN 

– det var kjempefint! Vi ble faktisk veldig rørt, og det var ikke forventet. Måten 

Hanne krogh formidler på er nær og rørende. 

«Ikke gi deg, jente!» 

Stemmerettsjubileums-Cd 

inspirert av Stemmerettsjubileet og de 

kvinner vi har mye å takke for, har Hanne 

krogh i samarbeid med n.k.S., spilt inn 

Cd’en «ikke gi deg, jente!». 

Assistert av landets fremste musikere 

og produsenter, tyder mye på at dette er 

blitt en innspilling av høy kvalitet og et 

minnerikt jubileums-album. 

den som trekkes sterkest frem, er 

vår grunnlegger Fredrikke Marie Qvam, 

damen som var villig til å organisere 

kvinnene i sanitetshjelp på slagmarken da 

man trodde uavhengighetskrig mot 

Sverige var uunngåelig. Fredrikke var den 

fremste stemmerettsforkjemperen. i 2013 

får hun noe av den æren hun fortjener. 

det blir 12–13 sanger, alle OM kvinner, 

men absolutt ikke bare FOr kvinner. 

Her er det full stemmerett fra første 

sang! 

Hanne Kroghs 

stemmerettsturne 

med sanitetskvinnene 

15. april: grimstad 

23. mai: Stokmarknes 

26. mai: Flekkefjord 

28. mai: Farsund 

29. mai: Haugesund 

30. mai: Steinkjer 

7. juni: drammen 

11. juni: Otta 

13. juni: Molde 

27. august: randaberg 

12. september: Sør-Odal 

27. september: 

Lillehammer n.k.S. landsmøte 



Stemmerettsåret 

«Ikke gi deg, jente!» er et arrangement i rekken av flere 

i forbindelse med stemmerettsåret 2013. Jentekonferanser, 

folkelig feiring 11. juni og stemmerettskampanjen er aktiviteter 

som fortsatt ligger foran oss. 

Stemmerettsåret er et viktig år der 

sanitetskvinnene kan markere seg og vise 

aktualitet for unge kvinner i dag. 

Jentekonferanser i 2013 

n.k.S. har fått innvilget midler fra 

kommunal- og regionaldepartementet til 

å gjennomføre Jentekonferanser i 

stemmerettsjubileet 2013. 

Lokalforeninger som ønsker å 

arrangere Jentekonferanse kan få 

tilskudd fra disse midlene til gjennomføring, 

for eksempel til leie av kursleder 

eller foredragsholdere. For å få støtte til 

arrangementet må konferansen gjennomføres 

i løpet av stemmerettsåret 2013 og 

settes i sammenheng med feiringen av 

stemmeretten. 

Sanitetskvinnene kan være en viktig 

aktør som bidrar til å styrke jenters 

deltakelse i samfunnet gjennom å gi dem 

verktøy som kan bidra til økt selvtillit, 

inspirasjon og motivasjon. n.k.S. har lang 

tradisjon for å arrangere Jentekonferanser, 

og i år har vi mulighet til å knytte 

dette opp til feiringen av stemmerettsjubileet. 

folkelig feiring 

11. juni 1913 ble loven om allmenn 

stemmerett i norge vedtatt av Stortinget. 

denne dagen markeres med en stor 

folkelig feiring på eidsvolls Plass utenfor 

Stortinget og i Oslo sentrum. Her blir det 

bursdagskake, festtaler og underholdning 

fra kl. 15.00. 

Feiringen 11. juni arrangeres av den 

nasjonale stemmerettskomiteen. 

Sanitets kvinnene har i samarbeid med en 

rekke kvinneforeninger planlagt et 

fargerikt festopptog denne dagen, med 

musikk, trommer, faner og flere tusen 

kvinner som feirer kampen våre formødre 

vant for hundre år siden. Opptoget vil gå 

fra Borggården utenfor rådhuset til 

eidsvolls plass. Sanitetskvinnenes bør 

delta i opptoget og markere sin rolle i 

kampen for stemmerett. Vi oppfordrer 

særlig foreningene i Oslo-området til å 

delta. de ti beste bidragene til stemmerettskonkurransen 

"kvinnestemmer" vil 

bli stilt ut utenfor rådhuset denne dagen. 

stemmerettskampanjen 

i forkant av Stortingsvalget er det viktig å 

delta i samfunnsdebatten og jobbe for at 

n.k.S.’ saker kommer på den politiske 

dagsorden. Samtidig er det viktig å 

mobilisere alle til å bruke stemmeretten 

sin, særlig unge kvinner. Vi ønsker 

gjennom fokus på våre saker å fremheve 

viktigheten av å bruke stemmen og 

ikke overlate det til andre å bestemme 

for deg. 

det utarbeides nå en kampanje med 

slagordet: «Jeg (be)stemmer». kampanjen 

retter seg spesielt mot unge, og har 

fokus på hvilke saker det er verdt å bruke 

stemmen sin på. det vil bli produsert 

armbånd, en liten brosjyre og kjørt 

kampanje på sosiale medier med samme 

slagord. Våre saker er de sakene vi vil 

jobbe for at får fokus, og med bakgrunn i 

partiprogrammene vil vi legge ut oversikter 

over hva partiene sier om kvinners 

helse og livsvilkår. de lokale foreningene 

oppfordres til å være synlige og dele ut 

materiell på skoler, markedsdager, 

valgkampsarrangementer eller 

lignende. 

Les mer om stemmeretten på medlemsnettet/tillitsvalgte/stemmerett. 

Prøv alt for damene 

3 UtGaver for kUn 99,- 

50 KR gåR TIL RøD KNaPP! 

Vi stØtteR RØD KNApp-KAmpANJeN 

STOPP VOLD MOT KVINNER 

For hver nye abonnent gir vi 50 kroner til Rød knapp-kampanjen. 

bestill på sms 

Send ABOAFD46 til 2205 

Abonnementsvilkår: Du får 3 utgaver til 99,- hvorav 50,- doneres til Rød knapp-kampanjen. 

Abonnementet fornyes automatisk dersom vi ikke får annen beskjed. 

Kampanjen er gyldig til og med 12. september 2013. 


HiLde CHarLotte soLHeiM 

• født: 13. OkTOBer 1972 

• SIVILStAtUS: SingeL 

• BAKGRUNN: reiSeLiVSdirekTør i Virke 

• AKtUELL: rød knAPP-AMBASSAdør 

AMBAssADør: reiselivsdirektør i Virke, Hilde 

Charlotte Solheim (40), er en av flere profilerte 

kvinner som fronter rød knapp-aksjonen dette året. 

Ber voldsofre 

bryte stillheten 

Hilde Charlotte Solheim (40) levde tilsynelatende det gode liv. 

Fasaden var plettfri, med dyr bolig, eksklusive antrekk og flotte 

ferier. det ingen så, var volden hun ble utsatt for. 

teKst: irinA lEE fOtO: PEr-ÅGE EriKSEn 

Han slo. Hun tiet. Hilde Charlotte Solheim 

valgte å holde kjeft om volden hun ble 

utsatt for av sin samboer. ikke en levende 

sjel fikk vite hva som foregikk bak 

hjemmets fire vegger. ikke søstrene, ikke 

foreldrene. ikke engang hennes nærmeste 

venninner ante hva som foregikk. 

– når du fornekter, glatter over og lyver 

om blåveisene, er det som om bordet 

fanger. det blir enda mer krevende å 

bryte stillheten, sier Hilde Charlotte 

Solheim i dag. 

Brakk nesen 

i forbindelse med rød knapp-kampanjen 

STOPP VOLd MOT kVinner, som ble 

lansert tidligere i år, valgte Solheim å 

fortelle sin historie. Til daglig er hun 

reiselivsdirektør i hovedorganisasjonen 

Virke, og har i forbindelse med sitt arbeid 

vært mye i media. 

– det er ikke behagelig å fortelle denne 

historien. ettersom jeg har såpass mye 

mediekontakt i forbindelse med jobben, 

var jeg også i tvil om det ville være riktig å 

gjøre det. Jeg var dessuten usikker på om 

mine opplevelser var relevante eller 

nyttige i forhold til rød knapp-kampanjen, 

sier Solheim. 

etter samtaler med blant andre 

generalsekretær Anne-karin nygård i 

norske kvinners Sanitetsforening valgte 

Solheim å være åpen. i et samboerforhold 

for mange, mange år siden ble hun utsatt 

for vold. ikke én gang, men flere ganger. 

På sin egen blogg har hun skildret 

episoden som fikk henne til å bryte ut av 

forholdet: «Til slutt kom episoden hvor 

han brakk nesen min. (…) Jeg var en av 

damene som sminket merkene og som løy 

til kolleger, familie og venner om hva som 

var skjedd. da forsto jeg at jeg måtte 

gjøre noe». 

Hun forlot ham, og grep muligheten til 

å starte et nytt liv, på egne bein. Han lot 

henne være i fred. Hun fant etter hvert 

tilbake til tryggheten og tilliten. Før hun 

valgte å gå ut med sin historie denne våren, 

INtervJUet HiLde CHarLotte soLHeiM 

måtte hun tenke gjennom mulighetene for 

om eks-kjæresten ville reagere. det var en 

risiko hun var villig til å ta. Han hadde ikke 

lenger makt over henne. 

– dersom han på noen måte hadde 

nærmet seg meg eller truet meg, ville jeg 

ikke ha nølt med å gå til politiet. Men jeg 

har ikke fått noen reaksjoner fra ham, 

sier Solheim. 

Å anmelde mannen turte hun ikke den 

gang da volden var en realitet. da valgte 

hun å tie. 

politisk aktiv 

Hilde Charlotte Solheim kommer fra en 

ressurssterk og politisk aktiv familie. Hun 

har tilbragt store deler av barndommen 

på diverse komitémøter, og deltok i sitt 

første 8. mars-tog før hun hadde lært 

å gå. 

– Min mor var med på å dra i gang et 

krisesenter i hjembyen, og hun har sittet i 

sentralstyret til Arbeiderpartiet. Man kan 

trygt si at jeg fikk samfunnsengasjementet 


INtervJUet HiLde CHarLotte soLHeiM 

Nytt LIv: For mange år siden valgte Hilde Charlotte Solheim å bryte ut av et voldelig forhold. Hun forteller sin historie i håp om å kunne inspirere andre voldsofre 

til å gi seg selv et nytt liv. – det er en menneskerett å våkne opp trygg og glad, understreker Solheim. 

inn med morsmelken, sier Solheim 

og ler. 

Selv meldte hun seg inn i AUF som 

15-åring. det første medlemskortet fikk 

hun overrakt av daværende AUF-leder, 

Jens Stoltenberg. 

– det var veldig stas. Tiden i AUF ga 

meg også et unikt innblikk i politikk og 

samfunnsliv. når jeg møter ungdom, er 

jeg alltid i interessert i å høre om hva de 

er opptatt av utover sitt eget liv, sitt eget 

utseende, eller sin egen skolegang. Jeg 

utfordrer dem ofte på samfunnsengasjement. 

det er det mest givende man kan 

drive med, fordi det gjør deg til et klokere, 

rikere og mer ressurssterkt menneske, 

sier Solheim. 

dette er noe av grunnen til at hun selv 

valgte å takke ja til å være rød knappambassadør. 

Hennes åpenhet har utløst 

et stort engasjement, og Solheim har fått 

svært mange tilbakemeldinger fra menn 

og kvinner, som selv har vært utsatt for 

vold, eller som kjenner noen i en voldelig 

relasjon. 

– enkelte av de som har tatt kontakt, 

har aldri fortalt om sine opplevelser 

tidligere. Slikt gjør inntrykk. Mitt råd til 

alle som lever med vold eller har hatt 

slike opplevelser: Bryt stillheten! Snakk 

med noen. det å finne et trygt rom hvor du 

kan fortelle om det du har opplevd er et 

nødvendig skritt for å mobilisere de 

ressursene som finnes rundt deg, av 

venner, familie og kolleger. 

Flere av de som har kontaktet Solheim, 

er ikke selv voldsofre, men kjenner noen 

som lever i voldelige forhold. 

– Mange jeg har snakket med, mistenker 

at noen de kjenner lever med vold. det er 

vanskelig å hjelpe noen som ikke ønsker å 

hjelpe seg selv. i slike tilfeller tenker jeg 

at man likevel kan ta ansvar som medmenneske. 

Vis at du bryr deg, og vær til 

stede og møt dette på en skikkelig måte 

hvis den andre ønsker å snakke om det, 

sier Solheim. 

Solheim minner om at voldelige 

relasjoner, enten det er snakk om fysisk 

eller psykisk vold, er noe som kan ramme 

alle. ingen fortjener å ha det slik. Likevel 

skylder mange voldsofre på seg selv for at 

de har havnet i en slik situasjon. 

– Jeg er motstander mot å plassere 

folk i offerrollen, i den forstand at de 

forblir et offer. Å klare å gå videre er et 

avgjørende skritt for å sikre livskvaliteten. 

Jeg tenker at dette var noe som skjedde 

med meg, og at det kan skje med alle. det 

var uakseptabelt, og det var ikke min 

skyld. Men uhell kan skje, eller man kan 

ha uflaks, og man kan velge å gå videre. 

Jeg er ikke flinkere enn andre. Mitt ønske 

er at min historie kan få andre til å ta tak i 

sin egen situasjon, sier hun. 

Hun legger til: 

– Jeg var ikke utsatt for den groveste 

volden. Jeg ble ikke mishandlet hver dag. 

det var snakk om enkelthendelser. 

i tillegg var han kontrollerende og sjalu. Å 

leve i et slikt forhold kan likevel være så 

ille at det føles som om livet ikke er verdt 

å leve. Sånn skal det ikke være. det er en 

menneskerett å kunne våkne opp og føle 

seg glad og trygg. 

provoserende 

ifølge tall fra Barne-, likestillings- og 

prOvOsert: Hilde Charlotte Solheim har i flere år vært styremedlem i stiftelsen reform (ressurssenter 

for menn). – Vi har en kø av menn som vil gå på sinnemestringskurs, men som ikke får plass. det er provoserende 

å tenke på, sier hun. 

inkluderingsdepartementet kommer hver 

fjerde kvinne i norge å oppleve vold i 

nære relasjoner. en av ti opplever å bli 

utsatt for grov vold. 

Mellom 1992 og 2011 hadde nærmere 

50.000 kvinner og over 35.000 barn hatt et 

opphold på et krisesenter. rød knappaksjonen 

ønsker å rette søkelyset mot at 

vold mot kvinner ikke er et kvinneproblem 

– det er et menneskerettsproblem, et 

demokratisk problem, et likestillingsproblem, 

et kriminalitetsproblem og et 

helseproblem. 

rød knapp-aksjonen har fått stor 

oppmerksomhet etter at den ble lansert 

i januar i år. de fire hullene i den røde 

knappen symboliserer fire områder det er 

spesielt viktig å rette oppmerksomheten 

mot: rettigheter, hjelpetilbud, forebygging 

og forskning. de som bærer den røde 

knappen bidrar til å vise at vold mot 

kvinner aldri aksepteres, og at det ikke 

«Jeg tenker at dette var noe som skjedde 

med meg, og at det kan skje med alle». 

HIlde CHArlOtte SOlHeIM 

skal ties ihjel. norske kvinners 

Sanitetsforening (n.k.S.) står bak rød 

knapp-kampanjen i samarbeid med syv 

andre organisasjoner: den norske kirke, 

islamsk råd, reform (ressurssenter for 

menn), krisesentersekretariatet, Virke, 

Juridisk rådgivning for kvinner (JUrk) og 

Pensjonsistforbundet. 

dette året er Solheim en av flere 

profilerte kvinner, som går i bresjen 

for rød knapp-kampanjen. i bloggen 

sin skriver hun åpenhjertig om sitt 

engasjement: 

«Jeg har brukt min deltakelse i rød 

knapp og min historie til å ta et oppgjør 

med det å holde på fasaden for enhver 

pris, når du egentlig har det helt forferdelig. 

«Fallet» fra hus, fine ferier og det 

såkalte perfekte liv er ikke så stort. det 

finnes hjelp, og det er faktisk mulig å 

starte på nytt. Venner og familie er der, vi 

må bare la dem få lov. det er ikke min 

skyld at jeg ble utsatt for vold». 

– ingen ønsker å fremstå som ressurssvak, 

eller som en som ikke mestrer livet 

sitt. Vi må ta et oppgjør med den skammen 

og skyldfølelsen, som mange 

voldsofre bærer på. Å være tydelig på at 

vold er uakseptabelt er noe alle kan bidra 

med, selv om man ikke er et offer selv, 

sier hun. 


Massiv støtte til 

rød knapp-kampanjen 

Kampanjen som skal stoppe vold mot kvinner brer om seg. 

titalls tusen bærer stolt den røde knappen for å vise sin støtte. 

teKst: inGvild KoløEn 

Siden lanseringen av kampanjen i januar 

har antall støtteerklæringer skutt i været 

og den røde knappen har fått massiv 

pressedekning. Profilerte politikere og 

kjendiser dukker stadig opp med knappen 

på tv-skjermen, Hamkam stilte med rød 

knapp til seriestart, flere sluttet seg til 

Stopp vold mot kvinner-parolen under 

8.-mars toget i Oslo og den røde knappen 

var nylig tema i Alt for damene og på TV2 

god Morgen norge. 

Sanitetskvinnene viser stort engasjement 

og de røde knappene går som varmt 

hvetebrød. Sanitetsforeningene har 

stopp vold mot kvinner hadde egen parole under 8. mars-toget i Oslo, dekorert med røde knapper. 

engasjert ordførere, lokalpolitikere, 

idrettsutøvere og andre kjentfolk til å 

støtte kampanjen og gå med en rød knapp. 

Mange Sanitetskvinner stiller også med 

røde knapper på kampanjens Facebookside, 

og vi oppfordrer alle til å gjøre det 

samme. 

Marianne J. Seip og Lisa Arntzen 

i sekretariatet viser frem den fine 

parolen. 

Flere stilte seg bak rød knapp- 

kampanjens banner. 

Hamar Sanitetsforening delte ut røde knapper til Hamkam 

som stilte med knappene til seriestart. 

Både politikere og kjendiser har vist sin støtte til kampanjen. 

Det har kommet mange kreative støtteerklæringer til rød knapp-kampanjen. 

Den røde knappen gjør seg godt til enhver anledning. 

den røde knappen tar seg 

godt ut som ørepynt. 

knappene kan også komme i 

form av kakepynt. 

røde knapper er fin pynt, 

her på pannebånd. 

Jenny Skavlan med rød knapp. Justisminister grete Faremo har stilt med rød 

kulturminister Hadia Tajik postet dette 

knapp ved flere anledninger. 

bilde på kampanjens facebookside. 


«vi er de som synger, vi er 

jordas kvinner, vi er dine 

søstre, vi er evas døtre». 

Hanne krogh og Hanne Sørvaag 

har skrevet «evas døtre» dedikert 

til rød knapp-kampanjen. Her er 

Hanne Sørvaag med rød knapp på 

kvinnehelsedagen. 

sanitetsforeninger i hele 

Norge støtter opp om 

kampanjen og deler ut 

knapper lokalt. 

i Vest-Agder har sanitetsforeningene 

delt ut røde 

knapper. Her stiller fylkesstyret 

med knapper. 

Levangers unge sanitetsforening 

med knapper. 

Sanitetskvinnene har engasjerte ordførere 

i flere kommuner. Her ordfører i Sør-Odal 

og fylkesleder i Hedmark (th). 

Sesam-gruppa Harstad vil stoppe vold mot 

kvinner. 

de røde knappene har gått raskt unna. 

i sekretariatet har vi pakket og sendt 

60 000 røde knapper. 

Sanitetskvinner i Vestfold støtter kampanjen. 

Sanitetsforeningskoret kløverdam i Stavanger med røde knapper. 

rød knapp-kampanjen stOpp vOLD MOt KvINNer 

• kampanjen ble lansert 24. januar i år, med mål om å mobilisere til et folkekrav 

om nulltoleranse for vold mot kvinner. 

• Arbeider for at bekjempelse av VOLd MOT kVinner skal settes høyt på den 

politiske agenda i valgkampen foran høstens Stortingsvalg. 

• Bak rød knapp-kampanjen STOPP VOLd MOT kVinner står, i tillegg til 

norske kvinners Sanitetsforening, den norske kirke, islamsk råd, Virke, 

krisesentersekretariatet, reform (ressurssenter for menn), 

JUrk (Juridisk rådgivning for kvinner) og Pensjonistforbundet. 

• Symbolet for kampanjen er en rød knapp. rødt er valgt fordi rødt signaliserer 

stopp, samtidig som rødt er kjærlighetens farge. 

• kampanjens røde knapp har fire hull. Hullene symboliserer fire områder vi 

mener det er spesielt store utfordringer på som det må arbeides med å tette: 

rettigheter, hjelpetilbud, forebygging og forskning. kampanjen har nedsatt 

arbeidsgrupper som arbeider med disse utfordringene. 

• Besøk kampanjens Facebook-side: Stopp vold mot kvinner, og last opp et bilde 

av deg selv med rød knapp. 

• Alle røde knapper kan brukes. røde knapper kan bestilles på 

e-post: rodknapp@sanitetskvinnene.no 

Kampanjen har fått bred omtale i lokale og nasjonale 

media. Nylig var den røde knappen på god Morgen Norge 

og i Alt for damene. 

– ikke vær så flau over at det har skjedd deg. det kan skje alle, var Virkedirektør 

Hilde Charlotte Solheims melding til voldsutsatte kvinner da hun 

fortalte om sine erfaringer med en voldelig kjæreste. 


frIvILLIgHet kLøverdaMeN 

Kløverdamen 

Barnas og minoritetskvinnenes 

forkjemper 

tone Persen brenner for integreringsarbeid og er sterkt engasjert i 

situasjonen til flyktninger og asylbarn. da lokale sanitetskvinner 

introduserte henne for n.K.S. og planene om å starte integreringsgrupper 

– var hun ikke i tvil – hun ville bli en sanitetskvinne selv. 


– Jeg er engasjert i flyktningarbeid og 

spesielt lengeværende asylbarns situasjon. 

Arbeidet med å arrangere Verdens 

flyktningdag 20. juni i Vadsø er nå startet 

opp og det blir spennende, sier den 

engasjerte finnmarkingen. 

Hva fikk deg til å bli medlem? 

– Jeg ble kontaktet av Sanitetskvinnene i 

Vadsø som kjente til mitt engasjement for 

flyktninger og asylbarn. de fortalte om 

n.k.S. og foreningens satsingsområder, 

og foreslo at jeg skulle bli medlem. Vadsø 

Sanitetsforening ønsket å starte med 

integreringsarbeid for minoritetskvinner, 

og ville ha meg med på laget. Jeg falt 

totalt for ideen og takket ja umiddelbart. 

Vadsø kommune har en aktiv bosetningspolitikk 

der vi bosetter 80 flyktninger 

Navn: Tone Persen 

Alder: 43 år 

forening: Vadsø 

Sanitetsforening 

Medlem siden: Januar 2013 

hvert eneste år. i tillegg til dette har vi et 

stort statlig asylmottak i Vadsø. en stor 

andel av de som kommer som flyktninger 

er barnefamilier. 

Hvilke lokale saker er du mest 

engasjert i? 

– Jeg har i flere år vært opptatt av og 

engasjert i situasjonen til lengeværende 

asylbarn i norge. rettssikring av asylbarn, 

samt integrering av flyktningkvinner 

er de sakene som har engasjert meg og 

som jeg kommer til å være opptatt av 

framover. Barn er grunnfundamentet i 

enhver familie, i et hvert samfunn. det er 

en god helseinvestering å sørge for at 

barns rettigheter ivaretas, spesielt for 

flyktninger som lever under svært psykisk 

belastende forhold. 

Hvilke av N.K.s. sine nasjonale arbeidsområder 

synes du er viktigst i dagens 

samfunn? 

– n.k.S. har så utrolig mange fantastiske 

saker, at jeg kjenner jeg blir helt varm i 

hjertet når jeg tenker på det. Jeg vil 

imidlertid trekke fram sakene som 

omhandler barn og unge, vold mot 

kvinner og integreringsarbeid. de 

geo grafiske grensene i verden er i stadig 

bevegelse og endring. Samfunnet vårt blir 

dermed mer mangfoldig og sammensatt 

av ulike kulturer. Skal vi få til en vellykket 

integrering i landet vårt, er integrering av 

kvinner nøkkelen. 

Har du hatt/har du verv i organisasjonen? 

– nei. Jeg er veldig fornøyd med å kunne 

jobbe med konkrete prosjekt som for 

«rettssikring av 

asylbarn, samt 

integrering av 

flyktningkvinner 

er de sakene som 

har engasjert 

meg». 

eksempel integreringsarbeid. da er 

det utrolig godt å ha en forening der 

verv og oppgaver fordeles ut fra 

interesser og engasjement. 

Hvilke er etter ditt syn de største 

utfordringene N.K.s. har som nasjonal 

organisasjon? 

– rekruttering av nye medlemmer 

og synliggjøring av sakene n.k.S. 

er engasjert i. Sanitetskvinnene er 

en stor bidragsyter innenfor frivillig 

sektor, men de er ikke så synlige 

som organisasjon. 

Hva er dine forslag til å løse disse 

utfordringene? 

– egne bekjentskaper er det beste 

utgangspunktet for å rekruttere nye 

medlemmer. Vi må fortelle om arbeidet 

vårt til venner og bekjente, og invitere nye 

mennesker inn til oss. Sentralt bør det 

arbeides med å bygge stolthet rundt det å 

være en Sanitetskvinne og profilere 

organisasjonen. 

Hvilken posisjon har N.K.s. i ditt lokalmiljø? 

– Lokalt har vi en rekke sanitetskvinner 

med stor troverdighet og integritet som 

fronter n.k.S. på en god måte. disse 

fantastiske damene har vært sanitets- 

kvinner i årevis og er selve livsnerven 

lokalt. All honnør til hver og en av disse 

damene for den gode jobben de har gjort 

gjennom mange år. 

Hvilke egenskaper bør en sanitetskvinne 

ha? 

– norske kvinners Sanitetsforening har 

plass til alle som ønsker å være med. de 

fleste mennesker ønsker å engasjere seg 

og bidra på ulike måter i ulike faser av 

livet. Jeg håper at n.k.S. er en organisasjon 

som anerkjenner at alle bidrar med 

det de har kapasitet og mulighet til. 

Hva er ditt beste vervetips? 

– Vær en stolt sanitetskvinne eller mann! 

når vi forteller om saker som vi selv tror 

på, er det lettere å engasjere og berøre 

tilhørere. det er for eksempel en god idé å 

invitere engasjerte personer til å bli med i 

n.k.S. 

Hvis det fantes et hedersfastelavnsris – 

hvem ville du gitt det til? 

– Jeg ville uten tvil ha gitt hedersfastelavensriset 

til «Foreningen av Tolvte 

Januar». 

dette er gruppe menneskerettighetsaktivister 

som bruker fritiden sin til 

arbeid for en human, rettssikker og 

inkluderende behandling av flyktninger 

og asylsøkere i tråd med internasjonale 

konvensjoner. Foreningen bidrar til 

offentlig oppmerksomhet omkring sider 

ved asyl- og innvandringspolitikken som i 

dag er kritikkverdig, spesielt i forhold til 

asylbarns situasjon. 

26 Fredrikke nr. 2 / 13 Fredrikke nr. 2 / 13 27 

tOne PerSen 

– N.K.s. har så utrolig mange fantastiske saker, at jeg kjenner jeg blir helt varm i hjertet når jeg 

tenker på det, sier Tone Persen.

fyLKesfOKUs bUskerUd 

I likhet med mang andre fylker driver ikke n.k.S. Buskerud lenger store institusjoner. – På 70-tallett bygget og drev blant annet Fiskumlia som var for senile 

demente. Her står vi foran Villa Fredrikke, som kommunen nå driver et aktivitetshus med tilbud til personer med demens i tidlig fase og deres pårørende, sier 

Hauge. 

FYLKESFOKUS 

Buskerud 

Fylkets eldste forening, stiftet 30. oktober 1896, 

bærer navnet etter havnebyen den ligger i, nemlig drammen. 

Fylkets yngste forening nesbyen, stiftet i 2009, er omgitt av fjell. 

Anne-Britt Hauge leder n.K.S. Buskerud som strekker seg 

fra fjord til fjell. 

Sanitetskvinner 

fra fjord til fjell 

kartet over Sanitets-norge så annerledes 

ut for 70 år siden, men på slutten av 

-40-årene ble strukturen oppløst flere 

steder. Sogn og Fjordane tilhørte ikke 

lenger Hordaland, og Buskerud ble delt ut 

fra Oslo krets. Første fylkesleder het 

gunne Møller, og n.k.S. Buskerud telte 

tolv foreninger. 

– i dag har vi 38 foreninger med 

tilsammen 2576 medlemmer. Buskerud er 

ett sterkt sanitetsfylke, hvor det jobbes 

godt med de tradisjonelle sakene innenfor 

satsingsområdene, sier Hauge. 

Hvert år lages det en handlingsplan 

som er i tråd med Strategisk Plan, som 

hun og resten av Landsmøte vedtar for 

fire år ad gangen. 

stolt arv 

Buskeruds sanitetskvinner forvalter en 

stolt arv etter sine forkvinner, på lik linje 

med sanitetskvinner over hele landet. 

noe som avspeiles i arbeidsområdene. 

Sanitetskvinnene har alltid sett sitt 

ansvar i å gjøre en forskjell for de mest 

sårbare gruppene i samfunnet. 

– Barn, unge og eldre står sentralt i 

sanitetskvinnenes arbeid. det er grunnen 

til at vi støtter et rusforebyggende tiltak i 

Flesberg kommune. Både ringerike og 

kongsberg kommune har prosjektet, 

Sisterhood, som er rettet inn mot jenter. 

dette går ut på å fremme mangfold og 

bevisstgjøre jenter på deres muligheter i 

livet, sier Anne-Britt Hauge. 

i januar arrangerte Buskerud en 

jentekonferanse hvor jentene ble oppmuntret 

til å tro på seg selv og innta 

førersetet i sitt liv. 

– Psykolog kariAnne Vrabel fra Modum 

holdt foredrag om selvfølelse og egenverd. 

i tillegg var det aktivitetsgrupper 

med selvforsvar, teatersport, Zumba og 

medier, sier Hauge. 

Beredskap 

norske kvinners Sanitetsforening ble 

opprinnelig startet som en beredskaps- 

«Barn, unge og 

eldre står sentralt i 

sanitetskvinnenes 

arbeid». 

Anne-BrItt HAuge 


fyLKesfOKUs bUskerUd 

før & Nå 

• På det første kretsmøte i n.k.S. 

Buskerud den 28. mai 1946 ble 

det vedtatt å bevilge fem øre til 

reise- og opplysningskassa. 

• Under fylkesårsmøte i n.k.S. 

Buskerud 27. og 28. april 2013 

vedtok sanitetskvinnene 

å gi 207.000 kroner til organisasjonens 

kvinnemedisinske 

forskingsfond og 88.000 kroner 

til Min dag i dag. 

organisasjon. dette er bakgrunnen for at 

man på begynnelsen av 1990-tallet 

startet opp med omsorgsberedskap. 

dette er beredskap som skjer i skyggen 

av blålysene, men som er en viktig 

funksjon når ulykken eller katastrofen er 

et faktum. 

– n.k.S. Buskerud var med i prøveprosjektet 

da organisasjonen startet med 

omsorgsberedskap. dette var et prosjekt 

som var viktig for både egne medlemmer 

og ikke minst for samfunnet rundt oss. Vi 

har fått god opplæring og deltatt på kurs 

både lokalt og sentralt. i dag er det 

omsorgsberedskapsgrupper i kommunene: 

Modum, Flesberg, kongsberg, Lier 

og røyken. Her er det flere foreninger på 

hvert sted som samarbeider om gruppene 

og alle har avtaler med sin kom- 

mune. Årlig arrangerer beredskapskomiteen 

informasjonsmøter, hvor blant 

annet Sivilforsvaret i Buskerud og 

Fylkesmannens beredskapsavdeling 

stiller opp, opplyser Hauge. 

sterke kvinner 

Fylket og sanitetskvinnene har og har hatt 

sterke kvinnestemmer. Betzy Aleksandra 

kjelsberg var drammens første kvinnelige 

fabrikkinspektør, eller inspektrise 

som det het den gang, byens første 

kvinnelige syklist og selvfølgelig sanitetskvinne. 

kirsti kolle grøndahl, nåværende 

fylkesmann, og landets første kvinnelige 

stortingspresident. det er flere grunner 

til at de lokale sanitetskvinnene har valgt 

å slå på stortromma i anledning årets 

fysisk aktivitet er viktig for helsen, og derfor har sanitetskvinnene i Buskerud stått på stand under SparJentebølgenløpet – et lavterskelløp på fem kilometer for 

kvinner i alle aldre. 

stemmerettsjubileum. Feiringen startet 

forsiktig på fylkesårsmøte med kirsti 

kolle grøndahl som foredragsholder. 

– 7. juni inviterer vi til jentefest i 

drammen teater som rommer 420 gode 

seter. Salen skal fylles med stormende 

jubel og sterke damer. Hanne krogh skal 

blant annet fremføre sangen «ikke gi deg 

jente». Bak arrangementet står foreningene 

i drammensområdet. godt samarbeid 

gjør at man kan ta store løft, sier Hauge. 

Inspirere og informere 

Hauge trives i rollen som fylkesleder, og 

kontoret er hjemme med utsikt til 

drammenselva, så her snakker vi 

døgnservice. 

– Min rolle som fylkesleder er å være 

inspirator og kontaktledd mellom 

organisasjonsleddet, sekretariatet og 

lokalforeningene. Jeg følger også opp og 

besøker foreningene, stiller på lokale 

arrangementer og representerer også 

n.k.S. og frivillige organisasjoner i 

Buskerud fylkeskommunens komité for 

Stemmerettsjubileet, sier Hauge. 

Fylkesstyrets oppgave er å inspirere og 

informere foreningene. 

– Vi har i år holdt regionmøter, hvor 

kvinners helse og livsvilkår har stått på 

dagsorden. Jeg opplever en gjennomsnittlig 

økning i aktivitetene ute i foreningene, 

og det har også vært en økning i 

bidragene til fondene. Flere foreninger 

kommer på møtene. På ett av informasjonsmøtene 

i fjor høst kom det 80 

sanitetskvinner. dette er en gledelig 

trend, avslutter Anne-Britt Hauge. 

– Den har jeg ikke sett på mange år. klart jeg skal 

ha, sa en blid gerd elvestad rygh. Hun var en av 

mange som kjøpte årets maiblomst på kjøpesenteret 

Torget Vest drammen. Her var kari Osnes og 

Liv rasmussen på plass. 

Barn og unge var tidlig en viktig sak for sanitetskvinnene. Å arrangere 

jentekonferanser handler om å oppmuntre jenter til selv å innta førersetet 

i sitt eget liv. 

FYLKESFOKUS 

Buskerud 


KvINNeHeLseDAgeN 

Rekordbesøk på Kvinnehelsedagen 

flere og flere kvinner setter av lørdagen i 

mars for å komme på Kvinnehelsedagen. 

når Sanitetskvinnene inviterer til Kvinnehelsedagen 

i 2014 er kapasiteten på salen økt. I år var det fullt hus 

i Oslo kongressenter 

teKst: BEATE FrAmdAl fOtO: PEr-ÅGE EriKSEn 

Jenny skavlan var dagens konferansier og ledet 

publikum elegant gjennom dagen. 

– Hvert år har antall besøkende økt med 

ca. 25 prosent. Mange kommer igjen og 

tar gjerne med seg en eller flere venninner. 

På evalueringsskjemaene ser vi at 

folk er meget fornøyd med programmet, 

sier fagkonsulent for kvinnehelse i n.k.S., 

Anne-Bente Stigen Berg. 

det knyttet seg stor spenning til hvor 

mange som ville komme da landsstyret 

for første gang bestemte at Sanitetskvinnene 

skulle arrangere en gratis kvinnehelsedag 

for alle kvinner i Oslo kongressenter 

i februar 2010. 300 kvinner kom. 

Siden har stadig flere kvinner valgt å 

tilbringe en lørdag på dette arrangementet. 

i år kom 500 kvinner (samt et par 

menn) til en kvinnehelsedag fylt med 

fagkunnskap, påfyll og pause. 

Kvinnekraft 

– Sanitetskvinnene en del av den bevegelsen 

som kjempet frem stemmeretten. 

gina krogh, Fredrikke Marie Qvam og 

n.k.S. brukte kraft for å kjempe for 

«pengedoktoren» Agnes Bergo er vel alene i 

landet om å foredra om pensjon så lattertårene 

triller på publikum. 

kvinners livsvilkår, og for å skape det 

norske velferdssamfunnet. Sanitetskvinnene 

er fortsatt en organisasjon som er til 

for alle. det vi må spørre oss om er hvem 

som trenger oss mest i dag. Svaret er 

kvinner som er utsatt for vold og overgrep, 

minoritetskvinner og unge kvinner. 

Og kvinner i den tredje verden. derfor har 

vi bygget opp en søsterorganisasjon i 

etiopia – med kvinnekraft, understreket 

nygård. 

påfyll 

kvinnehelse og kvinners livsvilkår har en 

bred spennvidde, noe dagens program 

avspeilte. TV-kokk og matskribent 

Andreas Viestad tok for seg hva som 

skjedde da kvinnene forlot kjøkkenet. 

Personlig unner han kvinnene frigjøringen 

fra kjøkkenbenken – men ut bakdøra 

forsvant også noen av de grunnleggende 

matferdighetene, påpekte Viestad. Han 

oppfordret til et felles løft for god matkultur. 

Kjetil rolness tok damene med på en rosa reise 

gjennom utviklingen av forbrukersamfunnet de 

siste ti-årene. 

søvn og pensjon 

Søvnforsker og psykolog Håvard 

kallestad avlivet søvnmyter i sitt 

foredrag. 

– ikke prøv å sove. Legg deg når du er 

trøtt, og stå opp til samme tid hver dag 

– også i helgene, lød hans beste råd til 

de som jakter på god søvn. 

Med seg fikk deltakerne også gode 

pensjonsråd fra «pengedoktor» Agnes 

Bergo, og gode tips om stressmestring 

fra genforsker, helsejournalist og 

motivator rebekka nøkling. 

Sosiolog kjeltil rolness tok kvinnene, 

som visstnok er det nye sterke kjønn, 

med på en rosa reise. kvinner har 

kontroll over både egne penger – og 

mannens. det er også kvinnene som 

holder styringen på hvordan det skal se 

ut i hjemmet. det er ikke en tilfeldighet 

at de fleste nye hustyper bærer kvinnenavn, 

og at bilprodusentene har begynt 

å lage nusselige små biler, i følge 

rolness. 


OrgANIsAsJONsNytt 

nyttig og sosialt på seminar 

– er det noen som trenger meg så stiller jeg opp. 

Jeg får mange mail fra fortvilte unge mennesker 

som trenger hjelp, og så får jeg drapstrusler, sa 

Amal Aden. 

erfaringsutveksling er nyttig og det er inspirerende å høre hvordan andre gjør det. 

latteren og engasjementet er aldri langt unna når 

sanitetskvinner bruker helgen til å være på integreringsseminar. 

dyktige foredragsholdere gir god faglig påfyll av kunnskap. 

teKst: BEATE FrAmdAl 

Vårens seminar handlet blant annet om 

fysisk aktivitet, identitet, æresrelatert 

vold og barneoppdragelse. 

Amal Aden kom til norge i 1996 etter å 

ha vært gatebarn i Somalia i flere år. 

Hennes første år i norge ble tøffe. Møtet 

med en annen kultur, barnevernet og 

andre offentlige instanser som ikke klarte 

å hjelpe henne var en stor påkjenning. 

Hun er nå forfatter, samfunnsdebattant 

og en etterspurt foredragsholder. Aden 

har mottatt flere priser, nå sist fra 

Amnesty, og har skrevet boken «Om håpet 

glipper, er alt tapt» som handler om 

homofile flyktninger. 

29-åringen er kjent for å snakke rett ut, 

og det viktigste er å kunne gjøre en 

forskjell for andre. 

– Jeg er ikke kommet hit for å bli 

populær, forsikret Aden, i sitt foredrag til 

Sanitetskvinnene. 

Æresrelatert vold 

Minoritetsjenter som er utsatt for æresrelatert 

vold, trusler og fare for å bli 

tvangsgiftet kan søke tilflukt på bokollektivet, 

Sammen, som drives av Oslo krisesenter. 

Her må de ta sin del av de daglige 

og praktiske gjøremålene, og håndtere 

konflikter på en konstruktiv måte. 

– Jentene selv sier at de har lært 

mange viktige ting i løpet av tiden på 

Bokollektivet, som å snakke med norske 

mennesker, smile, passe på seg selv, 

være selvstendig, forstå hva respekt 

betyr, hvordan de skal klare livet sitt og 

stå på egne ben, sa kirsti Mettenes, leder 

av Bokollektivet. 

vold i oppdragelsen 

Forskerne Mona iren Hauge og Margrete 

Aadnanes fra nkVTS (nasjonalt kunnskapssenter 

for vold og traumatisk 

stress) tok for seg bruk av vold i barneoppdragelsen 

i minoritetsmiljøer. 

– Ungdommer med mødre fra ikkevestlige 

land har forhøyet risiko for å bli 

utsatt for vold fra mor, sammenlignet 

med ungdommer med norsk eller nordisk 

mor, sa Aadnanes. Forklaringene på dette 

har kulturelle, men også individuelle 

årsaker som psykisk sykdom, belastninger 

og traumeerfaringer. 

Mer utsatt 

Psykolog og forsker emine kale fra 

nasjonalt kunnskapssenter for minoritetshelse 

holdt foredrag om mental helse 

i et minoritetsperspektiv. 

Hun opplyste at innvandrere er mer 

utsatte på grunn av faktorer som fattigdom, 

diskriminering, arbeidsledighet, 

lavstatusyrker, tungt arbeid og dårligere 

bosituasjon. Mange har også dårligere 

nettverk med færre eller mindre ressurssterke 

bekjente, eller de tilhører lukkede 

nettverk som utøver sterk sosial kontroll. 

erfaringer gir kunnskap 

39 sanitetskvinner fra 19 forskjellige 

foreninger stilte opp på seminaret for å 

lære, bli inspirert og ikke minst for å 

utveksle erfaringer. det skjer mye godt 

arbeid ute i landets foreninger som det er 

verdt å dele med andre. 

– erfaringsutveksling er viktig og 

verdifullt, sier fagkonsulent Afshan 

rehman. 

Tilbudene ute i foreningene spenner fra 

å lage mat, temakvelder om norsk kultur, 

juleverksted og pynting av fastelavnsris til 

gå-turer og aktiviteter i svømmebassenget. 

Faglig kunnskap er viktig for å utvikle 

aktivitetene videre. 

penger til gode ideer 

er du i en forening og dere har en god 

idé, men mangler finansiering? da er 

det penger å hente. 

n.k.S. har fått tildelt 300.000 kroner 

fra extraStiftelsen som skal gå til 

aktiviteter ute i lokal foreningene. 

Om dere har forslag til gode 

prosjekter som har fokus på fysisk 

aktivitet for minoritetskvinner – det 

kan være et prosjekt som er åpent for 

alle kvinner, men det må også være et 

fokus på å få med minoritetskvinner 

– ta kontakt så fort som mulig. 

disse midlene må benyttes i løpet 

av 2013, ubenyttede midler må 

tilbakeføres på slutten av året. 

i Levanger har Levanger unge 

sanitetsforening fått støtte til sitt 

badeprosjekt av den lokale sparebanken. 

– Har dere en aktivitet eller ett 

prosjekt som koster penger, så er det 

mange som finansierer tiltak for 

minoritetskvinner, opplyste ingvild 

rønning radwar. 



Sosiale medier er et verktøy som kan brukes 

til å samle, engasjere og få folk til å bli med. 


Sosiale medier – et verktøy 

til å engasjere medlemmer 

For oss i 

norske 

kvinners 

Sanitetsforening 

kan 

sosiale medier 

være et 

verdifullt 

verktøy for å 

gjøre våre 

saker og 

gunhild Figenschau 

arrangementer 

kjent, og for å 

vekke interessen til potensielle nye 

medlemmer. 

gode erfaringer 

– Jeg tror sosiale medier er det som skal 

og må til for å få n.k.S. til å blomstre og 

vokse i fremtiden. det er et 

helt unikt medium for å nå ut 

til folk med et budskap, sier 

gunhild Figenschau i konnerud 

Sanitetsforening. 

Hun var inntil nylig leder i 

foreningen og har fungert som 

administrator for foreningens 

facebookside siden de 

etablerte den for et par år 

siden. Lenger nord, i Svolvær, 

har foreningsleder Siri 

Bjercke gjort seg tilsvarende 

erfaringer. der har foreningen vært på 

Facebook i nærmere tre år. 

– Facebook er svært egnet til å få ut 

informasjon om lokalforeningen og 

n.k.S.' arbeid blant alle sidens tilhengere. 

Vi deler informasjon om arrangementer 

på forhånd, samt bilder og korte rapporter 

fra arrangementene etterpå. Vi 

informerer også om arbeidet vi holder på 

med, og deler saker fra n.k.S. 

Bjercke savner at flere i foreningen 

også er på nett og sosiale medier, og 

mener Facebook også kunne vært en god 

kanal for å gi interninformasjon til 

medlemmene. 

– Mye av fremtidens interninformasjon 

vil nok ligge på slike steder, sier hun. 

Lokalt engasjement 

i sosiale medier er menneskene i sentrum. 

Brukerne deler opplevelser og 

bilder fra sin hverdag, og skriver om 

temaer de interesserer seg for. Også for 

organisasjoner blir det personlige 

aspektet viktig i sosiale medier. 

– Vi deler alt fra foreningen vår og 

henter litt fra andre steder, for eksempel 

artikler som er publisert på 

n.k.S.’ nettside og andre 

avisoppslag som er av 

interesse, forteller Figenschau 

i konnerud. 

På siden deres ligger det 

blant annet album med 

bilder fra juletrefest, 

Fredrikkeprisutdeling og 

luer som foreningen har 

strikket til nyfødte på 

konnerud. 

– Vi har fått gode 

tilbakemeldinger både fra medlemmer 

og fra andre som støtter oss, sier 

Figenschau. 

det samme har Bjercke erfart i 

Svolvær. Hun forteller at de ofte får 

tilbakemeldinger og kommentarer fra 

lokalbefolkningen. Sanitetskvinnene i 

Lofoten har i samarbeid med Svolvær 

Siri Bjercke 

Soroptimistklubb også engasjert seg i 

lokale spørsmål via Facebook. 

– Vi har opprettet to Facebooksider: 

«ikke rør fødetilbudet ved nordlandssykehuset 

Lofoten» og «krisesenter i 

Lofoten? Selvfølgelig». 

Med førstnevnte side har de fått over 

2000 som liker siden og slik viser at de 

støtter saken. 

Kvinnene bak kløveret 

det er mennesker som utgjør organisasjoner. 

i norske kvinners Sanitetsforening 

er det medlemmene som er kjernen i 


Med den sentrale facebooksiden til 

n.k.S. «gjør en forskjell – støtt norske 

kvinners Sanitetsforening!» ønsker vi å 

vise frem alle sider av organisasjonen; 

arbeidet sanitetskvinnene gjør lokalt, 

nasjonalt og internasjonalt. På den måten 

vil vi også vekke interessen til potensielle 

nye medlemmer. 

Vi vil vise frem alle kvinnene bak 

kløveret. n.k.S.’ kløverlogo gjør seg best 

når vi har ansikter å knytte den til. Hvem 

er vel bedre ambassadører for n.k.S., 

enn oss som er medlemmer i organisasjonen? 

Vi oppfordrer alle til å være aktive i 

sosiale medier, både på Facebook, 

instagram og Twitter. Med profilene vi har 

etablert sentralt følger vi alle lokalforeningene 

vi finner i sosiale medier og 

løfter frem spennende innlegg og bilder. 

På den måten kommer bredden i organisasjonen 

bedre frem og lokalforeningene 

når ut til flere. Sammen kan vi løfte 

norges største kvinneorganisasjon i 

sosiale medier. 

Sett på facebook 

grov sanitetsforening: 

Årsmøtet i grov Sanitetsforening er 

over, og her takkes Anna Helene 

Tande og ruth Johansen etter flott 

innsats i styret av avtroppende leder, 

Audhild Myklevoll. svolvær sanitetsforening: 

Begrepet sosiale medier brukes for å beskrive alle nettsteder 

der kommunikasjonen mellom mennesker er i sentrum. 

sANItetsKvINNeNe er på fACeBOOK, twItter Og INstAgrAM 

Sosiale medier gir mulighet til å dele 

tekst, bilder, videosnutter og lenker med 

andre, og få oppdateringer fra dem igjen. 

Ofte oppretter alle som bruker nettstedet 

en egen profil, og knytter seg til de andre 

brukerne ved å bli «venner» eller «følge» 

dem. det finnes en rekke ulike sosiale 

kanaler med mer eller mindre varierende 

bruksområder. det er viktig å ha en viss 

forståelse for hva som kjennetegner de 

ulike kanalene for å bruke det på best 

mulig måte. 

i norske kvinners Sanitetsforening har 

vi etablert profiler i tre av de mest brukte 

sosiale mediene; Facebook, Twitter og 

instagram. 

• Facebook: gjør en forskjell – støtt 

norske kvinners Sanitetsforening 

• Twitter: @Sanitetkvinnene 

• instagram: sanitetskvinnene 

facebook 

Facebook er flaggskipet blant de sosiale 

plattformene, med over en milliard 

brukere på verdensbasis. en stor andel av 

norges befolkning er innom facebook 

flere ganger daglig, og noe av det som 

Her får du noen smakebiter på hva sanitetsforeningene 

rundt om i landet poster på facebook. 

«Vi» har fått en ny baby, denne gang 

kommer mamma fra Palestina. «Velkomstpakke»: 

Vi har avtale m. helsesøster på ViO 

(Vågan innvandrer og opplæring) om at 

nyfødte babyer av mødre som har fått 

opphold, får en velkomstpakke fra Svolvær 

Sanitetsforening. 

gjør det så populært er nettopp det at alle 

andre er der. For å bli venner med noen 

på facebook sender du en forespørsel, 

som den andre parten må godta. Vennskapet 

på facebook er gjensidig, og dette 

gir facebook et privat preg. Mye av det 

som deles og snakkes om på facebook, er 

emner som ellers ville blitt tatt opp blant 

venner som møttes for en hyggelig prat 

over en kaffekopp. i tillegg til de private 

profilene, er det mulig å opprette sider for 

bedrifter, organisasjoner eller foreninger. 

norske kvinners Sanitetsforening har en 

slik side. 

twitter 

Twitter er en mikroblogg der du ikke kan 

bruke mer enn 140 tegn på hver melding 

– kalt en tweet. dette korte formatet fører 

til at twitterbrukerne ofte har saklige, 

spissformulerte meldinger. Twitter egner 

seg særlig godt til å dele nyheter og 

lenker. du kan velge å følge de du synes 

er interessante, og alle deres tweets 

samles i din nyhetsfeed. På samme måte 

vil de som følger deg få dine tweets i sin 

feed. På twitter trenger man ikke å følge 

hverandre gjensidig. dette gir twitter et 

frol sanitetsforening og 

Levangers Unge sanitetsforening: 

kafé Verden er et 

samarbeidsprosjekt 

mellom Levangers unge 

sanitetsforening, Frol 

Sanitetsforening, 

Levanger røde kors og 

Levanger Frivilligsentral. 

Vårt overordna 

mål er at kafe Verden skal bli et treffsted for 

ALLe i Levanger. Vi ønsker at mangfoldet 

i Levanger kan presentere seg på kafé Verden, 

gjennom mat- og kulturopplevelser. 

mer offentlig preg enn facebook. det er 

interesser heller enn personlige bekjentskaper 

som styrer hvem du følger. du kan 

spre meldingen dine til flere ved å bruke 

en hashtag # med et emneord som 

beskriver hva din tweet handler om: 

#sanitetskvinnene. du kan også henvende 

deg direkte til andre brukere ved 

å merke navnet deres i din tweet: 

@Sanitetkvinnene. 

Instagram 

På instagram er det bildene som gjelder. 

instagram er en mobil applikasjon der du 

oppretter en profil, for så å knipse bilder 

med mobilen din som du legger rett ut på 

det sosiale mediet. du kan også enkelt 

legge til effekter og redigere bildene. På 

samme måte som med twitter kan du 

merke bildene dine med en hashtag: 

#sanitetskvinnene, og henvende deg til 

andre brukere med deres brukernavn: 

@sanitetskvinnene. Sanitetskvinnene har 

en egen profil på instagram som også er 

knyttet til facebook. Hvis du merker bildet 

ditt med #sanitetskvinnene vil vi se det 

ved søk og det vil dukke på n.k.S. sin 

facebookside. 



Kandidater til 

n.K.S. sitt sentralstyre 

disse kvinnene stiller som kandidater til sentralstyret. Valget blir 

avholdt på landsmøtet i september. de som får plass i styret, blir 

valgt for fire år, mens vara velges for to år. 

Årets valgkomité har nok jobbet på litt andre måter enn 

tidligere. de har sendt alle kandidatene flere og litt 

annerledes spørsmål. Slik har de fått en bakgrunn fra 

kandidatene selv, som beskriver deres kompetanse og 

erfaring, og tanker om det å sitte i sentralstyret. 

komiteen har lagt vekt på å få med kandidater som 

utfyller hverandre i styret, med kompetanse og personlig 

egnethet. Målet er at alle kandidater skal få noen 

minutter til presentasjon av seg selv på landsmøtet. 

ANNe BrItt HAUge 

62 år 

Medlem i Hokksund sanitetsforening, Buskerud 

Verv i N.K.S.: Fylkesleder i N.K.S. Buskerud. Kvinnehelsekontakt 

for N.K.S. Buskerud. Vara til Landsrådet for Heimevernet. Vara til 

Norsk Førstehjelpsråd. Medlem i Fredrikke priskomiteen. 

1 n.k.S. sine utfordringer de neste 10 årene er: a) å få 

aksjonen ny giv til å blomstre og gjennom det styrke arbeidet 

rundt i lokalforeninger og i hele n.k.S.. b) når delmålene er 

nådd må vi bygge opp en ny kursstruktur som delvis kan tas 

over nettet og delvis ved å delta på kurs. dette vil gjøre det 

lettere å få folk til å delta og tørre å ta på seg verv. c) vi må bli 

bedre til å kommunisere ut til andre hva vi gjør og hva vi står 

for i samfunnet. 

kandidatene er stilt følgende spørsmål: 

1 Hva mener/tror du vil være N.K.s. sine store 

utfordringer i de neste ti årene? 

2 Hva er din styrke og hva mener du selv at 

du kan bidra med inn i sentralstyret? 

3 Liker du/er du vant til å jobbe i team? 

2 Min styrke er at jeg har så bred 

organisasjonskunnskap og 

erfaring. Jeg mener jeg kan bidra 

med min erfaring fra kursvirksomhet 

i andre organisasjoner og 

fra n.k.S. Jeg er lojal mot de 

Anne Britt Hauge 

vedtak som fattes og vil at n.k.S. 

skal gå inn i fremtiden som den viktigste organisasjonen for 

kvinner i norge. 

3 Ja, jeg er glad i mennesker og ser på samarbeidet i et styre 

som en fin måte å videre utvikle organisasjonen og å lære nye 

mennesker å kjenne. 

ANNe rIgMOr gJertseN 

60 år 

Medlem i Krokane sanitetsforening, 

sogn og fjordane 

Verv i N.K.S.: Leder i foreningen 1987 og var 

det i ni år, ble valgt inn i fylkesstyret som 

styremedlem, nestformann og senere som 

fylkesleder. Var fylkesleder i 12 år, i løpet av 

den tiden satt jeg som varamedlem i 

sentralstyret i fem år. 

1 Utfordringene 

til n.k.S. 

framover vil 

nok være å 

holde oppe 

medlemstallet,. 

da er 

det viktig at vi 

som er aktive 

fronter 

organisasjonen 

Anne rigmor gjertsen 

og hva vi står 

for, at vi er 

tidsaktuelle og samfunnsengasjerte. det 

er jo medlemmene som er grunnsteinen 

for at det skal være aktivitet, men vi må 

ikke glemme at organisasjonen er 

landsomfattende. det er viktig å ta vare 

på medlemmene og gi positiv tilbakemelding 

når det trengs. 

2 Min styrke er god erfaring fra egen 

forening, fylkesstyret og at jeg kjenner 

godt til organisasjonen. etter at jeg gikk 

av som fylkesleder i fjor har jeg tenkt mye 

på saniteten og hvor mye jeg har lært, hva 

jeg har fått være med på og ikke minst 

hvor viktig det er å engasjere seg i det 

som skjer. Jeg mener at jeg har tid og 

overskudd til å være med i organisasjonen. 

Jeg har meninger om saker og tør å 

stå for dem. Samarbeid og felleskap med 

andre som er positive, engasjerte og – 

ikke minst – løsningsorienterte, er 

faktorer jeg ser på som viktige. 

3 Ja, jeg liker å jobbe i team, og er vant 

til det fra jobbsammenheng. det kan til 

tider være utfordrende, men å delta i et 

team/forum der man tar vare på hverandre 

med tillit, åpenhet og respekt tror 

jeg vil også gi gode resultater. 

eLLeN-sOfIe 

egeLAND 

50 år 

Medlem av 

time sanitetsforening, rogaland 

ellen-Sofie egeland 

Verv i N.K.S.: 1. nestleder i sentralsyret 

N.K.S. Styremedlem i Time Sanitetsforening. 

Kasserer i Hytteforening. 

1 nye medlemmer og medlemmer som 

vil gi oss litt av tida si. ensomhet er et 

økende problem i samfunnet. Vi kan 

utrette mye hvis vi har gode hender som 

vil være til nytte for andre. danne nye 

foreninger der det er behov. Lage nye 

møteplasser som er åpne for alle. Påvirke 

til at sanitetsforeninger kan samarbeide 

om prosjekter Vi må jobbe løsningsorientert 

mot helseområder og kvinners 

livsvilkår, og påvirke der saker skal 

besluttes – mot storting, departement 

eller i fylker og kommuner. 

2 Jeg har et brennende engasjement for 

n.k.S. som jeg viser med stolthet og 

begeistring. Jeg kjenner grasrota og er 

selv aktiv i lokallaget. det gjør at jeg kan 

bidra til at beslutninger som tas er til 

beste for organisasjonen på alle plan. Jeg 

tenker langsiktig om hva som er best for 

n.k.S. Jeg har pågangsmot, er kreativ og 

uredd. Jeg er en nøktern person, men vi 

må også våge å satse, når det er noe vi 

virkelig har tro vil være det beste for 

n.k.S. inn i framtida. 

3 Ja, jeg er vant til å jobbe i team, og jeg 

liker det. det at vi alle er forskjellige, har 

forskjellige mening og det at saker blir 

godt belyst og diskutert, det liker jeg. 

når beslutning tas, må en være lojal 

mot vedtak. det er viktig i teamarbeid. 

Tap og vinn med samme sinn. 

tUrI MArIe BrUUN 

61 år 

Medlem i Harstad sanitetsforening, 

troms 

Verv i N.K.S.: Har vært medlem av styret i 

Harstad Sanitetsforening i ca 20 år hvorav 

10 år som sekretær og 8 år som leder av 

foreningen. I tillegg har jeg vært infokontakt 

for N.K.S. Troms fylkesforening, og har også 

vært i informasjonskomiteen i N.K.S. 

sentralt. Har vært nestleder i styret i N.K.S. 

Troms inntil jeg ble valgt inn i sentralstyret. 

1 Jeg tror at medlems verving vil være en 

av de store utfordringene i de neste 10 

årene. Jeg tror også at det vil være en 

spennende 

utfordring å få 

n.k.S. sine 

lokalforeninger 

til å bli et 

foretrukket 

nettverk for 

kvinner i alle 

aldre. 

2 Jeg har 

kjent organisa- Turi Marie Bruun 

sjonen fra jeg 

var en liten 

jente og sett utviklingen. etter fire år i 

sentralstyret har jeg lært mye og mener 

jeg kan dra med meg erfaringene inn i det 

nye sentralstyret. Jeg er løsningsorientert, 

har en stor kontaktflate, er optimistisk 

og har et jevnt godt humør. 

3 Jeg mener selv at jeg er en positiv 

person som kan arbeide i team og som 

kan enes om eventuelle problemer som 

måtte oppstå. Jeg mener vel at jeg jobber 

bra både i team og selvstendig. 



Birgit Christenson 

BIrgIt CHrIsteNsON 

70 år 

Medlem i øvre vinje sanitetslag, 

telemark 

Verv i N.K.S.: Leder i lokalforeningen i 16 år, 

styremedlem og kasserer i N.K.S. Telemark. 

1 n.k.S. sin største utfordring er å få tak 

i yngre medlemmer som og er villige til å 

ta styreverv, og å få fram at n.k.S. er en 

organisasjon som er lærerik å være med i 

med mange viktige oppgaver lokalt og 

sentralt. 

2 Jeg ønsker å være med å utvikle n.k.S. 

ved å tilføre og samarbeid om måter å 

gjøre n.k.S. til en bærekraftig 

organisasjon for framtiden. 

3 Som næringsdrivende er jeg vant med 

samarbeid og å arbeide i lag for å få til det 

beste, og det er jeg også vant med fra 

andre lag og organisasjoner. 

INgvILD øfstI 

32 år 

Levanger unge sanitetsforening, Nord-trøndelag 

Verv i N.K.S.: Kasserer i Levanger unge sanitetsforening. 

1 en av n.k.S. store utfordringen er utviklingen i medlemstallet. Organisasjonens 

modell er avhengig av et medlemstall av en viss størrelse for å 

fortsette å være en sterk stemme i offentligheten, få videreutviklet n.k.S. 

sine nasjonale satsningsområder og for å få utrettet frivillig arbeid i nærmiljøet. 

en annen utfordring er strategisk omdømmebygging. 

Sanitetskvinnene synliggjøres i nasjonale 

og lokale medier, relatert til alle de flotte aktivitetene 

som gjennomføres og støttes. Spørsmålet er 

om vi når en bred nok målgruppe med budskapet 

om hvorfor det er viktig for samfunnet vi lever i, 

og riktig for den enkelte, å støtte og bidra til 

n.k.S. en tredje utfordring er bærekraftig 

utvikling av organisasjonen. Modellen n.k.S. er 

bygd på er fantastisk – demokratisk og med sterk 

lokal forankring. Viktigheten av den enkelte 

ingvild øfsti lokalforenings selvstyre opp mot n.k.S. sin 

gjennomføringsevne er en balansekunst, og må 

kontinuerlig utvikles i tråd med endringene ellers i samfunnet. Mange 

lokaleforeninger har god økonomi i dag, og velstanden i norge har aldri vært 

høyere for gjennomsnittsinnbyggeren, mens vi fortsatt har mennesker som 

lever under vanskelige forhold i norge. n.k.S. står på for kvinners livsvilkår. 

Hvordan skal dette videreutvikles, og hva skjer når dårligere tider kommer? 

2 Min fremste styrke er at jeg er engasjert og målrettet. Jeg stiller store 

krav til meg selv, og til de menneskene jeg samarbeider med. Som person er 

jeg uredd og nysgjerrig. Jeg oppfattes som profesjonell i min omgang med 

andre mennesker, men setter gode og nære relasjoner svært høyt. Utdanning 

og erfaring innenfor strategi, marked, ledelse og administrasjon gjør at 

jeg kan bidra ved å stille spørsmål ved allerede etablerte sannheter i 

organisasjonen. Som ung kvinne kjenner jeg målgruppen hvor majoriteten 

av fremtidens nye medlemmer vil rekrutteres fra. Med utdanning innenfor 

markedsføring, med spesialisering innenfor merkevarebygging, ønsker jeg å 

bidra til strategisk omdømmebygging for n.k.S. Mitt engasjement for 

Sanitetens videre viktige rolle i det norske samfunn gjør at mine synspunkt i 

sentralstyret vil være godt gjennomtenkt. 

3 Teamarbeid gir en sak mulighet til å bli sett på fra flere sider, og gir som 

regel sluttresultatet høyere kvalitet. når man arbeider i et konsern er 

teamarbeid en nødvendighet, da ulike avdelinger bidrar med sin spisskompetanse. 

Både gjennom utdanning og mitt daglige arbeid er teamarbeid 

noe jeg har erfaring med, og som jeg setter pris på. 

NANA fINNes 

63 år 

Medlem i Mandal sanitetsforening, 

vest-Agder 

Verv i N.K.S.: Fylkesleder i Vest-Agder, 

styremedlem i Mandal sanitetsforening 

med ansvar for barnehagedriften og 

økonomien i foreningen. Driver Sesamgruppa 

i Mandal. 

1 Få budskapet ut til de vi anser som vår målgruppe. dette er 

en stor utfordring for alle ledd i n.k.S. Vi må finne og profilere 

oss på satsningsområder som er tydelige, men viktige, der flest 

mulig vil kunne «kjenne seg igjen». Vi må også vise oss i 

katastrofebildet, ref. omsorgsberedskapen. Men det er av stor 

betydning å ha noe felles og varig som limer organisasjonen 

sammen over lengre tid. Samtidig må vi ha evne og vilje til å 

endre på dette ettersom tidene endrer seg. Omstillingsevne tror 

jeg er like viktig i organisasjonslivet som det er i næringslivet i 

dag. 

2 når jeg har påtatt meg noe, er jeg en gjennomfører. Jeg er 

analytisk og uredd, og stiller gjerne de kritiske spørsmålene. 

er ikke redd for å ytre mine meninger og stå for det jeg tror på. 

Jeg er flink til å skille mellom sak og person. Jeg er en 

omsorgsfull person som støtter opp om andre ved behov 

og jeg er relativt flink til å «se» mine medmennesker. 

3 Ja, jeg både liker og er vant med å jobbe i team. Har fra tidlig 

ungdom vært et organisasjonsmenneske og hatt mange verv opp 

gjennom årene. Mitt yrkesliv har gitt meg mye erfaring i team 

arbeid. Alle sanitetskvinner er «ett team», men det er en stor 

utfordring og få en slik stor gruppe til å agere som et team. 

derfor er veldig særlig viktig med felles forståelse av mål. 

Åpenhet i et team er viktig og at alle har tilgang til samme 

informasjon er en forutsetning. det er viktig å være klar over 

egne og andres styrker og svakheter – som på håndballbanen, 

du setter ikke venstrehåndsskytteren på venstre kant. 

JeANNe N. JeBseN 

44 år 

Medlem i Os sanitetsforening og Lysekloster 

sanitetsforening, Hordaland 

Verv i N.K.S.: Fylkesleder i Hordaland. 

1 n.k.S. må bli mer samstemt, nivåene mellom. 

dette er viktig for at våre nåværende og nye 

medlemmer skal bli i organisasjonen og den skal 

vokse igjen. respekt og 

tiltro for hverandres 

arbeid innenfor organisasjonens 

vedtekter. Har 

vi tilgang på nye krefter, 

så ta imot dem med åpne 

hender og slipp dem til. 

dette er viktig for at 

organisasjonen skal 

videreutvikle seg og ikke 

stagnere. 

Organisasjonsstrukturen Jeanne n. Jebsen 

er også en utfordring. 

2 Min styrke innen n.k.S. er at jeg har vært i 

styreverv i mange år. Jeg har gått gradene fra 

kasserer, nestleder, lokalforeningsleder, informasjonskontakt 

i fylkesstyret til fylkesleder. Jeg har 

vært medlem av den sentrale informasjonskomiteen 

og medlem av det første strategi-utvalget 

– utvalget som fremla strategisk plan for 2010– 

2014. Jeg ser organisasjonen fra flere hold. Som 

medlem av sentralstyret kan jeg bruke mine 

mangeårige erfaringer til å videreutvikle 


3 Jeg liker å jobbe i team. Jeg er vant til dette også 

gjennom mine frivillige verv og daglig arbeid. Jeg 

har også evnen og liker å jobbe selvstendig om det 

er behov for det. 


nana Finnes 

! 

Listen over kandidater var ikke komplett da 

Fredrikke gikk i trykken. Oppdatert liste vil ligge 

på medlemsnettet på www.sanitetskvinnene.no

lettere sanitetsliv 

med ferdiglaget materiell 

For å gjøre det lettere å jobbe med organisasjonens nasjonale saker 

er det utviklet materiell for de forskjellige satsingsområdene, og en 

egen hovedbrosjyre. 

Materiellet består i hovedsak brosjyrer, 

men det er også laget profilmateriell som 

eksempelvis armbånd. 

innholdet i brosjyrene er laget med 

kortfattet faglig tekst og er illustrert. 

informasjonsmateriellet og profileringseffekter 

blir markedsført både i interne 

nyhetsbrev og i Fredrikke. 

årets adventskalender 

i kløverbutikken ligger det nyttige og 

viktige dokumenter som strategisk plan 

og vedtekter. 

Med unntak av vervemateriell, selges 

brosjyrer og armbånd til selvkostpris. 

Vervebrosjyrer og vervekupong er 

gratis, men foreningene må betale porto 

og et mindre ekspedisjonsgebyr. 

Alt av materiell ligger i kløverbutikken 

på www.sanitetskvinnene.no. 

det kan også bestilles på e-post post@ 

artisti.no eller ved å ringe 21 50 93 00 – 

telefax: 21 50 93 01 

nB! ikke glem materiell til Sanitetens 

uke – tema er det samme som i fjor: 

Sammen mot vold. 

Vi gjentar suksessen fra i fjor med å lage en tradisjonell 

julekalender med luker og «harde» pakker. Motivet er koselig 

vinterstemning. når den produseres vil n.k.S. sitt navn med 

logo og ekstra kløvere bli lagt pent inn i bildet. Bak enkelte 

luker vil det skjule seg fine og nyttige premier av en verdi av 

opptil flere tusen kroner. Prisen er som i fjor, foreningene 

kjøper den for 30 kroner og selger den for 50 kroner pr. stk. 

For ikke å lage noe som blir liggende på lager og koste 

penger er det viktig å få vite hvor stort opplag kalenderen skal 

trykkes i. 

Motivet på årets julemerke vil være det samme som på 

julekalenderen. fristen for bestilling av årets julekalender er satt til 

15. september. 

Ekstra billig reiseforsikring til og med 20. juni 

Sørg for å ha forsikringen i orden før ferien! Akkurat nå 

får du som er medlem i Norske Kvinners Sanitetsforening 

10 % ekstra rabatt på reiseforsikringen det første året. 

Rabatten kommer i tillegg til den vanlige medlemsrabatten 

du får når du kjøper forsikringer hos oss. 

Send meldingen "NKS REISE" på SMS til 02434, så 

kontakter vi deg! Tilbudet gjelder til og med 20. juni. 

Du når oss også på prioritert nummer 800 33 669. 

Medlemskapet gir deg inntil 22 prosent rabatt på 

forsikringer, og en ekstra gunstig pris på innboforsikring. 

Les mer om dine medlemsfordeler innen forsikring på www.tryg.no/nks 


sANItetsNOrge rUNdt 

Kurs som redder liv 

Leirådal sanitetslag sto som arrangør av kurs i «Livreddende 

førstehjelp i hverdagen». Tolv deltok. Birger Thurn-Paulsen 

var kursholder. Han 

jobber på redningsbil 

hos brannvesenet i 

Trondheim, samt at 

han kjører ambulanse 

i Sør-Trøndelag. 

Viktige huskeregler: 

frie luftveger, holde 

pasienten varm og 

stoppe blødninger. 

Anngjerd S. granum 

og Birger Thurn- 

Paulsen. 

INNseNDt Av Signe Lein 

100-års jubilant 

Lyngen sanitetsforening feiret 100-års 

jubileum lørdag 6. april på Solhov 

gamle folkehøyskole i Lyngen. Om lag 

57 festkledde mennesker var samlet til 

god mat, taler, sanger og fin underholdning. 

På bildet overrekker leder 

Wenche k. Leiros diplomet som viser 

at Anne Forfang utnevnes til æresmedlem 

i foreningen. Hun har sittet 22 

år som leder, noe som er kriteriet i seg 

selv for æresmedlemskap. 

INNseNDt Av WenCHe k LeirOS, Lyngen 

SAniTeTSFOrening. 

Hjerte- og 

lungeredning 

110-års jubilant 

i mars rundet nittedal Sanitetsforening 110 år, og det ble feiret med 

festmiddag på Solli Aktivitetshus, tidligere sanitetshuset. i tillegg til 

sanitetskvinner og menn var ordfører, fylkesleder og tidligere 

fylkesleder og æresmedlemmer gjester. Jubilanten tar fatt på nye 

aktive år i n.k.S. sin tjeneste. Her sees styret i jubileumsåret. 

øksfjord sanitetsforening har som eneste 

sanitetsforening i Finnmark fylke, en 

samarbeidsavtale med kommunen 

omkring kriseberedskap. 

Hvert år tas beredskap opp på medlemsmøte 

i øksfjord sanitetsforening, og i april 

stod førstehjelp på møteplanen. 

Ambulanse mannskapet kim gøran 

Pedersen og Lasse daniel Anti viste 

hvordan førstehjelp (hjerte-/lungeredning) 

skal utføres, både på voksne, barn og 

babyer. kim gjøran Pedersen viser hva 

man skal gjøre når man kommer til en 

person som er bevisstløs. 

INNseNDt Av AnneLi VeSTre, PÅ Vegne AV 

økSFJOrd SAniTeTSFOrening 

Kvinners kår i 100 år 

i anledning stemmerettsjubileet har 

flere foreninger, lag og organisasjoner i 

østfold gått sammen om å få til en utstilling 

i anledning 100 års jubileet for 

kvinners stemmerett. Skjeberg sanitetsforening, 

har vært med i 2013 gruppa fra 

begynnelsen i 2010. Utstillingen ble 

åpnet 8.mars, og er en vandreutstilling 

som skal innom de fleste kommunene i 

fylket. Her kan blant annet sees en 

gammel stemmeurne fra Sarpsborg 

kommune, n.k.S. søsterdrakt fra1950 

årene, og en babyvekt brukt på barnekontroll 

drevet i samarbeid med 

sanitetsforeningen i Skjeberg. 

INNseNDt Av TOrUnn HOFgAArd, SkJeBerg 

SAniTeTSFOrening 

sterke kvinnestemmer 

i forbindelse med stemmerettsjubileet har Lenvik kommune opprettet 

en jubileumskomitè. i den forbindelsen fikk lederen av Aglapsvik 

sanitetsforening, rannveig Lorentsen, i oppdrag om å holde foredrag 

om de fire kvinnelige pionerene, Fredrikke Marie Qvam, Camilla Collet, 

gina krogh og Fernanda nissen. i tillegg nevnte jeg også den samiske 

kvinnen Laula elsa renberg. Publikum ga tydelig uttrykk for at det var 

interessant å høre om disse sterke 

foregangskvinnene. Bildet er tatt 

på arrangementet i Frivillighetssentralen 

8. mars. 

INNseNDt Av rAnnVeig LOrenTSen, 

AgLAPSVik SAniTeTSFOrening 

verdifull gave 

kristiansund sanitetsforening ga av overskuddet fra julemessa 

i 2012 til barn og unge. i tillegg til 30.000 kroner til barn 

og unge, ble det gitt 20 000 kroner til krisesenteret til gode 

Verdier. dette er et prosjekt som arbeider for å gi til barn og 

unge i lokalmiljøet, som bor i familier som ikke har så mye å 

rutte med, og er et samarbeid på tvers av etater og frivillige. 

Hjelpen skal gis diskret, til barn og unge som mottar hjelp 

eller gaver. 

På bildet sees representanter 

fra de forskjellige 

organisasjoner og 

bedrifter som var tilstede 

ved markeringen i 

«Bestemors Hage». 

INNseNDt Av iLdri AArneS 

SæTHer, kriSTiAnSUnd 


100-års jubileum 

Skatval sanitetslag feiret 100 år i høst. Fra den spede begynnelsen i 

1912 og fram til 2012 har laget arbeidet jevnt og trutt med store og 

små saker. i forbindelse med jubileet hadde laget stor feiring. Under 

jubileumsfesten kom en stor overraskelse, for tilfeldigvis var Hanne 

krogh i kirka og øvde i forbindelse med julekonsert, og hun kom på 

festen. Hun stilte opp og sang «ikke gi deg jente», etterfulgt av full 

applaus. 

INNseNDt Av Oddny HeiMSTAd, SkATVAL SAniTeTSLAg 

Vi gratulerer 

fastelavnstre 

Sunnylven sanitetslag hadde utfordret næringslivet 

og privatpersoner i Sunnylven til å kjøpe pynten til 

den store bjørka som hadde fått sin plass i 

vestibylen i Peer gynt galleriet. nær 300 fjær fikk 

sin plass i treet, så arrangøren var god fornøyd med 

resultatet. For de yngste kjøperne var det stas å 

hjelpe til med pyntinga, som viste seg å være et 

populært tiltak. Flere av senterets kafégjester 

mente dette burde bli ett årlig innslag. 

INNseNDt Av kAri HAUSO STAdHeiM, SUnnyLVen 

SAniTeTSLAg 


100 år 

24.06 – vardal sanitetsforening, n.k.S. Oppland 

28.06 – Kinn sanitetslag, n.k.S. Sogn og Fjordane 

30.06 – Harran sanitetsforening, 

n.k.S. nord-Trøndelag 

17.08 – stadsbygda sanitesforening, 

n.k.S. Sør-Trøndelag 

13.09 – Barmanfjord sanitesforening, 

n.k.S. Sør-Trøndelag 

25 år 

02.09 – Krokane sanitetslag, 

n.k.S. Sogn og Fjordane

sANItetsNOrge rUNdt 

Dialogkonferansen 

Larvik Sanitetsforening ble invitert til å delta på 

dialogkonferansen som hadde som tema: 

innvandrere i Larvik, bli kjent med og delta i 

kultur og fritidsaktiviteter i Larvik. Vi syns dette 

var et flott tiltak hvor vi kunne få vist hvem vi er, 

hva vi står for og hva vi sanitetskvinner gjør i 

samfunnet. Vi har et stort ønske om å få våre 

innvandrerkvinner til å komme og være med på 

vårt viktige arbeid. På bildet: ellen Midtvik og 

Sunniva Skoglund. 

INNseNDt Av eLLen MidTVik, Leder i LArVik SAniTeTS- 

FOrening 

viktige forberedelser 

Før årets ris kunne pyntes, måtte bjørka først 

felles, grener klippes og settes i fine buketter. 

resultatet ble et flott, pyntet tre på rortunet, 

Slemmestad. Flittige damer har stått på både 

med klipping, bunting, pynting og salg. 

resultatet ble nesten 500 fastelavnsris som 

forsvant i løpet av få dager. 

INNseNDt Av BeriT JAnJAk, SLeMMeSTAd 


Klare for 8. mars 

Levangers unge sanitetsforening gjentok suksessen og bidro også i år 

til feiring av kvinnedagen. det er 100 år siden norske kvinner fikk 

stemmerett. 8. mars skal dette jubileres samtidig som den internasjonale 

kvinnedagen markeres i Levanger. det var duket for appeller, 

loddsalg og utdeling av røde knapper, og dagens overskudd ble gitt til 

krisesenteret. 

* UNGARNS VARME TERMALKILDEVANN * 

veits Terapi- og Helsereiser 

veits Terapi- 

og Helsereiser 

Fly Oslo – Budapest tur/retur. (Muligheter for utreise fra andre flyplasser). 

Overnatting i dbl.rom ved Kurhotell Imperial *** med halvpensjon. (Enkeltromstillegg) 

Fire varme termalkildevannsbasseng, fra 32 – 40 grader. Tre vanlige vannbasseng. 

Daglig massasje/behandling. Varmtvannstrening ledet av fysioterapeut. 

Trygghet, trivsel og sosialt fellesskap er høyt prioritert. To norske reiseledere er med, 

bor på hotellet og er tilgjengelige under hele oppholdet. Flere frivillige utflukter arrangeres 

. 

eget «fastelavnstre» 

Steinkjer sanitetsforening laget sin egen vri på 

årets fastelavnstre, de tok rett og slett med seg 

fjæra og pyntet bysten av Fredrikke Marie Qvam. 

INNseNDt Av eLSe MArie MO 

Hjertelig velkommen til å ta kontakt for uforpliktende informasjon: 

41 76 42 79 95 99 45 20 

post@tveitshelsereiser.no www.tveitshelsereiser.no 

ARBEIdEt tIL N.K.S. 

norske kvinners Sanitetsforening er norges største 

kvinneorganisasjon med om lag 50 000 medlemmer. 

Arbeidet vårt er synlig i lokalsamfunn over hele landet, 

gjennom arbeidet til 750 sanitetsforeninger. 

Organisasjonen mottar ikke statsstøtte, og er livssynsnøytral 

og parti politisk uavhengig. n.k.S. ble stiftet i 1896. 

Støtt N.K.S. 

du eller din virksomhet kan støtte vårt arbeid gjennom 

medlemsskap, men også gjennom gaver og donasjoner. 

Som medlem, samarbeidspartner eller giver bidrar du 

til at n.k.S. kan utvikle sitt arbeid for kvinner lokalt, 

nasjonalt og internasjonalt med det mål å bidra til et 

trygt og inkluderende samfunn. 

koNtakt oss 

Vi i N.K.S. vil gjerne at du skal være 

fornøyd med Fredrikke, og at du skal 

føle at du får den informasjonen du 

har behov for enten du er medlem, 

samarbeidspartner, støttespiller eller 

«bare» interessert. Ta gjerne kontakt 

med oss i sekretariatet! 

telefon: 24 11 56 20 

e-post: post@sanitetskvinnene.no 

Postadresse: Munthesgt. 33, 0260 Oslo 

fredrikke: Telefon: 24 11 56 20, 

e-post: fredrikke@sanitetskvinnene.no 

Medlemsservice: Telefon: 24 11 56 32, 

e-post: medlemsservice@sanitetskvinnene.no 

presseservice/informasjonsavdeling: 

Telefon: 24 11 56 25 og 24 11 56 42 

e-post: info@sanitetskvinnene.no 

www.sanitetskvinnene.no 

Norske kviNNers sANItetsfOreNINg 

svAr på vANLIge spørsMåL: 

Hva forventes det av medlemmer? 

Medlemskapet har i seg selv betydning for n.k.S. sin virksomhet, 

både fordi medlemstallet gir tyngde, og fordi kontingentinntektene 

er viktige både lokalt og sentralt. du velger selv hvor aktiv du vil 

være. Vi har stor forståelse for at våre medlemmer kan være inne 

i livsfaser der det ikke er rom for innstats i en frivillig organisasjon. 

Selv om du ikke er aktiv, kan du gjerne delta på møter i 

lokalforeningen og på åpne temamøter. 

Hvem kan bli medlemmer i N.K.S.? 

Vi ønsker oss medlemmer i alle aldre, men er du under 18 år må 

du ha underskrift fra foresatte. Og selv om vi kaller oss en 

kvinneorganisasjon, er menn som støtter vårt arbeid, hjertelig 

velkomne som medlemmer. 

Hvordan melder jeg inn nye medlemmer? 

du kan melde inn nye medlemmer ved å bruke verveskjema på 

nettsidene www.sanitetskvinnene.no eller ringe n.k.S. på 

telefonnummer 24 11 56 20, eller sende en e-post til 

medlemsservice@sanitetskvinnene.no 

Hva er kontonummeret til N.K.S.? 

kontonummer: 6005.05.69244 

Vi får flere Fredrikke-blader i min husstand, eller vi får ingen. 

Hva gjør vi? 

Send en e-post eller et brev til n.k.S. og oppgi navn og adresse, 

så skal vi sørge for at dere får bladet som ønsket. 

BrUK MeDLeMsNettet! 

På www.sanitetskvinnene.no har vi et eget medlemsnett 

for våre medlemmer. Her finner du viktig informasjon 

om organisasjonen – om våre arbeidsområder og våre 

medlemsfordeler. du finner også viktig informasjon 

som for eksempel påmeldingsfrister og informasjon 

om interne arrangementer, og sidene inneholder en 

egen verktøykasse for tillitsvalgte og andre som ønsker 

informasjon om materiell og viktige dokumenter. 

du logger deg inn på medlemsnettet til n.k.S. i høyre 

kolonne på forsiden til www.sanitetskvinnene.no. 

Brukernavn: nks 

passord: nks 


B-abonnement 

Norske Kvinners sanitetsforening 

Munthesgate 33 

0260 Oslo 

ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mere enn ett eksemplar? 

Ta kontakt med oss på post@sanitetskvinnene.no eller på telefon 24 11 56 32. referér til medlemsnummeret du finner på bladet. 

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble stiftet i 1896, og er en frivillig medlemsorganisasjon. Med 53.000 medlemmer fordelt på 1300 

lokalforeninger er vi Norges største kvinneorganisasjon. Vi har en solid lokal forankring. N.K.S. har som formål å bidra til et trygt og inkluderende 

samfunn, og våre medlemmer yter en betydelig frivillig innsats innenfor helse- og sosialområdet. Gjennom vårt arbeid har vi spesielt fokus på 

å bidra til bedre livsvilkår for kvinner. Organisasjonen er partipolitisk uavhengig og livssynsnøytral. 

Gjør en 

forskjell 

Gi deg selv en 

meningsfylt fritid 

Vil du bli med på laget? 

Å gjøre en forskjell er lettere enn du tror! I løpet 

av fem minutter kan du ha utrettet arbeid som får 

varige konsekvenser for deg selv og mange andre. 

Vi trenger deg som medlem eller støttespiller! 

For uforpliktende informasjon 

send sms med kodeord «medlem» 

til 479 71 082 og vi kontakter deg. 

www.sanitetskvinnene.no

de gir barn en fremtid - Norske Kvinners Sanitetsforening

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?