Fredningsplan for etterreformatoriske kulturminner i Telemark

i
TELEMARK
FYLKES-
KOM!AUNE
Fredningsplan for etterreformatoriske
kulturminner i Telemark
Telemark fylkeskommune 1995

Fredningsplan for etterreformatoriske
kulturminner i Telemark
Telemark fylkeskommune 1995

Utgitt av Telemark fylkeskommune
Fylkeshuset
3706 Skien
Tittel Fredningsplan for etterreformatoriske kulturminner
Dato September 1995
Utarbeidet av Oddvar Bj ørvik og Finn Christiansen
Etat Regionaletaten - kulturseksjonen
Foto og layout Finn Christiansen

Forord
I Handlingsplanforkulturminneforvaltning (Miljøverndepartementet 1992) ble det foreslått å
utarbeide fylkesvise verne- og forvaltningsplaner innen kulturminnevernet. Miljøverndeparte-,
mentet nedsatte høsten 1992 en arbeidsgruppe som utarbeidet foreløpige retningslinjer for
dette arbeidet. Hovedmålsettingen med prøveprosjektene var å utarbeide en representativ
oversikt over verdifulle kulturminner og kulturmilj øer i fylkene, med forslag til ulike sikringstiltak
av juridisk, økonomisk.og administrativ karakter. Fra 1993 ble det igangsatt
prøveprosjekter i tre fylker; fylkesvis verneplan for nyere tids kulturminner i Telemark, fylkes
vis verneplan for kulturmiljøer i Nord-Trøndelag og fylkesvis forvaltningsplan for automatisk
fredede kulturminner i Østfold.
Prøveprosj ektet ble organisert med en sentral styringsgruppe som har hatt ansvaret for å
utarbeide en strategi og fungere som rådgiver i planarbeidet. Gruppen har bestått av Stein
Schelle ogAnne-Sophie Hygen fra Østfold fylkeskommune, Oddvar Bjørvik og Finn Christiansen
fra Telemark fylkeskommune, Kolbein Dahle og Erna Svarte fra Nord-Trøndelag
fylkeskommune, Svein Karlsen ogAsbjørn Tingstad fra fylkesmannens miljøvernavdeling i
Nord-Trøndelag, Ivar Ekanger og Gunhild Stugaard fra Landbruksdepartementet, Jon Suul
fra Direktoratet for naturforvaltning, Unni Grønn og Even Gaukstad fra Riksantikvaren og
Atle Haga, Anne Kristin Endresen og Torbjørn Lange fra Milj øverndepartementet.
Ansvar for utarbeidelse av utkast til verne- og forvaltningsplanene ble lagt til fylkeskommunene.
I Nord-Trøndelag ble dette ansvaret delt mellom fylkesmannen og fylkeskommunen.
Prøvefylkene ble gitt stor frihet til å løse oppgaven på hver sin måte innenfor de opptrukne
rammer. Fylkene er også ansvarlig for innholdet i planene, herunder valg av objekter/områder
og utvalgskriterier.
Gjennomføring avprøveprosjektene i de tre fylkene har skjedd ved en systematisering av
eksisterende registreringsmateriale og ved noe supplerende registreringer. Videre er det uta
beidet kriterier for utvelgelse av objekter og områder samt utviklet samarbeidsrutiner for
kontakt med berørte parter i planarbeidet. Miljøverndepartementet er meget tilfreds med de
måten fylkeskommunene og fylkesmannen i Nord-Trøndelag har utført arbeidet på.
Miljøverndepartementet har i hovedsak dekket lønn-, reise- og utredningsmidler til de tre
prosjektene, samlet kr 3.250.000,-, mens fylkene har dekket kontorplass og materiell og noe
lønnsmidler.
Oslo, 1. september 1995
For Miljøverndepartementet:
Atle Haga TorbjørnLange
Leder for styringsgruppen Sekretær
3

4
Telemark

Innledning
Telemark fylkeskommune er en av tre prøvefylker som har fått i oppdrag av
Miljøverndepartementetålageenfylkesvisverneplan.Arbeidetharpågåttfrajanuar 1993
frem til idag og har resultert i denne Fredningsplanen for etterreformatoriske kulturminner. I
Telemarkble fredningsplanen utarbeidet av fylkeskonservator Oddvar Bjørvik og antikvar
Finn Christiansen. Disse er til daglig ansatt ved regionaletatens kulturseksjon i Telemark
fylkeskommune og har forvaltningsansvaret for kulturminnevernet i fylket.
Planen er bygget opp i to deler. Den første beskriver utvikling av en metodikk for fremstilling
av en verneplan, mens den andre inneholder forslaget for nye fredninger i Telemark.
Miljøverndepartementet har ønsket en plan som primært benytter bygningsfredning som
vernetiltak, slik at planen for det meste bygger på de hjemlene kulturminneloven gir. I de
fleste tilfellene blir det foreslått fredning etter kml. § 15 (fredning av kulturminner), i noen
tilfeller i kombinasjon med§ 19 (områdefredning). I et par tilfeller har vi valgt å foreslå
fredning etter den nye§20 i kulturminneloven (fredning av kulturmiljøer) fordi
kulturminnene inngår som et element i en større kulturhistorisk kontekst der også andre
elementer er vesentlige for forståelse av helheten.
Fordi dette er et prøveprosjekt er det brukt en god del tid på å utvikle en modell for utvelgelse
av kulturminner som er konstant og etterprøvbar. Erfaringer med planen for Telemark har
vært tilfredstillende, og utvelgelsen bygger på velkjente og utprøvede vernekriterier. Omtalen
av de enkelte objektene i kapittelet Fredningsforslag er kortfattet og skjematisk i oppsett for at
forslagene skal være mest mulig oversiktlige og sammenlignbare. Ved iverksetting av planen
blir det laget mer utfyllende dokumentasjon for hvert forslag.
Dersom fredningene blir gjennomført i henhold til fredningsplanen vil Telemark få en
fredningsliste som gjenspeiler en kulturhistorisk utvikling fra et spredt agrart samfunn til byer
bygget opp rundt en nærmest eventyrlig industriell vekst i begynnelsen av vårt århundre.
Den vil spenne over arbeid og fritid, privat og offentlig sektor, enkle tekniske innretninger
og storindustri. Vi har over 130 legalfredede bygninger i Telemark, mange fra før
svartedauen, og vi har et hus bygget i 1989. Totalt sett vil fredningslisten bli representativ
for fylkets kulturminner i forhold til tid og rom, og i forhold til de sosiale, funksjonelle og
strukturelle endringer Telemark har gjennomgått.
I planarbeidet har vi siktet inn på fredning som virkemiddel for bevaring, og det er
således kun vurdert kulturminner som ligger i eller nær fredningsklassen. Det vil senere
bli utarbeidet en fylkesdelplan for kulturvern som skal omfatte kulturminner som bør
vernes etter plan- og bygningsloven, andre kulturminner og immaterielt kulturvern.
Fylkeshuset, Skien - 1. september 1995.
Oddvar Bjørvik Finn Christiansen
5

6
\ e' ..

Målsetting
Fredningsplanen for etterreformatoriske kulturminner i Telemark har tatt sikte på å:
- å utfylle eksisterende fredningsliste for at den skal inneholde et bredest og mest mulig
representativt utvalg av fylkets kulturminner sett i forhold til tid og rom;
- fange opp de sosiale, funksjonelle og strukturelle endringerfylket har gjennomgått.
Kulturvernet vil på denne måten være med på å styrke identitet og tilhørighet, gi en dypere og
rikere opplevelsesverden, og sikre videreføring av kunnskap og kompetanse.
En slik plan vil dessuten effektivisere og rasjonalisere fremtidig verne- og forvaltningsarbeid,
samtidig som den legger tilrette for bedre service overfor kommuner og privatpersoner.
Fredningsplanen tar for seg bygninger og anlegg fra perioden 1537 til 1950. Eldre bygninger
enn dette er automatisk fredet etter kulturminneloven, mens det for yngre bygninger ikke
foreligger brukbare oversikter eller registreringer.
Fredningsplanen skal utvikle og utprøve en metodikk som kan anvendes på tilsvarende
planarbeid i andre fylker. Videre skal den munne ut i et konkret forslag til nye fredninger i
Telemark som ivaretar målsettingen nevnt ovenfor.
7

8
lw
-, R
I-.!

Historikk
Det sies at "Farer en i Telemark opplever en et Norge i miniatyr". Kystens kultur med byer og
tettsteder, flatbygder, større skogsområder og fjellbygder og vidder ispedd vann og vassdrag
danner et variert bilde av bosetting og livsgrunnlag. En fredningsplan må nødvendigvis
gjenspeile variasjonen som over tid er skapt av endringer i næringsgrunnlaget for fylkets
befolkning. Planen tar for seg perioden fra ca 1600 til 1950, en tid preget av betydelige
endringer innen næringsutvikling og bosettingsmønster. Dette kan illustreres ved at vi
forestiller oss et situasjonsglimt fra tre ulike tidspunkt innenfor denne perioden.
1700-tallet
Rundt 1700 bodde det ca 36.000 mennesker i Telemark. Av disse bodde 32.000 i
landdistriktene mens de øvrige bodde i byer og tettsteder. Langs kysten livnærte man seg av
fiske, skipsfart, losvirksomhet og småskalajordbruk. Trelasthandelen tok seg opp og det var
stor virksomhet i Kragerø og Skien. Utskipning av brynestein fra bruddene i Tokke dominerte
havnebildet i fylkets eneste by.
Beveger vi oss til Midt-Telemark finner vi relativt store gårdsbruk med kornproduksjon og
fehold. I vestre og østre deler av regionen var skogdrift den dominerende næring.
I fjellbygdene var det mindre gårdsbruk, men til gjengjeld store utmarksområder. Leveveien
var saubruk, geithold og kyr, samt jakt og fiske. Mange bodde på enstaka bruk, men det
fantes også noe klyngebebyggelse. Bøndene var selveiende ogbondeopprørene mange.
1840
140 år senere var befolkningen i fylket fordoblet, men fortsatt bodde over tre fjerde deler i
landdistriktene hvor husmannsvesenet nå hadde nådd et høydepunkt. I flatbygdene var det
blitt en større sosial differensiering, og håndverk som tilleggsnæring florerte. Bergverksdriften
gjorde seg gjeldende i øvre deler av fylket, med størst vekt på kobber og kis. Åmdals Verk i
Tokke og Gulnes i Seljord er eksponenter for dette, med tradisjoner lenger tilbake.
I Midt-Telemark gikk livet som før, men enkelte begynte å tenke på fruktdyrking. Rundt
jernverkene i Siljan, Bolvik, Fossum og Ulefoss vokste det opp verkssamfunn, og store områder
var kjøpt opp av verkseierene bl.a. for å sikre tilgang til råstoff for trekullproduksj on. I
Nome og Grenlandsområdet var bøndene i stor grad bygselsmenn.
Begynnende treforedling og trelasthandel med tilhørende handelsvirksomhet var Skiens ver
den, mens Porsgrunn og Brevik fremdeles var dominert av skipsfart og skipsbygging.
1920
Folketallet var i 1920 steget til 125.000 med over halvparten i byer og tettsteder. Telemark
var i ferd med å bli et av de mest urbaniserte og industrialiserte fylkene i landet. Byer som
Rjukan og Notodden hadde vokst opp nærmest fra grunnen etter Hydros etableringer rundt
1910. Vannveiene som utgjør ca 7,4% av fylkets samlede arealer ble viktige
lokaliseringsfaktorer for prosessindustrien, særlig der hvor kraft kunne produseres. Dette
medførte at samferdselsnettet ble utbygget for å frakte produkter fra indre Telemark til kyst
for eksport. Langs kysten vokste det på 1860-tallet opp en ny levevei med isproduksjon og
iseksport til Europa. Denne næringen nådde sitt høydepunkt litt etter århundreskiftet, men
9

10
varte enkelte steder helt frem til 1950-tallet.
Nå dominerte de elektrokjemiske og treforedlingsindustriene fylket. Det vokste opp mindre
virksomheter rundt storindustrien, så som underleverandører, handel og servicenæringer. Ny
sosiale grupper kom til, og vi ser at 48 % av befolkningen i 1970 er sysselsatt innen industri
og kraftforsyning, mens under 10 % arbeidet innen jord- og skogbruk og under 0,2 % fant
sitt livsutkomme innen fangst og fiske. Med det endrede bosettingsmønsteret kom det flere
nye former for bebyggelse - vi fikk typehus som i stor grad var formbestemt gjennom
husbankkrav, det vokste opp et betydelig antall hytter langs kysten og vi fikk en avslepet
industriarkitektur formgitt etter muligheter gitt av moderne teknologi.
Historien om næringsutviklingen i Telemark er historien om overgangen fra tradisjonelle
næringsformer hvor grunnlaget lå i fylkets naturressurser til et storskala industrisamfunn med
sterk urbanisering. En fredningsplan bør i størst mulig grad dokumentere hvordan denne
utviklingen gjenspeilte seg i byggeskikk og bygningsmiljøer.

Fremgangsmåte
Grunnlagsdata
Fra Miljøverndepartementet og styringsgruppen ble det i utgangspunktet presisert at planen
skulle bygge på eksisterende kunnskap og at nye systematiske registreringer skulle begrenses
til et minimum. I Telemark har vi i hovedsak tatt utgangspunkt i følgende data:
Registrering av fredede bygninger i 1989.
Systematisk gjennomgang av samtlige fredede bygninger med beskrivelse, teknisk
tilstand, kartfesting og fotografering, utarbeidet av Finn Christiansen i 1989 som en forberedelse
til delegeringen av kulturminnevernet til fylkeskommunen.
SEFRAK -registreringene.
De fleste kommuner var ferdig registrert i løpet av 1992. Selv om kvaliteten er noe varierende
er registreringen et godt utgangspunkt for videre bearbeiding.
Kommunale verneplaner.
Det er utarbeidet kommunale verneplaner i Skien, Porsgrunn, Nome og Tokke.
Fylkeskonservatoren har medvirket ved utarbeiding av samtlige.
Gassrørprosjekt 1991.
Gassrørprosjekt
og Porsgrunn.
1991- registreringer langs traseen gjennom Tokke, Kviteseid, Nome, Skien
Kommunal arealplanlegging
Kommuneplaner og reguleringsplaner hvor områder og enkeltbygninger er båndlagt eller
regulert til spesialområder med formål bevaring.
Diverse
En rekke enkeltregistreringer innenfor områdene jordbruk, skogbruk, kystkultur,
industri/håndverk, samferdsel, by og offentlig virksomhet.
Fredningsliste
Lov om bygningsfredning kom i 1923. Hoveddelen av fredningene i Telemark stammer fra
1924 og er preget av datidens syn på hva som var verneverdig.
Systematisering
Fredningslisten for Telemark ble systematisert etter bygningstype, kommune- og
gårdsnummer og eier. Bygninger som var fredet etter kulturminnelovens 54 (bygninger eldre
enn 1537) ble trukket ut fordi de ikke skal inngå som en del av en fredningsplan for
etterreformatoriske
kriterier.
kulturminner - de er fredet etter kriteriet alder uten hensyn til andre
11

12
Analyse
Det er tatt utgangspunkt i fredningslisten som den forelå pr. 31.12.92. På dette tidspunk
det i Telemark totalt 325 fredede bygninger, herav 103 fra middelalderen.
Dette tallet er raskt stigende fordi Riksantikvarens middelalderprosjekt stadig påvise
bygninger som kan dateres til før reformasjonen.
De 222 bygningene som er vedtaksfredet ble sortert i forhold til tid, rom og funksjon. Næ
mere analyse av materialet etter denne sorteringen avdekket klare svakheter i forhold til m
tingen for fredningsplanen.
Vedtaksfredede kulturminner i tid.
Oversikten viser spredningen av de vedtaksfredede'kulturminnene i tid.
A
N
T
A
L
L
140
120
100
80
60
40
20
0
12
Vedtaksfredet - TID
Totalt 222
125
1537-1699 1700-1799 1800-1849
TID
1850-1899 1900-1950
60
Fredningsvedtakene gir bare delvis informasjon om en bygnings alder, og det har væ
nødvendig å undersøke en del av bygningene nærmere. Eksakt datering av bygninge
noen tilfeller vært umulig p.g.a. svak dokumentasjon i skriftlige kilder, men det har v
undersøkelse av bygningsdetaljer likevel vært mulig å angi en noenlunde korrekt ald
Over halvparten av fredningsbestanden stammer fra 1700-tallet og første halvdel av
1800-tallet. Periodene før og etter dette er dårlig representert.
Fremtidige fredninger bør konsentrere seg om 1600-tallet og perioden fra 1850 til 1950.
Vedtaksfredede kulturminner i rom.
I fredningsplanen er fylket delt i regioner som følger:
Grenland - Siljan, Skien, Porsgrunn, Bamble
Vestmar - Kragerø, Drangedal
Midt-Telemark - Bø, Nome, Sauherad
Øst-Telemark - Tinn, Notodden, Hjartdal
Vest-Telemark - Tokke, Vinje, Nissedal, Fyresdal, Seljord, Kviteseid
19
6

Fordeling av vedtaksfredede bygninger i rom har vært enklere enn datering fordi vi har
nøyaktige opplysninger om plassering. Oversikten gir dermed et meget eksakt bilde av
hvordan kulturminnene fordeler seg geografisk.
120
A
N
100
80
T
A
60
I'
L
40
20
0
3
Vedtaksfredet - ROM
Totalt 222
52
29
VESTMAR GRENLAND MIDT-TELEM ØST-TELENA VEST-TELEM
REGION
Når kommuner vurderes enkeltvis ser vi at Drangedal ikke har en eneste fredet bygning,
mens Siljan, Tinn, Nissedal, Fyresdal, Kragerø og Bamble har svært få.
Nye fredninger bør konsentreres til kystområdene samt Siljan, Tinn, Nissedal og Fyresdal.
Vedtaksfredede kulturminner etter funksjon.
Med funksjon menes kulturminnets strukturelle innhold, dvs. hvilken nærings- og
bruksmessige sammenheng kulturminnet står i.
A
N
T
A
L
L
L.
200
150
100
165
Vedtaksfredet - FUNKSJON
Totalt 222
50
25
14 15
0 2 0 1
0
jordbruk skogbruksjøfart / fi industri/ samferds by off . virks fritid
FUNKSJON
De fleste kulturminner er enkle å gruppere etter bruksområde. Enkelte kan derimot by på
34
104
13

14
problemer fordi de kan plasseres i flere kategorier. Prestegårdene er plassert etter funksj
offentlig virksomhet, selv om de i mange tilfeller også er jordbrukseiendommer. Tilsvarend
kan kulturminner i en kystby sortere under både by og kystkultur. I denne sammenhenger
det valgt konsekvent å gruppere disse under by.
Analysen avslører at 2/3 deler av fylkets fredede kulturminner er tilknyttet jordbruket.
Kystkultur, skogbruk og fritidssektoren er svært dårlig representert, mens samferdsel ma
totalt. Industri/håndverk, by og offentlig virksomhet har noen representanter, men også
det rom for utfylling.
Innenfor jordbrukssektoren er fordelingen også noe skjev. Eldhus, smier og badstuer er
representert, og husmannsplasser og utmarksbygninger mangler helt. Det er få fredning
hele gårds anlegg - de fleste fredede bygninger er enkelt loft, bur og stuebygninger.
Fremtidige fredninger bør i første omgang ta for seg kystkultur, skogbruk, samferdsel, fritid og industri/håndverk.
I tillegg bør det velges ut noen utmarksanlegg, husmannsplasser og hele anlegg.

Satsingsområder
Analysen av de fredede kulturminnene i forhold til tid, rom og funksjon sett i relasjon til
Telemarks mangfoldige og sammensatte kulturhistorie viser at satsingsområdene for nye
fredninger bør bli som følger:
Funksjon
For å dekke et bredere funksjonsspekter må nye fredninger ta for seg temaene samferdsel,
skogbruk, industri, fritid og kystkultur.
Region
I etterreformatorisk tid er regionene Tinn, deler av Midt-Telemark og Vestmar
underrepresentert på listen - Drangedal har ikke en eneste fredet bygning.
Alder
Det er behov for utfylling av tidsperiodene fra 1537 til 1700, og fra 1850 til 1950.
Miljø
Landbruket er høyt representert med enkeltbygninger, men det er idag få sammenhengende
miljøer på fredningslisten. Det bør derfor satses på hele anlegg innen jordbruk og utmark.
tillegg er det nødvendig å finne sammenhengende bymiljøer.
15

Utvalgskriterier
Analysen har gitt grunnlaget for utvelgelse av kulturminner til utfylling av fredningslisten. I
tillegg til en gjennomgang av tidligere registreringer ble det tatt kontakt med teknisk etat og
kulturetaten i den enkelte kommune for å komme frem til objekter som kunne vurderes nærmere.
Kulturminner som på papiret var aktuelle ble systematisk befart. Det viste seg at mange av
kulturminnene som ble foreslått av kommunene var betydelig ombygget eller forfalne og
dermed lite interessante i fredningssammenheng. For enkelte av satsingsområdene viste de
seg vanskelig i det hele tatt å finne brukbare objekter - de eksisterer ikke lenger.
Vernekriterier
Riksantikvaren utga i 1987 et informasj onshefte med Verneverdi tittelen og utvelgelseskriterier.
Heftet beskriver en rekke vernekriterier som samlet kan danne et grunnlag for å vurdere hvo
vidt en bygning er bevaringsverdig. For å forenkle sammenligning av objekter har vi gjennomgått
disse og foretatt en prioritering av hvilke kriterier vi mener er vesentlige og hvilke er mindre
vesentlige i en systematisk gjennomgang av fylkets kulturminnebestand.
Vernekriteriene vi tillegger størst vekt er autentisitet, miljø, representativitet og sjeldenhet,
mens estetikk og personalhistorisk tilknytning kommer som tilleggsverdier ved total vurderin
av objektets verneverdi. Vi oppfatter historisk kildeverdi som et resultat av at alle
hovedkriteriene tilfredsstilles, og mener at ethvert fredet kulturminne har en pedagogisk ver
Bruksverdi er ikke relevant i forhold til verneverdi, men kan påvirke hvilken form for
vernetiltak som velges for å sikre et kulturminne.
Konfliktnivå er vurdert i de innledende møtene med eiere av de objektene vi har valgt ut i
fredningsplanen. Det er ingen eiere som har stilt seg negative til fredning, men ved de større
fredningene av industrielle kulturminner kan det oppstå problemer med økonomi knyttet til
bevaring av innretninger som ikke lenger er i bruk. I slike tilfeller vil fredning alene ikke være
tilstrekkelig vernetiltak - det må i tillegg vurderes finansiering av bevaring med offentlige
tilskuddsordninger, eller nye former for bruk som sikrer inntekter til vedlikehold.
I fredningsplanen definerer vi grunnkriteriene for vern som følger:
Autentisitet
Objektets grad av opprinnelighet sett i forhold til oppføringsår eller en senere spesifisert
ombygging. Ved eventuelle reparasjoner vurderes om utførelse eller materialbruk reduserer
objektets autentisitet vesentlig.
Miljø
Objektets plassering i en kontekst, som del av en større helhet som for eks. et gårdstun elle
bygate. Det vurderes hvorvidt konteksten er vesentlig forringet av nyere bebyggelse eller and
inngrep.
17

18
Representativitet
Hvorvidt gjenspeiler objektet en typisk bygningstype eller stilart i Telemark? Dette knytt
forekomsthyppighet, og har som sådann betydning som identitetskapende element. B
omfavner også forskjellige sosiale skikt, samfunnets næringsgrunnlag og lokal byggeski
Representativitet blir i denne sammenheng målt i forhold til tid, rom og funksjon.
Sjeldenhet
Begrepet tar for seg to vinklinger. Den første er at objektet en gang har vært vanlig men
idag kun er få eksempler igjen. I den andre er objektet aven type som alltid har vært sje
Også her er det av betydning at begrepet måles innenfor et begrenset geografisk områd
dette tilfelle Telemark fylke.
Tilleggsverdiene defineres som følger:
Estetikk
Hva oppleves som vakkert i forhold til sine omgivelser? Det legges vekt på håndverksmes
utførelse, formgivning i forhold til bruk og omgivelser, samt eventuell kunstnerisk utsm
av interiør eller eksteriør.
Personal
Knyttes det spesielle hendelser eller kjente personer til bygningen? Det forutsettes at s
personer eller hendelser har spilt en vesentlig rolle i lokal- eller nasjonalhistorisk samme
og at obj ektet har vært av betydning i en slik sammenheng.
Andre vurderinger
Andre opplysninger som kan medvirke til å gi et mest mulig komplett bilde av obj ektets
kontekst er:
Registrert kulturlandskapsområde
At et objekt ligger i et registrert kulturlandskapsområde av regional eller nasjonal verdi
enkeltobjektets verdi i en større kontekst.
Reguleringsforhold
Hvis et kulturminne ligger i et område som er regulert til spesialområde bevaring etter
og bygningsloven er det allerede tatt et standpunkt på lokalt hold til områdets vernever
som vil gi økt forståelse for en eventuell fredning innenfor samme område. Også dette
styrker konteksten for et objekt som vurderes fredet.
Historisk dybde i omgivelser
Er det både fornminner, eldre og nyere kulturminner innenfor et begrenset område vil
normalt sette objektet i det området i en større historisk kontekst som er innbyrdes ver
Teknisk tilstand
Er bygningen i svært dårlig forfatning vil nødvendige utbedringsarbeider normalt svekk
autentisiteten betydelig. Teknisk tilstand er derfor viktig i forhold til autentisitet.

Dokumentasjon av verneverdi
Detharvært gjort mange forsøk på å systematisere vernekriterier på en måte som gjør det
mulig å beregne en verneverdi. Ved en større samlet satsing på vernetiltak som denne
fredningsplanen representerer er det viktig at det utarbeides et system som gjør
utvalgskriteriene etterprøvbare. Dette medførerbehov for en dokumentasjonsform som er
oversiktlig og sammenstilbar for ulike objekter, med begrunnelse for de valg som foretas.
Skjema for vurdering av fredningsverdi
GARDSNAVNI
ADRESSE :
------------------------
GARDSNR : BRUKSNR : KOMM.NR.:
KOMMUNE:
ØK-KARTREFERANSE:
BYGNINGSTYPE:
---------------------------
--------------------------
ALDER (OPPFØRT ): (OMBYGGET):
------- ------------
VERNEKRIIERIER:
Grunnkrlterier AUTENTISITET
MILJØ
REPRESENTATIVITET
STEL DENHET
Tilleggsverdi ESTETISK
ANDRE VURDERINGER:
PERSONAL
REGISTRERT KULTURLANDSKAPSOMRADE
REGULERINGSFORHOLD
HISTORISK DYBDE I OMGIVELSER
--------------
--------------
TEKNISKTILSTAND
--------------
FORSLAG TIL TILTAK : Kulturminneloven $
Plan- ogbygningsloven S
Annet
Lav Middels Høy
REGISTRERTAV: DATO:
-----------------
Alder er et absolutt utvalgskriterium og skal gjenspeile de prioriteringer som er foretatt for
satsingsområdene.
Under forslag til vernetiltak vurderes det om objektet bør fredes, reguleres til bevaring eller
eventueltvære gjenstand for annen form for vern.
Utfylling av skjemaet må gjøres av personer med fagkompetanse og en inngående kunnskap
om kulturminner og deres kulturhistoriske kontekst.
19

20
Baksiden av skjemaet gir plass til utfyllende merknader i forhold til grunnkriteriene og
tilleggsverdiene, samt eventuelle tilleggsmerknader om objektet som vurderes.
MERKNADER
Grunnkriterier
AUTENTISITET
MILJØ
REPRESENTATIVITET
SJELDENHET
Tilleggsverdi
ESTETISK
PERSONAL
Andremerknader

Utvelgelse
Registreringsskjemaet brukes på objekter som tilfredstiller de kriteriene som er spesifisert
innen satsingsområdene for fredningsplanen. Innenfor hver kategori kan det så foretas et
utvalg ved å sammenstille skjemaer og se hvilke obj ekter står sterkest ved en samlet vurdering
av verneverdi. I noen tilfeller blir det svært få å velge imellom, i enkelte er det ikke funnet
objekter i det hele tatt.
For hvert objekt som er vurdert foreligger det et registreringsskjema. Ved senere etterprøving
av utvalget foretatt i denne fredningsplanen vil det være mulig å lese seg frem til hvilke kvalite
ter som ble vektlagt.
Ikke alle objekter som ble vurdert holdt det nivået en fredning krever, men var likevel interessante
som kulturminner. Disse vil inngå Fylkesdelplan i en for kulturvern som vil bli en oppfølging
av denne planen.
Det er i arbeidet med fredningsplanen lagt vekt på utvikling av en metodikk for vurdering av
verneverdi og utvelgelse av kulturminner som bør fredes. Dokumentasjon av dette arbeidet
ikke tatt med i denne fredningsplanen, men foreligger som et eget notat.
21

N
N

Vernetiltak
I utgangspunktet har fredningsplanen hatt som målsetting å utfylle den eksisterende
fredningslisten for Telemark for å gj øre den mer representativ for dagens vernesyn. Planen
sikter seg derfor primært inn på bruk av kulturminneloven som verneform.
Kulturminneloven
Prøveprosjektet med fredningsplan for nyere tids kulturminner i Telemark har hatt som
ramme at det primært skulle fremmes fredningsforslag på enkeltobjekter etter
kulturminnelovens 15 ("Departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av
kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. eventuelt ") i kombinasjon med519 ("Departementet
kan frede et område rundt et fredet kulturminne og skipsfunn som nevnt i§ 14 så langt det er nød
vendigfor å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet ellerfor å beskytte vitenskapelige interesser
som knytter seg til det. ").
I praksis vil et vellykket vern være avhengig av flere faktorer enn det som kulturminneloven
favner over. Registreringen av eksisterende fredede bygninger i Telemark som ble utført i
1989 avdekket et klart behov for virkemidler utover fredning for å sikre bebyggelsen mot
forfall. Erfaring med daglig forvaltning av fredede kulturminner tilsier at de to viktigste virkemidlene
er veiledning og økonomisk bistand.
Under arbeidet med fredningsplanen har det kommet frem flere områder der vi har sammenhengende
bygningsmiljø som gj enspeiler en viktig kulturhistorisk utvikling, men der det ikke
er enkeltobjekter av tilstrekkelig kvalitet til å forsvare fredning etter 515. Selvorr det i utgangspunkt
ikke skulle tas med kulturmiljøer i denne planen har det vist seg naturlig likevel å
foreslå kml. §20 ("Et kulturmiljø kan fredes av Kongen for å bevare områdets kulturhistoriske
verdi. ") som vernetiltak for enkelte områder. I noen tilfeller er det nettopp strukturen i
bygningsmiljøet som er viktig å bevare fordi det er den som dokumenterer relasjoner som
sosial hierarki, samfunnsoppbygging rundt industrietablering osv.
Plan - og bygningsloven
I utvelgelsesprosessen ble det laget en liste på vel 100 anlegg som skulle vurderes nærmere.
Mange av disse har ved evaluering etter metodene nevnt tidligere falt ut som aktuelle kandidater
for fredning, men er fortsatt av slik betydning som kulturminne at de bør vernes ved regulering
til bevaring etter plan- og bygningsloven. Forvaltning av slike kulturminner foregår på
kommunalt nivå, der også beslutning om vern etter plan- og bygningsloven tas. Det er viktig
at også den kommunale forvaltning har et eiendomsforhold til det å verne kulturminner som
er av lokal betydning. Dette er elementer som skaper identitet og underbygger tilhørighet i et
lokalmiljø, noe som igjen er viktig for bosetting.
For enkelte av objektene som foreslås fredet i fredningsplanen kan det være aktuelt å foreslå
regulering av et større område til bevaring for å ivareta et helhetlig miljø. Dette kan være viktig
i områder hvor det er en bygningsstruktur som underbygger forståelsen av det
fredede objektet, men hvor de øvrige bygningene ikke har tilstrekkelige vernekvaliteter til å
kunne forsvare bruk av kulturminneloven.
23

24
Veiledning
Et vellykket vern over lang tid forutsetter eierens forståelse og interesse for hvorfor
kulturminnet bør bevares. Det daglige vedlikeholdet er avgjørende for enhver bygnings
tid. Det blir således vernemyndighetenes oppgave å motivere eiere til å utføre periodisk
kehold, samt gi veiledning i metoder og materialbruk.
Tilskuddsordninger
En rekke av bygningene som foreslås fredet er ikke i daglig bruk. For eieren vil det da væ
økonomisk belastning å holde vedlike en bygning som han ikke har bruk for. I noen tilfe
vedlikeholdet på en fredet bygning dessuten være mer ressurskrevende enn på en som
fredet fordi det stilles spesielle krav til utførelse og materialbruk.
Ved siden av faglig veiledning er tilskuddsordninger den sikreste måten å sørge for at ve
holdet blir utført på en faglig forsvarlig måte. Mange arbeider krever fagfolk med
spesialkompetanse innen gamle håndverksteknikker, noe som vil fordyre vedlikeholdet f
eieren som i de fleste tilfellene ville ha utført arbeidet selv med enklere metoder. Dette be
gjennomføring av fredningene foreslått i fredningsplanen betinger økt tilgang på årlige
tilskuddsmidler hvis formålet med fredningen skal kunne ivaretas.

Fredningsforslag
Fredningsplanen inneholder 51 forslag til nye fredninger med ialt 298 kulturminner. I
samtlige tilfeller foreslås tiltak etter kulturminneloven, mens det for enkelte tilfeller foreslås
andre tiltak i tillegg.
Forslagene fremstår med kartfesting på utsnitt av økonomisk kartverk, fotografi, beskrivelse av
objektene, vurdering i forhold til vernekriteriene samt forslag til lovanvendelse.
I denne presentasjonen er det utarbeidet ett oppsett for hvert fredningsforslag uavhengig av
hvor mange enkeltobjekter forslaget inneholder. For hvert enkelt objekt foreligger det et utfylt
Skjemafor vurdering av fredningsverdi som danner underlagsmaterialet for forslagene.
Eksempel på utfylling av Skjemafor vurdering av fredningsverdi er som følger:
Skjema Jr c)vurdering av fredningsverdi
(:AItDSNAVNI T LLO _OU-tA
AUIåUSSE. -----------_.------------_-
------------------------------
GAkl)SNI(: 3Z_ 1112UKSNR : qC KOMM.NU.
KOMMUNL: N QR'G t:- P-VJ
---------------------------
OK-KAItl'ItliI73I (ANSIi: 3J< Qz - S
BYGNINGS IYPIi:
ALDER (01-PFORT),
VERNE K1117YERIER:
Grunnkrltcdcr AU'1'GNIISI'1T:T
7TvLLgD - NÅ JÅT,IJGSHIS
ITC3^S( OMUYGGIiT )i Iclo7-G
MILJØ
Rl?PRESENI'A'II V I"I'I?f
SJEID1NHl 1'
'1'illcgywcrdl PS1E'I1SK
PERSONAL
irv Atlddds
ANDRE VUI(DRRINGUR.
REGISTRF. R'I' KUl : 1'URIANDSKAI ' SOMRAI)E --
--------------
REGUI.ERINGSFORF lOLD
--------------
HISTORISK DYBDE I OMGIVELSER
'I'L'KNISK'1'ILS'I'AND
FOIISIAGTILTII.TAK:
R[(,/}TIJT GOD
---------------
S -Ir e} - iI--
Plnn- og bygni ngslovcn S
Annet
I(BGISIRCRI'AV: DATO : 4.S_rT. -
x
Hoy
x
)4-
Mr3tHIHADER
GmnØrerier
AUTFSITISITEi
S-rR0 ltr Ut-r,IDRC-r.
-----------------------n)oa
PNYI_rJ( ihl _FASA.7gf AIe Ø'-t£-_-
Miljø
LIGGtk
-------------
I GAnn DrL__AJ
--ikAC?G
S> nl,-l
-----------------------r1
RPPRESFNI'ATMISr T-(PIS
----------------------fYP
SI _ ------------
SJELDENHET
TNeggsverdi
ESTETISK
PERSONAL
AØmerkoader
_
E
-------------------
--- --------------------
I"oP- NuE oØuSS/y---
(+a J,ND(:t-2 a flvtT
------------------------
_ HA-kA- -ell ------
25
----

Offentlig virksomhet
Satsingsområder:
Regionene Tinn, Midt-Telemark og Vestmar.
Tidsperiodene 1537 - 1700 og 1850 - 1950.
Sammenhengende milj ø er.

Offentlig virksomhet
n
u
: . 1
"'jj" H
.. ..i
tl[ tll! _ -----
Gårdsnavnladresse: Tollboden
Gårdsnrlbruksnr. 32 / 48
Konunune: Kragerø
II ,IC E T
Bygningstype: Våningshus (tollbod), 2 pakkhus hvorav den ene med tollvaktbu,
1 uthus, stakittgjerde mot P.A.Heuchsgt.
Beskrivelse:
Anlegget strekker seg fra blindtarmen i Kragerø sentrum til Torvgaten. Tollboden ble reist i
perioden 1783 til 1785, mens uthuset i slaggstein trolig er fra ca 1838. Anlegget har helt
frem til ca 1992 fungert som tollbod. På baksiden av selve tollboden er et større hageanlegg.
Hovedstrukturen er lite endret siden slutten av 1700-tallet, men fasaden mot vannet ble
ombygget til dagens utseende i 1907-8.
Autentisitet: Høy strukturmessig, middels mht overflater.
Miljø: Høy. Det ligger flere verneverdige bygninger i umiddelbar nærhet.
Representativitet : Typisk for byggeskikken i området på 1770-tallet, meget
representativ i forhold til funksjon.
Sjeldenhet: Høy. Dette er en av to intakte anlegg av denne typen i Telemark.
Lovanvendelse: Km1 § 15 og § 19.
Andre tiltak : Inngår i sentrumsplan for Kragerø.

150 =
a
a S
O
,
O 10°.Ø 0
[IJ
Utsnittfra ØK-blad BX 021-5-3
C1o -
!A- C7°
29

Offentlig virksomhet
Gårdsnavn/adresse: St Helena, Langesund
Gårdnar/braksne 106/ 13
Kommune: Bamble
Bygningstype: Tollvaktbu
Beskrivelse:
St Helena ble bygget som tollvaktb u mot Langesundsundet ca 1860, og fungerte som tollvakt
frem til 1962. Bygningen har gjennomgått mindre endringer på utsmykkingen, dels pga
forfall dc senere år, dels pga utbedringsarbeid i forenklet utførelse.
Autntsitet: Høy. I forhold tii oppføringsår manglerkun noen detaljer.
Miljø: Høy. Bua ligger ved siden av den fredede Cudrios sjøbod, og er i et
miljø med 2 andre fredede bygninger og flere verneverdige
bygninger.
llepresentativitet: Bygningen er typisk for tidsperioden bade i struktur og form.
Sjeldenhet: Høy. Det er få intakte tollvaktboder igjen.
Lovanvedelse: Kml 515
Andre tiltak: Inngår i et område som blir regulert til spesialområde bevaring.
0

Utsnittfra ØK--blad CE 024-5-3
I
31

Offentlig virksomhet
Gårdsnavnladresse: Rådhuset
Gårdsnrlbruksnr: 200 / 2542
Kommune: Porsgrunn
Bygningstype: Rådhus
Beskrivelse:
Tegnet av Haldor Børve i 1904, ferdigbygget i 1905. Bygningen er tegnet som rådhus, og ha
fremdeles sin opprinnelige funksjon.
Arresten er bygget om til arkiv, og det er innredet en del nye kontorer i fløyen langs
rådhusparken. På 1980-tallet ble det bygget en heis i et hjørne av gårdsrommet.
Interiøret har gjennomgått en omfattende restaurering/tilbakeføring i perioden 1991-3.
Autentisitet: Høy, både ut- og innvendig.
Miljø: Middels. Rådhusplassen er noenlunde bevart, men rådhuset omgis
ellers av nyere bygningskomplekser. På den andre siden av
rådhusplassen ligger det fredede Michel Seylmagers hus.
Representativitet: Høy i forhold til tidsperiode.
Sjeldenhet: Høy. Det eksisterer kun 1 annet rådhus i Telemark fra samme
periode, men dette er en del ombygget.
Lovanvedelse: Kml § 15
Andre tiltak:

Utsnittfra ØK-blad CD 027-5-1,2
33

Offentlig virksomhet
Gårdsnavnladresse:: Rjukanhuset
Gdrdsnrlbruksnr:
Kommune:
125 /
Tinn
78
Bygningstype: Samfunnshus - inneholder idag kino, forsamlingslokaler, kafeteria
og kontorer.
Beskrivelse:
Folkets Hus som det opprinnelig het ble tegnet av arkitektene Jacob Hansen og Gerhard
Iversen i 1930, og var det første bygg av offentlig karakter i Rjukan som ble bygget av andre
enn Hydro. Bygningen har idag sin opprinnelige funksjon, men fikk et mindre tilbygg tilpasset
bygningens stil og nyinnredet kinosal på 1980-tallet.
Bygningen fremstår i rendyrket funksjonalistisk stil, og er en av de få bygningene i Telemark
fra denne perioden som ikke er vesentlig ombygget.
Autentisitet: Høy. Enkelte endringer på vinduer samt et lite tilbygg på
vestveggen.
Miljø: Middels/høy. Parken foran er beholdt, likeledes bygninger fra
samme periode i nærheten. Nytt politihus på nabotomt trekker
imidlertid noe ned.
Representativitet: Høy. Typisk funksjonalistisk uttrykksform.
Sjeldenhet: Høy. Det finnes ingen bygninger med tilsvarende funksjon og stil i
Telemark.
Lovanvedelse: Kml § 15 og § 19
Andre tiltak : Rjukanhuset inngår som verneverdig bebyggelse i sentrumsplanen
for Rjukan.

Offentlig virksomhet
Gårdcnavnladresse: Baptistkirken , Rjukan
Gårdsnrlbruksnr: 126 / 26
Konznzune: Tinn
0
Bygningstype : Kirke for baptistmenigheten.
Beskrivelse:
Bygningen ble tegnet i 1922 av arkitekt Lorentz H.Ree, og bygget i flere etapper frem til
1932. Det er foretatt mindre ombygningsarbeider i vaktmesterleiligheten og kjelleren, og
enkelte vinduer samt en dør er skiftet. Orgelet på galleriet er flyttet hit fra en annen kirke i
Tinn.
Autentisitet: Høy. Kun beskjedne endringer.
Miljø: Middels. Kirken er omgitt av bygninger fra samme periode, men
disse er for en stor del endret.
Representativitet: Høy. Bygningen er typisk for jugendperioden.
Sjeldenhet: Høv. Det finnes ikke lignende bygninger i fylket.
Lovanvedelse: Kml § 15
Andre tiltak: Inngår som verneverdig bebyggelse i sentrumsplanen for Rjukan.

350
- - i 325
° X-o
. .
F --- I j 3 ...... kh
00
297626 [::1 Cl
293,5 " LJ
°a_
)dit ngen
-ESS' r°
Utsnittfra ØK blad BP 044-5-2
00
---
n
47l
8
o
=
o, .
Vinje
-X o>H---'
22,
/ Rjukan )
stadion
.
rj
Seljord
Tinn
, Fotb.b.
I_ _ ()
Hjartdal
Notodden
0
t k n kyrke
d
MP
°aa 6,.
O C7
c:
\DO
";% t
325
t
37
rn
Ci c

Samferdsel
Satsingsområder:
Regionene Tinn, Midt-Telemark og V estmar.
Tidsperiodene 1537 - 1700 og 1850 - 1950.
Sammenhengende miljøer.

Samferdsel
Gårdsnavnladresse: Botnskysstasjon
Gårdcnrlbruksnr: 100/1 1
Konwatne: Vinje
Bygningstype. Hovedbygning (hotell), låve, "stabbur" (innredet til overnatting),
sommerkjøkken/kuskebolig, stall (ombygget til hytte).
Beskrivelse:
Botn skysstasjon ble bygget i 1864, og er sammensatt av flere tommerkjerner som er flyttet
hit. Hovedbygningen har et karakteristisk pulttak som skiller seg fra den normale
byggeskikken i Vinje, men er detaljert i typisk sveitserstil. Stabburet er flyttet fra Edland og
utsmykketi nasjonalromantisk stil på stedet. Låven er tømret og kledd og stammer fra slutten
av 1800-tallet.
Den gamle hovedveien over felle L gikk gjennom tunet frem til veien ble lagt om etter krigen.
Anlegget er bare delvis i bruk idag.
Autentisitet: Hoymedunntakavstallensomertotaltombygget.
Miljø: Høy, med alle elementer til stede.
Representativitet: Høy mht til funksjon og type.
Sjeldenhet: Høy siden Botn slrysstasjon er eneste intakte skyssanlegg igjen i
fylket.
Lovanvedelse: Kral 5 15 og 5 19
Andre tiltak: Området er i kommunedelplan for Haukeli/Vågsli betegnet som et
viktig kulturlandskapsområde.

0
9i6
v
0-
860-
QB tn: jetst ve
v
832,5
Utsnittfra ØK-blad BE 042-5-3
2
800
0
Vass-end n
800-
825
n S ysst sjon
-v
100/1
.,gyn.
ø
0
41
G
B c

Samferdsel
Gårdsnavnladresse: Tveitsund bro, Treungen
Gårdsnrlbruksnr:
Kotnntune: Nissedal
13ygningstype: Steinhvclvsbro
Beskrivelse.:
Broen er bygget i 1918 som steinhvelvsbro med rekkverk og portal i armert betong.. D
en ekstremt lav profil på hvelvet, men er nylig Les tet og godkjent for 10 tonns akselnykk.
Broen er for smal for 2-veis trafikk, slik at trafikk på riksveien er lysregulert over broen.
Broen er et karakteristisk elementved innkjørselen tilTreungen, og representerer noe
fremste ingeniørkunst f asintid.
Autentisitet: Høy. Meget få endringer sidenoppføringsiidspunkL.
Miljø: Høy. Broen ligger fritt og danner et sterkt visuelt elemera i
landskapet.
Representativitet: Høy. Typisk for datidens ingeniørkunst.
Sjeldenhet: Middels. Det finnes en del lignende broer iTelemark.
Lovanvedelse: Kral § 15 og § 19.
Andretiltak: Broen inngår som spesialområde bevaring i et utlagt regulerings
plan forslag for Treungen sentrum

x
,
Skole
å\
o.
o \' ,. i l
\
I I
27s-
1
-- I
'/
-' -
/ . - - -x- -H I
x 33 1 ,
280,0 _
4
o
tn Ill
i semyr
1 I
1 BrYggo
Utsnitt fraØK blad BP 024-5-1
I
-x-
/Prest tein'
O
etts nd = B
_ Groutiukto
B
Tellefstein
Tve'tsund bl ru
-X- H
-x A
S1 OrOCIO
0
267,0
as
2410
I 2ati,0
43
Skål.

Samferdsel
Gårdsnavn/adresse: Rikstelefonlinje i Notodden og Hjartdal
Gårdsnrlbruksnr:
Kommune: Notodden og Hjartdal
Bygningstype : Ledningstrast med master (teknisk kulturminne).
Beskrivelse:
Rikstelefonlinja mellom Kristiania og Bergen ble åpnet i 1900 med en enkellinjc. Stolper og
ledninger ble en del modifisert i 1917 med bl.a. revolverende ledninger, de øverste av jerntrå
og de nederste av kobber. Det er gjort enkelte tilføyelser siden den gang, men mesteparten
originalt. De gjenstående strekningene i Notodden og Hjartdal er de siste av denne typen
i Norge, da rikstelefonnettet nå for det meste er revet og erstattet med nyere teknologi.
Autentisitet: Middels i forhold til oppføringstidspunkt.
Miljø: Høy. Området ledningstrassen går gjennom er stort sett uendret
siden den tiden den ble anlagt.
Representativitet: Høy, typisk for datidens teknologi.
Sjeldenhet: Høy. Dette er iflg . Telemuseet det siste intakte strekket av denne
typen i Norge.
Lovanvedelse: Kml § 15 og § 19
Andre tiltak: Forslag om fredning er oversendt Riksantikvaren for endelig
vedtak.

ck ;(t,9--
Utsnitt fra M711 kart 1614 II og Ill (forstørret)
Skhgbb \' }
vime
nuce'n
' ; !.a. ; ` ' j
. " - =rr' r- a -. r
. , 11t.'. t(/11I
Tokke
Fyresdal
0)'1Sr
Seljord
Tinn
r.ig e t.z1.1 t° 's
lif
o
Hjartdal
B.
VU
Notodden'
Sauherad
. < )
:7
'

Samferdsel
Gårdsnavn/adresse: Sundkilen bro
Gårdsnrlbruksnr:
Kommune: Kviteseid
Bygningstype: Svingbro av stål.
Beskrivelse:
Broen ble bygget i 1901 for å krysse Sundkilen, og ble forsterket i 1940. Den er bygget
klinket ståldragerkonstruksjon med kjørebane av tre, og er en av de to siste svingbroer
denne typen i Norge. Sundkilen bro representerer et viktig fremskritt for samferdselens
ling til lands parallelt med Telemarksvassdraget.
Autentisitet: Høy. Brodekket av tre er skiftet ut jevnlig, men ellers er det kun få
tilføyelser siden 1901.
Miljø: Høy. Det finnes ikke andre større tekniske inngrep i omgivelsene.
Representativitet: Høy, med en typisk teknisk løsning etter datidens ingeniørkunst.
Sjeldenhet: Høy. Det finnes bare en tilsvarende bro i Norge idag.
Lovanvedelse: Kral § 15 og § 19
Andre tiltak: Broen ervist som bevaringsverdig i kommuneplanen for Kviteseid.

0)
=A
I
Svånostein
Utsnittfra ØK--blad BP 032-5-1
Vinje
Tokke
Fyresdal
Seljord
Kviteseid
Nissedal
Tinn
Hjartdal
Notodden
I\\
.-
A ^111
Dritorodden
,.
Skurvos
1
47

Samferdsel
Gårdsnavn/adresse: Jernbanebro, Gvarv
Gårdsnr/bruksnr:
Kommune: Sauherad
Bygningstype: Jernbanebro av stål.
Beskrivelse:
Broen er bygget i perioden 1920-24 i forbindelse med fremføring av Sørlandsbanen. S
ningen Gvarv-Bø ble åpnet i 1924 og elektrifisert i 1942. Broen er av stålgitterdragerkonstruksjon
opplagt på brokar av kilstein.
Autentisitet:
Miljø:
Rep resentativitet:
Sjeldenhet:
Lovanvedelse:
Andre tiltak:
Høy.
Høy med få konkurrerende elementer i nærheten.
Høy, typisk for datidens ingeniørkunst.
Middels. Det finnes andre boer av samme type i fylket.
Kml§15og§19.

o>H
%
Tokke
t
..
Fyresdal
Seljord
Nissedal
Utsnitt fra ØK-blad B U 033-5-4
Hjartdel
Notodden A c-A
23
49
=B . _ „A
14A

Samferdsel
Gårdsnavn/adresse: Bandakkanalen
Gårdsnrlbruksnr:
Kommatine: Nome
Bygningstype: 33 bygninger (boliger, uthus, smier, vakthus m.m.), kanal.
Beskrivelse:
Bandakkanalen ble åpnet i 1892 som siste ledd i kanaliseringen av vannveien i Vest-Telemark.
Hovedformålet med kanalen var fløtning av tømmer samt sikring av vannkraft til sagene i
Skien. Kanalen har sluser ved Ulefoss, Eidsfoss, Vrangfoss, Lunde, Kjeldal og Hogga. I tillegg
er det en rekke tekniske bygninger (smier, sag m.fl.) samt boliger ined uthus forbemanning
langs kanalen.
Bandakkanalen er vurdert som nasjonalt kulturminne i Norsk kulturråds Tekniske og industriellekultasrnainrzer1988og
1994.
Riksantikvarens 1 erneplanfortehnskeogindr s iellehrtltarrninner°
Autentisitet: I løy bare mindre endringer har funnet sted.
Miljø: Høy fordi kanalen med relaterte bygninger er intakt.
Representatr.'vitet: Høy. Typisk for datidens ingeniørkunst.
Sjeldenhet: Høy, da det bare finnes 2 kanalsystemer i Norge.
Lovanvedelse: Kral § 15 og §19.
Andre tiltak: Kanalen er avmerket som viktig kulturminne i kommuneplan for
Nome. Ulefoss sluse er regulert til spesialområde bevaring etter
plan- og bygningsloven.

n-7 GG
r n!( 1(j o Lundeasen '
J.ln-
::... . r- .
_
4-
J .'[li/ li!r \;. .i. ..G . }:.^.
/ r 'r/
-I-I
Vfnje
Seljord
Hjartdal
Kr,st .. - . . > tsrn r
J. ro
k. " j - . v : , s=.t ' T^._ a. ':i
Utsnitt fra M711 kart 16131 og 17131V (nedfotografert)
Notodden
51

Samferdsel
Gårdsnavn/adresse: Rjukanbanen
Gårdsnrlbruksnr.
Kommune: Tinn
Bygningstype: 9 bygninger, 10 fyr, banestrekning Mæl-Rjukan, slipp på Tinnoset
Beskrivelse:
Rjukanbanen ble opprettet for å transportere ammoniakk m.m. fra Rjukan til Notodden og
senere til Porsgrunn. Anlegget ble påbegynt i 1907 og satt i drift i 1909.11911 ble banen
som den første i Norge elektrifisert. Rjukanbanen, Tinnsjøfergene og videre kommunikasjon
med "1'innosbanen og Bratsbergbanen var selve livsnerven for Hydros virksomhet på Rjukan
frem til nedleggelsen i 1991.
Rjukanbanen, fergene ogTirnnosbanenertatt mediRiksantikvarens T eineplan ortehnskeog
industrielle kulturminner 1994.
Autentisitet:
Mil jø:
Representativitet:
Sjeldenhet:
Lovanvedelse:
Andre tiltak:
Høy for selve banen, middels for bygningsmassen.
I løy siden hele banen med tilhørende bygninger o.l. er intakt.
Hory, både som teknisk urminne og som del av en større
samferdsels kontekst.
Middels, da det finnes andre tilsvarende jernbaneanlegg i Norge.
K l§15og§§19.
Avklare ny driftsform etter at Hydro flyttet transport til
Tinnsjoveien. Rjukanbanen er markert verneverdig i
kommunedelplanen for Rjukan . Mæl stasjonsområde er regulert til
spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven.

ae
..F
;: -
-; _ ..
r.;i 85---- .."86
.._. , Sillan .-
- .
. ._.. .. _ ..
Drangedal }
UtsnittfraM711 kart 1614IV (nedfotografert)
N.
-- ,
.-J - Porsgru n _ : :-_ - Y
.
53

Samferdsel
Gdrdsnavnladresse:
Gdrdsrnibruksnr
Komtnntne:
Bygningstype:
Tinnosbanen
*
Notodden
15 bygninger, jernbanelegemet.
Beskrivelse:
Tinnosbanen ble åpnet i 1909 som et ledd i kommunikasjonslinjen mellom Rjukan ogNotodden.
Den ble elektrifisert i 1911. Se forøvrig beskrivelse under Rjukanbanen.
A utentisitet:
Miljø:
Representativitet:
Sjeldenhet:
Lovanvedelse:
Andre tiltak:
Høy mht banelegemet, middels i linhold til bygningsmassen.
Høy, med alle elementer intakt.
Høy.
Middels siden det eksisterer tilsvarende jernbaneanlegg i Norge.
Kml515og§19
Avklare driftsform etternedleggelse i 1991. Tinnosbanen er
avmerket som viktig kulturminne i kommuneplanen for Notodden.

Utsnitt fra M711 kart 161411 og 1714111 (nedfotografert)
55

Skogbruk
Satsingsområder:
Regionene Tinn, Midt-Telemark og Vestmar.
Tidsperiodene 1537 - 1700 og 1850 - 1950.
Sammenhengende miljøer.

Skogbruk
Gårdsnavn/adresse: Tømmerrenne fra Kloumannsjøen til Øvre Tinfos.
Gårdsnrlbruksnr:
Kommune: Notodden
Bygningstype: Tømmerrenne av tre, broer av stålkonstruksjon og tunnel.
Beskrivelse:
Tømmerrenna går fra Kloumannsjøen til Øvre Tinfos, en strekning på ca 5 km med et fall på
100 meter. Strekningen fra Kloumannsjøen til Lienfoss ble bygget i 1910, mens strekningen
Lienfoss-Tinfos kom i 1924. De to rennene ble sammenkoblet i 1959-60.
Autentisitet:
Miljø:
Representativitet:
Sjeldenhet:
Lovanvedelse: Kml § 15 og § 19
Høy i forhold til form og struktur. Elementer er skiftet ut etterhvert
som slitasje og råte har krevet det.
Høy da område langs renna stort sett er som de var da den ble
bygget.
Høy. Formmessig og teknisk typisk for hvordan tømmerrenner ble
bygget på denne tiden.
Høy. Det er idag kun en tilsvarende intakt renne i Telemark, men
denne er langt kortere.
Andretiltak: Tømmerrenna er avmerket som viktigkulturminnei
kommuneplanen for Notodden.

Utsnitt fra M711 kart 1714111 (forstørret)
Vinje
Tokke
Fyresdal
Seljord
Ti..
w=
Hjartdal
Notodden'
59

Skogbruk
Gårdsnavnladrecse: Lauvås
Gårdsnrlbruksnr: 47/1, 48/1, 48/2, 48/3, 49/1, 50/6
Konanztartc Notodden
Bygningstype: Stølsanlegg bestående av 3 sel, 3 fjøs og 4 staller.
Beskrivelse:
Lauvås er et felles stølsanlegg tilhørende Ramberggårdene ved Heddalsvannet. Nåvære
bebyggelse er for det meste fra midten av 1800-tallet, men det har vært stølsdrift her f
Anlegget ble nedlagt i 1930-årene, men det var sporadisk drift under krigen og i
torkesommeren 1947. Typisk for bebyggelsen er de mange stallene som viserat anlegg
vært mye benyttet i forbindelse med skogsdrift.
Autentisitet:: Høy når det gjelder fjøs og staller, delvis også sel.
Miljø: Høy. Bebyggelsen er samlet i et området som utgjør et stølsanlegg
uten at det har kommet til nye hytter eller annen bebyggelse.
Representativitet: Høy. Ty pisk for skogssetring.
Sjeldenhet: Høy. Andre tilsvarende anlegg er idag ombygget til fritidsformål.
Lovanvedelse: Kml § 15 og § 19
Andre tiltak:

, -- - - 1¢ve
a
u t
.; - - 09oh(„- -----
Duge,rdmalsnatten
' --!
"- e _' ;ffu'f°r,r.+qui -
r'------ -,_
r
`'
Flr" er
.ratih
! .
.. `
{ Lile'heradF, ,
Slrandesfå
Ges(raa - j--r
Io
_ \ =-1so° Ifnyør
I
b/R!(II7%1P/-
=I/'.
Utsnitt fra M711 kart 1714111
.r
61

Kystkultur
Satsingsområder:
Regionene Tinn, Midt-Telemark ogVestmar.
Tidsperiodene 1537 - 1700 og 1850 - 1950.
Sammenhengende miljøer.

Kystkultur
Gårdsnavn/adresse: Saltbutangen, Skåtøy.
Gårdsnrlbruksnr: 30/2
Kommune: Kragerø
Bygningstype: Våningshus, bryggerhus, bur, driftsbygning.
Beskrivelse:
Kragerø skjærgården er kjent for sine lystgårder fra 1770-tallet. Denne tradisjonen ble videreført
på midten av 1800-tallet hvor hovedhensikten var fritidsmatproduksjon med frukt og
bærhager og litt husdyrhold. Bebyggelsen som ble satt opp bar preg av dette. Saltbutangen
var det andre arkitekttegnede anlegg av denne typen i Kragerø og ble bygget for enkefru
Krogh i 1854. Fra slutten av 1800-tallet har det vært fast bosetting lier. En kortere periode på
1920-og 30-tallet ble det drevet som pensjonat.
Autentisitet: Høy. Særlig gjelder dette eksteriører og driftsbygningen.
Bryggerhus og burer ombygget til hytter innvendig.
Miljø: Høy, da alle tradisjonelle elementerinklusivinnmarkertilstede.
Representativitet: Høy. Typisk for datidens fritidsbebyggelse.
Sjeldenhet: Høy. Det er få slike anlegg igjen.
Lovanvedelse: Kral § 15 og §19
Andre tiltak: Et større område bør reguleres til spesialområde bevaring.

Seljord
Utsnittfra ØK-blad BX 021-5-4
Notodden'
i
c
a
I
65

Kystkultur
Gdrdsnavn/adresse: Nedre Langtangen
Gdrdsnrlbruksnr: 14/5
Kommune: Kragerø
Bygrtitagstype: Ismesterbolig , bryggerhus, bur, isdam.
Beskrivelse:
Bebyggelsen fikk sin nåværende form i 1880-årene da isdammen ble bygget. Hoveddamme
var i drift frem til 1920, men det ble eksportert is fra et tjern lenger oppe frem 1965. til Våningshuset
har bl. a. opprinnelig sveitserdekor i deler interiøret. av
Det er fremmet fredningsforslag for eiendommen i forbindelse med Riksantikvarens Verneplan
jor kystkultur.
Autentisitet: Høy mht bolig, bur og dam.
Miljø: Middels. driftsbygningen mangler, og det er bygget nyere boliger
og atkomstvei like ved dammen.
Representativitet: Høybåde som representant for sveitserstilen og som
isproduksjonsanlegg.
Sjeldenhet: Høy. Det gjenstår lite bebyggelse knyttet til isproduksjon i
Telemark.
Lovanvedelse: Kml 15 og § 19
Andre tiltak: Området er regulert til spesialområde bevaring.

idev
Utsnittfra ØK--blad BX 021-5-1
Kviteseid
U n
8
67
Langtang

Kystkultur
Gårdsnavn/adresse: Croftholmen, Stathelle
Gårdsnrlbrtcksnr: 107 / 102
Iornneune: Bamble
Bygningstype: Skole (tidligere våningshus).
Beskrivelse:
Hovedbygningen ble bygget i perioden 1890 til 1895 etter tegninger a v l Ialdor Børve som
bolig for Frederic Croft. Den har rikt detaljerte sveitserinteriører. Anlegget som er bygget på
en egenøy hadde opprinnelig flere bygninger, men disse er idag borte eller ombygget.
Croftholmen er idag en videregående skole.
Autentisitet: I løy, både inn- og utvendig.
Miljø:
Represe tatzvnet:
Sjeldenhet:
Lovanvedelse:
Andre tiltak:
Middels/lav, da flere av de opprinnelige bygningene er borte, og det
har kommet nyere bebyggelse som bryter med den opprinnelige
stilen.
Høy i forhold til stilperioden.
Høy. Det er få intakte bygninger fra denne perioden igj en i fylket.
Kml § 15

,-TELLE
Utsnittfra ØK-blad CD 025-5-4
8/o k kh us ta ngen
Vinie
Fyresdal
O
. Gjermundsholmen lykt
Gjermundsholmen
Seljord
Hjartdal
Notodden
69

Kystkultur
Gdrdsnavnladresse: Figgeskjær, Langesund
Gå dsnr/buksnr: 32 / 2
Kommune: Bamble
Rwningsov--
Ukeklokke
Beskrivelse::
Tåkeklokka ble bygget i 1911, og var i ordinær drift frem til 1989. Den inngår i Riksantikvarens
forslag til Nasjonal verneplan for fystasjoner 1994.
Autentisitet:
Mil ø:
Represetuativitet:
Sjeldenhet:
Lovanvedelse:
Andre tiltak:
31
Høy. Det er gjort få endringer siden 1911.
Høy. Klokka liggerfritt på en odde ved Langesundsundet.
Høy. Typisk tåkeklokke fra perioden.
Høy. Dette er den eneste av denne typen i fylket.
Kinl 415

Vinje
Seljord
Tinn
Hjartdal
Utsnitt fra 0K blad CE 024-5-1
W
_
Norodden
O
71

Kystkultur
Gårdsnavn/adresse: Toner
Gårdsnr/bruksnr: 86 / 4,5
Kommune: Bamble
Bygningstype: 2 våningshus, 2 uthus
u
Beskrivelse:
Toner var uthavn for Langesund frem til 1904. Det ble drevet gjestgiveri og losvirksomhet fra
stedet. Våningshusene er satt opp i 1840 og 1870, mens uthusene ble bygget rundt 1850.
Stedet fungerer idag som fritidseiendom.
Autentisitet: Høy, med få endringer siden midten av 1800-tallet.
Miljø: Høy. Ingen nyere bebyggelse i nærheten.
Representativitet: Høy. Typisk for kystbebyggelsen fra denne perioden.
Sjeldenhet: Høy, da det ikke finnes tilsvarende anlegg iTelemark.
Lovanvedelse: Kml § 15 og § 19.
Andre tiltak:

8/17 /
indho ma/
O// I
LV1,v x j
Utsnitt fra ØK-blad CD 023-5-3
-x-
O.
a 87/
. a
73

Kystkultur
Gårdsnavn/adresse: Jomfruland fyr
Gårdsnrlbruksnr: 29 / 2, 10, 31
Kommune:
Kragerø
Bygningstype: 2 fyrtårn, 3 boliger, 3 uthus
Beskrivelse:
Det gamle tårnet ble bygget av tegl i 1839, mens det nye støpejernstårnet ble reist i 1938.
Boliger og uthus ligger delvis rett ved fyret, og delvis i et eget tun litt syd for fyret. Bygningene
er noe endret med nye vinduer og kledning, men inngår som en viktig del av helheten på
Jomfruland.
Jomfruland fyr inngår i Riksantikvarens forslag Nasjonal til verneplan for fyrstasjoner 1994.
Autentisitet: Middels. Det gamle tårnet er intakt med unntak av linse og lykt.
Boliger og uthus er en del endret mht overflater. Det nye tårnet er
uendret.
Miljø: Høy. Bygningene utgjør samlet en helhet og er ikke skjemmet av
nyere bebyggelse i nærheten.
Representativitet: Høy.
Sjeldenhet: Middels. Det finnes flere tilsvarende anlegg.
Lovanvedelse: Kml § 15 og § 20
Andre tiltak: Området er regulert til spesialområde bevaring.

Vfn;e
Fyresdal
Seljord
Nissedal
Ti..
T . Jomfrulånd gml. fyr
79%13,29 Oå129/2. ' 29 , C%
NjaKdal
Utsnitt fra ØK-blad CC 021-5-4
Notodden
:. .' Jomfrularjctl-F;yr ;;
Tårnhåen
75

Kystkultur
Gårdsnavnladresse : Strømtangen fyr
Gdrdsnrlbruksnr 10 / 10
Kor mune: Kragerø
Bygningstype: Fyrvokterbolig m. fyr, 2 uthus.
Beskrivelse:
Fyret ble bygget samtidig med Stavsengfyr på motsatt side av fjorden i 1874. Fyrlykten er
plassert på gavlveggen av fyrvokterboligen. Fyrbygningen er ikke endret utover noe modernisering
av interiøret på 1930-tallet. Fyret ble avfolket i 1962.
Fyret inngår i Riksantikvarens forslag Nasjonal til verneplan forfyrstasjoner 1994.
Autentisitet: I løy eksteriørmessig, middels mht interiør og uthus.
Miljø: Høy. Det er ikke andre bygninger i umiddelbar nærhet.
Representativitet: Høy. Typisk anlegg for mindre fyr.
Sjeldenhet: Middels.
Lovanvedelse: Km1 § 15 og § 19.
Andre tiltak:

Utsnittfra ØK-blad BX 020-5-4
!I
, Tp.Strømtangen fyr
12,59
® '% Strømtangen
Vinje
Tokke
ø
Fyresdal
Seljord
Kviteseid
Nissedel
Tinn
Hjartdal
1
Notodden
Siljan
77

Kystkultur
Gdrdsnavnladresse: Stavsengfyr
Gdrdsnrlbruksnr: 30 / 78
Kommune: Kragerø
Rygttitngstype: Fyrbygning, uthus.
Beskrivelse:
Fyret fremstår som et tårn på fyrbygningens SV gavl. Fyret er bygget samtidig (1874) og i
overettlinje med Strømtangen fyrpå andre side av fjorden. 11907 ble tårnet noe forhøyet,
ellers er det kun foretatt mindre moderniseringer i interiøret.
Fyret inngår i Riksantikvarens forslag til Nasjonal verneplanfor fyrstasjoner 1994.
Autentisitet: Høy utvendig, middels i interiør.
Mil'ø: Høy. Det er ikke nyere bebyggelse i nærheten.
Rep resentativitet: Høy. Typisk representant for mindre fyr.
Sjeldenhet: Middels.
Lovanvedelse: Kml § 15 og § 19.
Andre tiltak:

Vinje
Tokke
aH
Fyresdal
Seljord
Nissedal
Tinn
Hjartdal
;Drangedal
Utsnittfra ØK--blad BX 020-5-2
Notodden'
79

Jordbruk
Satsingsområder:
Regionene Tinn, Midt-Telemarkog Vcstmar.
Tidsperiodene 1537 - 1700 og 1850 - 1950.
Sammenhengende miljøer.

Jordbruk
Gdrdsnavnladresse: SudÅbø
Gårdsnr/bruksnr: 6/3
Konznaune: Hjartdal
Bygningstype: Stue, verksted, vedskjul, eldhus, sag, badstu m. do, fjøs, låve,
vårfjøs. (Loft og bur er fredet etter kml ji 4)
Beskrivelse:
Sud Åbo er et gårdsanlegg med bygninger fra middelalder, 1700-, 1800-, og 1900-tallet som
liggeri et kulturlandskap av nasjonal verdi. Anlegget representerer et typisk mindre bruk i
Hjartdal som dokumenterer endringer i byggeteknikk over et langt tidsrom, samtidig som den
tradisjonelle strukturen er bevart. Stuebygningen er av to-roms type med innebygget kroneseng
og skap og annet fast inventar.
Tuneter ett av de få hvor middelalder bygninger står i et autentisk miljø.
Autentisitet: Hov, både som anlegg og den enkelte bygning.
Miljø: Høy. Kyrkjekrinsen er utpekt som et kulturlands kapsområdeav
nasjonal interesse.
Representativitet. Høy. Typisk for mindre bi-uk i Øst-Telemark.
Sjeldenhet: Høy. Det er få slike intakte tun igjen.
Lovanvedelse: Kml § 15 og 9 19.
Andre tiltak: Pågående kulturlandskapsprosjektikyrkjekrinseni Hjartdal.

B
Utsnittfra ØK-blad BQ 038-S-3
Vinje
Fyresdal
' n H
Seljord
Nissedal
-320,0
Tinn
Hjartdal
sa,.,<
Drangedal
Notodden
83

Jordbruk
Gårdsnavnladresse: Bjåen seter, Sudbø.
Gårdsnr/bruksnr: 143 / 2
Kommune: Seljord
Bygningstype: Sel, fjøs,melkebu.
BeskriveLre:
Bjåen er et tidlig 1800-talls seteranlegg som fortsatt drives på tradisjonell måte. Selet er tømret
og har svært enkel standard med leirmurt grue, upløyde gulvbord og fast benk og seng. Fjøset
er tømret rundt 1900-tallet, mens melkebua er svært gammel, trolig et eldre sel.
Anlegget inngår i et kulturlandskapsområde som harbevart sin karakter som høytliggende
beiteområde, og ligger i tilknytning til Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde.
Autentisitet: Høy. Kun mindre endringer.
Miljø: Høy. Ingen nærliggende nye hytteområder.
Representativitet : Høy. Typisk for seteranlegg i området.
Sjeldenhet: Høy. Få intakte anlegg igjen i Telemark.
Lovanvedelse: Kml § 15 og § 19.
Andretiltak:

-9
M
J Vinje
C)
x
925
)\l\
Utsnittfra ØK-blad BN040-5-1
Ti..
.O
,Drangedal
KragZra
O)M
Bamble
74,0-
O)
s
85

Jordbruk
Gårdsnavnladresse: Utgården, Åby
Gårdsnrlbntksnr: 45 / 1, 2
Kontnnnte: Bamble
Bygningstype: Våningshus, stabbur, driftsbygning, 4 uthus, smie.
Beskrivelse:
Gården ligger sentralt i det gamle kommunesenteret i Bamble. Hovedbygningen er bygget i to
etapper, den eldste rundt 1700 og hoveddelen i 1787. Det er kommet noen endringer i
senere tid, bl.a. i forbindelse mcd at bygningen var lensmannsgård i perioden fra ca 1850 til
1928. Stabburet er oppført i 1849, mens de øvrige bygningene stortsett er fra 1800-tallet.
Anlegget er idag ikke bebodd, men grunnen drives og driftsbygningene er i bruk.
Autentisitet:
Miljø:
Representativi
Sjeldenhet:
Lovanvedelse:
Andre tiltak:
Høy, både enkeltvis og som anlegg.
I løy.
et: Høy. T y pisk for embetsmannsmiljøet.
Høy. Få slike anlegg igjen.
Km1C15og§19.
Det liggeri et lokalt kulturlandskapsområde
hvor deler er regulert
til bevaring.

Utsnittfra ØK-blad CD 024-5-3
87

Jordbruk
Gårdsnavn/adresse: Flatastøyl
Gårdsnrlbruksnr: 151 / 3
Kommune: Vinje
Bygningstype: Stue, bur, låve, fjøs.
Beskrivelse:
Flatastøyl er anlagt som seter under Nystog i Austbø, men er blitt til husmannsplass. Anlegge
er fortsatt plass under Nystog, et fredet gårdsanlegg i Austbø. Stuebygningen har 2-roms
løsning med tilbygget utedo på bakre langvegg. Bygningsmassen er fra 1800-tallet.
Kulturlandskapet rundt gården er de senere år ryddet ved hjelp av tilskuddsmidler fra landbruket.
Autentisitet:
Miljø:
Representativi tet: Høy. Typisk for middels store plasser.
Sjeldenhet:
Lovanvedelse:
Andre tiltak:
Høy. Få endringer siden midten av 1800-tallet.
Høy.
Høy. Det er få plasser igjen.
Kral §15 og §19.
Anlegget inngår som del av lculturlandskapsområde avmerket i
kommuneplanen.

Utsnittfra ØK-blad BL 040-5-3,4
89

Jordbruk
Gårdsnavnladresse: Botne
Gårdsnr/bruksnr. 5/1
Kommune: Vinje
Bygningstype : Loft, bur, fjøs, låve. (Stue er vedtaksfredet i 1939)
Beskrivelse:
Stua er datert 1710 og er av typen med to etasjer og utvendig svalgang, ett av 5 slike som
finnes i Vinje idag. Gårdsanlegget er intakt med gammelt fjøs, bur og loft og en noe yngre
låve. Utvidelse av eksisterende fredning er med på å sette våningshuset i sin rette kontekst.
Bygningsmiljøet på Botne er nærmest identisk med det på fylkesmuseets eiendom Nordigard
Berdal, men er i større grad bevart som anlegg.
Autentisitet: Høy, både enkeltvis og som anlegg.
Miljø: Høy.
Representativitet: Høy. Tunet er en vanlig form i Vinje.
Sjeldenhet: Høy. Det er få slike anlegg igjen.
Lovanvedelse: Kml § 15 og § 19.
Andre tiltak:

Vinje
Tokke
Fyresdal
Seljord
Utsnittfra ØK blad B, 036-5-2
Ti..
Hjartdal
=8
Notodden'
XM
\\ ` =B
91
p , nri,*Ai

Jordbruk
Gårdsnavn/adresse: Hauge, Morgedal
Gårdsnr/bruksnr: 77/1
Kommune: Kviteseid
Bygningstype: Våningshus, bur, loft, stall, låve, fjøs, vårfjøs.
Beskrivelse:
Våningshuset har tidligere hatt åpen svalgang i 2 etasjer - fjølene står igjen innenfor nåværende
kledning som kom på 1800-tallet. Gårdstunet har vært lite påvirket av nyere tids endringer
innen landbruksdrift, og fremstår idag som en av de få helhetlige tundannelser med
1800-talls preg i fylket. Tunet ligger dessuten i et fint kulturlandskap som blir ivaretatt bl.a.
med sau på beite.
Autentisitet : Høy, både som anlegg og enkeltvis.
Miljø: Høy.
Representativitet : Høy. Typisk gårdsanlegg fra tidlig 1800-tallet.
Sjeldenhet: Høy. Det er få slike anlegg igjen.
Lovanvedelse: Kml § 15 og § 19.
Andretiltak:

Utsnittfra ØK-blad BO 035-5-3
93

Jordbruk
Gåråcnavnladresse: Øvsttveiten
Gårdsnrlbruksnr: 27 / 1
Kommune: Seljord
Bygningstype: Våningslins, eldhus, låve, stall, loft, bur, badstu, vårfjøs,
vadmelstampe'sponhøvel.
Beskrivelse:
Øvsttveiten er ikke bebodd, men er godt vedlikeholdt som et komplett gårdstun fra 1800
tallet. Utover de normale gårdsbygninger er det spesiell interesse knyttet til den vassdre
vadmelsstampen og sponhøvelen som ligger nedenfor tunet. Denne ernylig restaurert o
brukes til demonstrasjoner.
Autentis iset:
Mil'ø:
Representarivitet:
Sjeldenhet:
Lovanvedelse:
Andre tiltak:
I-Iøy. Stua har fått et mindre tilbygg i nyere tid, forøvrig er det små
endringer.
Høy.
Høy. Dette er et typisk gårdsanlegg før området.
Middels som anlegg, høy mht stampe/sponhøvel.
Km115og 19.

27/1 l
x459,0 % 425 '\
Utsnitt fra ØK-blad BQ 034-5-3
.
Vinje
lokke
Fyresdal
Seljord
Hjartdal
Notodden
95

Jordbruk
Gårdsnavnladresse.: Mo
Gårdsnrlbru esnr: 60/2
Kommune: Bamble
iu ll:
x n O
on a
Bygningstype: Våningshus, låve, stabbur, bryggerhus, uthus.
Beskrivelse:
Våningshuset er antagelig fra tidlig 1700-tallet og opprinnelig i 2 etasjer. 2. etasje ble på
begynnelsen av 1800-tallet satt ned ved siden av 1. etasje og muligens utvidet noe. Huset
fremstår idag som et tidlig empirehus med stort sett intakte interiører, og et tilbygget
inngangsparti i sveitserstil. Anlegget er en typisk representant for 1830-talls gårdsbruk i
kystkommunene i Telemark, men er en av de få som ikke er vesentlig ombygget eller utvannet.
Autentisitet:
Miljø.
Representativitet:
Sjeldenhet_
Lovanvedelse:
Andre tiltak:
Høy.
Høy.
Høy. Typisk gårdsanlegg i Bamble.
Høy. Det er få intakte anlegg igjen.
Kml§15og§19
Anlegget ligger i et lokalt kulturlandskapsområde i
kommuneplanen.

Utsnittfra ØK-blad BX 024-5-3
97

Jordbruk
Gårdsnavn/adresse: Reinstjønnstul, Bondal
Gårdsnr/bruksnr: 11614
Kommune: Hjartdal
Bygningstype: Sel
Beskrivelse:
Selet er del av et felles stølsområde for flere Bondalsgårder, men er idag ikke i tradisjon
bruk. Bygningen er en av de få sel som fortsatt er intakt i sin opprinnelige form med jo
åre og 2 sengebrisker. Dette varen vanlig type i Hjartdal frem til 1920-tallet. Reinstjønn
inngår i et større setersystem der opptil 6 forskjellige steder ble brukt vekselsvis. Anleg
ligger i tilknytning til Brattfjell-Vindeggen landskapsvernområdet.
Autentisitet: Høy, både ut- og innvendig.
Miljø: Høy.
Representativitet: Høy. Typisk for sel fra perioden før 1900.
Sjeldenhet: Høy. Det er nærmest ingen intakte sel igjen i fylket.
Lovanvedelse: Kml § 15 og § 19.
Andre tiltak:

Utsnitt fra ØK-blad BP 021-5-2
99

By
Satsingsområder:
Regionene Tinn, Midt-Telemark og Vestmar.
Tidsperiodene 1537 - 1700 og 1850 - 1950.
Sammenhengende miljøer.

By
i,, ii i I II
' : ,III
I Il
Gårdsnavn/adresse: Porselensv 44
Gårdsnrlbruksnr: 200 / 3227
Kommune: Porsgrunn
Bygningstype: Våningshus, uthus
Beskrivelse:
Huset er antagelig bygget i 1790 årene og var rundt 1920-tallet bestyrer bolig for Norrona
Fabrikker. Huset fremstår som en typisk empire bygning med hjørnekvadre rundt
inngangsportalen, og inntrukket inngangsparti mot bakgården. Uthuset er fra samme periode
og utgjør en viktig del av anlegget. Bygningene ligger i et gammelt industrimiljø og er foreslått
regulert til spesialområde bevaring.
Bierene i 1870 årene eide også feriestedet Mule Varde som foreslås fredet i denne planen.
Autentisitet: Høy. Kun får endringer er foretatt.
Miljø: Høy.
Representativitet. Høy. Typisk for Skiensijjord klassisismen.
Sjeldenhet: Middels for hovedbygningen, høy for anlegget.
Lovanvedelse: Km1 § 15 og § 19.
Andre tiltak:

Utsnittfra ØK blad CD 027-5-1
103

By
Gårdsnavnladresse: Storgt 217
Gårdsnrlbruksnr: 200 / 2615
Kommune: Porsgrunn
Bygningsnype: Dobbeltbur
Beskrivelse:
Buret er trolig fra tidlig 1700-tallet, og ligger i hagen til et senempirehus med et noe eldre
uthus. Eksteriørmessig er anlegget interessant som helhet, mens det er gjort betydelige
ringer i interiørene i de øvrige bygningene. Buret er det eneste kjente gjenværende av de
typen i byene i Telemark.
Autentisitet: Høy. Bygningen er ikke endret.
Miljø: Høy.
Representanvitet: Høy. Typisk variant av dobbeltbur typen.
Sjeldenhet: Høy. Dette er den eneste kjente i bymiljø i fylket.
Lovanvedelse: Km1 § 15 og § 19
Andre tiltak:

- I
'``( 'j\
Tokke
0---c, IOsebakken
n n : '
Utsnittfra ØK blad CD 027-5-2
}
11
1};
EF
Fyresdal
V
j
o
Nissotlal
,
Siljan
Skauen
= A
105

By
Gårdsnavnladresse: Vestfjorddalsgt 23, Rjukan
Gmrdsnrlbuksnr 124: 117
Kommune: Tinn
Bygningstype: Våningshus m. hage
Beskrivelse:
Dette er den mest intakte arbeiderboligen på Rjukan. Huset ble tegnet som typehus, type A
for 2 familier av arkitekt Magnus Poulsson. Tegningene er datert 1913 og huset er trolig
bygget like etter. Etter at Hydro solgte sine hus til beboerene ble de aller fleste hus ombygget
og endret, slik at det idag er svært få igjen med sitt opprinnelige utseende.
Autentisitet:
Miljø:
Representativitet:
Sjeldenhet:
Lo-vanvedelse:
Andre tiltak:
I løy utvendig, middels i interiør.
Middels. Alle andre hus i området er ombygget eller endret.
Høy.
Høv.
Km1§15og§19

n ``1Q . ala //d
0
O
11
da„Q
0
IQgga
m o Q o
o I
d
110 o "
0 0 0
o m d 0
o O° d
0 0 °
rl U I
: lo Q 0 0 o pp a',
o O° Q OO poo p %'`
, 1 o
oIlo 0 0
-, I n a
0
al
1
0 0\ O d o'1
,,\\C
oao>1
3 '

By
Gårdsnavn/adresse: Snipetorpgt 31
Gårdsnr/btuksm: 300 / 3665
Kommune:
Skien
Bygningstype: Uthus
Beskrivelse:
Snipetorp er en av Skiens eldste bydeler med mye intakt 1800-talls bebyggelse. Den bynære
beliggenheten har imidlertid skapt et press på utnytting av uthus til boligformål. Ide nærmeste
omgivelsene er det 4 andre fredede bygninger, med Ibsengården to hus nedenfor.
Dette er et av de siste uthus i bydelen som fremdeles har funksjon som uthus, og ble i 1994
restaurert etter antikvariske prinsipper. Uthuset er trolig fra midten av 1800-tallet.
Autentisitet:
Miljø:
Representativitet:
Sjeldenhet:
Lovanvedelse:
Andre tiltak:
Middels. Det er gjort en del endringer rundt 1900.
Høy.
Høy. Dette er et typisk uthus i byområder.
Høy. Det er svært få uthus av denne typen igjen.
Kml § 15
Området er regulert til spesialområde bevaring.

Utsnittfra ØK-blad CD 029-5-3
109

By
Gårdsnavn/adresse: Øvre Tinfos
Gårdsnrlbruknnr:
Kommune Notodden
Bygningstype: 69 bygninger - div. boliger og uthus,
Beskrivelse:
Bygningsmiljøet er oppført av Tinfos AS som boliger for ansatte fra 1910. Øverst ligger
såkalte "hyttebyen" bestående av små boliger for arbeidere, mens det langs kanalen li
funksjonær- og direktørboliger i jugendstil. Det er gjort en del endringer på de fleste by
gene, men strukturen er fremdeles intakt og utgjør en viktig del av hele industrimiljøet
Øvre Tinfos, og forslaget går således på fredning av kulturmiljøet. I tillegg foreslås fredn
1 bolig i hyttebyen og direktørboligen.
Autentisitet: Middels. Det er gjort en del endringer i den senere tid på de fleste
bygningene. Interiørene er endret med unntak av direktørboligen.
Miljø: Høy.
Representativitet: Høy. Bebyggelsen er typisk for den type industrimiljø med sosial
differensiert boligbygging.
Sjeldenhet: Høy. De øvrige tilsvarende miljøene i Telemark er betydelig endrt
de senere årene.
Lovanvedelse: Kml § 15 og § 20.
Andre tiltak: Avmerket som verneverdig i kommuneplanen.

UtsnittfraØK--blad BV037-5-2,4
111

By
, -
eee
Gårdsnavnladresse: Frednes
Gårdsnrlbruksnr: 200 / 2456, 2457, 2460, 2462, 2973, 2976-83, 2987
Kommune: Porsgrunn
Bygningstype: Boliger, verksted, museum m.fl., 16 bygninger ialt
4IN,
:,.,
Beskrivelse:
Bygningene og området er midlertidig fredet, og fredningssak ligger hos Riksantikvaren for
endelig vedtak. Vi viser til fredningsforslaget for nærmere opplysninger.
Autentisitet: Høy for museumsbygningene, middels for de øvrige.
Miljø: Høy for området mot elven, middels for området rundt
prestegården.
Representativitet: Hoy for bebyggelsen. Prestegårdshagen er tilført museale
bygninger.
Sjeldenhet: Høy. Det er få slike helhetlige miljøer igjen.
Lovanvedelse: Km1 § 15 og § 19.
Andre tiltak: Utlagt reguleringsplan foreslår området som spesialområde
bevaring.

Utsnittfra ØK-blad CD 027-5-3
113

Industri
Satsingsområder:
Regionene Tinn, Midt-Telemark og Vestmar.
Tidsperiodene 1537 - 1700 og 1850 - 1950.
Sammenhengende miljøer.

Industri
Gkrdsrtavnladresse: Krutthuset, Possum
Gardsnr/bruksnr. 9/2
Komnntne: Skien
i3V„qni1zg )'pe: Krutthus
..'.^*>+,\.i14
Beskrivelse:
Krutthuset er den siste bestående bygning etter jernverksdriften pa Fossutil fra perioden
1600-tallet til 1868. Den er bygget av slaggstein på begynnelsen av 1800-tallet. Av rester
etter jernverksperioden på Possum er Breigangsgruven, Glasergruven og Possum hovedgård
fredet.
Ai.ueniisitet: Høy.
Miljø: Høy. Bygningen Iiggerfritt på et jorde som det opprinneliggjorde
av hensyn til eksplosjonsfaren.
Rep resentaiivitei: Høy. TyPiskform og beliggenhet for krutthus tilknyttet jernverk.
Sjeldenhet: Høy. Dette er den eneste iTelemark.
Lo-oanvedel.se: Kml 15
Andretiltak:

Utsnittfra ØK--blad CC 029-5-2
117

Industri
Gårdsnavnladresse: Adrnini, Rjukan
Gårdsnr/bruksnr: 125 / 16
Kortmure:
Tinn
Bygningstype: Hovedhus, loft, bur, tjenerfløy
Beskrivelse:
Admini var den første bygning Sam Byde fikk bygget på Rjukan for å overbevise utenlandske
kapitalkrefter om seriøsiteten vedhans utbyggingsplaner. Den fungerer fortsatt som
representasjonsholig forNorskHydro, og er i god teknisk stand. Hovedbygningen er tegnet av
arkitekt Thorvald Astrup og bygget i 1908, og et tilbygg ("casino") ble reist i 1930-årene for
å huse ingeniører og andre som hadde mer langvarige oppdrag på Rjukan.
'l jenerfløyen er byggeti tilknytning til admini, mens bur og loft er flyttet fra andre steder i
'l'inn.
Autentisitet.: Høy. Det er foretatt mindre endringer, For ijeiiestelløyen er
autentisiteten lav i interiøret.
Miljø: Høy. Hele anlegget er bevart med hage og lysthus.
1Representativitet: Høy. Typisk foradmini-ogcasinobygningerknyttettil
industrivirksomhet. Typisk også for stilperioden.
Sjeldenhet: Høy. Det er kun 2 slike anlegg i fylket, og dette er mest intakt.
Lovanvedelse: Km1 § 15 og 19.
Andre tiltak: Anlegget er avmerket som verneverdig i kommuneplanen.

-
7 0 ---
- --- _,\ --
_.
- _--
-..-
\
---! ---
25
oO
-- _
--
.5
s
\?_
350
,... -
325
,-
Rjukan
Utsnittfra ØK-blad BP 044-5-2
Vinje
Seljord
Q o
Hjartdal
Notodden
;5Z5n1^
550 - -
Sauherad -_
co
119
U\,
a o 0

Industri
Gårdsnavnladresse: Såheim kraftstasjon, Rjukan
Gårdsnrlbruksnr: 130 / 2
Kommune: Tinn
Bygningstype: Kraftstasjon
i1JiAifi
1 i 1 1 1, J1 1
Beskrivelse:
Såheim kraftstasjon ble bygget i 1914. Den er tegnet av arkitekt professor OlafNordhagen og
representerer noe av det fremste innen datidens industriarkitektur. Det er foretatt en del
utskiftinger av turbiner og andre tekniske anlegg med tilhørende bygningsmessige endringer,
men eksteriøret og turbinhallen er i stor grad opprinnelige.
Autentisitet:
Miljø:
Representativitet.
Sjeldenhet:
Lovanvedelse:
Andre tiltak:
Høy mht eksteriør, middels i interiør.
Høy
i
WIL,i
Høy. Dette er en typisk representant for industriarkitekturen fra
tidlig 1900-tallet.
Høy. Det finnes ikke lignende i Telemark.
Km1§15og§19.
Anlegget er avmerket som verneverdig i kommuneplanen.

e ; I _ i1,r
II
,[3
rr]
C,
; i C
IlI.
1Q1?
1°'12 S ryCl,'. :, i
11
_r3.. . . :;r ; -n
'11 t \d° y \ `l j i
d-..\ ^ I
1I, \

Industri
..-' r
Gårdsnavnladresse: Syretårn, Hydro, Rjukan
Gårdsnrlbruksnr.
Kommune: Tinn
Bygningstype: Syretårn (del av tidl. fabrikk)
Beskrivelse:
Dette er den siste gjenværende av ialt 36 syretårn som dannet grunnstammen for Hydros
produksjon av salpetersyre ved oppstarten på Rjukan. Tårnet inngikk i produksjonen til utpå
1980-tallet da det ble avløst av en ny syrefabrikk. Tårnet er bygget opp av hugne
granittblokker fuget med asbest og sammenholdt med en justerbar jemrammekonstruksjon.
Autentisitet: Høy. Tårnet er ikke endret.
Miljø: Middels. Tårnet ligger i sitt opprinnelige miljø men resten av
syretårnanlegget mangler.
Representativitet: Høy.
Sjeldenhet: Høy. Dette er det eneste syretårnet som er igjen.
Lovanvedelse: Kml § 15
Andre tiltak:

.J.
0
%- / --0)}-1
- - - .-, - ` ,- . -
9fi`en --
O
V= -q
Ga Sa Q` Q
Rjukan fabrikker
Utsnitt fra ØK-blad BP 044-5-2
O)
ii
Såem
5= e fo_- -d
123
\625-L- --__ 4
--
0\-=J_ -- \i_
575 -
_ t
373,
= 350.
O
/ - -
° rr- - 1- ,
O! _--_.-- - ___- .._
Måne
C--3
0)
325
"`---
_ 350
375

Industri
11
IRI r r
Gårdsnavnladresse: Øia rivefabrikk
Gårdsnrlbruksnr: 91 / 29, 30
Kommune: Sauherad
fjf i
Bygningstype: Treforedlingsverksted.
Beskrivelse:
Øia rivefabrikk ble bygget for å produsere treriver etter moderne masseproduksjonsprinsipper
i 19 09. Opprinnelig drivkraft for maskineriet var et vasshjul, men dette ble senere bygget om
til motordrift. Maskineriet er fullstendig intakt, og drives av et sinnrikt reimsystem på kryss og
tvers til de forskjellige fresene, sag og høvlene.
I nærmere 60 år leverte fabrikken treriver til Telemark, Vestfold og Mo i Rana.
Autentisitet:
Miljø:
Representativitet:
Sjeldenhet:
Lovanvedelse:
Andre tiltak:
Høy. Det er gjort få endringer.
Høy. Bygningen ligger i sitt opprinnelige miljø.
Høy mht tekniske installasjoner.
Høy. Det finnes ingen lignende anlegg igjen i Telemark.
Km1§ 15
Vurdere åpning som museum.

74
=A
Y O]HA
Hvitsand
Utsnitt fra ØK-blad B U 033-5-2
vele Ti..
125

Industri
Gårdsnavn/adresse: Kullkjeller, Moholt
Gårdcnr/brtchsnr:
Komnznne: Siljan
Bygningsivpe: Ktillkjcllcr (steinmurer)
Beskrivelse:
Moholt jernverk var i drift fra 180 / til ca 1850-tallet. Idag er det kun rester igjen etter
j ernverksdriften, bl.a. en delvis nedfalt masovn. Kullkjelleren var lagerplass for trekull produsert
av omkringliggende bønder til bruk i jernproduksjonen. Kulllageret var bygget nedsenket
i terrenget med flere kammer inndelt med tørrsteinsmur. Detvar også tretak over, men dette
har lenge vært borte.
AutentBitet: Middels. Takkonstruksjonen mangler i sin helhet.
Høy. Den liggeri sitt opprinnelige miljø med intakte veianlegg og
kullhauger.
Representativitet: Høy. Dette er et typisk lagerbygg for trekull fra jernverkstiden.
Sjeldenhet: Høy. Det finnes ikke andre i Telemark.
Lovanvedelse: Krill 515 og§ 19.
Andre tiltak: Avmerket som verneverdig i kommuneplanen.

Utsnittfra ØK--blad CF 029-5-1
127

Industri
Gårdsnavn/adresse: Lognviksaga, Fundlid
Gårdsnrlbruksntr 154/ 1
Kortminne: Vinje
Rygni ngstype: Oppgangsag
Beskrivelse:
Oppgangssaga ved Fundlidbekken er bygget rundt 1820 og ble utvidet på 1860-tallet. Over
bygget er utbedret med betydelig utskifting av materialer de senere arene, og det tekniske
anlegget er komplett. Kallen, dam og vassrenne blir utbedret våren 1995. Det var tidligere
svært mange oppgangssager i Vinje, men Lognviksaga er nå den siste intakte vassdrevne
oppgangssaga i Telemark.
Autentisitet: Middels. Det er gjort en del utskiftninger.
Miljø: Høy. Den ligger i sitt opprinnelige miljø.
Representativitet: Høy. Typisk for oppgangsager av denne typen.
Sjeldenhet: Høv. Det er ingen andre av denne typen i fylket.
Lovanvedelse: Km1 § 15 og § 19.
Andre tiltak:

Utsnitt fra ØK--blad BM 039-5-1
Loanvikvatn
129

Industri
Gårdsnavn/adresse: Øvre Tinfos
Gczrdsnrlbruksnr:
Kornrnune: Notodden
Bygningstype: Industribebyggelse/ kraftverk (ialt 16 bygninger og anlegg)
Beskrivelse:
Tinfos startet med tremasseproduksjon i 1873, og den eldste industribygningen på området
ble bygget i 1888. Denne er idag ombygget til postterminal og kontorer. Sliperihallen som nå
fungerer som fylkesgalleri ble satt opp i 1896. 11900 kom den første kraftstasjonen,
I, som i 1958 ble ombygget til mekanisk verksted. 11911 ble det bygget nytt kraftverk
Tinfos
(Tinfos II) med jordvollkanal ogventilhus samt rørgate. Dette er idag intakt og er delvis i
drift. I 1955 kom det ytterligere co dam og kraftstasjon (betegnet Tinfos I etter at den opprinneligeTinfos
Ible ombyggett lverksted). Områdetbestår av flere industribygninger samt
en intakt administrasjonsbygning f a 1900 og en kombinert administrasjons- og boligbyggming
fra 1908 som er noe endret i interiøret. Den nyeste bygningen er en kontrollstasjon like ved
dammen, bygget i 1990.
Området inngår som en del av dethelhetlige kulturmiljøet på ØvreTinfos som også inneholder
tømmerrenne
tema by).
(foreslås fredet under tema skogbruk) og boligmiljø (foreslås fredet under
Autentisitet: Iløv.
Miljø: Høy.
Representativitet: Høy.
Sjeldenhet: Høy. Det er ingen så intakte anlegg igjen i fylket.
Lovanvedelse: Kml § 15 og C 20
Andre tiltak: Tinfos AS vurderer museumsdrift i Tinfos II.Området er
avmerket som verneverdig i kommuneplanen.

Utsnittfra ØK--blad BV 037-5-2, 4
131

Fritid
Satsingsområder:
Regionene Tinn, Midt- Telemark og Vestmar.
Tidsperiodene 1537 - 1700 og 1850 - 1950.
Sammenhengende miljøer.

Fritid
Gdrdsnavnladresse: Kråkevik, Bergsbygda
Girrdsnrlbruksnr: 38 / 11
Kommune: Porsgrunn
Bygningstype: Hytte
Beskrivelse:
Kråkevik er en av de mest intakte hyttene fra 1920 årene, en tid med betydelig utbygging av
hytter i strandsonen rundt Pidangerljorden. Høyere og midlere funksjonærgrupper sto for en
vesentlig del av denne feriestedsbehyggelsen. Hyttene bestod i hovedsak av stue, kjøkken og
soverom samt en overbygget veranda.
Autentisitet:
Miljø:
Representativitet:
Sjeldenhet:
Lovanvedelse:
Andre tiltak:
Høy, med få endringer siden oppføringsåret.
Høy.
Høy, typisk for hyttebyggeskikken i denne perioden.
Høy. De fleste hyttene fra denne perioden er fullstendig ombygget.
Km1§15og5 19.

Utsnittfra ØK-blad CE 026-5-3
135

Fritid
Gårdsnavn/adresse: Mule Varde
Gårdsnr/bzuksnr: 59 / 3
Konrnzune: Porsgrunn
Bygningstype : Hovedbygning, lysthus, lekestue , stall, kuskebolig, gartnerbolig og
badehus.
Beskrivelse:
Mule Varde ble bygget som sommerbolig for skipsreder Peter M. Petersen på slutten av
1870-årene. Bebyggelsen er oppført i sveitserstil, og mangler idag kun båthuset i forhold til
det som opprinnelig ble reist. Anlegget hadde i tillegg til bebyggelsen et særdeles fint parkanlegg
som ble fullført i løpet av 1880-tallet.
Anlegget eies idag av Porsgrunn kommune ogparken med en rekke sjeldne botaniske forekomster
vedlikeholdes av parkvesenet.
Det er brukt betydelige miljøpakkemidler for å sette bygningene i stand eksteriormessig.
Autentisitet: Høy. Gjelder samtlige bygninger. Opprinneligbrygge er tatt av isen
så badehus er flyttet nærmere land.
Miljø: Høy. Hele anlegget er intakt.
Representativitet: Høy. Dette er en typisk representant for 1870-talls
fritidsbebyggelse.
Sjeldenhet: Høy. Det er ingen andre komplette anlegg igjen i fylket.
Lovanvedelse: Krasl § 15 og § 19.
Andre tiltak:

Utsnittfra ØK-blad CD 026-5-2
137

Fritid
11
e a
„iå
all'
Gårdsnavnladresse: Krokan turisthytte, Rjukan
Gårdsnrlbruksnr: 138 / 6
Konznzune: Tinn
Bygningstype: Turisthytte, uthus.
a
I t
T
Beskrivelse:
Krokan var Norges første turisthytte, og ble reist av Den norske turistforening ved Thomas
Heftye i 1871. I 1896/97 ble bygningen flyttet fraKrokan til Fosso samtidig som hotellet ble
bygget der. Senere ble hotellet flyttet ned til Mæl. Turisthytta fungerer idag som bevertningssted,
og er i stor grad intakt. Uthuset inneholder bl.a. en lang rekke utedoer med hver sin
inngang.
Autentisitet: Høy.
Miljø: Høy.
as
I.
low
Representativitet: Høy. Typisk turisthytte-byggeskikkmed lokal tilpasning.
Sjeldenhet: Hoy. Det er ingen andre tilsvarende hytter igjen i fylket.
Lovanvedelse: Kml § 15 og § 19.
Andre tiltak:

Utsnittfra ØK-blad BO 044-5-4
139

Fritid
ry
Gårdsnavn/adresse: Hotel Dalen
Gårdsnrlbruksnr. 23/2
Kommune: Tokke
Bygningstype: Hotell.
Ib.f X-...... v.,:.t %j
' :'j- . ..
'r:.`.i .. -. ..t
Beskrivelse:
Hotel Dalen ble oppført i 1894 etter tegninger utarbeidet av Haldor Børve. Nordfløyen ble
bygget til i 1895-6. Hotellet er et av sveitserstilens fremste byggverk i Telemark, bygget like
etter åpning av Bandakkanalen som muliggjorde sammenhengende ferdsel pa vassdraget fr
Skien til Dalen. Det ble i 1992-5 rehabilitert for hotelldrift med tilhørende behov for brannsikring
og oppdatering av sanitæranlegg og mistet dermed alle opprinnelige overflateri soverommene,
med unntak av ett rom som er bevart som dokumentasjon. Interiørene i entre, ha
stuer og spisesal samt hele eksteriøret er imidlertid bevart.
Autentisitet:
NIiljo:
Represeratativitet:
Sjeldenhet:
Lovanvedelse:
Andre tiltak:
.w. .. ...
Høy for eksteriør og for deler av interiør.
Høv.
Hov. Typisk for hotellbyggeskikk i denne perioden.
Høy. Det er ingen andre tilsvarende hotellbygninger igjen i fylket.
Km1§15og5 19.
Området er idag regulert til spesialområde bevaring.

=A
i-,
Vinje
Hjartdal
Utsnittfra ØK-blad BK034-5-2,4

Fritid
Gårdsnavn/adresse: Dilsdalen feriehjem, Dalsbygda
GårdsnrIbuksnr:
Konanaune:
68 / 2,
Skien
Bygningstype: Feriested
4
Beskrivelse:
Dilsdalen er bygget av Frimurerlosjen i Skien som feriested for barn, med to sovesaler, spisesal/oppholdsstue
og kjøkken. Bygningen er tegnet av Wilhelm Swensen og oppført i 1933-4,
og representerer en av de få bygningene fra denne perioden som ikke er vesentlig endret.
Autentisitet: Høy. Kun få mindre endringer er gjort.
Miljø: Høy.
Representativitet: Høy i forhold til byggetid og funksjon.
Sjeldenhet: Høy. Ingen andre så intakte anlegg igjen i fylket.
Lovanvedelse: Km1 § 15 og § 19.
Andre tiltak:

Utsnittfra ØK-blad BX 030-5-3
143

Oversikt overfredningsforslag
Følgende er en oversiktsliste av fredningsplanens forslag til fredning etter kulturminneloven
sortert etter funksjon:
Funksjon Kommune Side
Offentlig virksomhet 27
Tollboden Kragerø 28
St Helena Bamble 30
Rådhuset Porsgrunn 32
Rjukanhuset Tinn 34
Baptistkirken Tinn 36
Samferdsel 39
Botn skyssstasjon Vinje 40
Tveitsund bro Nissedal 42
Rikstelefonlinje Hjartdal/Notodden 44
Sundkilen bro Kviteseid 46
Jernbanebro, Gvarv Sauherad 48
Bandak kanalen Nome 50
Rjukanbanen Tinn 52
Tinnosbanen Notodden 54
Skogbruk 57
Tømmerrenne Notodden 58
Lauvås Notodden 60
Kystkultur 63
Saltbutangen Kragerø 64
Nedre Langtangen Kragerø 66
Croftholmen Bamble 68
Figgeskjær klokke Bamble 70
Toner Bamble 72
Jomfruland fyrene Kragerø 74
Strømtangen fyr Kragerø 76
Stavseng fyr Kragerø 78
145

146
Funksjon Kommune Side
Jordbruk 81
SudAbø Hjartdal 82
Bjåen seter Seljord 84
Utgården, Aby Bamble 86
Flatastøyl Vinje 88
Botne Vinje 90
Hauge Kviteseid 92
Øvsttveiten Seljord 94
Mo Bamble 96
Reinstjønnstul Hjartdal 98
By
101
Porselensv 44 Porsgrunn 102
Storgt 217 Porsgrunn 104
Vestfjorddalsgt 23 Tinn 106
Snipetorpgt 31 Skien 108
Øvre Tinfos Notodden 110
Frednes Porsgrunn 112
Industri
115
Krutthuset, Fossum Skien 116
Admini, Rjukan Tinn 118
Såheim kraftstasjon Tinn 120
Syretårn, Hydro Tinn 122
Øia rivefabrikk Sauherad 124
Kullkjeller Siljan 126
Longviksaga Vinje 128
Øvre Tinfos Notodden 130
Fritid
133
Kråkevik Porsgrunn 134
Mule Varde Porsgrunn 136
Krokan turisthytte Tinn 138
Hotel Dalen Tokke 140
Dilsdalen feriested Skien 142

Følgende er en oversiktsliste av fredningsplanens forslag til fredning etter kulturminneloven
sortert etter kommune:
Kommune Objekt Side
Bamble
Croftholmen Våningshus (nå skole) 68
Figgeskjær klokke Klokketårn 70
Mo Gårdsanlegg 96
St Helena Tollvaktstue 30
Toner Uthavn 72
Utgården Gårdsanlegg 86
Hjartdal
Reinstjønnstul Sel 98
Rikstelefonlinje Teknisk kulturminne 44
Sud Åbø Gårdsanlegg 82
Kragerø
Jomfruland Fyranlegg 74
Nedre Langtangen Ismesterbolig 66
Saltbutangen Lystgård 64
Stavseng Fyranlegg 78
Strømtangen Fyranlegg 76
Tollboden Tollbod (nå bolig) 28
Kviteseid
Hauge Gårdsanlegg 92
Sundkilen Svingbro 46
Nissedal
Tveitsund bro Steinhvelvsbro 42
Nome
Bandakkanalen Kanalanlegg m. sluser 50
Notodden
Lauvås Stølsanlegg 60
Rikstelefonlinje Teknisk kulturminne 44
Tinnosbanen Jernbaneanlegg m. fergekai 54
Tømmerrenne ca 5 km tømmerrenne 58
Øvre Tinfos Boligområde 110
Øvre Tinfos Industriområde 130
147

148
Kommune Objekt Side
Porsgrunn
Frednes Bolig- og uthusområde 112
Kråkevik Hytte 134
Mule Varde Lystgård 136
Porselensv 44 Våningshus m. uthus 102
Rådhuset Rådhus 32
Storgt 217 Uthus 104
Sauherad
Jernbanebro, Gvarv Stålbro 48
Øia rivefabrikk Fabrikk 124
Seljord
Bjåen seter Støl 84
Øvsttveiten Gårdsanlegg 94
Siljan
Kullkjeller Del avgml. jernverk 126
Skien
Dilsdalen Feriehjem 142
Krutthuset, Fossum Kruttlager 116
Snipetorpgt 31 Uthus 108
Tinn
Admini, Rjukan Representasjonsbolig 118
Baptistkirken, Rjukan Kirke 36
Krokan turisthytte Turisthytte (nå kafe) 138
Rjukanbanen Jernbane m. kaianlegg 52
Rjukanhuset Samfunnshus 34
Syretårn, Hydro Industrielt kulturminne 122
Såheim Kraftstasjon 120
Vestfjorddalsgt 23 Bolig 106
Tokke
Hotel Dalen Hotell 140
Vinje
Botn skysstasjon Skysstasjon 40
Botne Gårdsanlegg 90
Flatastøyl Husmannsplass 88
Longviksaga Oppgangsag 128

Konklusjon
Utvalg i forhold til analyse
Funksjon
Forslaget til fredninger dekker samtlige funksjonsområder, med spesiell vekt på samferdsel.
Bybebyggelse kommer sterkt frem p.g.a. en miljøfredning på Øvre Tinfos, Notodden som
innbefatter 69 bygninger. Innen skogbruk har det vært vanskelig å finne kulturminner fra
eldre tid, noe som trolig skyldes at dette er innretninger som er svært utsatt for slitasje og
forvitring, eller husvær bygget med tanke på begrenset levetid.
A
N
T
A
L
L
200
150
Fredning/forslag - FUNKSJON
51 forslag - 298 kulturminner
100 79 90
50
165
48
0 jordbruk
26
14 26
0 10 2
0
15
skogbruk sjøfart /fiskindustri/håsamferdsel
FUNKSJON
by
M Eksisterende F-71
Forslag pr. 2.5.95
25 7 1 12
off. virkso fritid
Diagram med verneplanens forslag sammenstift med eksisterende fredninger.
Region
Samtlige regioner er representert i verneplanforslaget, men fremdeles er dekningen i Vestmar
under gjennomsnittet. En hovedårsak til dette er at Drangedal primært er en skogskommune
og at skogskulturminnene i stor grad er borte.
En vesentlig del av økningen i Vestmar regionen skyldes fredning av anlegg i
Kragerøskjærgården.
Den store økningen i Øst-Telemark skyldes primært en større miljøfredning på
Notodden (Øvre Tinfos). Innenfor denne er det elementer av både bykultur og
industrikultur.
Økningen i Midt-Telemark er beskjeden fordi regionen er dårlig representert med
objekter innenfor satsingsområdene forøvrig.
149

150
Fredning/forslag- ROM
51 forslag - 298 kulturminner
160 154
140
A
N
T
A
L
120
100
80
60 52 49
104
L 40
20
0
23
3
VESTMAR GRENLAND
36
29
MIDT-TELENA
34
ØST-TELEMAR
36
VEST-TELEMAR
M Eksisterende
125
REGION
EJ
Diagram med verneplanens forslag satt ved siden av dagens regionfordeling.
Alder
Målsettingen om å styrke fredningslisten med bygninger fra perioden 1537 til 1700 har ikke
vært mulig å oppnå. Vi har ikke funnet bygninger fra denne perioden som oppfyller de
vernekriteriene vi har fulgt. Perioden fra sen 1800-tallet til 1950 er imidlertid betydelig styrket
med en god dekning på den industrirelaterte utbyggingen i Telemark.
A
N
T
A
L
L
160
140
120
100
80
60
40
20 12
0 0
1537-1699
Fredninglforslag - TID
51 forslag - 298 kulturminner
26
1700-1799
60
29
Forslag pr. 2.5.95
19
97
1800-1849
TID
1850-1899 1900-1950
Eksisterende Forslag pr. 2.5.95
Diagram med verneplanens forslag ved siden av dagens tidsfordeling.
Økningen i perioden 1700 til 1849 skyldes satsingen på hele anlegg, stortsett innenfor
jordbruk.
6
146

Miljø
Som nevnt ovenfor dekker planforslaget satsingen godt på hele gårdsanlegg, både i inn- og
utmark. I tillegg er det tatt med et sammenhengende industrimiljø på Notodden, med et
komplett hierarkisk oppbygget boligområde knyttet til Tinfos papirfabrikk. Miljøet dokumenterer
dessuten en industriell utvikling fra århundreskiftet frem til idag med flere kraftstasjoner,
papirfabrikk/sagbruk og andre relaterte bygninger.
Erfaringer med utvelgelsesarbeidet
I grove trekk har fredningsplanen fanget opp de satsingsområdene som fremkom etter analys
av dagens fredningsliste. Således vil listen etter gjennomføring av fredningsforslagene være
representativ i forhold til dagens syn på kulturminnevern.
Det er imidlertid noen tankekors som må fremheves ved oppsummering av planarbeidet.
I satsingen på fredninger fra vårt eget århundre var det naturlig å begynne med byene bygget
opp rundt industrieventyrene på Notodden og Rjukan. Dette er byer i sin helhet tegnet og
planlagt av datidens fremste arkitekter, bygget opp over et relativt kort tidsspenn av en og
samme byggherre (Hydro) med en bevisst holdning til kvalitet. Nærmere vurdering av denne
bebyggelsen var imidlertid lite oppløftende. Etter at bedriften solgte fra sine eiendommer er
bebyggelsen blitt radikalt endret, og homogeniteten er så utvannet at den knapt er
observerbar. På Rjukan har vi kun funnet en Hydrobolig i noenlunde opprinnelig form, mens
vi på Notodden ikke fant noen autentiske boliger fra Hydros etableringstid. Det eneste området
som var noenlunde intakt fra industriutviklingens tid var Øvre Tinfos på Notodden, med
industribedriften, damanlegg, direksjonsbolig og øvrig boligbebyggelse innenfor et klart
avgrenset område. Her er alle bygninger fortsatt i Tinfos AS sitt eie, men bedriften har signali
sert at de ønsker å selge fra en del av boligene. Vi ser fredning som det eneste mulige
vernetiltaket hvis vi skal unngå en utvanning også her.
Vi har ikke fremmet forslag på fredninger for tidsperioden 1537-1700. Dette skyldes at vi
ikke har funnet obj ekter som tilfredsstiller vernekriteriene i tilstrekkelig grad. Den dårlige
dokumentasjonen av denne perioden bør muligens medføre at man revurderer reformasjonen
(1537) som årstall for automatisk fredning i kulturminneloven. Med så lite tilfang ville det
ikke være noe stort problem å sette en grense for automatisk fredning ved årstallet 1700.
Det er beklagelig at det ikke har vært mulig å finne flere kulturminner tilknyttet skogsdrift, en
virksomhet som var av storbetydning for Telemarks økonomi allerede på
1600-tallet. Det finnes mange rester etter fløtningsinnretninger, stort sett steinkonstruksjoner
knyttet til dammer, terskler og ledemurer. Treverk er imidlertid forlengst ødelagt av råte.
Skogskojer har veket plass for mobile brakker. Tørrmurte forstøtninger til veier finnes som
bruddstykker, men nyere byggemetoder har overtatt også her.
Videre fremdrift
Fredningsplanen som den foreligger her vil bli sendt på høring i fylkeskommunen både admi
nistrativt og politisk, og hos Riksantikvaren. Planen vil danne grunnlaget for et systematisk
fredningsarbeid som skal sikre et mest mulig representativt utvalg av fylkets kulturminner.
151

152
Fredningsarbeid
Dersom planen blir godkjent vil arbeidet med fredninger kunne starte opp høsten 1995.
at dette skal skje mest mulig effektivt vil fredningene startes opp kommunevis med tanke
samlet behandling av forslagene i kommunestyret etter de innledende høringsrundene.
er imidlertid svært ressurskrevende arbeid som ikke er mulig å gjennomføre innenfor de
nære overføringer til kulturminnevernet i fylkeskommunen. Gjennomføring av fredninger
etter planen vil således være avhengig av at det stilles ekstra midler til disposisjon fra sen
myndigheter.
Fredningsforslagene vil bli utarbeidet i samarbeid med den enkelte eier slik at
interessekonflikter i størst mulig grad kan unngås. Det er vesentlig at denne prosessen
mest mulig åpen for at eieren skal få forståelse for hva fredning innebærer både med hen
rettigheter og forpliktelser. Det er på dette stadium vi kan legge tilrette for et godt vern v
sikre eierens velvilje og forhåpentligvis også interesse for et antikvarisk forsvarlig vedlikeh
Riksantikvarens hefte 11. 1. 1. Fredning. A eie etfredet vil hus bli lagt ved varselet om igangsetting
av fredningsarbeid når dette sendes ut.
Fylkesdelplan
Når fredningsplanen foreligger vil det være naturlig å samordne den med annen
fylkeskommunal planlegging ved å knytte den opp til fylkesplanen. Dette vil være mest he
siktsmessig å gjøre ved å utarbeide en fylkesdelplan for vern av kulturminner. I denne vi
tillegg til vern etter kulturminneloven fremme forslag til bevaring etter plan- og bygningslo
ven, lovverket som gir grunnlaget for en fylkesplan. Her vil kommunene være viktige med
lere i utarbeidelsen av planen fordi det er de som tilslutt får forvaltningsansvaret i henhol
pbl.
Rullering
Ingen plan kan betraktes som endelig. Det kan dukke opp kulturminner man ikke var kje
med da planen ble utarbeidet, og det er sannsynlig at vårt syn på hva som er verneverdig
fortsette å endre seg over tid. Det vil derfor til tider være nødvendig å supplere plan
Vi ser det ikke som hensiktsmessig å rullere planen periodisk, men heller at nye
fredningsforslag vurderes enkeltvis etter de samme kriteriene som er brukt i planen.

Erfaringer
Det har vært viktig å systematisere arbeidet med analyse for å kunne arbeide målrettet med
finne aktuelle objekter for nye fredninger. Satsingsområdene vil variere fra fylke til fylke, men
metodikken vil være den samme.
Fremgangsmåten kan oppsummeres med følgende råd:
1. Gjør jobben selv. Lei inn personer som kan utføre de daglige forvaltningsoppgavene.
2. Skaff deg en oversikt over de vedtaksfredede kulturminnene i fylket.
3. Analyser kulturminnene i forhold til tid, rom og funksjon.
4. Sett resultatene av analysen opp mot fylkets kulturhistorie.
5. Velg ut fra dette satsingsområder for nye mulige fredninger.
6. Skaff deg politisk ryggdekning for de områder som velges ut.
7. Skaff deg alliansepartnere i kommunene, hos fylkesmannen og i organisasj onene for
å få innspill.
8. Reis rundt i fylket og grovplukk ut fra innspill og egen kompetanse. Ikke vær redd for å
velge.
9. Husk at dine valg skal være etterprøvbare - de må altså dokumenteres grundig.
10. Få foreløpig politiskog eiers aksept på forslag til nye fredninger. Bruk god tid på dette!
11. Planlegg slik at alle fredningsforslag i en kommune kjøres samtidig.
12. Legg inn en passus om rullering av planen. Ingen plan er endelig.
153

Innhold
Forord 3
Innledning 5
Målsetting 7
Historikk 9
Fremgangsmåte 11
Satsingsområder 15
Utvalgskriterier 17
Vernetiltak 23
Fredningsforslag 25
Oversikt over fredningsforslag 145
Konklusjon 149
Erfaringer 153
Innhold 155
155