Last ned PDF - Nordic i Thailand
26.07.2013 • Views
Share Embed Flag

Last ned PDF - Nordic i Thailand

Last ned PDF - Nordic i Thailand

Last ned PDF - Nordic i Thailand

SHOW MORE
SHOW LESS
ePAPER READ
DOWNLOAD ePAPER
nordicithailand.net

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

START NOW

ÅRGANG 8 | ISSUE 60 | NR.2 WWW.NORDICITHAILAND.NET<br />

APRIL/MAY 2553/2010<br />

i<br />

NORDIC<br />

THAILAND

På finlandssvenska:<br />

Att vara tillsammans igen<br />

Först vill jag tacka alla läsare som kommit till mig på Soi<br />

4 eller stoppat mig på gatan för att berätta hur glada och<br />

nöjda de är när <strong>Nordic</strong> är tillbaka.<br />

Även om mitt namn råkar<br />

stå först är det faktiskt “den<br />

syvende far i huset” som är<br />

ansvarig för redaktionen.<br />

Layouten och den grafiska<br />

designen sköter Artit, som är<br />

MaijaGizmos layoutman. När<br />

materialet är färdigt är det<br />

MaijaGizmos jobb att finansiera,<br />

trycka och dela ut det<br />

hela. Ändå har det varit jag<br />

som för hela gänget mottagit<br />

era sporrande lyckönskningar<br />

och goda råd. De får oss<br />

alla att göra vårt bästa. Tusen<br />

tack!<br />

Att publicera magasinen NiT<br />

och Thaipaleella är två totalt<br />

olika saker. Skandinaverna<br />

tycks vara helt nöjda med<br />

att NiT åter har börjat utkomma.<br />

Speciellt har hjärtat<br />

värmts av NiTs annonsörer<br />

från “förr i världen”. De började<br />

anmäla sig så fort de fick<br />

höra att Odi hade funnit nya<br />

partner till sin tidskrift.<br />

Med våra finska annonsörer<br />

är det lite olikt. Det är inte så<br />

lätt att behaga dem alla. För<br />

dem borde annonspriserna<br />

vara lägre och Thaipaleella<br />

gratis att få omkring i <strong>Thailand</strong>.<br />

Om man erbjuder dem<br />

möjlighet att annonsera billigare<br />

i <strong>Nordic</strong> i <strong>Thailand</strong>, vill<br />

de inte göra det, “eftersom<br />

<strong>Nordic</strong> i <strong>Thailand</strong> är svensk”.<br />

Svensk?<br />

Nuförtiden är största delen<br />

av annonsörerna i Thaipaleella<br />

inte från Finland.<br />

Antalet svenska, norska,<br />

thailändska, holländska,<br />

amerikanska o.a. annonsörer<br />

ökar hela tiden. Och dem<br />

behöver man också. T. ex eftersom<br />

det inte finns ett enda<br />

finskt steakhouse i Pattaya är<br />

det bara bra för Thaipaleellas<br />

läsare att Conny och<br />

Daniel annonserar där. I<br />

detta sammanhang vill jag<br />

också nämna Lasse som<br />

berättade i Pattaya People<br />

television, att han började<br />

höra finska i sin restaurang<br />

strax efter det att han hade<br />

satt in en annons i Thaipaleella.<br />

Ja, vi behöver våra<br />

annonsörer och våra annonsörer<br />

behöver oss.<br />

I samma linjer vill vi utveckla<br />

<strong>Nordic</strong> i <strong>Thailand</strong>. Vi hoppas<br />

att våra läsare trivs med<br />

magasinet och finner där<br />

intressant och informativ<br />

läsning på alla de skandinaviska<br />

språken. Det blir<br />

möjligt, om vi får se allt flera<br />

företag , nordiska och andra,<br />

förekomma på <strong>Nordic</strong> i <strong>Thailand</strong>s<br />

sidor.<br />

Gizmo

Odi`s<br />

skråblikk på tilværelsen fra sin plass i hornet<br />

Hverdagstanker om livet, døden<br />

og oss alle sammen<br />

Hvor lenge siden er det du lå på ryggen og bare så opp i himmelen,<br />

bare lå der og glåmte på alle nyansene i blått. Fra nesten melkehvitt til,<br />

ja nettopp: Himmelblått...<br />

The noble art of doing nothing<br />

Hvor lenge siden er det at du tok<br />

deg tid til å bare sitte og være en<br />

del av at en ny dag blir til. Sitte<br />

musestille i grålysningen når dagen<br />

fødes, og lytte til naturen, til fugler,<br />

innsekter og dyr. Se blomster åpne<br />

seg, mate fiskene dine, og vite at du<br />

har brød og egg, smør og syltetøy,<br />

plus juice og kaffe på kjøkkenet,<br />

men du utsetter frokosten til sola<br />

er helt oppe, og du hører naboene<br />

skramle med kjøreler på sine kjøkken,<br />

da går du og vekker din kjære<br />

thaipike med kaffe på senga.<br />

Slikt kalles av uvitende mennesker<br />

å ikke gjøre noenting. Javel ja, sier<br />

jeg bare til det. Har du ikke tid i<br />

en stressa hverdag til å ha slike<br />

morgener er du fattig.<br />

Men evnen eller gleden over slike<br />

opplevelser, av mange betrakta som<br />

uvesentligheter, ligger nok i genene,<br />

og du har vært så heldig med<br />

dine foreldre at de har gitt deg slike<br />

minne fra da du var et lite barn. Nå<br />

først skjønner du til fulle betydningen,<br />

og fylles av takknemlighet og<br />

vemod.<br />

Morgonen<br />

Eg ville sjå<br />

når morgonen vart til.<br />

Eg la meg ved ei myrtjønn<br />

og venta<br />

med grankvisteld og fiskestong,<br />

og eg såg kvelden<br />

sløkte dagen<br />

bortover moane<br />

som når du skrur <strong>ned</strong><br />

ein brennande lampeveike.<br />

Eg såg natta<br />

som eit røyksvart glas,<br />

og morgonen kom<br />

som når far<br />

i min tidlege ungdom<br />

gnei lampeglaset<br />

med ein sotsvart finger,<br />

før han skrudde opp veiken.<br />

Slik vart morgonen til.<br />

Slik opplevde altså min far, forfatteren<br />

Halvor J. Sandsdalen (1911<br />

– 1998), en av sine mange morgener,<br />

og assosierte til sin far, min<br />

bestefar Johannes, som døde 96 år<br />

gammel samme året jeg ble født.<br />

Jeg har forøvrig en flott fettstifttegning<br />

av bestefar på veggen i<br />

soverommet her i Hua Yai.<br />

Odi håper også at gener og kromosomer,<br />

eller hva det nå heter,<br />

fra bestefar Johannes og bestemor<br />

Hæge, huserer i min kropp, for jeg<br />

har liddelig lyst til å bli minst 80.<br />

Jeg er nemlig så himla nyskjerring<br />

på hva som skjer med og på denne<br />

planeten vår: Tellus, og det er så<br />

mange svinger på veiene jeg ikke<br />

har sett rundt...<br />

Tiden og døden<br />

Det er noe trygt og godt ved å<br />

finne slike likhetstrekk i slekta.<br />

Når jeg sitter ute ved fiskedammen<br />

i haven vår i Soi Wat Yan i<br />

årle morgenstunder, og ser på at<br />

– morgonen blir til, tenker jeg<br />

alltid på far og bestefar. På hvor<br />

langt borte fra hverandre vi er, og<br />

likevel, så nær, så nær. Døden kan<br />

også oppleves som nærhet...av den<br />

gjenlevende.<br />

Jeg hadde en bekjent for noen år<br />

siden som nesten daglig snakket<br />

om å slå ihel noen timer. Han kjeda<br />

seg så gudsjammerlig hvis det ikke<br />

var action, som han sa.<br />

- Blir du med dit eller dit, kunne<br />

han si, så får vi i alle fall de timene<br />

til å gå. Jeg er så heldig at jeg så og<br />

si aldri har hatt eller har problemer<br />

med at tiden går for langsomt, selv<br />

om det nok var enkelte unntak i<br />

barndommen og tidlig ungdom,<br />

da man ventet på alt en kunne få<br />

lov til bare en ble gammel nok. Nå<br />

derimot tenker en på alt en skulle<br />

gjort hvis en bare var 20 år yngre...<br />

eller kanskje riktigere: Hva en da<br />

hadde hatt forstand nok til å velge<br />

bort som uvesentlig.<br />

Det hører med til historien at denne<br />

bekjente fikk en alvorlig sykdom,<br />

og gikk bort som det noe prosaisk<br />

heter, og er med andre ord ikke<br />

lenger kapabel til noe som helst. Så<br />

nå har heller ikke han lenger problemer<br />

med å få tiden til å gå ...

Jan Simonsen<br />

Vin kan brukes til så mangt.<br />

På forsommeren drakk jeg hvitvin sammen med kunstmalere. Ikke<br />

spesielt originalt kanskje. Det er jo en kjent myte at kunstmalere drikker<br />

hvitvin, men visste du at de også malte med hvitvin?<br />

Det var den tyske kunstmaleren og<br />

vinbonden, Heinz Ames, som oppdaget<br />

vinens fortreffelighet når den<br />

blandes med farger, som erstatning<br />

for vann. Den gir maleriene en<br />

klarere farge, og den er lettere å<br />

male med fordi fargene ikke så lett<br />

flyter utover lerretet.<br />

Derfor arrangerte importfirmaet<br />

Pernod Ricard en konkurranse<br />

om hvem av medlemmene i Oslo<br />

Malerklubb som kunne male det<br />

flotteste motivet fra Moseldalen<br />

med hvitvinsmerket Ars Vites som<br />

erstatning for vann.<br />

Og premiene var ikke dårlig: Vinneren<br />

fikk kunstverket sitt trykket<br />

på en serie med hvitvinsflasker.<br />

Å ha kunstverk eller bilder av seg<br />

selv på vinflasker er ikke noe nytt.<br />

I dag er det maleriene fra Moseldalen<br />

til Heinz Ames, som pryder<br />

hvitvinen Ars Vites.<br />

For noen år siden ble jeg invitert<br />

på middag av den ikke helt ukjente<br />

kunstmaleren, Odd Nerdrum. Han<br />

bodde i Uranienborgveien , ikke<br />

langt fra Parkveien i Oslo, der jeg<br />

bodde. Jeg fikk servert fisk. Det var<br />

nødvendig av hensyn til vinen, forklarte<br />

han. Nerdrums malerier prydet<br />

hvitvinsflaskene. De ville han gjerne<br />

vise frem. Så det måtte bli fisk.<br />

Her i fjor tok Alex Rosen opp<br />

tråden etter Nerdrum. Ikke med<br />

egne malerier på vinflasker, men<br />

med egen vin, Alex Rosen Vin, og<br />

et satirisk bilde av egen person på<br />

flaskene. ”. Rødvinen hans selger<br />

godt på Polet og snart kommer<br />

eventyrer og småbarnsfar Alex<br />

Rosén også med ny plate og en<br />

hvitvin som skal passe kjempegodt<br />

til krabbe.<br />

Jeg har selv smakt på rødvinen.<br />

Den anbefales sterkt, men drikk<br />

litt mindre enn jeg gjorde under<br />

lanseringsfesten i fjor.<br />

Alex Rosen har det siste året reist<br />

verden rundt og intervjuet spesielle<br />

nordmenn i NRK-serien “Folk i<br />

farta. Historier fra disse reisene, og<br />

hans forhold til vin, kan for øvrig<br />

leses i vinmagasinet Rødt & Hvitt.<br />

Det er Norges eldste og største vinmagasin.<br />

Det har vel blitt betraktet<br />

som litt traust, men pålitelig.<br />

Men nå har bladet fått nye eiere,<br />

som satser på friske oppslag<br />

med Alex Rosen og værdamen<br />

Isabella Martinsen, som også viser<br />

seg å være en dyktig vindame. Hun<br />

er mer enn gjennomsnittlig opptatt<br />

av vin og i særdeleshet italienske<br />

utgaver.<br />

“Det blir vanskelig å trekke frem<br />

én enkelt vin, men amaroneviner<br />

er definitivt blant favorittene mine.<br />

I tillegg må jeg ta med den fantastisk<br />

deilige søtvinen Sepp Moser<br />

TBA,” forteller hun til vinmagasinet.<br />

Den første hvitvinen hun likte<br />

var i alle fall en Kendall Jackson<br />

Vintner´s Reserve. Hun drakk<br />

den under et cruise i Karibien for<br />

åtte år siden og det er blitt mange<br />

flasker hvitt etter det, kan hun<br />

fortelle.

Jan Simonsen<br />

Når man besøker andre land<br />

bør man innrette seg etter dette<br />

landets seder og skikker, har jeg<br />

alltid ment. To år på rad besøkte<br />

jeg palestinske venner i Israel<br />

under ramadan, den muslimske<br />

fastemå<strong>ned</strong>en. Dette må jeg<br />

teste, tenkte jeg. Det kan være<br />

artig å føle på kroppen hvordan<br />

det virker å la være å spise og<br />

drikke før solen er gått <strong>ned</strong>,<br />

føle sulten og tørsten, og gå <strong>ned</strong><br />

noen kilo i vekt:<br />

Jeg la på meg flere kilo.<br />

Da jeg feiret ramadan<br />

Mine palestinske venner sa at jeg<br />

selvsagt måtte spise selv om de<br />

fastet. Det samme mente de palestinske<br />

arbeiderne på hotellet i<br />

Øst-Jerusalem hvor jeg bodde.<br />

Men jeg var standheftig og ville<br />

vise at kunne klare det.<br />

Det første året gikk det sånn<br />

noenlunde. Med litt småjuks.<br />

Jeg oppholdt meg for det meste<br />

i Gamlebyen i nærheten av<br />

Gravkirken, der palestinerne<br />

har sine butikker. Når jeg ble for<br />

røykesugen, for jeg røykte den<br />

gangen, snek jeg meg over til det<br />

jødiske kvartalet. Der var det jo<br />

11 villsvin på veien i Hua Yai<br />

ikke i strid med tradisjonene å<br />

holde ramadan. Så der tok jeg et<br />

par drag av røyken og kjøpte meg<br />

også en kopp kaffe. Men spiste<br />

mat gjorde jeg ikke.<br />

Ikke før etter klokken 18.00, da<br />

det ble mørkt. Da spiste jeg og<br />

mine venner til maten tøt ut av<br />

ørene våre. Det var festmåltider<br />

hver kveld. Full pakke med<br />

middag, og søtsaker. Ikke rart at<br />

fasten førte til noen ekstra kilo<br />

rundt livet, der det var alt for<br />

mange kilo fra før.<br />

Året etter strammet jeg meg skikkelig<br />

opp, kastet røykpakken og<br />

sløyfet kaffen. Men det var tøft,<br />

spesielt å sløyfe kaffen. Noen kilo<br />

tyngre ble jeg da også. I dag skylder<br />

jeg på fasten når noen spør<br />

hvorfor jeg er overvektig.

Norwegian Properties i rute<br />

med prosjektet Residence II<br />

Her graves det for garasjeanlegget til Residence 2<br />

På det 4`de Real Estate prosjektet<br />

til Norwegian Properties,<br />

Residence II i prinsesse-soien på<br />

Pratamnak Hill, er det nå satt<br />

igang med ”piling” og arbeidet<br />

med det underjordiske garasjeanlegget<br />

er i full gang. Og<br />

NB: Dette skjer faktisk over en<br />

må<strong>ned</strong> før det tidspunktet som<br />

var stipulert. Da behøver ikke<br />

byggherren, Gudmund Eiksund,<br />

si at han er optimst på vegne<br />

av byggebransjen. Slike “tegn i<br />

tiden” lover godt for byggebransjen<br />

i Chonburi..<br />

VN Residence II blir et leilighetskompleks<br />

på seks etasjer med i<br />

alt 52 eneheter i størrelse fra 63<br />

til 148 kvm.<br />

Best klima og flest hyggelige<br />

folk<br />

- Hvor mange leiligheter har du<br />

bestilling på, spør vi.<br />

- Så langt har vi solgt 16<br />

leiligheter i Residence 2. Men vi<br />

har mye interesse rundt prosjektet,<br />

så vi er godt fornøyd med<br />

utviklingen i salget.<br />

I september uttalte Eiksund at<br />

”det blir mer og mer vanlig å leie<br />

hus eller leilighet i stedet for å bo<br />

på hotel. Trenden er klar. Folk vil<br />

ha følelsen av “å være hjemme”<br />

når de er borte på ferie. Det er<br />

ikke så gøy å sitte på et hotelrom<br />

i ukesvis.<br />

Divisjonsdirektør Vutikorn Kamokhote

- Hva er hovedgrunnen til at fler<br />

og fler skandinaver velger nettopp<br />

<strong>Thailand</strong> som sitt andre “hjemland”?<br />

- Det svaret er enkelt. Vi har det<br />

beste klimaet. Fint sommervær<br />

året rundt. Prisnivået er behagelig,<br />

og så har vi jo alle de vennlige,<br />

hjelpsomme og smilene thaiene.<br />

- Du har utvidet kontorområde<br />

betraktelig. Hva er bakgrunnen<br />

for det?<br />

- Vi har nå også vårt eget entreprenørfirma,<br />

Norwegian Construction<br />

med egen design og<br />

arkitektavdeeling, osv. så nå gjør<br />

vi alt fra planlegging til ferdig<br />

bygg selv. Dyktige Vutikorn Kamolchote<br />

er divisjonsdirektør, og<br />

han har allsidig erfaring innen eiendomsutvikling.<br />

Og med mange<br />

nye ansatte inginører, personal<br />

og innkjøpsavdelings-personale,<br />

sier det seg jo selv at vi måtte ha<br />

større plass. Har det ikke blitt bra<br />

da?<br />

Vi kan jo ikke annet enn å være<br />

enige i at “2`nden etage” på<br />

Lindas, hvor Gudmund og Co.<br />

har kontorer, har blitt et staselig<br />

kontorlandskap.<br />

Til slutt bare nevner vi at Eiksund<br />

har sikret seg en flott strandtomt<br />

på Koh Samui. Der planlegger<br />

han å utvikle en resort bestående<br />

av strand villaer og lave leilighetskomplekser.<br />

Dette ligger et par<br />

år frem i tid, men kjenner vi<br />

sunnmøringer rett blir det nok<br />

realisert, og det er bare å melde<br />

sin interesse først som sist. Den<br />

som kommer først til møllen osv.<br />

Foto: Mon & Stig<br />

Sjefen sjøl, driftige Gudmund<br />

Eiksund<br />

Modell av hvordan det kommer<br />

til å bli

Wai khro i Buriram:<br />

Samtaler med ånder og demonutdrivelse

Tekst og foto Terje Engø<br />

De fleste av oss har hørt om ånder, demoner og spøkelser. For thailendere<br />

flest, er de en del av deres hverdag. Åndene er respektert og de<br />

er fryktet. Er du i tvil om du har kommet på kant med en ånd kan det<br />

være lurt å søke hjelp hos en ”raahng songh”,..en mann eller kvinne som<br />

er et medium. Her tar vi deg med på en tur til det spirituelle, åndelige,<br />

magiske <strong>Thailand</strong>.<br />

NIT har to ganger hatt gleden<br />

å bli invitert til en ”wai khro”,<br />

et arrangement hvor de som<br />

er raahng songh hilser og<br />

viser sin respekt til distriktets<br />

øverste raahng songh. Ordet<br />

wai kjenner vi fra det å hilse<br />

på en thailender. Men thaiene<br />

hilser ikke, de viser respekt. Å<br />

waie betyr med andre ord ikke<br />

bokstavelig å hilse, men å vise<br />

respekt. Khro er et gammelt<br />

ord som antakelig stammer fra<br />

sandskrit, og betyr guru, mester<br />

og lærer. Derav sammensetningen<br />

”wai khro”, et uttrykk<br />

Den tidligere nestlederen ved politiet i Buriram konsulterer<br />

gudommeligheten Shiva gjennom raahng Songh Sangphet.<br />

som også brukes når en lærer i<br />

thaiboksing, muay thai, møter<br />

sine elever.<br />

Tror på hinduguden<br />

Brahma<br />

Men først for å gi et bilde av<br />

thailendernes kompliserte<br />

forhold til guder og ånder.<br />

Buddha er ingen gud, men<br />

en læremester. Gudene som<br />

thailendere flest har et forhold<br />

til finner vi i hinduismen. Brahma<br />

er den øverste av alle Guder,<br />

han er ett og alt og har ingen<br />

form og er den eneste reelle<br />

Gud i den religionen.. Alle de<br />

andre hinduistiske gudene som<br />

foreksempel Ganesh, som har<br />

snabel som en elefant, og Shiva<br />

som har fire armer, er Brahma<br />

sin måte å gjøre seg ”synlig” på.<br />

De er ikke Guder, men de er<br />

guddommelige.<br />

Thailendere flest har et forhold<br />

til Brahman og hinduisme.<br />

Buddhismen i <strong>Thailand</strong> er langt<br />

fra rendyrket. De fleste thailendere<br />

har også et forhold til<br />

gamle naturreligioner. De gamle<br />

naturreligionene er nært<br />

En demonutdriver, en Moh Lum Peeh Fah renser Sangphet for<br />

onde ånder.

knyttet til naturen i sine forklaringer<br />

på det åndelige. Det er<br />

ånder som styrer og beskytter, og<br />

thailenderne sin tro skiller seg<br />

ikke nevneverdig fra tilsvarende<br />

naturreligioner i andre land.<br />

Onde ånder og demoner<br />

Thailendere frykter alltid for den<br />

kvelden de treffer på Phee Phob.<br />

(Phee betyr ånd, mens Phob er<br />

navnet på ånden). Phee Phob er<br />

som Phee Phaao, Phee Krasue,<br />

Phee Prongh og Phee Prehd er<br />

djevelske ånder, eller demoner<br />

om en vil bruke det utrykket,<br />

som vil menneskene vondt.<br />

De kan ta bosted i kroppen til<br />

menneskene og gjøre dem syke,<br />

bringe ulykke eller rett slett bare<br />

plage vedkommende med vonde<br />

drømmer, lite hell i kjærlighetslivet<br />

og manglende chock dee …<br />

finansiell lykke i livet.<br />

Beskyttende ånder<br />

Andre ånder Phee Pu Tha som<br />

ser etter at alt fungerer vel i<br />

landsbyene. De har en beskyt-<br />

tende rolle. Det samme har<br />

husets ånder, Phee Ban eller Phee<br />

Ruan. Det er disse som har sitt<br />

lille alter ett eller annet sted inne<br />

i huset. Åndene Phee Duhm og<br />

Phee Banpabuurot er åndene til<br />

de avdøde. Disse må en også ta<br />

vare på. Det er en like stor plikt<br />

som å ta vare på sine levende<br />

foreldre.<br />

Phee Pah er skogen sin ånd,<br />

mens Phee Pu Kao passer på<br />

fjellet. Phee Kud ser etter elver<br />

og bekker, mens det er Phee<br />

Bueng som har tilhold i de små<br />

dammene hvor det lagres vann<br />

til risåkrene. Dette er bare noen<br />

av de mange åndene. Det finnes<br />

utallige til. Og det varierer fra<br />

landsby til landsby hvor mange<br />

en tror på, og hvilke som er virksomme<br />

i et område. Phee Pah<br />

finnes det utallige av. Over alt<br />

hvor det er skog, ofte bare et stort<br />

tre, der finnes Phee Pah.<br />

Hjelp fra et medium<br />

– raahng songh<br />

Er du plaget med dårlig helse.<br />

I løpet av kvelden har også<br />

Sanghpets kone blitt initiert<br />

som raahng song,<br />

Eller lurer du på om det kan<br />

være lurt å fjerne det gamle treet<br />

på tunet, eller har fire kyr forsvunnet,<br />

eller din lykke i spill har<br />

vært fraværende i lang tid, - da<br />

skal du søke hjelp hos en raahng<br />

songh. En ekte raahng songh<br />

kan ikke bare kommunisere med<br />

ånder, men han har ofte direkte<br />

kontakt med en av Brahman<br />

sine gudeskikkelser. Raahng<br />

song Sangphet fra Buriram er<br />

både synsk, klarsynt som det ofte<br />

kalles, og et medium.<br />

- Av og til klarer ikke legene å<br />

løse et problem, og da kommer<br />

noen til meg for å se om kontakt<br />

med Shiva eller ånder kan løse<br />

dette. Jeg har kurert impotente<br />

menn. Andre har kommet fordi<br />

de er plaget med mareritt og<br />

ubehagelige drømmer natt etter<br />

natt, forteller raahng sohng<br />

Sangphet til NIT. Han er raahng<br />

sohng i en landsby utenfor<br />

Buriram.<br />

Nesten hver eneste dag kommer<br />

det mennesker langveis

fra, gjerne helt fra Bangkok, for å søke hjelp. Andre<br />

ganger må han reise til andre deler av <strong>Thailand</strong> for å<br />

sørge for å jage ut uønskede ånder og demoner, eller<br />

forhindre at de flytter inn i nye hus. Noen ganger<br />

er det hans synske evner som settes på prøve. Som<br />

når en bonde har mistet noen kyr, en bøffel eller<br />

en motorsykkel. Ofte klarer Sangphet å gi svar på<br />

mysteriene.<br />

Raahng songh er ingen lege<br />

Raahng songh Sangphet han presiserer at han ikke<br />

er en lege. Det er ikke alle sykdommer, spesielt ikke<br />

akutte infeksjoner og skader, åndene kan hjelpe mot.<br />

Men noen ganger skyldes sykdom et dårlig forhold til<br />

åndelige krefter. Hjelpen han gir er derfor vel så mye<br />

forebyggende som behandlende.<br />

Sangphet kommer fra en familie hvor evnen til å<br />

kunne kontakte ånder og å kunne se inn i fremtiden<br />

er vanlig. Hans tante er landsbyens ”maaw duu”. Hun<br />

kan spå om fremtiden ved å tolke det hun ser i røken<br />

fra røkelsespinner. Tanten er også en raang songh<br />

av typen Taoh juhm. Hun har ikke kontakt med<br />

Brahmins ulike gudommeligheter, men med Phee Pu<br />

Tah, ånden som beskytter de som bor i landsbyen.<br />

Verken Sangphet eller hans tante har blitt rike på sine<br />

åndelige oppgaver. De har ingen tariff slik som leger.<br />

De som kommer betaler hvis de ønsker, og hvor mye<br />

avgjør de selv. Noen betaler ikke noe, andre rikelig.<br />

Vi har alle ånder i oss<br />

Ifølge Sangphet er det ofte konflikter med ånder som<br />

er årsak til problemene, eller det er ånder som kan<br />

hjelpe. Vi har alle ånder i oss. Det som er viktig er å<br />

ha et godt forhold til disse. Å snakke med åndene,<br />

oppfordre uønskede ånder og demoner til å forlate<br />

kroppen de bor i, eller be om hjelp av gode ånder, er<br />

ofte løsningen forklarer Sangphet . Han serverer te til<br />

de som kommer og han har vann som har magiske<br />

og beskyttende evner.<br />

Sangphet inviterte oss til en wai khro. En stor wai<br />

khro hvor den høyt respekterte kvinnen og raang<br />

songh Samrid ble æret av et par hundre raang sohng<br />

fra Buriram og Surinprovinsen. Hun regnes som en<br />

av de dyktigste og fremste raahng songh i hele Isaan.<br />

Vi fordriver onde krefter<br />

- Vi renser stedet for onde krefter, og vi driver onde<br />

ånder, demoner og krefter ut av kroppen til hveran<br />

I begynnelsen av en wai khroo må det ofres til de gode<br />

åndene som er tilstede.<br />

Mange prøver å symbolisere de guddommelige og åndelige<br />

krefter de representerer.<br />

Uønskede ånder og demoner drives vekk med et flere<br />

hundre år gammelt sverd

Utpå kvelden danser de fleste som raangh songh i transe.<br />

dre. For at vi skal vite at vi har<br />

kontakt med de rette åndene i<br />

vårt arbeid, er det viktig at vi<br />

selv er rene for onde krefter, sier<br />

Sangphet.<br />

Når vi ankom den store wai<br />

khro ble arrangementet åpnet<br />

det med kinesiske dragedans og<br />

ofring til alle gode ånder. Noen<br />

av de tilstedeværende var som<br />

Sangphet en ekte raahng songh.<br />

Det finnes flere typer raahng<br />

songh. Når thailendere av laotisk<br />

bakgrunn har wai khro kontakter<br />

de phee faa, ånder på et lavere<br />

nivå enn khmerene som i første<br />

rekke henvender seg til hinduistiske<br />

guder. Dette har nok i første<br />

rekke sin årsak i at hinduismen<br />

har hatt stor innflytelse på det<br />

gamle Khmerriket, men i liten<br />

grad på Laos og laotiske folkegrupper.<br />

Blåser ut ondskap<br />

I løpet av kvelden øker stemningen.<br />

Noen tygger betelnøtter<br />

konstant. Andre skjelver og<br />

rister, puster tungt og blåser ut<br />

ondskap. Samrid sitter de første<br />

timene på en spiker stol. Ikke<br />

bare er det skarpe spikere i setet,<br />

men også i ryggen. Mange andre<br />

raahng songh kommer frem for<br />

å få ytterlige åndelig styrke og<br />

energi.<br />

Etter et par timer begynner de<br />

første å danse en blanding av<br />

innlærte rituelle danser og rene<br />

improvisasjoner. Dansene stimulerer<br />

de positive åndene til å ta<br />

plass og til å jage de onde bort.<br />

Etter hvert er en del av danserne<br />

inne i transe.<br />

Sent på kvelden roer det hele seg.<br />

Da har åndelig inspirasjon blitt<br />

delt. Alle raahng songh kan dra<br />

tilbake til sine landsbyer for å<br />

fortsette sitt virke.<br />

Wai khro for Sangphet<br />

En uke senere er det wai khro for<br />

raahng songh Sangphet. Ikke like<br />

stor og staselig som den første.<br />

Han er av lavere rang. Når en blir<br />

eldre og enda mer kjent er det<br />

lettere å få sponsorer til wai khro.

En virkelig stor wao khro kan<br />

raskt koste opp mot en halv million<br />

baht. Sangphet har brukt 70<br />

000 baht.<br />

Seremoniene starter på dagen<br />

med ofring til gode ånder. Alt<br />

som er vondt jages ut av landsbyen.<br />

Tanten som er spesialisert<br />

på kontakt med landsbyånden<br />

Phee Pu Th a bruker et fl ere<br />

hundre år gammelt sverd til<br />

symbolsk å jage onde ånder bort<br />

fra off ergavene. En demonutdriver,<br />

en Moh Lum Peeh<br />

Fah renser først raahng songh<br />

Sangphet for onde ånder. Mens<br />

utdrivelsen foregår vrir Sangpet<br />

seg i smerte og lidelse. For de<br />

som ikke har sett dette før kan<br />

det virke skremmende når den<br />

som renses for det onde ligger<br />

og vrir seg.<br />

Etter en trekvart time er de onde<br />

åndene ute av kroppen. Raahng<br />

songh Sangphet går <strong>ned</strong> i kne<br />

foran alteret, waier de gode<br />

åndene og takker smilende og<br />

tydelig glad for å være renset.<br />

Selv om dette ikke er en stor<br />

wai khro, er det gjester helt fra<br />

Bangkok. Med styrke og råd<br />

fra hindugudommen Shiva har<br />

han mange ganger bevist å ha<br />

evner både som healer, synsk og<br />

rådgiver. Til og med den lokale<br />

nestlederen på Buriram politistasjon<br />

søkte hjelp da han ville<br />

søke posisjonen som øverste<br />

sjef. Raahng songh Sangphet<br />

kunne fortelle ham at han ikke<br />

ville bli politisjef i Buriram.<br />

Bare han ventet litt, så ville hans<br />

ønsker om en høyere stilling bli<br />

belønnet. Han er nå politisjef i<br />

et annet distrikt i Isaan.<br />

Litt før midnatt stilner musikken.<br />

Folk pakker sammen.<br />

Noen skal kjøre i mange timer<br />

på mørke veier. Andre skal bare<br />

rusle hjem til husene i landsbyen.<br />

Raahng songh Sangphet<br />

har fått sin kone Duck innviet<br />

som raahng songh. Men hun har<br />

langt igjen før hun har kunnskap<br />

til å utnytte sine åndelige kreft er.<br />

Det er ingen skole som utdanner<br />

en raahng songh. Dette er<br />

kunnskaper som har gått i arv<br />

i enkelte slekter. De praktiserende<br />

lærer de uinnvidde. Selv<br />

om troen på ånder og spøkelser<br />

nesten latterliggjøres i mange<br />

tv-programmer, og ikke minst<br />

av farranger bosatt i Th ailand.<br />

I samtaler med farranger vil<br />

mange, spesielt thailendere med<br />

høy utdannelse ikke gi tilkjenne<br />

sin tro på ånder og mennesker<br />

med overnaturlige evner. Mange<br />

av de som kommer til raangh<br />

songh Sangphet er mennesker<br />

med høy utdannelse. Dette er en<br />

del av den thailandske folkesjelen.<br />

I Isaan lever ånder, demoner<br />

og gudommeligheter.<br />

Raahng songh Samrid er den øverste av alle raahng songh i Buriramprovinsen. Her satt raangh songt Samrid i mange timer.<br />

Å kunne tåle smerte er viktig.

Bok for deg?<br />

“Jim Th omson – Th e unsolved Mystery”<br />

Mannen og mytene.<br />

Biografi en om mannen som gjorde Th ai silke kjent<br />

over hele verden. Jim Th omson var faktisk skaperen av<br />

hele den moderne Th ai silke-industrien. Han var også<br />

kunstsamler og huset der han bodde og holdt selskap<br />

for sine etterhvert mange venner i Bangkok, (et ekte<br />

Th ai-hus) er i dag museum.<br />

Jim Th omson var allerede en legende da han levde, og<br />

når han på mystisk vis, første påskedag 1967 forsvant<br />

sporløst under en spasertur i jungelen i Cameron<br />

Highland, som ligger i sentral Malaysia, vokste myten<br />

om mannen til enorme dimensjoner. Bl. a. på grunn av<br />

spekulasjoner om at forsvinningen kunne ha politiske<br />

motiv, da Th omson tidligere angivelig skulle ha vært<br />

CIA agent.<br />

Boka er skrevet av hans venn William Warren, og utkom<br />

for første gang i 1970. Siden har det blitt mange<br />

ny-og oppdaterte utgaver. Den er fatisk spennende<br />

som en kriminalroman, og bringer oss tett på det<br />

thailandske samfunnet i åra etter andre verdenskrig,<br />

og fram mot i dag.<br />

Som merkenavn er Jim Th omson`s silkeklær, vesker<br />

m.m. verdenskjent, og hans store farm i Korat,<br />

og hans thai-stil-hus i Bangkok er i dag velkjente<br />

turistdestinasjoner. Han var også i en periode deleier<br />

av Oriental Hotel, og bodde der i lange perioder.<br />

<strong>Nordic</strong> i Th ailand har (selvsagt) besøkt både farmen,<br />

museet og hotellet, og det planlegges også en tur til<br />

Cameron Highlands for å oppleve det stedet han sist<br />

ble sett i levende live.<br />

Boka fi nner du i alle internasjonale bokhandlerene<br />

rundt om i landet.<br />

Tekst Odi Foto: Stig Nystad (www.asiabilder.com)

Jan Simonsen<br />

Utslitt etter for mye øl<br />

Avholdsforeningen Det Hvite<br />

Bånd, som består av kristne<br />

avholdskvinner, har prob-<br />

lemer med rekuteringen,<br />

skriver VG. “Det er få som<br />

vil skrive under på avhold-<br />

sløftet vårt. Vi skal ikke nyte,<br />

og ikke selge alkohol. Det er<br />

Prisverdig å være avholdsmann/<br />

ikke lett i dag, spesielt for de<br />

unge,” sier medlem Eva Trobe<br />

(67) til avisen.<br />

Mine foredre rørte ikke<br />

alkohol. Så lenge jeg bodde<br />

hjemme fikk jeg ikke oppbe-<br />

vare så mye som en ølflaske<br />

i huset. “Så lenge du bor<br />

under mitt tak, bestemmer<br />

jeg,” sa min mor, og luktet på<br />

klærne til sin tenåringssønn<br />

for å finne ut om jeg kanskje<br />

hadde vært innom en pub.<br />

Luktet det røyk var konklus-<br />

jonen klar.<br />

Min far var medlem av Den<br />

Norske Totalavholdsforening<br />

så lenge at han til slutt fikk<br />

en flott medalje for 50 års<br />

medlemsskap.<br />

Min mor kom fra et kristent<br />

hjem på landsbygden, og var<br />

nok mer kontrollerende enn<br />

min far, som var mest opptatt<br />

av at han selv var avholds-<br />

mann, og mindre opptatt av å<br />

dytte sitt eget standpunkt på<br />

andre.<br />

Jeg forstod min far godt. Min<br />

farfar var alkoholiker. Han<br />

kvinne<br />

hadde god jobb i en bedrift<br />

i Bergen, men ble sparket av<br />

ledelsen da han startet en fag-<br />

forening. Deretter flyttet han<br />

til Stavanger, og mistet jobben<br />

i den ene bedriften etter den<br />

andre, fordi han drakk. Alle<br />

dager, utenom søndagen, for-<br />

talte min far. Den holdt min<br />

bestefar hellig.<br />

Siden han ikke hadde jobb,<br />

men ni unger, måtte han finne<br />

på en annen måte å livberge<br />

seg og familien på. Han beg-<br />

ynte med egenproduksjon av<br />

drops i kjelleren, og fikk un-<br />

gene til å selge dropspakkene<br />

til de lokale godteributikkene.<br />

Derfor står han oppført som<br />

direktør i slektsboken. Det<br />

høres finere ut enn alko-<br />

holiker.<br />

Jeg forstår avholdsfolk. De<br />

har lite å tape på å holde seg<br />

unna alkohol. Kanskje går<br />

de glipp av noen gleder, men<br />

det finnes nok andre metoder<br />

for å more seg også, må vil<br />

økhunder nok innrømme.<br />

Det er også greit at avhold-<br />

sfolk argumenterer for å få<br />

andre til å la være å begynne<br />

med å drikke alkohol, eller<br />

til å slutte. Men det er ikke<br />

greit når de vil forby oss å<br />

nyte de drikkevarene vi selv<br />

vil. Vi mennesker bør selv<br />

få bestemme over egne liv,<br />

foreta våre egne prioritering,<br />

og ta anvaret for dem. De aller<br />

fleste nyter øl med glede og<br />

tilfredsstillelse. Vin, også, for<br />

den sakens skyld. Vi vet hva vi<br />

gjør, og de få som faller uten-<br />

for skal selvsagt få hjelp.<br />

Så: Ja, fortsett gjerne å være<br />

avholdende, fortell gjerne oss<br />

andre at det er fornuftig, men<br />

tving oss ikke.

Jouni T Ollila<br />

Thai ektefelles rett til land eierskap<br />

“Bar-advokater” sprer stadig det<br />

rykte at en Thai som er gift med<br />

en utlending, ikke kan eie land.<br />

Ryktet har litt sannhet, men dette<br />

var mange år siden, ikke nå lenger.<br />

Fra den 23/3/1999 kan Thai som er<br />

gift med en utlending fritt eie land.<br />

Imidlertid må landet være eksklusivt<br />

eid av den thailandsk ektefelle,<br />

og det hører derved ikke til den<br />

vanlige felles eiendommen.<br />

Særeie gjør dette punktet viktig, og<br />

å skrive særeie innen et ekteskap<br />

gjør denne saken enda viktigere.<br />

Når du skal registrere tomt eller et<br />

jordstykke til en thai person som<br />

er gift med en utlending, så må en<br />

kunne bevise at pengene kommer<br />

fra thaipersonen når landområdet<br />

ble kjøpt.<br />

Skjelden er det slik at pengene<br />

kommer fra thaiektefellen, vanligvis<br />

er det motsatt, og skjelden finnes<br />

slike bevis, og alternativet er at den<br />

thailandske og hennes/hans kone<br />

eller mann, introduserer seg til<br />

Land-kontoret ved å erklære på et<br />

skjema at midlene som ble brukt<br />

er fra den thailenske parten. Dette<br />

skjemaet er selvfølgelig på Thai, så<br />

mange utlendinger forstår ikke hva<br />

han/hun nettopp har signert på.<br />

Men hva betyr vel det når<br />

kjæresten sier “No ploblem , No<br />

ploblem, signer her”<br />

Den utenlandske ektefellen kan<br />

beskytte sine investeringer på<br />

dette punktet på mange måter.<br />

Når man våkner litt fra den dype<br />

kjærlighetsrusen og får et noe<br />

klarere syn på virkeligheten, på et<br />

eller annet tidspunkt pleier det å<br />

skje, har du god grunn til å tenke<br />

på disse tingene.<br />

Alternativet som - Bar-advokaterne<br />

kommer med, er at man inngår<br />

en leieavtale eller en kontrakt mellom<br />

ektefellene.<br />

Men ifølge loven, kan alle kontrakter<br />

som er gjort mellom ektefellene<br />

under ekteskapet bli kansellert<br />

eller bli kjent ugyldig innen ett<br />

år etter skilsmissen, dersom den<br />

andre ektefellen gjør krav på det.<br />

Så det er grunnen til overstående<br />

råd hvis ... eller om det blir en kamp.<br />

I <strong>Thailand</strong> er det begrenset frihet<br />

når det gjelder kontrakt ektefeller<br />

mellom. Hvis det ikke finns<br />

restriksjoner (arbeidsavtaler etc.)<br />

gjelder de kontrakter som har<br />

blitt gjort i løpet av ekteskapet,<br />

om ektefelles eiendom. Men hvis<br />

kontraktens nøyaktighet blir testet<br />

i retten, så vil spørsmålet bli stilt:<br />

Hadde din ektefelle skrevet under<br />

på en slik avtale, med slike vilkår,<br />

om dere ikke hadde vart gift?<br />

Det må bare, rett og slett være<br />

en likeverdig og rimelig kontrakt.<br />

Ellers kan den fornærmede<br />

ektefellen kunne overprøve<br />

kontrakten på grunnlag av foreks.<br />

utskeielser.<br />

Skulle en av partene ønske å<br />

gjøre om kontrakten, er den<br />

den personen som vil tjene på<br />

omgjørelsen som må bevise at<br />

kontrakten likevel er rettferdig for<br />

begge parter.<br />

Det vil ikke være vanskelig for<br />

en god advokat, mot et passende<br />

honorar, å få omgjort en slik kontrakt<br />

i tilfelle av skilsmisse, spesielt<br />

ikke hvis skilsmisse vil gi den ene<br />

parten uforutsette fordeler ved<br />

fordelingen ev eiendeler.<br />

Dette hvis, såfremt, ifall NÅR en<br />

skilsmisse skjer.<br />

En skilsmisse kan selvsagt også<br />

være en både rasjonell og veloverveid<br />

affære mellom to voksne<br />

ansvarfulle personer, (og vi vet alle<br />

at kuer kan fly...) eller skilsmisseoppgjøret<br />

kan bli avgjort i retten.<br />

Vanligvis deles alle felles eiendeler<br />

ifølge den skriftlige avtalen, (der<br />

en slik finnes) og det tas hensyn<br />

til hvem som skal ta vare på barna<br />

osv. Men land-eiendom vil alltid,<br />

jeg gjentar: Alltid tilfalle Thaien.<br />

Men så lenge du husker å ta vare<br />

på pessimisten i deg, og ikke invisterer<br />

mer enn du kan tåle å tape,<br />

kommer du aldri til å bli skuffet.<br />

Lykke til med ekteskapet i <strong>Thailand</strong>.

<strong>Thailand</strong><br />

Fisk<br />

har<br />

en gigantisk<br />

gitt opphold<br />

piranha<br />

til Karen-flykt-<br />

i <strong>Thailand</strong><br />

Tekst og foto Terje Engø<br />

ninger fra Burma helt siden 1970 åra<br />

NIT`s farende fanter, med en nyskjerrighet på størrelse med Doi<br />

Inthanon, (<strong>Thailand</strong>s høyeste fjell) fikk på en reise nord-vest i<br />

landet i februar se to av de store flyktningleirene i <strong>Thailand</strong>: Mae<br />

La og Um Piam i provinsen Tak. Den førstnevnte ligger ca. 5<br />

km. fra grensen til Burma noen mil nord for Mae Sot, navnet Mae<br />

La betyr fritt oversatt – Mor er borte, og den andre leiren ligger<br />

høyt oppe i fjellene drøye to timers kjøring på vei 1090, som ble<br />

bygget i 1970-åra ene og alene for å ta knekken på komunistene,<br />

som holdt til i disse fjellområdene, i retning Um Phang. Se for deg<br />

Røldalskleivene og så kan du gange med 10, med andre ord så er<br />

det kanskje ikke noe for våre danske venner...<br />

Bildene skal få snakke for seg selv, men vi kan ikke dy oss fra å<br />

komme med følgende bemerkning: Når vestlige land og organisasjoner<br />

til stadighet kritiserer <strong>Thailand</strong> for at de vil sende tilbake<br />

flyktninger til Laos og Burma, føler vi det legitimt å spørre om

hvorfor de samme landene ikke selv åpner sine dører og tar imot<br />

flyktningene. For disse leirene har nå vært i drift i drøye 40 år, men<br />

er likevel klassifisert som “Temporary Shelters” ?. Hvor mange<br />

som lever i leirene år ut og år inn tør ikke vi anslå, men at det er<br />

adskillige ti-tusener, er sikkert.<br />

Og da kritikken fra Vesten var som hardest for noen må<strong>ned</strong>er siden<br />

vedr. hjemsendelsen av Laotiske flyktninger, var det ingen land som<br />

svarte positivt på <strong>Thailand</strong>s tilbud om at de kunne overføres til et<br />

tredje land. Dette var Hmong flyktninger som i kampen mot kommunismen<br />

i Laos på 1970 tallet, støtta USA og har fått lide for det i<br />

alle år etterpå, for USA var heller ikke villige til å ta imot dem...<br />

Det er og har alltid vært lettere å kritisere andre enn å gjøre noe<br />

selv, er alt vi sier om den saken.<br />

Stig & Odi

Et meget spesielt konsept på et<br />

meget spesielt sted, og med en<br />

høyst spesiell vert, kunne det være<br />

noe for deg? Ja, da anbefaler vi at<br />

du tar deg en natt eller helst flere<br />

hos DR. Bamroong Ruamsap på<br />

hans Iyra B. R. Resort Sai Dao Tai<br />

i Chantaburi provins. Dr. Bamroong<br />

er tidligere verdensmester<br />

i vindsurfing, fallskjermhopper,<br />

flyver, semiproff golfspiller (Saidao<br />

Highland golfbane har 18 hull)<br />

bare for å ha nevnt noe, og han tar<br />

deg gjerne med på golfbanen, på<br />

rafting i elva, har du sans for paragliding<br />

så ordner han det, eller tar<br />

deg med på trekking i fjella som<br />

reiser seg majestetisk bak resorten<br />

hans. (De fjella tilhører forøvrig<br />

Khao Sai Dao Nasjonalpark, og<br />

den er svær, inneholdende blant<br />

Tekst Odi Foto: Stig Nystad (www.asiabilder.com)<br />

Livet på toppen...<br />

– The Nature of Luxury – i Khao Sai Dao, Chantaburi<br />

mye annet, ville tigre!) For de med<br />

mer sans for hestekrefter enn egne<br />

bein har han ATV`er til utleie osv.<br />

osv. Som nevnt innledningsvis: En<br />

noe spesiel Resort.<br />

Ved hjelp fra konsulatet<br />

Men så litt om hvordan vi “fant”<br />

fram til denne spesielle fjelltoppen<br />

med slogan “The Nature of<br />

Luxury”. Vi hadde for en tid tilbake<br />

helt tilfeldig en liten samtale<br />

med Anne Marie Hauslo om hvor<br />

en helst reiste når en hadde noen<br />

dager fri, eller bare fikk lyst til å<br />

komme seg vekk fra stess og mas i<br />

Pattaya.<br />

- Mannen min og jeg drar så ofte<br />

vi kan til Saidao, sa Anne Marie.<br />

Det er helsebot i å komme dit.<br />

- Hvor i huleste er Saidao, mumlet<br />

Stig. Sai Dao, fortell fortell.<br />

- Du har sikkert kjørt forbi mange<br />

ganger, svarte den tålmodige kvinnen<br />

på konsulatet vårt på Jomtien.<br />

Og så la hun ut om resorten på<br />

fjelltoppen. Vi ble selvsagt i fyr<br />

og flamme, frem kom kartet og<br />

Chantaburi-provinsens Khao Sai<br />

Dao ble tilbørlig ringet inn til vår<br />

neste utflukt. Men det hører med<br />

at vi telefonisk måtte kontakte<br />

Anne Marie tre ganger før vi fant<br />

riktig avkjørsel fra hovedveien.<br />

Globetrotter har funnet roen<br />

- Her er det så bratt at jeg er hundre<br />

prosent sikker på at vi kommer<br />

<strong>ned</strong> igjen, sa Stig, satte bilen i det<br />

laveste giret og nesten rett opp bar<br />

det.<br />

Der ble vi møtt av et par skva-

trende hvite gjess som hadde overoppsynet med<br />

resorten, i den forstand at de varsla når det var<br />

slanger ute og tassa. Neivel, slanger tasser ikke, så<br />

det riktige er muligens at var ute og slanget seg på<br />

resortens grunn, og gjør de det varsler altså de, gjessene,<br />

betjeningen, som jeg da antar tar affære.<br />

Dr. Bamroong ble verdensmester i Vindsurfing på<br />

Mauritius i 1979, og på Ibiza i 1980, og har farta<br />

denne vesle kloden vår rundt flere ganger med<br />

surfebrettet sitt, men det er her på fjelltoppen i Sai<br />

Dao han endelig har funnet roen og freden både<br />

fysisk og psykisk. Men likevel ikke mer enn at han<br />

gjerne guider folk som vil inn til Pailin, det gamle<br />

Røde Khmer området i Cambodia, hvis ønskelig.<br />

En annen sak er at du trenger ikke bli med på noe<br />

som helst. For oss to latsabbene fra isødet nord på<br />

kloden var det opplevelse nok å se på dyr, fugler og<br />

jungel. Spise nydelig thaimat og se sola gå <strong>ned</strong>, og<br />

stå opp bak fjerne blåner, og oppleve den trolske<br />

stemningen når morgendisen letta over dalen der<br />

<strong>ned</strong>e under oss.<br />

Slike kvelder og morgener på Iyra Resort gjør at vi<br />

fullt ut forstår Dr. Bamroongs slagord om resorten<br />

sin: - The Nature of Luxury.<br />

Noen av de enkle, men komfortable hyttene<br />

DR. Bamroong Ruamsap

Om du frågar en thaländare<br />

om vilket land som är det bästa<br />

landet i världen får du hundraprocentigt<br />

till svar: Det är<br />

<strong>Thailand</strong>. Trots all fattigdom på<br />

landet, trots all ojämlikhet, trots<br />

politiska oroligheter , korruptioner<br />

och skandaler . <strong>Thailand</strong> är<br />

ändå bäst. Nu har de flesta förstås<br />

inte varit i så många andra länder<br />

och har inte så mycket att jämföra<br />

med. Men en sak är klar. En<br />

thailändare är nationalist i hela<br />

kroppen och ut i fingerspetsarna.<br />

Han älskar sin kung och sitt land<br />

över allt annat.<br />

Kurt Blomqvist, text<br />

A Juhana Keronen, bilder<br />

Det bästa landet i världen<br />

En sak som thailändare är särskilt<br />

stolta över är att de aldrig behövt<br />

lyda under något annat lands herravälde.<br />

<strong>Thailand</strong> har aldrig varit<br />

kolonaliserat. När kolonialmakterna<br />

härjade som värst i Sydostasien,<br />

engelsmännen i Indien, Burma och<br />

Malaysia, fransmännen i Indo-<br />

Kina och Kambodja, lyckades<br />

<strong>Thailand</strong> genom klok diplomati<br />

behålla sin självständighet och<br />

fick stormakterna att gå med på<br />

att lämna <strong>Thailand</strong> som en neutral<br />

zon mellan deras intresseområden.<br />

Tur för <strong>Thailand</strong>. Under andra<br />

världskriget var <strong>Thailand</strong> allierat<br />

med Japan och en följd av krigs-<br />

Bridge over troubled water. Under<br />

världskriget var <strong>Thailand</strong> allerat<br />

med Japan.<br />

slutet blev att <strong>Thailand</strong> fick tillbaka<br />

några mindre landområden som<br />

tidigare hade avträtts till England<br />

och Frankrike och <strong>Thailand</strong> kunde<br />

fortsätta som ett fritt och självständigt<br />

land.<br />

Efter kriget har <strong>Thailand</strong> bildligt<br />

talat hållit resten av världen på<br />

armlängds avstånd. Efterkrigstiden<br />

har varit fylld av ekonomiska<br />

problem och inre politiska<br />

oroligheter med inte mindre än 17<br />

statskupper under 60 år. Men trots<br />

detta har man kunnat utveckla och<br />

modernisera landet på sitt eget sätt.<br />

Observera på sitt eget sätt. Thailän-

darna tycker nämligen inte om att utlänningar blandar<br />

sig i vad de anser vara thailändska angelägenheter.<br />

Vad berör detta mig? undrar du kanske. Jag som är i<br />

<strong>Thailand</strong> för att ha trevligt. Jo, det berör oss faranger<br />

i högsta grad. Om vi vet att thailändare är nationalister<br />

in i själen kan det hjälpa oss att förstå mycket av<br />

deras beteende. Det kan hjälpa oss att hålla tassarna<br />

borta från sådant som thailändare betraktar som sitt<br />

område. Att inte uppträda som någon besserwisser<br />

utan att låta thailändare sköta sitt på sitt eget sätt. De<br />

är inte främlingshatare. De är inte rädda för utlänningar,<br />

men de bryr sig heller inte särskilt mycket<br />

om dem. Det är ingenting personligt. Det är bara<br />

det att ingenting går upp mot det som är thailändskt<br />

– thailändsk mat, musik, kultur, traditioner och<br />

tänkesätt. Ett effektivt sätt att få en thailändare på<br />

avstånd är att kritisera hans land eller hans sätt att<br />

leva. En ‘hemma-gör-vi-så-här’-typ vinner inga vänner<br />

här.<br />

Ett effektivt sätt att få en thailändare på avstånd är<br />

att kritisera hennes land eller hennes sätt att leva.<br />

Med andra ord. Lägg dig inte i thailändska affärer.<br />

Om din thailändska flickvän råkar i dispyt med en<br />

thailändare, håll dig för guds skull utanför. Och glöm<br />

inte att den lilla spröda blomman du har bredvid dig,<br />

hon som har stulit ditt hjärta, kan bli en tiger om du<br />

kritiserar hennes land. Hon är och förblir hundraprocentigt<br />

thai.

Tekst og foto: Arvid<br />

Anne-Marie Hauslo<br />

Født 1952 i Kristiansand<br />

Utdannet innenfor økonomisk/administrativ<br />

ledelse<br />

Har vært gift med Knut i 40 år<br />

Consular Assistant<br />

Når man skal ha en prat med en<br />

Consular Assistant, som stillingen<br />

hennes heter på engelsk, så skal det<br />

selvsagt foregå på konsulatet. Da<br />

snakker vi om det Norsk – Danske<br />

konsulatet her i Pattaya, som ligger<br />

innerst i soien ( Sub Soi 11) som<br />

går inn ved Jomthien Garden Hotel,<br />

Jomthien Beach Road.<br />

Det er en av disse dagene da konsulatet<br />

er stengt for kundene, slik at de<br />

får tid til litt kontorarbeide også, så<br />

vi har kontoret for oss selv, og kan ta<br />

denne praten over en kopp kaffe.<br />

Arbeidet på SAS sitt kontor i<br />

Bangkok<br />

Jeg pleier å spørre hvordan man<br />

havnet her i Pattaya, og må vel gjøre<br />

det samme med deg? - Det er lett å<br />

svare på. Min mann skulle være et<br />

halvt år i <strong>Thailand</strong>, på et prosjekt for<br />

det norske firmaet han arbeidet for.<br />

Prosjektet var til å begynne med i<br />

Bang Po sør for Bangkok, mens selve<br />

hovedprosjektet var i Sattahip. Det<br />

ble derfor mest naturlig å bo et sted<br />

midt imellom, og da falt valget på<br />

Pattaya.<br />

Det som opprinnelig skulle bli en<br />

kortere periode, er nå snart blitt 10<br />

år i <strong>Thailand</strong>.<br />

Etter et par år i <strong>Thailand</strong>, følte jeg<br />

at det var på tide å finne på noe å<br />

gjøre selv også. På denne tiden ble<br />

stillingen som Key Account Manager<br />

på SAS kontoret i Bangkok ledig, og<br />

der ble jeg i nesten to år. Arbeidet var<br />

rettet mot eksisterende og potensielle<br />

kunder, innenfor både bedrifts- og<br />

personmarkedet.<br />

Arvid møter...<br />

Mandag er en travel dag<br />

- Og så ble det Pattaya på heltid?<br />

- Ja, da det ble opprettet en stilling<br />

på konsulatet søkte jeg og fikk den.<br />

Det er nå 4 år siden. Jeg hadde da<br />

vært “hjemmeværende” i et år, og det<br />

passet meg godt å begynne å jobbe<br />

igjen. Pendlingen inn til Bangkok da<br />

jeg jobbet i SAS, hadde jeg fått nok av.<br />

Jeg trives godt i jobben og det er stort<br />

sett hyggelige folk vi har med å gjøre.<br />

Mandag morgen er den travleste<br />

dagen. Da går det gjerne i ett kjør.<br />

Dessverre kan det bli litt lenge å vente<br />

av og til. Hun oppfordrer alle til å ha<br />

med seg de nødvendige papirer når de<br />

kommer til konsulatet, da går behandlingen<br />

raskere, og kundene slipper<br />

å komme tilbake med ytterligere<br />

papirer neste dag! En annen ting er at<br />

alle som jobber på konsulatet setter<br />

pris på at kundene er fullt påkledd<br />

- samt edru, når de kommer hit. Det<br />

har faktisk hendt at vi har avvist folk<br />

som ikke har klart å oppføre seg!<br />

Trafikken av besøkende bare øker og<br />

øker ved konsulatet, og de politiske<br />

aksjonene i Bangkok har ikke synlig<br />

påvirket økningen av besøkende til<br />

kontoret.<br />

Reiser mye og liker å spille golf<br />

- I langweekender så reiser vi mye<br />

rundt innen <strong>Thailand</strong>, men også til<br />

landene rundt. Kan spesielt nevne<br />

at jeg var i Burma – nå Myamar,<br />

for første gang for 8 år siden, så<br />

var vi der i januar i år igjen, og det<br />

har skjedd store forandringer på de<br />

årene. Vår erfaring var at det nå var<br />

enklere for turister både å reise til<br />

landet, samt oppholde seg der.<br />

2 - 3 ganger i uken spiller hun golf,<br />

og hun sier - noe alle golfentusiastene<br />

vet - at det er ca. 20 golfbaner<br />

innenfor en radius av 1 times kjøring<br />

fra Pattaya, så hun har mye å velge i<br />

når det gjelder baneforhold og vanskelighetsgrad.<br />

Det jeg lærte under praten var at vi<br />

har en meget aktiv dame på Konsulatet<br />

i Anne –Marie. I tillegg til<br />

golf 3 ganger i uka, så både svømmer<br />

hun og går mange og lange turer i<br />

området rundt Jomtien. Er hun inne<br />

i huset, så blir det mye lesing, spesielt<br />

liker hun å lese kriminalromaner<br />

og bøker med historisk innhold, og<br />

selvfølgelig kombinasjonen kriminalhistorie.<br />

Etter hvert skjønner jeg at<br />

denne dama ligger ikke mye på sofaen<br />

og ser på TV, det overlater hun<br />

til oss andre! (Hun har ikke TV)<br />

Arvid: Hvor var det nå jeg la<br />

fjernkontrollen??

Sjømannsprest Jan Olav Johannesen<br />

“On the radio”<br />

Jeg har kjøpt meg ny radio- en internettradio, Hver<br />

morgen trykker jeg på “on-knappen”, og så er jeg<br />

direkte inne på NRK eller P4 eller hvilken kanal jeg<br />

måtte ønske. Fantastisk – jeg er ”on-line” med Norge<br />

og kan følge med på direkten.<br />

Akkurat nå er det intervju med Generalsekretæren<br />

i Turistforeningen. Det er snart påske og det er ikke<br />

unaturlig at det første hun ble spurt om var: “Hva<br />

er det første du tenker på når du hører ordet påske”?<br />

Hennes svar var kanskje like opplagt: ”påskefjellet”.<br />

Hva ville du svart ?<br />

Skal jeg være ærlig, så hadde vel kanskje også<br />

spontant svart det samme- selv om jeg vet jeg burde<br />

svart noe helt annet. For jeg må jo innrømme at jeg<br />

akkurat nå savner påsketradisjonen vi har hjemme<br />

med å samles på hytta - på fjellet: kjøre slalom , gå<br />

lange turer på vidda, spise god mat og kose oss foran<br />

peisen.<br />

Når dere leser dette er påsken 2010 over, og allerede<br />

blitt en del av historien. Går ting som planlagt har<br />

vi på kjerka minnes Jesu vei gjennom død og til oppstandelse<br />

på en nær og god måte. Her jeg sitter og<br />

skriver ser jeg fram til å oppleve påsken 2010 sammen<br />

med nye venner -i et varmt strøk som kanskje<br />

er mer likt slik det var der Jesus levde, enn i kulden<br />

og snøen oppe på fjellet.<br />

Om det er sant at Jesus var den han ga seg ut for å<br />

være, så minnes vi hver påske faktisk den mest dramatiske<br />

og begivenhetsrike uke i verdenshistorien.<br />

For hva kan være større enn at Jesus- Guds Sønn-<br />

velger døden og <strong>ned</strong>erlaget, og til slutt demonstrerer<br />

seier over døden ved sin oppstandelse – alt for menneskenes<br />

skyld- inklusive deg og meg.<br />

Påsken er tiden der alt blir snudd på hodet:<br />

Jesus tar straffen som egentlig du og jeg fortjente !<br />

Jesus gjør torturinstrumentet – korset- til et kjærlighetens<br />

symbol ! Han demonstrerer hva tilgivelse er !<br />

Død er fra da av ikke lenger det siste som skal sies<br />

om deg og meg, men håp, oppstandelse og evig liv !<br />

Velger jeg å konsentrere meg om dette i påsken, da<br />

blir det det samme hvilket himmelstrøk vi måtte<br />

befinne oss under.<br />

“On the radio”<br />

Det går faktisk an å koble seg på den riktige<br />

kanalen. Gud har lovet å høre den som søker han.<br />

Påsken forteller oss at dette både er viktig og riktig.<br />

Velkommen på kjerka – vi er her hele året !

Hvordan er Pattaya i 2020?<br />

<strong>Nordic</strong>`s lesere inviteres til å komme med sitt syn<br />

Skriv til oss og fortell om dine<br />

fremtidsvyer/visjoner for byen<br />

vår, som så mange elsker å hate,<br />

særlig de som aldri har vært her.<br />

Fortell om hvordan du tror Stor-<br />

Pattaya, som inkluderer både Naklua<br />

og Jomtien, vil stå fram som<br />

internasjonal turistmål om 10 år.<br />

Hvis din spådom er at hele byen<br />

vil ligge i grus, så fortell oss hvorfor<br />

du tror og mener det.<br />

Alle innlegg som kommer på trykk<br />

blir honorert med 1000 Bath.<br />

Maksimum lengde: 1.A 4 side<br />

med font size 12. Vi skal ha plass<br />

til foto også<br />

Få, om noen, byer i verden<br />

har hatt en raskere vekst og en<br />

mer rivende utvikling enn vår<br />

utskjelte og høyt priste “Extreme<br />

City” som var et av mange klengenavn<br />

byen selv har brukt som<br />

slogan i noen år. Fra å være en<br />

døsig fi skelandsby midt på 1960<br />

tallet og til i dag har det skjedd,<br />

om ikke mirakler, så er det ikke<br />

langt ifra...Odi selv tror forøvrig<br />

på mirakler, bare så det er nevnt,<br />

og påstår seg å ha opplevd opptil<br />

fl ere av dem nettopp her i byen,<br />

men det er en annen story.<br />

Vi har sett en del bilder fra<br />

“gamle Pattaya”, og de eneste<br />

landemerkene som fortsatt står<br />

er det store treet midt <strong>ned</strong>e i<br />

walkingstreet, og Nova Lodge<br />

Hotel, som såvidt vi kjenner til<br />

var byens første.<br />

Men denne gang er det ikke historien<br />

vi er ute etter, men tankene,<br />

drømmene og visjonene om hvordan<br />

Pattaya vil fortone seg. Vil<br />

det foreks. være verdens fl otteste<br />

område for familieturisme? Eller<br />

vil det gå i retning Las Vegas?<br />

I Norge og sikkert andre land<br />

i det “siviliserte” Europa, turte<br />

ikke folk (før i tiden?) engang<br />

si at de skulle til Pattaya. De sa<br />

nok at de skulle til Th ailand på<br />

ferie, men nesten alle snakka<br />

om Phuket og Kho Samui, eller<br />

Chiang Mai, og sneik seg så ubemerka<br />

som mulig inn i drosjer<br />

Send dine tanker og refl eksjoner om Pattaya fremtid til:<br />

odisands@yahoo.com<br />

utenfor gamle Don Muang fl yplass,<br />

og hvisket det de trodde var<br />

løsenordet på alle sine problemer,<br />

“Pattaya” til sjåføren, men de så<br />

seg nervøst omkring.<br />

Og ingen norske turoperatører<br />

har enda våget seg til å reklamere<br />

for det Odi mener må være<br />

verdens beste feriedestinasjon<br />

i norske aviser eller brosjyrer. I<br />

stedet har avisene trykket årlige<br />

advarsler om å dra hit, og de<br />

utskremte journalistene har fråtsa<br />

i detaljerte beskrivelser fra det<br />

utsvevende liv som leves her, i<br />

forhold til på Toten og i Sørreisa.<br />

De selv, journalistene altså, har<br />

selvsagt ikke hverken drukket<br />

eller gjort noe “usømmelig” mens<br />

de oppholdt seg i dette for vestlige<br />

media: Sodoma og Gomorra.<br />

Odi vil i 2020, hvis han lever og<br />

har helsa, være 75 år, men alder er<br />

som kjent ingen hindring i Pattaya!<br />

Tvert imot hadde han nær sagt...<br />

Foto: Stig

Har du hört...<br />

Rolf Berg Hansen<br />

har byens lengste<br />

Kaff en serveres med et stort smil<br />

Og det er selvsagt Baguettene hans på nylig åpna<br />

“Siam Coff ee House” i soi LK Metro vi snakker om.<br />

Som om ikke det var nok hevdes det av kjennere at<br />

han også har byens beste, når det gjelder kaff e.<br />

Odi må bare innrømme at hans smaksløker når det<br />

gjelder kaff e vanligvis bare bekjenner seg til “3 in One”,<br />

sånne ferdigblanda pulverkaff e/fl øtepulver og sukker, så<br />

han annser seg ikke som fagmann på området, men det<br />

som står i Rolfs egen reklame om sitt kaff ehus: Beyond<br />

Ordinary Coff ee”, stemmer nok, for det var en adskillig<br />

rundere aromatisk kaff esmak av denne enn<br />

av det pulversølet han selv mekker til frokosten.<br />

Du kan også kjøpe med deg Rolfs kaff e hjem<br />

som poser på henholdsvis 250 og 500 g.<br />

Baguetttene får han fra Pattayas danske<br />

baker: “Best Bakers Pattaya” som har<br />

Kim Bokelund ved roret, eller rettere<br />

sagt, ved bakerovnene. BB Bak-<br />

ers holder forøvrig til i soi Chaiyapoon, bare et<br />

steinkast unna, og BB er ifølge brød & kake-gourmeter<br />

mestre i faget.<br />

På toppen av dette forteller Rolf og partneren<br />

hans, James Fountain, at de allerde etter bare et par<br />

må<strong>ned</strong>ers drift , skal utvide. Veggen til nabolokalet<br />

skal <strong>ned</strong> og kaff eèn med andre ord bli dobbelt så<br />

stor, inkludert større kjøkken. Så fra medio april<br />

skal det også serveres varme “småretter” av diverse<br />

slag til en billig penge.<br />

De to drift ige herrene Rolf og James ekspanderer<br />

også, og søsterbedrift em “Siam Coff e House 2” skal<br />

i nær fremtid åpnes i soi Lenkee.<br />

Ellers som ren turistinformasjon bør det kanskje<br />

nevnes at soi LK Metro har litt av hvert annet knask<br />

å by på også, både på dag og kveldstid. Men slikt må<br />

du fi nne ut av selv...<br />

Noen lengre?<br />

Rolf Berg Hansen og<br />

businesspartner James<br />

Fountain

Scandinavia Bar stengt, revet,<br />

bygget opp igjen og nyåpnet<br />

Alt dette i løpet av et par<br />

uker. Enkelte hevder at det<br />

er TTT (ting tar tid) som rår<br />

i <strong>Thailand</strong>, men så har ikke<br />

vært tilfelle for Scandinavia<br />

Bar midt på Beachroaden<br />

der Erik Sørensen og hans<br />

skjønne Filipinske kone Jean<br />

har regjert i over 20 år.<br />

- Hvorfor barkomplekset ble<br />

jevnet med jorden er fordi en<br />

ny “Landlord” har overtatt<br />

hele området, og skal drifte<br />

det i 9 år. Alt blir nå nytt, toaletter,<br />

og noen fontener skal<br />

også på plass, pluss at det<br />

blir flere nye barer innover<br />

på området, får vi som info<br />

fra Erik<br />

Men både Erik og hans Sveitsiske<br />

nabo blir med videre<br />

men vistnok til en adskillig<br />

høyere leiepris enn før.<br />

29 mars. Den nye baren, nesten ferdig<br />

Når han så likevel valgte å bli<br />

med videre regner NIT med<br />

at Erik vet hva han gjør. Det<br />

er få, om noen, som har vært<br />

i sammenhengende bar/restaurant-business<br />

i Pattaya,<br />

lenger enn nettopp Erik og<br />

Jean, og er derved stinne av<br />

erfaring.<br />

Og for oss barkrakkgjester<br />

burte det ikke bety noe fra<br />

eller til om prisen for en<br />

øl eller drink skulle gå opp<br />

noen Baht. Det gir tross alt<br />

en egen følelse å tilbringe<br />

noen timer hos Erik på<br />

Beach Road, uansett når på<br />

døgnet du velger å gjøre det,<br />

for dette området av byen<br />

sover aldri.<br />

Foto: Mon & Stig<br />

Slik så det ut på Scandinavia Bar 17<br />

mars. Nå regner vi med at alt er i orden.<br />

Erik Sørensen med frue og datter

Gjør Arve Pompoi Lisland svenske av seg?<br />

Svaret er ja, til en viss grad, for i all stillhet har den kjente norske<br />

grunderen og restauratøren, innehaver av helnorske Sailor Inn<br />

og Pompoi Bar, pluss El Paso, gått hen og skaff et seg svenskenes<br />

eldste og mest kjente stamsted i byen vår: Hasses, i Soi Post Offi ce.<br />

- Egentlig så er jeg pensjonist...<br />

Hele 25 år har Hasse selv drevet<br />

“Hasses”, men nå fi kk nok være<br />

nok, mente han og hele sulamitten<br />

er nå med i Mr. Lislands<br />

Pattaya-Imperium.<br />

- Skal Hasses bli norsk nå?<br />

- Nei, er du gal! Hasses skal fortsatt<br />

være svensk og ha svensk<br />

meny, og jeg satser på at både<br />

svenske fastboende og turister<br />

fortsatt fi nner veien hit, og det<br />

gjør de sikkert da de har funnet<br />

den i 25 år. Jeg har bare fått malt<br />

og pussa opp lokalet litt.<br />

NIT`s matvrak har rukket å teste<br />

Hasses varme ostesmørbrød,<br />

og er du glad i fi sk, så prøv<br />

en Red Snapper rett med en<br />

alldeles fornydelig saus, husets<br />

svinefi leer er heller ikke borte,<br />

og svenska kjöttbullar kommer<br />

man selvsagt ikke unna på et<br />

sted med respekt for seg selv.<br />

- Hva blir det neste Arve?<br />

Han ser undrende på meg og<br />

sier: - Jeg selger alt sammen jeg<br />

den dagen jeg får riktig pris...<br />

inludert Hasses. Egentlig så<br />

pensjonerte jeg meg for 2 år<br />

siden, men det er jo vanskelig<br />

å si nei når det kommer et godt<br />

tilbud. Men akkurat nå er fokuset<br />

på å få mine 4, ganske så forskellige<br />

konsept, til å fungere og<br />

levere best mulig. Jeg innser at å<br />

ikke ha noe vettugt å drive med<br />

ikke ligger for meg.<br />

- Du spiser selv på restaurantene<br />

dine.<br />

- Selvsagt! Hvis det er noe som<br />

ikke faller i smak blir det tatt bort<br />

umiddelbart.<br />

Arve selv, eller Pompoi, som er<br />

et av hans mange nicknavn, er jo<br />

selv det beste beviset på næring-<br />

sinnholdet i rettene sine. Men det<br />

serveres mange lekre thairetter<br />

også som ikke er kaloribomber,<br />

bare for å ha nevnt det.<br />

Helt på tampen en liten oppdatering<br />

til nyankomne skandinaver om noen<br />

av etablissementene Arve Pompoi<br />

Lillegutt Lisland har starta opp/drevet<br />

her i byen: <strong>Nordic</strong> Garden, (før<br />

Kalle & co) Big Horn, Hotel Norge,<br />

Best Friend Bar og KonTiki.<br />

Dere skjønner kanskje at den<br />

godeste Lillegutt Lisland ruver i<br />

det skandinaviske businessmiljøet<br />

her i “Extreme City”.<br />

Foto: Stig

Merkedag for Sjømannskirken<br />

Ledere av kristne thaimenigheter flankert av norske prester<br />

At Sjømannskirken i Pattaya nå<br />

har blitt medlem i distrikt 6 av<br />

“Church of Crist <strong>Thailand</strong>” måtte<br />

selvfølgelig markeres skikkelig, og<br />

det ble gjort mandag 22 februar<br />

da det ble holdt Festgudstjeneste<br />

med nattverd med representanter<br />

fra de andre kirkene i distrikt 6<br />

som gjester ved begivenheten.<br />

Prestene Jan Olav Johannesen<br />

og Dag Johannesen fra NMS<br />

Bar<strong>ned</strong>åp<br />

Søndag 28.februar var det<br />

bar<strong>ned</strong>åp på sjømannskirken i Pattaya.<br />

Det var de stolte foreldrene<br />

Martin Solberg og kona Jiranan<br />

Hengsangvorn som skulle døpe<br />

deres tre må<strong>ned</strong>er gamle sønn, til<br />

det norske navnet Hans. Jiranan er<br />

buddhist, men synes det var greit<br />

at lille Hans fikk en kristen dåp,<br />

da faren var norsk og tilhørte den<br />

norske kirke.<br />

At folk gifter seg her i Pattaya er<br />

jo blitt en fast ordning for sjømannskirken.<br />

Faktisk er det blitt<br />

så populært å gifte seg i <strong>Thailand</strong><br />

Bangkok ledet Gudstjenesten<br />

med god hjelp fra nok en prest,<br />

nemlig Einar Arne Garlid, som<br />

avhjelper kirken med de mange<br />

vielsene landet over, men denne<br />

dagen var det som en glimrende<br />

trompetist han udmerket seg.<br />

Det var første gang en gudstjeneste<br />

ble gjennomført på både<br />

norsk og thai, og det fungerte<br />

alldeles udmerket. Det var bl.a.<br />

en fin opplevelse å høre Fadervår<br />

lest synkront på begge språk.<br />

- Vi som kirke skal være en<br />

brobygger mellom folk, sa bl.a.<br />

prest Dag Johannesen som var<br />

dagens hovedtaler, og kryss i<br />

taket, han snakker thai flytende.<br />

For en resursperson for Sjømannskirken<br />

å samarbeide med!<br />

De herlige ungene fra Ban Jing Jai<br />

barnehjemmet var med og satte<br />

en ekstra spiss på ettermiddagen i<br />

kirkens nyrenoverte hage.<br />

Og etterpå var det, som alltid på<br />

kirken vår i Pattaya, noe å bite i<br />

for både thaier og nordmenn.<br />

Foto: Hansi<br />

Einar Arne Garlid og ungene fra Ban Jin Yai<br />

at sjømannskirken har ansatt<br />

en egen vielsesprest som bare<br />

har som oppgave å reise rundt<br />

å vie folk fra Norge.<br />

Man skal imidlertid være klar<br />

over at hvis en av partene er<br />

Thai, så kan ikke vielsen skje<br />

her i <strong>Thailand</strong> ifølge norsk lov.<br />

Det var vielsespresten, som<br />

heter Einar Arne Garlid, som<br />

foretok denne dåpshandlingen<br />

av lille Hans, og han synes det<br />

var en meget spesiell gjerning,<br />

da det ikke er så mange<br />

bar<strong>ned</strong>åper her i Pattaya.<br />

Arvid

Sputnik og Helge Nilsen & Rune<br />

Larsen har dratt hjem...for i år<br />

Etter nok en høysesong med<br />

heidundrende suksess på Lindas<br />

Restaurant har de norske kjendisene<br />

sagt takk for seg for i år til<br />

Pattaya. Men vi regner med at de<br />

er som alle oss andre som har blitt<br />

hekta på <strong>Thailand</strong>, vi kommer<br />

igjen og igjen, helt til vi blir her<br />

Blondinen<br />

En blondine ruslet langs stranden da hun<br />

så en fyr ute i vannet som fektet med<br />

armene og ropte: - Hjelp, hjelp, mens en<br />

diger hvithai sirklet rundt ham.<br />

- Er`u teit eller? ropte blondinen ut til han.<br />

– Du få`kke den fisken der til å hjelpe deg<br />

med noe som helst.<br />

Hva er dette monsteret vi møtte på<br />

landeveien litt sør for Rayong<br />

for godt. Se ikke bort ifra at det<br />

samme vil skje med disse artistene<br />

også, og flere med dem.<br />

NIT kjenner til at det er langt<br />

flere norske kjendiser enn disse<br />

3 som besøker Pattaya, men da<br />

disse ikke ønsker offentlighet<br />

nevnes ikke navn.<br />

Sitatet:<br />

Men hyggelig er det i alle fall<br />

at artister som Sputnik, Helge<br />

Nilsen og Rune Larsen besøker<br />

oss noen uker år etter år, og gleder<br />

oss med sitt smittende gode<br />

humør og flotte folkelige musikk<br />

som passer for alle oss som ikke<br />

er glad i Hip Hop og lignende.<br />

Den største takken går likevel til<br />

Gudmund og Linda Eiksund som<br />

er de som har sørget for at Pattaya<br />

har norsk kvalitetsunderholdning<br />

å by på i høysesongen for vinterturistene<br />

fra gamlelandet.<br />

Morgen i Oslo<br />

Foto: Mon<br />

Fredag morgen kom med solen innpakket<br />

i en syltynn tåkedis. Luften var<br />

renset og klar, og snart hadde en vind<br />

feid all disen ut på fjorden. Det første<br />

sollyset klippet seg gjennom skyene,<br />

og de fem-seks varmegradene grep<br />

nesten motvillig sjangsen og krabbet<br />

seg oppover gradestokken, som utmattede<br />

fjellklatrere i en altfor krevende<br />

tindebestigning.<br />

Jan Knutsen i “En fiende å frykte” Aschehoug<br />

2008

Slik jeg ser det<br />

er lesernes egen side i NIT, og her kan du skrive om ting<br />

som gleder eller ergrer deg ved <strong>Thailand</strong>. Har du et fint<br />

bilde du ønsker å dele med flere, send det til oss. En god<br />

vits, eller en gåte, bare fantasien setter begrensinger. Vi<br />

vil bli ekstra glade for slikt som kalles “solskinnshistorier”,<br />

da vi vet at slike skjer daglig, men alt for skjelden<br />

blir omtalt. Prøv å fatt dere i korthet, så får vi plass<br />

til flere. Send mail med vedlegg til: gizmo@thaimaansuomalainen.com<br />

eller stikk innom kontoret: “Media<br />

House” 144/60 soi 4 på Jomtien Beach<br />

Min aller beste venn<br />

Min aller aller beste venn var i <strong>Thailand</strong> igjen. I år<br />

var det 3 uker i Cha Am, og siste 9 dagene hjemme<br />

hos oss. Vi er som venner og kollegaer sterkt knyttet<br />

til hverandre. Nå har vi bare kort tid igjen vi kan<br />

være sammen. I fjor fikk han klar beskjed av legene.<br />

Han har sykdommen ALS, og fra han fikk den var<br />

det fra 3 til 5 år igjen av livet.<br />

Vi hentet han på flyplassen, og kona, vår sønn og jeg<br />

var sammen med han i Cha Am første uka. Så var<br />

min venn 2 uker alene der. De 2 ukene skulle bli noe<br />

av det hyggeligste han har opplevd.<br />

Vi leiet oss inn i ett koselig og meget rent gesthaus.<br />

Det var pene rom med aircondition. En liten veranda<br />

på utsiden som var hyggelig å sitte å se soloppgangen<br />

på. Prisen var 540 bath pr. døgn. Innehaverene lurte<br />

på hvorfor min venn slet slik med å løfte kaffekoppen.<br />

Fortalte dem om sykdommen, og da satt de <strong>ned</strong><br />

hans leie til 500 bath. Thaiene som var på ferie der<br />

betalte full pris. Var en fin gest, som viste forståelse<br />

og hjertevarme. Så vi opplevde ett artig “topris” system.<br />

Full pris for thaier, og litt billigere for en farang.<br />

Efter vi reiste, så var han hver kveld på en liten bar<br />

i soien han bodde. Han likte umiddelbart jentene<br />

der, for de virket hyggelige og lette å ha med å gjøre.<br />

Første kvelden spurte en av jentene om han hadde en<br />

kjæreste i <strong>Thailand</strong>. Eller om han ønsket en thailandsk<br />

kjæreste. De fikk en pent beskjed at han var gift,<br />

og hadde vært det i over 30 år. Han ønsket hverken<br />

en kjæreste eller sex, men ett hyggelig opphold i<br />

<strong>Thailand</strong>.<br />

Jentene satte stor pris på å slippe dette maset om<br />

sex fra en farang. Han storkoste seg der i 2 uker.<br />

Spanderte drinker (uten alkohol) på alle jentene, da de<br />

har prosenter av disse samt på hans øl. De sørget for å<br />

klippe hans negler på hender og føtter. Hjalp han med<br />

barbering, da han har problemer med å løfte armene i<br />

lengre tid. Ble han sliten på kvelden, så var det en som<br />

løftet glasset hans. De tok seg av hans tøy, så det ble<br />

vasket annenhver dag. Jentene leverte og hentet det,<br />

og da var det halv pris. De kjøpte og all maten hans,<br />

og laget den til på baren. Hvert måltid kostet han 30<br />

bath. Kostet ca. 80 bath for andre turister. Thaiene<br />

selv betalte 35 bath. Han fikk en oppvarting og hjelp,<br />

som han ALDRI før i livet har møtt maken til. Siste<br />

kvelden han var der, laget jentene en kjempefest for<br />

han, med all mulig deilig mat. Det var en avskjedsfest,<br />

til en spesiell gjest som de sa. Den kvelden var ALT<br />

gratis for han. Men han nektet å ta imot gratis øl.<br />

Vi kom <strong>ned</strong> for å hente han, og var der 2 dager. Kona<br />

takket jentene i baren for måten de hadde tatt vare på<br />

min venn. Jeg laget en pen presang med nydelig pynt<br />

på. Var en eske med 5000,- bath i. La den på hylla over<br />

baren, og sa de skulle åpne den efter vi var reist. Kona<br />

skrev ett lite brev, og takket dem for deres snillhet.<br />

Om morgenen vi skulle reise sa vi adjø. Da skulle jeg<br />

få oppleve enda en ny ting i <strong>Thailand</strong>. Hun som hadde<br />

vært min venns nærmeste veninne, hun gråt åpenlyst<br />

og formelig ristet av gråt. Hun holdt rundt han og<br />

klarte nesten ikke å slippe. Slik har jeg ALDRI sett en<br />

thai oppføre seg, mens det har vært andre til stede.<br />

Siste 9 dagene var vi hjemme hos oss. Ble mange sene<br />

kvelder, da vi pratet om livet sammen som håndtverksmestere<br />

og læretiden før det. Vi hadde en stor<br />

fest sammen med hele familien, kvelden før min venn<br />

skulle reise. På flyplassen tok vi litt mat sammen, men<br />

min venn klarte nesten ikke å spise. Han var sliten og<br />

klarte ikke å løfte bestikket. Han var blitt svakere på<br />

denne må<strong>ned</strong>en. Men han ville <strong>ned</strong> igjen, hvis han var<br />

i stand til det. Var en trist avskjed på flyplassen, for vi<br />

viste alle hva fremtiden ville bringe.<br />

Sa tok kona og jeg tok en rask avgjørelse. Morgenen<br />

efter reiste vi til Norges Ambassade, og bestilte pass

til vår sønn. Så raste vi avgårde, og laget thaipass<br />

til vår sønn og til kona. Vi vet ikke hvor lenge vår<br />

beste venn vil leve, så i april reiser vi alle tre til<br />

Norge. Da skal vi være sammen med vår kjære<br />

venn i noen uker.<br />

Gi meg blomster mens jeg lever, det er ett fi nt<br />

ordtak. Vi vet at det er kansje siste gang vi kan<br />

gi ham blomster og hyggelig samvær. Kona var<br />

MEGET bestemt, da hun sa vi MÅTTE reise til<br />

Norge alle tre. Min venn og hans kone, var glade<br />

da vi ringte og fortalte det. Da blir vi gjester i deres<br />

hjem. Men måten min venn ble behandlet på<br />

NIT mottok en mail, med et dikt, fra en<br />

gammel kjenning fra bygda Odi kommer<br />

fra i Norge, nemlig Seljord. Mailen fortalte<br />

at han fulgte med <strong>Nordic</strong> på web og at<br />

avsender nå jobba som skipper på ei skute<br />

som går i sommertrafi kk på Nisservann.<br />

Takk for det fi ne diktet. “Sett seil” Reidar<br />

Skogheim, og velkommen til Th ailand, du<br />

også.<br />

Sett seil<br />

Sett seil, sett toppseil, bramseil og mesan<br />

Seil over hele universet<br />

Fang inn alle vinder som du kan<br />

Men stikk ut din egen kurs<br />

Seil ikke bare etter stjerner, gyro og kompass<br />

Lytt også til ditt eget hjertes timeglass<br />

Seil på kryss å tvers, seil på lens og slør<br />

Men pass roret så du vet hva du gjør<br />

Reidar Skogheim<br />

i Th ailand, den er jeg dypt takknemlig for og vil huske<br />

resten av livet.<br />

Arild Holtet<br />

Denne uendelig vakre historien ble først presentert på<br />

Asiaforum, et norsk forumside om Østen, og Odi fi kk<br />

sendt en såkalt PM til AH, som har skrevet historien, og<br />

spurt om vi kunne få lov til å la den trykke i NIT. Svaret<br />

var, som dere skjønner, ja. Noe vi er veldig glad for!<br />

6 5 7<br />

3 6 2<br />

2 3 8 9<br />

8 5<br />

2 1 4 3 8<br />

4 9 1<br />

5 7 8 2<br />

2 9 8<br />

7 4 5<br />

9 4 5<br />

2 6 8 3<br />

1 9 4<br />

4 8 6<br />

5 2 1 9<br />

7 4 8<br />

8 2 9<br />

6 9 7 4<br />

7 8 2

INFORMATIONER<br />

Ambassader<br />

Sveriges Ambassad<br />

www.swedenabroad.con/bangkok<br />

Besöksadress<br />

20th Floor, One Pacific Place, 140 Sukhumvit Road<br />

(mellan Soi 4 och Soi 6)<br />

Postadress<br />

Embassy of Sweden, P.O. Box 1324, Nana post Office,<br />

Bangkok 10112, <strong>Thailand</strong><br />

Tel. +66 (0) 22 63 72 00<br />

E-mail visasektionen: visabkk@foreign.ministry.se<br />

ambassaden.bangkok@foreign.ministry.se<br />

Danmarks Ambassade<br />

www.ambbangkok.um.dk<br />

Besøgsadressse<br />

10 Sathorn Soi 1, South Sathorn Road, Bangkok 10120<br />

Tel. +66 (0) 23 43 11 00-10, +66 (0) 23 43 11 88-90<br />

E-post bkkamb@um.dk<br />

Norges Ambassade<br />

www.emb-norway.or.th<br />

Besöksadress<br />

18th Floor, UBC II Building, 591 Sukhumvit Road,<br />

Soi 33 Bangkok 10110, <strong>Thailand</strong><br />

Tel. +66 (0) 22 04 65 00, Fax +66 (0) 22 62 02 18<br />

E-mail emb.bangkok@mfa.no<br />

Finlands Ambassad<br />

www.formin.finland.fi, Tel. +66 (0) 22 56 93 06-9<br />

Konsulater<br />

Norske & danske konsulatet i Pattaya - beliggende på<br />

Jomtien Beach Road Besøksadresse/Visiting address:<br />

384/22 Moo 12, Jomtien Garden Hotel & Resort, Soi 11,<br />

Hus nr.52 (inne på hotellområdet/inside the hotelarea)<br />

E-mail: consul@consulatepattaya.dk<br />

Web page: www.consulatepattaya.dk<br />

Mailing Address: P.O. Box73, Chomthian Post Office,<br />

Cholburi 20261<br />

office Hours:<br />

Monday 09.00 - 11.30 & 14.00 - 17.00<br />

Tuesday & Friday 09.00 - 11.30<br />

otherwise only by previous appointment<br />

Ph. No.: 038 231 630<br />

Sveriges Konsulat<br />

Viravaidya Road 391/69 Moo 10, Tabphya Road, Pattaya<br />

20260, <strong>Thailand</strong><br />

Tel./Fax +66 (0) 38 36 44 85<br />

E-mail sugarhut@cnet.net.th<br />

Öppettider: Måndag-Fredag kl. 9.00-15.00<br />

Svenske Konsulatet på Phuket<br />

25/50 Mae Luan Road, Amphur Muang, Phuket 83000<br />

Tel. +66 (0) 76 38 00 00, Fax +66 (0) 76 38 00 19<br />

Islands General Konsulat<br />

59 Soi Navin, Chuaploeng Road, Bangkok 10120<br />

Tel. +66 (0) 22 49 13 00<br />

Nødsituasjoner<br />

1 8 6 5 2 9 4 3 7<br />

5 9 3 7 4 6 2 1 8<br />

2 7 4 3 8 1 6 9 5<br />

8 3 7 1 6 2 9 5 4<br />

9 2 1 4 5 7 3 8 6<br />

6 4 5 8 9 3 7 2 1<br />

3 5 9 6 7 8 1 4 2<br />

4 6 2 9 1 5 8 7 3<br />

7 1 8 2 3 4 5 6 9<br />

Chonburi Public Health Department<br />

Emergency hjelp 1669<br />

SOS (Polis & Brandkår) 193<br />

eller 199<br />

turistpolis 038 42 93 71<br />

038 42 59 37<br />

Nødnummer 1155<br />

Pattaya Polis (Soi 9) 038 42 08 02-5<br />

038 42 93 25<br />

Pattaya Marine Polis 038 42 36 66<br />

Bangkamung Polis 038 22 18 00-1<br />

038 22 21 00<br />

038 22 13 31<br />

Highway Polis 038 42 54 40<br />

038 39 20 01<br />

Immigration Polis 038 25 27 50-1<br />

e-mail pattaya_imm@hotmail.com<br />

Pattaya Brandkår 038 42 59 43<br />

038 42 46 78<br />

Nødnummer 199<br />

Naklua Brandkår 038 22 10 00<br />

038 22 16 66<br />

Sykehus<br />

Aikachon Sjukhus 038 27 38 40-1<br />

Banglamung Sjukhus 038 42 92 44-5<br />

Bangkok-Pattaya Sjukhus 038 42 77 51-5<br />

Emergency 038 25 99 99<br />

17 19<br />

Pattaya International Sjukhus 038 42 83 74-5<br />

Emergency 038 42 75 75<br />

Pattaya Memorial Sjukhus 038 42 94 22-4<br />

Phyathai Sriracha General 038 77 02 00-8<br />

Samitivej Sriracha Sjukhus 038 32 41 00<br />

Emergency 038 32 41 11<br />

Bangkok Hospital 023 10 34 56<br />

BNH Hospital 026 32 05 50<br />

9 6 7 3 4 1 2 8 5<br />

2 5 4 6 7 8 9 1 3<br />

8 1 3 2 9 5 4 7 6<br />

4 3 9 8 1 2 5 6 7<br />

5 8 2 7 6 3 1 4 9<br />

1 7 6 4 5 9 3 2 8<br />

3 4 8 5 2 6 7 9 1<br />

6 2 1 9 3 7 8 5 4<br />

7 9 5 1 8 4 6 3 2

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!