Sykepleie Sensorveiledning BSS2B Sykepleie i sykehjem 090610

AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG
Sensorveiledning
EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE
ORDINÆR EKSAMEN
Utdanning : Bachelorutdanning i sykepleie
Kull : GRS09
Emnekode og navn/namn : BSS2B – Sykepleie i sykehjem
Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag
Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget
Eksamensform : Skriftlig eksamen under tilsyn
Eksamensdato : 09.06.2010
Eksamenstid : 3 timer/timar
Antall sider/antal sider : 26 sider inkludert denne
Tillatte hjelpemidler/
tillatte hjelpemiddel : Ingen
Fagansvarlig/fagansvarleg : Wenche Mjanger Eide
Merknader/merknadar : Ingen

Karaktergivning
Følgende kavlitative mål er anbefalt
Symbol
A
B
C
D
E
F
Betegnelse
Fremragende
Meget god
God
Nokså god
Tilstrekkelig
Ikke bestått
Generell, kvalitativ beskrivelse
Av vurderingskriterier
Fremragende prestasjon som klart
utmerker seg.
Viser stor grad av selvsetndighet.
Meget god prestasjon som ligger
over gjennomsnittet.
Viser evne til selvstendighet.
Gjennomsnittlig prestasjon som er
tilfredsstillende på de fleste
områder.
Prestasjon under gjennomsnittet,
med en del vesentlige mangler.
Prestasjon som tilfredsstiller
minimunskravene, men heller ikke
mer.
Prestasjon som ikke tilfredsstiller
minimumskravene.
2
Kvantitative
kriterier,
% poeng
100 ‐ 90
89 ‐ 98
77 ‐ 64
63 – 52
51 ‐ 40
39 ‐ 0

Pensum ‐ sykepleie (GRS09)
Sykepleie i sykehjem / Sykepleie 2
Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag
KJERNELITTERATUR
Brown, E. & Granberg, A. (2004) Hva er et menneske?: en innføring i filosofiske spørsmål
om menneskets natur, Bergen, Fagbokforlaget., kap. 12-17 (etikk), kap. 2,3, 4.1, 6.1, 7.3-7.4,
8.1-8.2, 10, 11.1-11.2, 18 (vitenskapsteori).
Christoffersen, S. A. (red.) (2005) Profesjonsetikk: om etiske perspektiver i arbeidet med
mennesker, Oslo, Universitetsforlaget, kap. 4.
Gallagher, A. (2007) The respectful nurse. Nursing Ethics, 14 (3), s. 360-371.
Gillon, R. (1994) Medical ethics: four principles plus attention to scope. British Medical
Journal, 309 (6948), s. 184-184.
Heggen, K. (2000) Romantisering av sykepleiefaget. Tidsskriftet sykepleien, 88 (1), s. 48-50
Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (2008) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til
den gamle pasienten, Oslo, Gyldendal akademisk, kap. 8,9,10.
Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F. & Skaug, E.-A. (red.) (2005) Grunnleggende sykepleie 1 og
4, Oslo, Gyldendal akademisk, kap. 6, 24.
Lund, P. J. (2006) Semmelweis - en varsler. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126
(13/14), s. 1776-1779
Norsk Sykepleierforbund (2007) Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere: ICNs etiske
regler, Oslo, Norsk sykepleierforbund.
Olsson, H. & Sørensen, S. (2003) Forskningsprosessen: kvalitative og kvantitative
perspektiver, Oslo, Gyldendal akademisk, s. 13-43, 49-54, 66-154, 164-181.
ANBEFALT LITTERATUR
Beauchamp, T. L. & Childress, J. F. (2009) Principles of biomedical ethics, Oxford, Oxford
University Press.
Christoffersen, S. A. (2005) Handling - person - samfunn : innføring i etikk for helse- og
sosialfagene, 2. utg. Oslo, Universitetsforlaget.
Paley, J. (2002) Virtues of autonomy: the Kantian ethics of care. Nursing Philosophy, 3 (2), s.
133-43.
3

Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget
KJERNELITTERATUR
Boge, J. (2008) Kroppsvask i sjukepleia. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Bergen, kap.
6 (ca. 50 sider).
Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (2008) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til
den gamle pasienten, Oslo, Gyldendal akademisk, kap. 1, 6-7,13-14,19-27,34-35.
Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F. & Skaug, E.-A. (red.) (2005) Grunnleggende sykepleie 3,
Oslo, Gyldendal akademisk, kap. 6, 22.
Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (red.) (2008) Legemidler og bruken av dem, Oslo,
Gyldendal akademisk, s. 391-398.
Willumsen, T., Wenaasen, M., Armingohar, Z. & Ferreira, J. (2008) Sykepleie og oral helse:
guide til godt munnstell hos pasienter med funksjonssvikt, Oslo, Gyldendal akademisk, s. 49-
92.
ANBEFALT LITTERATUR
Kaarbø, E. (2008). Bedre omsorg mot slutten. Tidsskriftet sykepleien, 96(9), 72-74.
Barrick, A. L., Rader, J., Hoeffer, B., Sloane, P. D. & Biddle, S. (red.) (2008) Bathing without
a battle: person-directed care of individuals with dementia, 2. utg. New York, Springer.
4

Bokmål
Sykepleiens faglige og vitenskaplige grunnlag
Oppgave 1 Etikk (20 poeng)
a. Hva er hovedtrekkene i Kants pliktetikk?
b. Hva forstår en med autonomiprinsippet?
c. Hva mente Løgstrup med begrepet om urørlighetssonen?
d. Beskriv Gilligans omsorgsetikk.
Oppgave 1 Etikk (20 poeng)
Dette er ikke et forsøk på å lage en mønsterbesvarelse. Det er mer en orientering om pensum og undervisningen knyttet til
det enkelte spørsmål, ment som en hjelp for sensor.
Det er naturligvis sensors vurdering av besvarelsens faglige kvalitet som skal være utslagsgivende, ikke automatisk
opptelling av momenter som er med eller ikke er med i besvarelsen. Innsikt og forståelse skal premieres.
a. Hva er hovedtrekkene i Kants pliktetikk?
Brown, E. & Granberg, A. (2004) Hva er et menneske?: en innføring i filosofiske spørsmål
om menneskets natur, Bergen, Fagbokforlaget., kap. 12.7 s.225-235.
Pliktetikken skiller seg fra dygdsetikken ved at det rette prioriteres over det gode.
Kants pliktetikk er en autonom pliktetikk (en er selv sin egen moralske lovgiver), til forskjell
fra en heteronom pliktetikk der moralens bud kommer fra en ytre kilde (typisk Gud).
Det moralske prinsipp kan gripes med vår fornuft, moralen er derfor basert på fornuft, den er
et ”fornuftens faktum”.
Det eneste som er ubetinget godt er den gode vilje, å ville handle moralsk ut fra plikt. Vi
handler av respekt for moralloven som ligger i vår praktiske fornuft.
Moralloven er for Kant en egen type ”årsak” som kan virke på tvers av alle naturlige
tilbøyligheter, drifter og lyster, og vi kan derfor påbegynne en årsaksrekke uten selv å være
bestemt av fående årasker. For Kant er mennesket både et naturvesen og et fornuftsvesen; som
naturvesen har vi visse drifter og behov, men som fornuftsvesen kan vi velge å gå på tvers av
disse tilbøylighetene hvis moralloven krever det. (s.231)
Moralloven kan uttrykkes som et imperativ, det kategoriske imperativ. Om forskjellen
mellom kategoriske og hypotetiske imperativ: se PP-bilde under her.
5

Kant uttrykker det kategoriske imperativ på minst 5 forskjellige måter (at han mente dette
bare var forskjellige formuleringer av det samme imperativet er en gåte som selv ekspertene
ikke kan forklare). Av de tre hovedformuleringene er det formulering 1 og 2 som er mest
aktuelle og som er diskutert i undervisningen:
(1) Universaliserbarhetsformuleringen: Handl bare etter den maksimen gjennom
hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov
(2) Mennesket som mål i seg selv: Handl slik at du bruker menneskeheten, både i din
egen person og i enhver annens person, samtidig som et formål og aldri bare som
et middel
Fullkomne og ufullkomne plikter
(Etter Vetlesen 1986)
Plikter Overfor en selv Overfor andre
Fullkomne
Eksempel:
Det er forbudt å ta
sitt eget liv.
Ufullkomne Eksempel:
Det er en plikt å
strebe etter egen
fullkommenhet
Eksempel:
Det er forbudt å gi et
falskt løfte
Det er forbudt å krenke
andres frihet.
Eksempel:
Det er en plikt å hjelpe
andre til å realisere sin
lykke.
40
6
Kants kategoriske imperativ
• Handl bare etter den maksimen gjennom
hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en
allmenn lov
• Handl slik at du bruker menneskeheten, både i
din egen person og i enhver annens person,
samtidig som et formål og aldri bare som et
middel
• Betrakt din egen og ethvert fornuftig vesens
vilje som en allment lovgivende vilje
43

Kant: Imperativ
Pliktetikk
Kant og sykepleieetikk
• Sykepleieteoretikere og –etikere har vært
kritiske og avvisende til Kants etikk. Den åpner
for lite opp for følelser. For mye prinsipper og
rasjonalitet.
• For et annet syn, se:
Paley, J. (2002) Virtues of autonomy: the Kantian
ethics of care. Nursing Philosophy, 3 (2), s.
133‐43.
44
7
41
42

. Hva forstår en med autonomiprinsippet?
Her er det som står i pensum om autonomiprinsippet (Fra artikkelen: Gillon, R. (1994)
Medical ethics: four principles plus attention to scope. British Medical Journal, 309 (6948), s.
184-18x.):
Respect for autonomy
Autonomy - literally, self rule, but probably better described as deliberated self rule - is a special attribute of all
moral agents. If we have autonomy we can make our own decisions on the basis of deliberation; sometimes we
can intend to do things as a result of those decisions; and sometimes we can do those things to implement the
decisions (what I previously described as autonomy of thought, of will or intention, and of action). Respect for
autonomy is the moral obligation to respect the autonomy of others in so far as such respect is compatible with
equal respect for the autonomy of all potentially affected. Respect for autonomy is also sometimes described, in
Kantian terms, as treating others as ends in themselves and never merely as means - one of Kant's formulations
of his "categorical imperative."
In health care respecting people's autonomy has many prima facie implications. It requires us to consult people
and obtain their agreement before we do things to them - hence the obligation to obtain informed consent from
patients before we do things to try to help them. Medical confidentiality is another implication of respecting
people's autonomy. We do not have any general obligation to keep other people's secrets, but health care workers
explicitly or implicitly promise their patients and clients that they will keep confidential the information confided
to them. Keeping promises is a way of respecting people's autonomy; an aspect of running our own life depends
on being able to rely on the promises made to us by others. Without such promises of confidentiality patients are
also far less likely to divulge the often highly private and sensitive information that is needed for their optimal
care; thus maintaining confidentiality not only respects patients' autonomy but also increases the likelihood of
our being able to help them.
Respect for autonomy also requires us not to deceive each other (except in circumstances in which deceit is
agreed to be permissible, such as when playing poker) as the absence of deceit is part of the implicit agreement
among moral agents when they communicate with each other. They organise their lives on the assumption that
people will not deceive them; their autonomy is infringed if they are deceived. Respect for patients' autonomy
prima facie requires us, therefore, not to deceive patients, for example, about their diagnosed illness unless they
clearly wish to be deceived. Respect for autonomy even requires us to be on time for appointments as an agreed
appointment is a kind of mutual promise and if we do not keep an appointment we break the promise.
To exercise respect for autonomy health care workers must be able to communicate well with their patients and
clients. Good communication requires, most importantly, listening (and not just with the ears) as well as telling
(and not just with the lips or a wordprocessor) and is usually necessary for giving patients adequate information
about any proposed intervention and for finding out whether patients want that intervention. Good
communication is also usually necessary for finding out when patients do not want a lot of information;
some patients do not want to be told about a bad prognosis or to participate in deciding which of several
treatments to have, preferring to leave this decision to their doctors. Respecting such attitudes shows just
as much respect for a patient's autonomy as does giving patients information that they do want *. In my
8

experience, however, most patients want more not less information and want to participate in deciding their
medical care.
*(Det jeg har uthevet her er diskutert og problematisert. Det som står her er ikke nødvendigvis god
etikk)
Fra undervisningen:
Beauchamp og Childress’ fire
prinsipper
Fra Principles of Biomedical Ethics (1977)
4 etiske hovedprinsipper i helsevesenet
Autonomi Gjøre godt Ikke skade Rettferdighet
Autonomiprinsippet
• Autonomi: fra gresk. Opprinnelig
’selvlovgivning’; selvstendighet
• Autonomi versus heteronomi
• Mill: Frihet så lenge den ikke begrenser andres
frihet. Innskrenking av individers frihet kan
bare godtas for å hindre innskrenking av andre
individers frihet
• Autonomi som rettighet og som plikt (Har
pasienter en rett til å ikke vite?)
Økt autonomi = økt ansvar
7
9
11
9
4 prinsipper
• Er prinsippene nødvendige? (forskjell på
velgjørenhet og ikke skade?)
• Er prinsippene tilstrekkelige?
• Er prinsippene universelt godtakbare?
• Er prinsippene hevet over ulike livssyn, etiske
grunnsyn mm
• Er prinsippene likeverdige?
• Er prinsippene konfliktfrie?
Autonomi
• Om ”autonom kompetanse” og catch 22
problemet
• Om mistenksomhetens hermeneutikk
• Individualitet
• Informert samtykke
• Nekte behandling/ pleie
• Autonomt selvmord
• 24.02.2010
• Skal ikke vaskes mot sin
vilje
• Ansatte på et sykehjem i Oslo får ikke lov til å
tvangsvaske en 54 år gammel mann, selv om
helsepersonell mener han utgjør en betydelig
smitterisiko.
.
8
10
12

Tvangsvasking må behandles på nytt
• Bodde i jordhule i 27 år
• Bakgrunn for konflikten er at 54‐åringen har bodd
i en jordhule på Blindern i 27 år, etter at han ble
utvist fra et studenthjem i Oslo på slutten av 70‐
tallet.
• Ifølge helsepersonell som tok seg av mannen, var
han svært illeluktene på grunn av hans spesielle
livsstil og mangel på personlig hygiene. Da han
ble innlagt på sykehjem i St. Hanshaugen bydel
ble mannen vasket mot sin vilje, og dette var
bakgrunnen for anmeldelsen fra 54‐åringen.
.
• Kvinne grodde fast i madrassen
• Av Inger‐Marit Sæby 06.11.2008 kl. 09:25 Kilde: VG NETT
• (VG Nett) En kvinne måtte for to uker siden
opereres på Akershus universitetssykehus, etter å
ha grodd fast i madrassen på et sykehjem.
• Kvinnen nektet å ta i mot pleie på sykehjemmet,
og skal ha ligget i sengen i flere år uten å bli
vasket eller stelt.
25. oktober måtte derimot kvinnen legges inn på
Akershus universitetssykehus med alvorlige
liggesår etter å ha grodd fast i madrassen,
Paternalisme
• Paternalisme: fra latin: pater = far;
formynderholdning.
• ”Svak paternalisme” (Jfr. Kari Martinsen)
• Kvinnelig og mannlig ”paternalisme”
• Paternalisme i omsorgsetikken og
sykepleieteoriene
15
13
17
10
.
• §4‐1. Hovedregel om samtykke
• Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med
mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig
rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at
samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig
informasjon om sin helsetilstand og innholdet i
helsehjelpen.
• Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker
pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi
nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen
ikke gis.
• LOV 1999‐07‐02 nr 63: Lov om pasientrettigheter
(pasientrettighetsloven
Kvinne grodde fast i madrassen
• Ifølge fylkeslege Petter Schou i Oslo og Akershus,
ble kvinnen vurdert som samtykkekompetent, og
kunne i henhold til dagens system nekte å ta i
mot behandling. Han har aldri mottatt noen
bekymringsmelding fra sykehjemmet eller
sykehuset.
‐ Pasienter og mennesker kan forgå hvis de ønsker
det uten at helsevesenet griper inn, men det går
selvfølgelig en grense, sier Schou.
Autonomi og paternalisme
• Kan omsorg unngå å være paternalistisk?
• Forskjell på omsorg og service
• Empowerment (styrking): Nyttig, men
problematisk begrep.
• Universalisme versus kommunitarisme
16
18
14

Empowerment
• Forsøk på norsk: myndiggjøring, styrking eller
bemyndigelse.
• Paulo Freire (1974)
• Maktrelasjoner
• Empowerment som frigjøringsideologi
• Empowerment i NPM (pasienter som kunder)
.
19
21
.
• Rodin og Langers eksperiment på sykehjem:
• http://www.youtube.com/watch?v=P8oAlPW
86aw
11
.
• Artikkelen finner du her:
http://capital2.capital.edu/faculty/jfournie/do
cuments/Rodin_Judith.pdf
c. Hva mente Løgstrup med begrepet om urørlighetssonen?
Pensum: Christoffersen, S. A. (red.) (2005) Profesjonsetikk: om etiske perspektiver i arbeidet
med mennesker, Oslo, Universitetsforlaget, kap. 4. (s. 85-104): Urørlighetssonen – grenser og
overgrep
Her er det lagt mest vekt på første del (grunner og motiver og sinnsreserven) Dette er i tråd
med Løgstrups essay slik jeg leser det.
NB! I litteraturen blandes ofte Løgstrups begrep om urørlighetssonen med et mer utvannet
begrep om bluferdighet og ”personal space” som fysiske størrelser. Det Løgstrup snakker om
er ”åndelig bluferdighet”, om å ikke gjøre den annen til en gjenstand ved å snakke om dennes
motiver i stedet for om saken. Om studentene blander noe her må det tolereres. De er i godt
selskap, selv om verken undrevisningen, pensumlitteraturen eller Løgstrups opprinnelige
essay gir grunnlag for denne feiltolkningen.
I bokkapittelet fra pensum og i undervisningen er det diskutert hvordan det forholder seg der
sykepleieren må gjøre pasienten til sak. At det er på bakgrunn av profesjonell kompetanse slik
adgang kan forsvares. At dette ikke gir noe carte blanche til å bevege seg inn i pasienters
urørlighetssone. Dette legger begrensninger på rett til innhenting av informasjon.
20
25

Løgstrup
• Dansk teolog og filosof (1905‐1981):
• Hovedverk: Den etiske fordring 1956
• En etisk posisjon utenfor de tradisjonelle etiske
teoriene (som også Levins)
• De spontane livsytringer
• Møtet med den som trenger vår hjelp er et etisk
krav/fordring til oss
• Å ta vare på den annens liv –en har mer eller
mindre av den annens liv i sin makt
• Tillit/ kjærlighet/ åpenhet
Urørlighetssonen/ sinnsreserven
• Å miste sinnsreserven er å miste taket på seg
selv.
• Det er intet saksforhold mellom oss og den
som har mistet sinnsreserven
• ”Bluferdigheten krever at følelser og drifter gis
skikkelse og form. Formløsheten legger den
svakeres liv åpent for den sterkeres invasjon
og overgrep, bluferdigheten beskytter den
svakeres frihet” (s.94)
d. Beskriv Gilligans omsorgsetikk.
12
Urørlighetssonen
• Et viktig begrep fra Løgstrups System og symbol
(1982)
• Har med den andres motiver å gjøre
• Holde seg til saken, skille mellom grunner og
motiver. Å ikke gjøre hverandre til sak, men være
sammen om et saksforhold.
• ”Åndelig bluferdighet”
• ”Sinnsreserven”: Å miste taket på seg selv
• Sykepleierens adgang til pasientens
urørlighetssone
• Om sykepleieres kartlegging av pasientene
Dette beskrives i studentenes pensum: Brown, E. & Granberg, A. (2004) Hva er et
menneske?: en innføring i filosofiske spørsmål om menneskets natur, Bergen,
Fagbokforlaget., kap. 14. s 251-263 (særlig 251-258): Har etiske teorier et kjønn?
Læreboka tar utgangspunkt i debatten mellom Kohlberg og Gilligan. Studentene har blitt
fortalt at det sentrale her er Gilligans teorier. Kohlbergs teorier trenger de ikke å gå noe inn i.
De er mer en kulisse som danner bakgrunnen for Gilligan.
NB! Læreboka inneholder ikke noe om Nel Noddings omsorgsetikk.(boka Caring)
Undervisningen startet med fabelen om pinnsvinet og muldvarpene (Her hentet fra
Christoffersen. S.A. Handling Person Samfunn. Innføring i etikk for helse og sosialfagene.
Oslo, Universitetsforlaget 2005. Denne inneholder på samme måte som studentenes
pensumbok en utmerket innføring i Gilligans etikk.):

Guttene,[ i Gilligans undersøkelser] hadde en tendens til å løse moralske dilemmaer
som et slags matteproblem med mennesker, det vil si som en konflikt
mellomrettigheter og prinsipper… Jentene derimot, tolket dilemmaene ut fra et
narrativ (en fortelling) om ansvarsrelasjoner som strekker seg over tid. …
De legger mer vekt på kontekst enn på prinsipper, og omsorg og tilknytning mer enn
uavhengighet.
Skillet går mellom en ansvars- og omsorgsmoral og en rettferdighets- og rettighetsmoral.
14

Gilligan kritiserer ”Kohlbergs modell for å ta for gitt at moralsk kompetanse = evne til
logisk og rasjonell analyse, og derfor legge for ensidig vekt på kognitiv utvikling på
bekostning av følelsesmessig utvikling, og for å la omsorgshensyn overskygges av
abstrakte prinsipper.” (s.256) …
Mens en mannelig synsvinkel ser det moralske imperativet som et prinsipp som først
og fremst beskriver hva man ikke skal gjøre, det vil si som en plikt til å respektere
andres autonomi, og ikke blande seg inn i andres rett til selvrealisering, er den
kvinnelige synsvinkelen mer opptatt av å kunne ”se” og respondere hvor det trengs
hjelp.(s.256) …
Vi kan si at den ”mannelige” stemmen er opptatt av å unngå avhengighet, mens den
”kvinnelige” er opptatt av å bygge og ivareta relasjoner.(s. 256)
Kohlberg
LEVEL STAGE SOCIAL ORIENTATION
Pre-Conventional 1 Obedience & Punishment
2 Individualism, Instrumentalism &
Exchange
Conventional 3 "Good Boy or Girl"
4 Law & Orders
Post-Conventional 5 Social Contract
6 Principled Conscience
http://www.youtube.com/watch?v=O7pQJ0ptjk0&feature=related
Gilligan og omsorgsetikken
• Tre hovedtyper feminisme
• Er omsorgsfeminismen feminisme?
• En ansvars‐ og omsorgsmoral til forskjell fra
rettferdighets‐ og rettighetsmoral
Video:
http://www.salon.com/ent/video_dog/big_think/2009/03/16/bt_gilligan/?aim=/ent
/video_dog/big_think&source=rss
15
Gilligan
• A different voice (1982)
• Vi ser på Heinz dilemma
• Vi ser på historien om pinnsvinet og
mullvarpene
Feministisk kritikk
• Fra feministisk hold har det blitt hevdet at
denne etikken ikke frigjør sykepleierne, men
tvert om er en moralsk felle som oppfordrer til
”self‐sacrifice, self‐denial, obedience and
burnout” (Volker, 2003)

Noddings
• Caring: A Feminine Approach to Ethics and Moral
Education (1984)
• Bygger mye på C Gilligan
• ”The one‐caring” og ”the cared‐for”
• Også omsorg for dyr, planter, ting og ideer (men dette
hører mer til estetikken)
• Intuitiv omsorg: en kvinnelig egenskap. Naturlig.
• Etisk omsorg: Maskulin egenskap. Regler og moralske
påbud.
Omsorg via stedfortreder
Omsorgsetikk – kritiske merknader
• Naturalistiske feilslutning? (som også Kohlberg?)
• Problematisk i forhold til pasientens rettigheter.
Overkjører pasienten?
• Paternalistisk (”maternalistisk”)
• For følelsesorientert. Klam og tett. Mor ‐ barn
• Pasienten blir for avhengig av pleierens godhet
• Kjønnsperspektivet. Feministisk?
16
smon2010

Oppgave 2 Forskningsmetode (20 poeng)
Det skal gjennomføres en tverrsnittsstudie for å dokumentere
sykehjemsbeboeres munnhelse. Målet er å finne sammenhenger mellom
munnhelse og andre viktige fellestrekk ved beboere på sykehjem.
Studien er tilrådd av etisk komité. Det sykehjemmet hvor du
gjennomførte prakssisstudiene, er ett av 5 sykehjem som er deltar i
studien.
Hva er en tverrsnittsstudie?
Sensorveiledning:
Olsson & Sörensen s. 70: Beskrivende studier er som regel av tverrsnittstypen. Det vil si
beskrivelser av en bestemt populasjon på et gitt tidspunkt.
a. Hva er populasjonen i denne studien?
Sensorveiledning:
Populasjonen i denne studien er beboere på sykehjem.
Olsson & Sörensen s. 72 har generell beskrivelse av populasjon, som sensor kan ha som
bakteppe for å vite hva studenten har lest om populasjon: Populasjon er den gruppen
resultatene skal generaliseres til. Populasjonen velges som en følge av at formålet med
undersøkelsen er formulert.
b. Hva er utvalget i denne studien?
Sensorveiledning: Utvalget er beboerne på de 5 avdelingene.
Olsson & Sörensen s. 72/ 73 har generell beskrivelse av utvalg, som sensor kan ha som
bakteppe for å vite hva studenten har lest om utvalg. Siden det ville vært svært
ressurskrevende å undersøke alle sykehjemspasienter, som er en svært stor gruppe, så trekkes
det ut en mindre gruppe som en undersøker. Det er utvalget i en studie. Pensumlitteraturen
benevner et utvalg også som en stikkprøve. For at utvalget skal være et godt utvalg, må det
være representativt.
c. Hva vil det si at et utvalg er representativt?
17

Olsson & Sörensen s. 73 At de som er i utvalget er lik de som er i populasjonen.
Representativitet sikres ved tilfeldig utvelgelse. Da har alle i populasjonen lik stor sjanse for
å bli trukket ut til å bli med i utvalget. Dersom velger et utvalg ut fra hvilke respondenter som
det er enklest å få kontakt med, er det en risiko for at akkurat disse respondentene er at de
kan avvike fra populasjonen med hensyn til det vi er interessert i å måle.
d. Det er aktuelt å innhente data om alder, hvilken ADL-funksjon
pasienten har, hvilke diagnoser pasienten har, kjønn, hvor mange
måneder pasienten har vært beboer på sykehjemmet, om pasienten
er i stand til å spise selv helt, delvis eller ikke i det hele tatt, om
pasientene er i stand til å delta i munnstell helt, delvis eller ikke i det
hele tatt. Videre er det aktuelt å innhente data om hvor mange
gjenværende tenner pasienten har, om pasienten har full
tannprotese, delprotese eller ingen protese, om pasienten har
blødende tannkjøtt, rødhet i tannkjøttet eller friskt tannkjøtt.
Hvor mange ganger pasienten har fått pusset tenner de siste 3
døgn? Hvilke av disse variablene er på intervall, ordinal eller
nominalt nivå? Begrunn svaret.
Olsson & Sörensen s. 75/ 75: har generell beskrivelse av variabler på nominalt, ordinalt
og intervallnivå, som sensor kan ha som bakteppe for å vite hva studenten har lest.
ADL: Intervallnivå (ordinaltnivå)
Variabelen kan ha en skala fra for eksempel 1 – 20 og kan betraktes som en variabel på
intervallnivå, siden det tas for gitt at det er lik avstand mellom hvert punkt. Grad av
ADL-funksjon er imidlertid målt med grunnlag i observatørs faglige begrunning som
graderer hver faktor ut fra skjønn, og det kan derfor hevdes at ADL-funksjon er på
ordinalt nivå innenfor mønsteret ”Mye mer mest).
Hvilke diagnoser. Nominalt nivå
Variabelen er en benevning av de ulike diagnoser, og diagnoser rangeres vanligvis ikke.
18

Kjønn: Nominalt nivå
Variabelen er en benevning mann/ kvinne, og kjønn kan ikke rangeres.
Hvor mange måneder pasienten har vært beboer. Intervallnivå (Ordinalt nivå)
Det er lik avstand mellom hvert punkt som måles, og dermed er den på intervallnivå.
Dersom man kategoriserer i for eksempel ”mindre enn 6 måneder” og 6 måneder eller
lenger”, får man en todelt kategori på ordinalt nivå.
I hvilken grad pasienten er i stand til å spise selv. Ordinalt nivå
Dersom variabelen er delt inn i ”4) helt selvhjulpen”, ”3) trenger litt hjelp”, ”2) trenger
mye hjelp”, ”1) helt avhengig av hjelp”, så er selvhjulpenhetsgraden rangert, men det er
kan godt være ulik avstand mellom de ulike rangeringene – og derfor er variableen på
ordinalt nivå
I hvilken grad pasienten er i stand til å delta i munnstell. Ordinalt nivå
Samme begrunnelse som ovenfor.
Antall gjenværende tenner. Intervall nivå
Intervalnivå fordi måleverdien lar seg addere og subtrahere og en kan uttale seg om
forkskjellens størrelse.
Om pasienten har blødende tannkjøtt, rødhet i tannkjøttet eller friskt tannkjøtt. Ordinalt
nivå. Måleverdien lar seg ikke addere/ subtrahere. Måle verdien er kun en beskrivelse
av at blødende tannkjøtt er dørligere munnhelse enn rødhet i tannkjeøttet, men en kan
ikke få et matematisk uttrykk for hvor mye verre.
Hvor mange ganger pasienten har pusset tenner siste døgn. Intervallnivå
Måleverdien lar seg addere og subtrahere og en kan uttale seg om forskjellens størrelse.
e. Gjør rede for forskningsetiske betenkeligheter med å innhente
datamateriale for denne studien?
Her forventes det at studenten kan sette seg inn i pasientens situasjon eller pårørendes
situasjon, for å erkjenne hvorvidt deltakelse i et slik prosjekt kan være belastende. De har hatt
19

undervisning om helsinkidelarasonen og i de 4 prinsippene i helseetikken (Bevare autonomi,
ikke skade, velgjørenhet, og rettferdighet). Det kan for eksempel være mulig at kandidaten tar
tar utgangspunkt i dem for å vurdere, en det IKKE spurt om akkurat disse prinsippene. Dette
er et spørsmål som gir et svar på studentens evne til å sette seg inn i hva som kan belaste
pasienten som blir spurt om å delta i et forskningsprosjekt som dette.
f. Hvilken nytte kan resultatene fra en slik studie ha for sykepleien til
pasienter i sykehjem?
Svaret på dette spørsmålet gir et bilde av hvorvidt studenten ser relevansen av ny kunnskap –
spesifisert til munnhelse hos pasienter på sykehjem.
Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget
20
joha2010
Oppgave 3 Bevegelse og aktivitet (40 poeng)
Gjør rede for konsekvenser innaktivitet / immobilisering har for pasienten og hvilke
observasjoner og tiltak sykepleier iverksetter.
Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (2008) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til
den gamle pasienten, Oslo, Gyldendal akademisk, kap. 23
Bevegelsesfunksjonen påvirkes av
Balanse og koordinasjon, psykisk og sosial funksjon, sensorisk funksjon, nerve-, muskel- og
skjelettfunksjon, hjerte- lunge funksjon.
KONSEKVENSER
Konsekvenser av redusert funksjonsevne som er negative, men reversible funksjonelle konsekvenser
av inaktivitet / immobilisering
Fysiske forhold
o Nedsatt aerob kapasitet
o Nedsatt lungeventilasjon
o Redusert muskelstyrke og utholdenhet
o Leddstivhet og nedsatt leddbevegelighet – leddkontraktur er innskrenking av bevegeligheten i
et ledd pga forandringer i selve leddet eller i omliggende sener, muskler og nerver.
o Nedsatt appetitt
o Langsommere fordøyelse
o Obstipasjon

o Inkontinens for urin og avføring
o Trykksår
o Økt fallfare – fall og skader som følge av fall er hyppige blant eldre, spesielt hos de med størst
og mest sammensatt funksjonssvikt.
o Økt frakturfare
Psykologisk og sosial fungering
o Sosial isolering
o Økt følelse av hjelpeløshet
o Liten tillit til egne ferdigheter
o Nedsatt tiltakslyst
o Depresjon
Konsekvensene kan så gi en negativ funksjonsspiral ved at aktiviteten går ytterligere ned med
funksjonstap som resultat.
Negativ funksjonsspiral
Utvikles som følge av sykdom og inaktivitet og medfører
↑ Smerte
↓ Styrke
↓ Utholdenhet
↑ Ødemer
↓ Bevegelighet
Funksjonsreduksjonen blir i tillegg på virket av sykdom og medfører
Tretthet (fatigue)
Nedsatt velvære
Motløshet
Angst og
depresjon
En ukes sengeleie kan for eldre redusere kondisjon og styrke mer enn naturlige aldersforandringer
over 10 år.
Tapet av muskelmasse er størst i antityngdekraftmusklene, altså i de musklene som holder oss
oppreist >>> redusert balanse og dårligere evne til å holde seg på beina bare etter noen få dager i
senga.
OBSERVASJONER
Det er en stor og viktig utfordring å sørge for at multisyke eldre og gamle med stort hjelpebehov å få
ivaretatt grunnleggende behov for bevegelse. Bevegelsesfunksjonen hos eldre påvirkes av normale
21

aldersforandringer og av sykdom. Aldringsprosessen påvirkes av ulike og sammenvirkende faktorer
som genetisk disposisjon, livsstil og kroniske sykdommer. Individuelle forskjeller innefor hver av disse
tre faktorene kan sannsynligvis forklare den store variasjonen i funksjonsevne og forskjeller i
muligheter for bedring i helsetilstanden.
Utholdenheten og muskelstyrken reduseres. Mange kroniske sykdommer og lidelser gir
funksjonsproblemer. Funksjonssvikt kan være forårsaket av selve sykdomsprosessen eller av
endringer i livsstil som nedsatt aktivitet, eller bli utløst av kritiske hendelse i livet.
Hjerte- lunge funksjon
Nedsatt funksjon gir nedsatt oksygentransport pga redusert maksimal hjertefrekvens og slagvolum og
redusert oksygenutveksling i det perifere sirkulasjonssystemet. Hos personer med hjerte- og
lungelidelser er dårlig form ofte en tilleggsbegrensning.
Nerve- muskel- skjelettfunksjon
I tillegg til aldersrelatert tap av muskelstyrke har inaktivitet store konsekvenser for muskelstyrken >
vanskeligere å utføre dagligdagse oppgaver > personlig stell blir vanskeligere pga nedsatt
bevegelighet. Vevet blir mindre smidig med økende alder og kan gi uttrykk i nedsatt leddbevegelighet
og generelt nedsattsmidighet. Kontrakturer er som regel ikke-reversible > gir smerter og fare for
utvikling av trykksår hos sengeliggende pasienter. > Lettere å forebygge enn å fjerne etablerte
kontrakturer.
Balanse og koordinasjon
Balanse forstås her som kroppens dynamikk for å hindre fall. Viktig å finne årsaken til
balanseproblemet. Ustøhet kan skyldes utrygghet, nedsatt muskelstyrke, nedsatt syn og nedsatt
perifer sensibilitet. En kombinasjon kan også forekomme.
Det er ikke forventet at ADL-funksjonen skal reduseres før etter fylte 75 år.
TILTAK
Funksjonskartlegging ved hjelp av standardiserte måleredskaper kan være nyttig, også med tanke på
evaluering av funksjonsnivå etter at tiltak har være benyttet. Sykepleier er viktig i dette forebyggende
arbeidet. Bruk av legemidler som kan ha negativ innvirkning på aktivitet må vurderes. Tilpasning og
bruk av hjelpemidler
Fysisk aktivitet
o Helsefremmende > kan forebygge komplikasjoner som inaktivitet under skade og opprettholde
bevegelsesfunksjonen.
Tiltak for å forebygge fall tar utgangspunkt i risikofaktorer for fall hos den enkelte. Enkle tiltak som
godt tilpassede briller – rene briller! – vil for mange fremme bevegelsesfunksjonen og redusere
falltendensen.
22

Opprettholdelse av ADL-funksjon, gangfunksjon og evne til forflytning er viktige for at den enkelte skal
kunne fungere i hverdagen. En halv time aktivitet er tilstrekkelig for å gi helsegevinst. Dette gjelder
både friske og personer med bevegelsesvansker.
o Uansett funksjonsnivå og funksjonsproblemer er bevegelse et tiltak som kan øke
funksjonsnivået til pasienten.
o Fysisk aktivitet er både sykdomsforebyggende og gir overskudd til å utføre daglige oppgaver.
o Regelmessig fysisk aktivitet kan redusere eller utsette forventede aldersrelaterte tap i
funksjonsevne og ha en gunstig effekt på funksjonsevne og videre sykdomsutvikling hos
personer med allerede etablerte sykdommer.
o Aktivitet forebygger osteoporose og stimulerer til at benmassen forsterkes.
o Funn viser at fysisk aktive personer er mindre deprimerte og opplever bedre mestring og
kontroll enn inaktive personer.
o OBD Den sosiale rammen omkring aktivitet er for mange avgjørende.
o Bevegelse kan være en fin innfallsvinkel for kommunikasjon med pasienter som er rammet av
demens.
o Bevegelse kan også redusere negativ atferd hos personer med negativ atferd.
o Aktive og passive bevegelser er gode tiltak å benytte i en stellesituasjon.
Forebyggende øvelser
Forebyggene øvelser kan gjennomføres av pleiepersonalet etter opplæring fra fysioterapeut. Tilpasset
aktivitet og trening.
Trening av muskelstyrke
Det er en klar sammenheng mellom bedret muskelstyrke i beina og økt ganghastighet hos personer
med stor funksjonssvikt. Styrketrening kan forebygge generelt funksjonstap hos eldre og ha en positiv
effekt på muskelmasse, beintetthet og balanse.
Trening av balanse
Balansen kan utfordres ved at pasienten står med smal fotstilling eller på ette bein, står med lukkede
øyne, går på ujevnt underlag, eller går over hindringer. Personer som har dårligere funksjon er en
aktuell øvelse å sitte uten støtte på sengekanten og bevege hodet.
wme2010
Oppgave 4 Ernæring (20 poeng)
Gjør rede for sykepleiers ansvar for sykehjemspasientens ernæring.
Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (2008) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til
den gamle pasienten, Oslo, Gyldendal akademisk, kap. 20.
23

ERNÆRINGSBEHOVET HOS ELDRE Ernæringsproblemer som underernæring, feilernæring,
dehydrering og overvekt eller fedme er vanlig blant eldre mennesker. Normale alderforandringer,
funksjonssvikt og sykdom kan hver for seg eller sammen begrense den gamles evne og lyst til å spise
tilstrekkelig og riktig sammensatt kost.
SYKEPLEIERENS ANSVAR INNEBÆRER Å:Identifidere pasienter som har eller er i ferd med å
utvikle feil– eller underernæring.
o Fremme ernæringstilstanden og forebygge underernæring hos risikopasienter.
o Bedre ernæringstilstanden hos feilernærte og underernærte pasienter.
Ernæringsstatus og helse henger nøye sammen. Kroppsmasseindeksen endrer seg etter hvert som vi
blir eldre. Det er en særlig utfordring å få dekket næringsbehovet til eldre mennesker som spiser lite.
Det er anbefalt å drikke 1,5 liter væske daglig. 0,7-0,8 liter er regnet som en absolutt nedre grense.
SAMARBEID med
o Pasient og pårørende for best mulig info. Pårørende kan også være en miljøfaktor. OBS pas
med en annen kulturbakgrunn kan ha andre vaner og preferanser.
o Andre yrkesgrupper
Ernæringsfysiolog
Logoped > ved tygge- og svelgproblem
Tannlege/tannpleier > munn- og tannproblemer
Ergoterapeut / fysioterapeut > v lammelser og andre motoriske vanskeligheter
ARBEID MED Å BEDRE ERNÆRINGSSTATUS
KARTLEGGING > DOKUMENTASJON > sykepleie tiltak og evaluering
VURDERING og PLANLEGGING Sykepleier har ansvar for å lede dette tverrfaglige arbeidet =>
ivareta individuelle ernæringsbehov.
VEILEDE annet personale.
>>> pasientens hjelpebehov og bemanningsbehov >> hvordan måltidene planlegges, ledes og
gjennom føres.
>>> Anbefalt tid på å hjelpe pasienter med svelgproblemer, omfattende kognitiv svikt og funksjonell
svikt er minst en halv time.
>>> Ikke anbefalt å assistere mer enn tre pasienter ved hvert måltid
UNDERERNÆRING OG FEILERNÆRING
o Risikofaktorer er redusert smaks- og luktesans, ensomhet, depresjon, demens,
tannproblemer, svelgproblemer, alvorlig somatisk sykdom, stort medisinbruk, sår og diaré.
Underernæring er ofte et sammensatt problem, og sykepleietiltakene må som regel rette seg mot
årsakene til problemet.
24

Feilernæring – sykepleieren må i samråd med lege og ernæringsfysiolog vurdere behovet for vitaminog
mineraltilskudd.
Redusert matlyst – grunnet svakere luktesans, færre smaksløker og svekket syn reduserer gleden
ved å spise
>>> Mat som frister
>>> Miljøet ved måltidet > grupper / ensomhet
>>> Morgenstell og tannpuss
>>> Nedsatt evne til å spise
>>> Å tilpasse matens konsistens
>>> Å tilpasse hjelpen til pasientens behov > OBS oral apraksi- som er nedsatt evne til å
bevegemunnen på kommando.
Pas med demens har agnosi som er svekket evne til å tolke sanseinntrykk som lukt, smak og
berøring. Pas med demens har lav toleranse for mange sanseinntrykk, noe som kan medføre
mistolkinger.
Når pasienten trenger assistanse – OBS da både non-verbal og verbal kommunikasjon. OBS å unngå
at pas integritet blir krenket
UNDERERNÆRING SOM FØLGE AV SYKDOM OG MEDISINSK BEHANDLING
Utvidet måltidsdøgn – For å øke pas næringsinntak bør det ikke gå mer enn tre timer mellom hvert
matinntak, bortsett fra om natten.
o Pas må få spise når appetitten er god – gi rom for fleksibilitet
o Mellommåltider
o Ønskekost
Næringsrik kost
Alternativ næringstilførsel > pasienter som ikke får oral ernæring har for eksempel næringssonde.
PEG (percutan endoskopisk gastrostomi) er sikrere og bedre enn sonde gjennom nesen (nasogastrisk
sonde). PEG-sonden reduserer pasientens ubehag, og risikoen for aspirasjon og
aspirasjonspneumoni blir mindre. OBS sondeernæring anbefales ikke til pas med alvorlig demens >
har ikke bidratt til å lindre ubehag eller forbedre funksjonsnivå til denne gruppen. Intravenøs er brukt
ved kortere tidsrom eller akutt sykdom.
Dehydrering
Kliniske symptom kan være tretthet, forvirring, obstipasjon og redusert opptak / utskillelse av
medikamenter.
Turgor er tegn på at hud og slimhinner blir tørre.
>>> Observere væskeinntak og vurdere kartlegging av diurese. OBS dehydrerte pasienter kan ha
ødemer!
Sørge for rikelig drikke
Varme, feber og respirasjonsbevær øker behovet fro væskeinntak. OBS ved nyresvikt og hjertesvikt
med tendens til lungeødem skal væskeinntak reduseres.
25

Tilby variert og næringsrik drikke.
Føre drikkeliste
Overvekt og fedme
Fedme er lengre tids ubalanse der energiinntak overstiger forbruket. Eksempel på fedmerelaterte
helseproblemer er forhøyet blodtrykk, iskemisk hjertesykdom, hjerneslag, type 2-diabetes, ulike
kreftformer og slitasje på bevegelsesapparatet.
Kostholdsendring og fysisk aktivitet er viktigste tiltak mot overvekt og fedme. Sykepleier bør
samarbeide nært med pasient, lege og ernæringsfysiolog da mat ofte er knyttet til kulturell identitet.
Motivasjon er viktig.
wme2010
26